Elgen er utrygg i skogen nå fram til og med lille julaften. Foto: John Arne Paulsen

 

Elgjakta nærmer seg slutten. Mange turgåere i skogen trekker et lettelsens sukk, men er det egentlig noen grunn til bekymring?

 

Tekst: John Arne Paulsen

 

Spørsmålet i ingressen stilles på bakgrunn av at litt research som ga et ganske så tvetydig svar. På den ene siden avdekker avisoppslag at det så visst har skjedd skyteulykker under elgjakta. På den annen side fastslår Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF) at det ikke er noen grunn til engstelse.

Det er ikke farlig å gå i skogen selv om det er jakt. Jegerne vet utmerket godt at du er der og vet hva de skyter på. Vi kjenner ikke til at noen bærplukkere, sopplukkere eller andre turgåere har blitt skutt under jakt, konkluderer NJFF.

Det hjelper jo litt, men jeg har snakket med flere turgåere som sier de kjenner på angsten, og jeg har flere ganger opplevd at skudd er avfyrt ganske tett innpå meg på noen av mine turer. Jeg synes ikke det er noe hyggelig, selv om jeg altså skal være trygg.

 

LES OGSÅ: Ro i sjela

 

Jeg plukker litt fra noen norske avisnyheter:

I 2009 ble en 50-årig fotograf skutt i magen under elgjakt i Nore og Uvdal i Buskerud. I 2019 ble en jeger fra Buskerud tiltalt for drapsforsøk etter å ha skutt en 75 år gammel jogger i Sverige. I desember i fjor døde en person av skuddskader under jakt i Nordre Ringsaker.

Jeg kler meg fargerikt når jeg går turer i skog og mark under elgjakta. Det er også et av rådene Norges Jeger- og Fiskerforbund gir.

 

Det har vært slike ulykker under forskjellige typer jakt, blant annet fugle-, rype, og hjortejakt. Og i 2021 ble en mann skutt av en jaktkollega som trodde han var et villsvin.

Det er ikke mange tilfeller der turgåere blir truffet av skudd fra jaktvåpen, men det er uansett lurt å gjøre seg synlig ved å bruke fargerike klær og gjerne et oransje eller rødt hodeplagg. Selvfølgelig skal det være plass til turgåere også i skog og mark under elgjakta. Om en jeger skulle dukke opp, ikke vær redd for å slå av en prat for å bli informert om jakta som pågår. Vær ekstra obs på hund og los. Begge “parter” – både jeger og turgåer – bør respektere hverandre og samarbeide, og velg gjerne ut et annet område om du forstår at det foregår jakt i det terrenget du hadde planlagt å gå i.
I 2014 innførte NJFF åtte jaktvettregler for jegere. De gjelder fortsatt, og er som følger:

 

1.            Tenk sikkerhet i alt du gjør som jeger

2.            Skyt kun gode skudd

3.            Behandle skutt vilt riktig

4.            Lær deg førstehjelp

5.            Sett minst mulig spor etter deg

6.            Ta hensyn til andre naturbrukere

7.            Kom deg trygt hjem

8.            Vær stolt av å være jeger

Vær stolt av å være turgåer også. Elgjakta varer fram til og med lille julaften.
Etter mye regn er det god fart i bekker og åer på Østlandet nå. I rød jakke og fargerik lue føler jeg meg tryggere ute på tur også under elgjakta.

 

LES OGSÅ: Flua som fløy én centimeter for høyt

_______________

 

ANNONSE:

Vi har kaldere tider i vente. Hva med en sporty Björn Borg balaclava? bjornborg.com selger denne balaclavaen til 269 kroner:

Björn Borg balaclava til 269 kroner hos bjornborg.com.

 

 

Her er noen skatere ute på tynn is og sjekker tykkelsen. Det gjelder å være varsom og ha tatt nødvendige forholdsregler. Kanskje er det rett og slett lurest å gå på land.

 

Nå er isen i lavlandet generelt sett utrygg. Nettsiden varsom.no melder at tykkelsen er under deres anbefalte grense.

 

Tekst: John Arne Paulsen

 

Det er morsomt og givende å skli på skøyter bortover speilblank isflate, men varsel- og rådgivingssiden Varsom.no råder skøyteløperne til å ha is i magen og vente til det blir tryggere. De anbefaler det ikke i lavlandet nå.

– Flere grunne vann har tykk nok is til å kunne skøytes på, men den er godt under våre anbefalte 10 centimeter stålis, skriver varsