Stolsekken er relativt god å ha på ryggen. Den er også helt grei å sitte på ved vannet. Her er sekken med på en tur der temperaturen innbød til bruk av shorts. Foto: John Arne Paulsen
En stolsekk som den på bildet kan være et godt hjelpemiddel for oss som ferdes mye i skog og mark, for eksempel på elgjakt og under fiske der en sitter rolig og følger tørrflua ute på vannflaten.
For en tid tilbake gikk jeg til innkjøp av en stolsekk som jeg tenkte kunne være en praktisk støttespiller og by på et alternativ til å sitte på huk ved fiskevannet. Det er jo slik at det gjelder å gjøre seg minst mulig synlig for det man jakter på, enten det er elg eller fisk. Jeg har stort sett brukt den på fisketurer der jeg sitter rolig og følger tørrflua der ute på vannflaten. Valget falt på en Fauna Älgen Evo stolsekk som jeg kjøpte i en sportsbutikk der jeg bor. Sekken har vært med på mange turer nå, og konklusjonen er at dette viste seg å være en god investering.
Når man fisker over lengre tid, er det fint å kunne sette seg ned på sekken ved vannet eller elvebredden. Det er viktig å gjøre seg minst mulig synlig for fisken, og det å sitte på huk over lengre tid er slitsomt for muskulatur og ledd. Da kommer stolen inn som en reddende engel. Enkelte steder, der det er litt skråning ned til vannflaten, har jeg også opplevd at det går greit å fluekaste fra sittende posisjon.
Sekken rommer kun 35 liter, men den har mange praktiske lommer både på siden og inni. Foto: John Arne Paulsen
bildene er tatt på en tur midt i den tørre, varme sommerperioden, med null nedbør og opp mot 30 grader i skyggen. Da biter fisken dårlig, så det var ikke den store fangstrapporten å vise til etterpå. Men en og annen ørret på rundt 300 gram havnet i håven.
Sekken rommer kun 35 liter og egner seg ikke til overnattingsturer eller turer som krever mye reserveklær, men jeg erfarte at det er fullt mulig å frakte med seg en firedelt fluefiskestang i en av de dype sidelommene. Sekken er også utstyrt med utvendige festepunkter for en fiskestang.
Jeg fikk plass til en cola, en vannflaske, superundertøy, fiskevest med diverse utstyr, matpakke, fluesnelle, tre fluebokser og noe annet småtteri. Sekken er veldig grei til turer der du ikke trenger å ta med så mye. Den sitter helt ok på ryggen, og kan festes over magen og brystet.
Fast fisk ble det også på denne testturen som fant sted rundt tusen meter over havet i Innlandet fylke. Foto: John Arne Paulsen
Fakta om Fauna Älgen Evo stolsekk:
• Lydløst stoff
• Nytt og ergonomisk utformet bæresystem
• Avtagbart hoftebelte
• Justerbar brystrem
• Lettvektsramme i aluminium
• Store sidelommer
• Utvendige festepunkter for viltnett og fiskestang
• Utvendig og innvendig lomme lokklomme for småsaker
Denne ørreten var på rundt 400 gram og gikk på en flue som ble stripet bak kajakken i rolig hastighet. Foto: John Arne Paulsen
Ørretfiske fra kajakk eller kano er gøy. I sommer har jeg lyktes på flere turer ved å “dorge” med flue.
Tekst: John Arne Paulsen
Det er mange dager med til dels sterk vind gjennom sommeren. På slike dager har det vist seg å være gunstig å padle kajakk eller kano med en fluestang og ei fristende flue i enden av fortommen.
Når det er helt vindstille, altså når vannflaten er helt speilblank, er ørreten som regel så sky at den er vanskelig å lure fra kajakk uansett hvor stille du forsøker å sitte. Kajakken lager ringer i vannet når man kaster ut snøret, og det skal ikke mer til før ørreten blir veldig forsiktig og trekker seg ned eller unna. Det finnes selvfølgelig unntak, som for eksempel når det er massiv døgnflueklekking og mange ørreter har skylappene på.
Når det er litt bølger på vannet, kan det være lurt å stripe eller “dorge” flua etter kajakken eller kanoen samtidig som man padler trygt og rolig med stanga vendt ut mot siden av kajakken. Foto: John Arne Paulsen
Når det blåser litt, kan det være lettere å få ørret mens kajakken er i bevegelse. Om dorging er det rette begrepet, vet jeg ikke helt, men denne artikkelen dreier seg altså om å padle med snøret ut i vannet langt bak kajakken, og så holde på i relativt rolig fart med flua enten i eller rett under vannflaten. Noen ganger holder fisken til ganske nær land. Andre ganger kan pene ørreter la seg lure lengre ut på vannet. Mye er styrt av temperatur i vannet, insektliv og når fisketuren finner sted gjennom sommerhalvåret.
Gjennom tidlig høst i år har jeg hatt hell med noen vårfluer med en krans av lyst elghår, og tilsvarende med mørkt hjortehår. Det kan også være en fordel å bruke en synkeline for å fiske dypere og la flua følge båtens bevegelser nærmere bunnen gjennom vannmassene.
Bildene til denne artikkelen er tatt på en fisketur med kajakk i et skogstjern sist uke. Da var det ganske vindstille, men en ørret lot seg likevel lure med denne fiskemetoden.
“Dorging” med flue etter kajakk. Etter hvert stilnet vinden helt. Fisken var sky og det var bedre å sikte etter et sted for å fluekaste fra land. Foto: John Arne Paulsen
STORE MENGDER: Dette er søppel som er plukket opp i og langs Glomma. I bakgrunnen er Funnefoss Industriarbeidermuseum som ligger helt ned mot elva. Foto: John Arne Paulsen
Denne gruppa i sosiale medier må bare hylles. Her kommer mange naturvennlige hverdagshelter fram i lyset.
Facebookgruppa heter “2 minutters strandrydding – se hva jeg fant” og omhandler folk ute i naturen som rydder etter andre. Oppskriften er å ta og registrere bilder av søppel i naturen, dels for å vise og kartlegge den omfattende forsøplingen, og dels som motivasjon for oss som ser det som viktig og nødvendig å rydde opp etter andre.
Vanskelig å fatte
Det er lett å tenke at “hvorfor skal jeg rydde opp etter andre som lar søpla si ligge igjen i naturen?”. Det er en side ved dette fenomenet som er vanskelig å fatte: Her drar folk ut i skog og mark for å nyte nettopp naturen, frisk luft og alt annet den har å by på. Kanskje har de også overnattet på en fin leirplass. Så er det noen som lar tomgods, plast og annet søppel ligge igjen som visittkort der ute i naturen, slik at de neste som kommer dit må rydde opp etter dem. En annen side ved dette er at dyr kan bli skadelidende.
Det er også lett å tenke at “dette må jeg rydde opp, slik at jeg gjør en god gjerning til glede for både meg selv og andre som kommer hit etter meg“. Heldigvis er vi mange som gjør det, enten vi jogger, sykler, går tur, camper eller bruker naturområdene våre på andre måter. Folk i den nevnte facebookgruppa har med seg en pose og tar søpla med seg hjem til sin egen søppeldunk. RESPEKT!
Thunbergs valgseier
Sånt som dette er så absolutt med på å gi håp. Nå kom klima, natur og miljø også positivt ut av stortingsvalget tidligere denne uka. Vi utgjør en solid bølge (overraskende for mange) som ser behovet for en grønnere linje. “Generasjon Thunberg” lever fortsatt, og den huser folk i alle aldre. Jeg har merket meg all hetsen mot klima- og miljøaktivist Greta Thunberg i kommentarfeltene. Alle trollene der ute skal vite at det hun har skapt som foregangsperson fortsetter å høste mange medspillere.
Den nevnte strandryddegruppa er for øvrig underlagt Naturvernforbundet. Medlemmene tar del i det som antakelig er Norges mest aktive gruppe når det gjelder rydding langs vann og vassdrag.
Alle kan delta
Det er bare å ta en titt på alle bildene som kommer inn. Det er en god blanding av privatpersoner og store og små organisasjoner som rapporterer om sine ryddeoppdrag i naturen.
Alle disse hverdagsheltene finner mye rart som ikke hører hjemme i og langs vassdragene. Det er ønskelig at alle bilder beskrives med funnsted. Gruppa bygger opp et kartotek over hva som kastes i naturen, vassdrag og havet i Norge, slik at de kan hjelpe hverandre å spore opp og stoppe kilder. Alle kan delta.
TANKELØST: Det er et trist syn når en kommer til en plass som ser slik ut. Heldigvis er vi mange ryddere, blant annet i facebookgruppa “2 minutters strandrydding – se hva jeg fant”. Foto: John Arne Paulsen
Denne videoen viser binding av en flue tatt rett ut fra fantasien. Intet kjent bindemønster ut fra det jeg vet, men jeg vil karakterisere den som en vårflue.
Fluebindingen fant sted en morgen i sommer utenfor en hytte jeg for anledningen hadde leid via Inatur. De har mange fine hytter til leie rundt omkring i Norges land. Jeg hadde tatt med min slitte bindestikke og diverse utstyr og slo to fluer i ett smekk, for å si det sånn. Både binding og deilig morgensol.
Jeg prøvde flua i etterkant, og en ørret lot seg lure i et lite tjern. Flua la seg riktig vei på vannoverflaten, det vil si med vingene opp. Jeg stripet den rolig bortover, og da kom ørreten opp og tok. Jeg har lest et sted at vårflueimitasjoner skal fiskes stripende, og det gjelder både i elva og som i dette tilfellet, i stille vann.
Størrelsen på denne ørreten var slett ikke verst til dette skogstjernet å være. Foto: John Arne Paulsen
En kajakktur til et vann langt til skogs sist uke fikk tankene til å pense inn på eidskogingen Hans Børlis dikt “Den levende stillhet”.
Tekst: John Arne Paulsen
«Det er rart med stillheten i skogen, den er aldri et fravær av lyd, aldri tom og skremmende, slik den kan bli det i lukkede rom”, fastslår Hans Børli i diktet som er nevnt i ingressen.
Den betyr mye for mange, stillheten der ute i naturen. Der enhver lyd er en fryd for øre og sinn. I kajakken kommer man dessuten veldig nær livet både under og over vannflaten.
Lyden av regn
Denne artikkelen baseres på en tur ut til et skogsvann sist uke. Vinden blåste forsiktig denne dagen, og regntunge skyer var på vei da kajakken ble satt på vannet. Målet var å lure en abbor eller ørret på flue. Det som slo meg da jeg satte kursen for det området av sjøen der vannflaten var fri for bølger, var følelsen av ro og stillhet. Til tross for vind i tretoppene, regndråper som traff vannoverflaten, og noen ender som ga lyd fra seg. Totalen var uansett en stillhetsfølelse.
Å padle i regnvær er deilig så lenge man har på seg regnsikre klær. Foto: John Arne Paulsen
Naturinntrykkene der jeg satt i kajakken var store denne dagen. Det kom til tider mye nedbør. Fiskejakka – som jeg hadde utenpå en flytevest – hadde jeg impregnert med hell før turen, for regndråpene bare prellet av. Tørr og fin beveget jeg meg langs land i sjøen med kajakken, helt til jeg fikk “sittesår” et godt stykke ut på kvelden.
En pen ørret
Ørretfiskingen var det mindre å skrive hjem om. Jeg lurte én ganske pen ørret på en imitasjon av en vårflue i hovedsak bundet med elghår. Jeg fikk også to små abbor på samme fluetype.
Fin matørret som ble lurt med en flueimitasjon som skulle forestille en vårflue. Foto: John Arne Paulsen
Plaskene fra den spreke ørreten var vel de høyeste lydene på denne turen. Padleåra ga selvfølgelig også lyd fra seg, i tillegg til lyden fra fluestanga i kastet. Og så er det de stille pausene der man i spenning ventet på at fisk skulle komme opp og ta tørrflua. Alt i alt en stille og fredelig aktivitet. Jeg må spørre meg selv; skal jeg aldri bli lei dette? Svaret er i hvert fall foreløpig et klart nei.
Børlis skildring
Dikteren og eidskogingen Hans Børlis skildring av den levende stillhet er som følger:
«Det er rart med stillheten i skogen, den er aldri et fravær av lyd,
aldri tom og skremmende, slik den kan bli det i lukkede rom.
Du hører trærnes mjuke riksing i vinden, en korsnebb fløyter sin vemodige tone,
og hakkespetten trommer lydt på en tørrhara,
– men summen av det hele er likevel stillhet, en stor ro som kjærtegner trommehinnene
og lar deg høre livet brenne i deg som suset av flammen på et lys».
Vi er mange som har et brennende håp om at også framtidige generasjoner skal ha muligheten til å tilbringe verdifull tid i naturpregede områder. I dag fyller jeg 64 år. Jeg husker skogsområder fra der jeg vokste opp som liten, der jeg og kompiser lekte superhelter og villmenn og holdt på med fantasifulle aktiviteter. Stort sett hver dag bar det til skogs for å leke, og dette formet vel alle oss til å elske naturen. De skogsarealene der vi holdt på med dette i barndommen, er borte nå. Det er viktig å verne om de naturområdene vi har igjen.
Abbor er også en meget velsmakende fisk. Foto: John Arne Paulsen
Folket stimet til og sto opp foran Stortinget lørdag ettermiddag, for klimahandling nå. Foto: John Arne Paulsen
Det var rett og slett rørende å delta på lørdagens stå opp-demonstrasjon foran Stortinget. Kampropene runget fra en engasjert folkemengde.
Tekst: John Arne Paulsen
Det handler om kommende generasjoners mulighet til å leve i en sunn natur, et klima i balanse og et livskraftig miljø.
Plakater og bannere viste hva stadig flere er opptatt av. Det er vedtatt at Norge skal nå det satte klimamålet om fem år. Vi er langt, langt unna. Det er stortingsvalg nå, og det satte selvfølgelig sitt preg på markeringen. Her var det en forsamling som ser nødvendigheten av å stemme på de partiene som kjemper for disse sakene. De øvrige fikk sitt pass påskrevet.
Biologisk mangfold dør med skogen, fastslås det på banneret til høyre. Foto: John Arne Paulsen
Her var mennesker i alle aldre, fra besteforeldre til tenåringer, som sammen sendte bølger av høylytte paroler fra Eidsvolls plass utenfor stortingsbygningen og inn i valglokalene rundt omkring.
Ingen skog – ingen framtid. Vår planet, vår kamp. Foto: John Arne Paulsen
«Stå opp» het arrangementet. Initiert av Naturvernforbundet, Natur & Ungdom og rundt 60 andre organisasjoner. Vi som bruker naturen ser og merker forandringene og forstår at det haster.
– Vi er redd. Stortinget gjør ikke sin jobb. De tar ikke krisen vi er i nå seriøst, fastslo artisten Ria the Revolution Rider fra scenen. En av flere artister som bidro i Oslo-demonstrasjonen. Tilsvarende markeringer fant sted i mange andre norske byer lørdag.
Hun kom med en klar melding til politikerne i partier som ikke prioriterer grønn politikk. Foto: John Arne Paulsen
Det er et håp om at det nytter hvis alle bidrar. Norges klimamål for 2030 er en reduksjon av klimagassutslippene med minst 55 prosent sammenlignet med 1990-nivået. Dette målet er fastsatt gjennom Parisavtalen og er nedfelt i norsk klimalov.
Resten av Europa er svært opptatt av hva slags miljøpolitikk Norge skal føre framover. Foto: John Arne Paulsen
Det ga ekko gjennom Oslo sentrum da hele forsamlingen ropte:
– Hva skal vi slåss for?
– Klimahandling.
– Når må vi gjøre det?
– Nå!
Besteforeldrenes klimaaksjon (de i rød lue) kjemper for at kommende generasjoner skal ha en levelig planet. De stilte med mange representanter lørdag. Foto: John Arne Paulsen
Ytre Oslofjord, med for eksempel Tønsberg, Tjøme og Hankø, er et yndet sted for blant annet sjøørretfiskere. En ny rapport avdekker urovekkende økt forurensning også i disse områdene.
Norsk institutt for vannforskning (NIVA) har nå offentliggjort en rapport med tittelen “Mindre liv i en sterkt presset Oslofjord”. Gjennomgangsmelodien er mer nitrogen og mindre oksygen i fjordvannet, helt ut i Skagerrak.
På oppdrag fra Fagrådet for Ytre Oslofjord har NIVA skrevet en samlerapport fra de siste seks årene med overvåkning av Ytre Oslofjord.
Verre enn tidligere antatt
– Denne rapporten viser at oksygenproblematikken i Oslofjorden er verre enn vi tidligere har antatt, og det er betydelig oksygensvinn også i relativt åpne områder med god vannutskiftning, konkluderer NIVAs nøkkelforskere Mari Susanne Solerød og Anette Engesmo.
Miljøsituasjonen i Ytre Oslofjord er blitt dårligere, og det går ut over hele økosystemet inkludert fisk. For tre år siden ble behovet for å redusere tilførslene av nitrogen til Ytre Oslofjord grundig utredet. Den utredningen konkluderte med at det store nitrogenproblemet i Indre Oslofjord skaper trøbbel også i den ytre delen av fjorden, og det er ingen bedring i sikte i umiddelbar framtid.
− Det bekymrer oss
− Vi er vant til å se at det er lite oksygen der dype områder blir avsondret av grunne områder, i såkalte terskelfjorder, slik som Drammensfjorden. Men de siste årene ser vi også at det er lite oksygen i mer åpne områder, som ved Bolærne utenfor Tønsberg, i Sandefjordsfjorden og i Mossesundet. Det bekymrer oss, sier Engesmo.
Anette Engesmo, forsker ph.d. hos Norsk institutt for vannforskning. Foto: NIVA
Viktige naturtyper som tareskog og ålegrasenger blir det stadig mindre av også i den ytre delen. Disse naturtypene blir ofte forbundet med å være gode oppvekstområder for flere fiskearter, som for eksempel sjøørreten.
Hva er det så som er hovedgrunnene til forurensningen og ubalansen? NIVA-forskerne betegner årsakene som mange og sammensatte. Den samlede belastningen gjør at utslagene blir så alvorlige som de er. Likevel plasserer NIVAs eksperter følgende punkt i kategorien spesielt viktig:
Næringsstoffer
• Utslipp av næringsstoffene nitrogen og fosfor, ulike miljøgifter og mikroplast. Disse stoffene kommer fra landbruk, avløp fra husholdninger, avrenning fra bebygde områder og industri.
Glomma trekkes spesielt fram som elva som med klar margin tilfører mest næringssalter til Oslofjorden. For ordens skyld kan nevnes at dette er negativt for Oslofjorden. Forskerne slår for øvrig fast at dette påvirker spesielt Hvaler-området sterkt. Men hele fjorden rammes av utslipp fra vassdragene rundt.
− Skal miljøtilstanden bli bedre, krever det kunnskapsbaserte tiltak for å redusere presset fra alle disse kildene, konkluderer NIVA-forskerne.
Jeg tror at jeg aldri tidligere har opplevd så mange insekter på vannet. Det fikk meg fort til å bytte fra stankelbein til maur på fortommen. Foto: John Arne Paulsen
Matfatet er i dette tilfellet vannflaten, og den bugnet av maur og andre insekter på min seneste fisketur.
Jeg tok med meg sit on top-kajakken på en tur i en stort tjern beliggende i Innlandet. Tanken var å presentere noen stankelbein-imitasjoner for ørreten i tjernet. Men etter å ha padlet litt langs land, fant jeg fort ut at fisken fokuserte på noe helt annet. Store mengder maur og andre insekter lå ut over vannflaten, og ørreter av ulik størrelse var stadig oppe og tok i rolige vak. Noen plaskevak var det også, men de fleste var rolige “zip-vak” der ørreten slurpet i seg insektet.
Jeg har etter hvert vært på mange kajakkfisketurer, og jeg kan ikke huske å ha sett så mange insekter på vannflaten tidligere.
Tidlig på kvelden lot denne ørreten seg friste av en brun maurimitasjon. Foto: John Arne Paulsen
Fra stankelbein til maur
Uansett så resulterte dette raskt i et bytte fra stankelbein til maur på fortommen. Jeg hadde noen sorte maur i flueboksen, men de var noe større enn maurene som lå på vannflaten. Det var dessuten flygemaur som lå spredt ut over vannet, og mine flueimitasjoner var uten vinger. Jeg hadde likevel et håp om at ørretene skulle bli fristet til å ta min store vingeløse mellom alle de små med vinger.
Se en kort video fra turen her:
Beitet forbi
Så enkelt var det imidlertid ikke. Flere ørreter beitet seg forbi min flue uten å vise interesse. De tok flygemaurene og noen andre insekter. Et par ganger var fisker oppe og dyttet borti flua mi, men de gapte ikke over.
Så fant jeg på å bytte til en maur med brun kropp og ganske langt hackle. Jeg så at det var en del brunfarge i de ekte insektene. Like etter fikk jeg på en relativt pen ørret på rundt 400 gram.
Insektene fløt i vannfilmen i store deler av sjøen. Litt av et matfat for ørreten. Foto: John Arne Paulsen
Turen varte til det ikke var lys nok til flueskifte, og da var det bare å feste kajakken på taket og reise hjem. Jeg vet ikke om denne maursvermingen pågår fortsatt, men det blir nok en tur til inn til dette tjernet med det første. Jeg har lyst til å lure flere enn den ene jeg fikk på denne ettermiddags- og kveldsturen.
Kveldsmørket kom brått på. Det var bare å få opp kajakken og gjøre vendereis. Foto: John Arne Paulsen
ADLINK:
Akkurat nå har Outnorth.com tilbud på denne deilige, sammenleggbare stolen fra Arctic Tern. Nedsatt fra 999 til 649 kroner:
Arctic Tern Folding Chair G2 Navy, nå på tilbud hos Outnorth.com til 649 kroner.
Når du åpner en ørretmage, er det sjelden tvil om at fisken har slukt et stort antall fjærmyggpupper. Disse puppene er på menyen gjennom stort sett hele sesongen, i hvert fall hvis vi tar utgangspunkt i et år der været er tilnærmet normalt.
I de senere årene har det nærmest vært en eksplosjon i antallet fjærmyggimitasjoner publisert i bøker og fiskeblader, og det ligger en mengde videoer på YouTube av folk som binder varianter av denne flua. Se videoen som jeg har lagt inn lenger ned i denne saken. Den viser hvordan man binder en Black Buzzer med oransje striper på thorax.
Hovedbildet i denne saken viser versjonen jeg binder disse fluene ut fra. Jeg ser på diverse YouTube-videoer at de fleste som binder slike buzzere, lakkerer kroppene. Det har jeg valgt å ikke gjøre. Jeg føler at den flyter bedre i vannfilmen med impregnering rett på påfuglfjærfibrene.
Har du dårlig med plass til fluebindingen, eller trenger du et permanent sted som ikke opptar mye plass? Her er et praktisk skap fra SION hos jotex.no. Det er rett og slett et lite “kontor” i form av et skap med innebygd bordflate:
SION-skap med innebygd skrivebord. Selges nå hos jotex.no for nedsatt pris fra 16990 til 14449 kroner.
Denne sommeren har mange opplevd nettopp dette. Sola steiker mange dager på rad, og vannet i sjøer og tjern er langt over ørretens favorittemperatur.
Ørreten trives aller best når vanntemperaturen er mellom 10 og 15 grader. Jo varmere vann, desto mindre beveger ørreten seg. Og desto mindre blir interessen for å jakte på mat. I store områder har vanntemperaturen oversteget 20 grader denne sommeren. Det gir mindre aktivitet og færre vak.
Ørreten søker mot kaldere vann, og det innebærer at den i sjøer og tjern vil være på dypere partier. Også fisk er avhengig av oksygen for å få puste. Varmt vann inneholder mindre oksygen, og det er også en hovedårsak til at den svømmer dypere ned til kaldere vann.
Der nede i dypet, eller i strømrenner, kan det naturlig nok bli vanskeligere å få den til å bite på. For en fluefisker kan en fortynget nymfe gjøre susen. Bunnmeite med mark kan også gi god fangst. En sluk eller spinner langs bunnen kan også så absolutt være verdt et forsøk.
Denne fine ørreten ble lurt opp fra dypet med en fortynget nymfe. Foto: John Arne Paulsen
Ørreten kan også i varmt vann gå opp til overflaten i korte perioder, der den er mer villig til å ta et bytte. Fisken kan bli veldig selektiv under slike forhold, og kanskje da spesielt i stille vann. For en fluefisker er det lurt å undersøke insektlivet i vannet der en skal prøve fiskelykken.
La oss si at det er vindstille. Er det mye bjørk rundt vannet, kan det være lurt å prøve seg med døgnflue. Et annet godt tips er å sette på en maurimitasjon, i hvert fall hvis en ser at det er maur i området. Vi har kommet til august. Om det blåser litt, kan det være lurt heller å binde en langbein, eller stankelbein, på fortommen. En Daddy Long Legs. Eventuelt en annen flue som en kan la stripe litt i vannflata.
Jeg hadde hell med en slik på min seneste tur. Det var regnvær og jeg sto relativt tålmodig under en bjørk i påvente av at det skulle gi seg. Da regnet opphørte, la jeg en imitasjon av nettopp en stankelbein ut på overflaten. Det blåste litt, og da flua stripet litt i bølgene, gikk det på en ørret som bød på en god fight.
Stankelbein – bindebeskrivelse:
Krok: Sort, størrelse 8-12.
Bakkropp: Gul tørrfluedubbing, nesten like lang som kroken.
Fremre kropp: Tørrfluedubbing i lys brun-nyanse.
Seks bein: Fjærstrå fra fasanhale. Slå et halvstikk på fjærstråene for å lage ledd.
Vinger: Vingespisser fra grizzly hanenakke, lyst brunt hackle.
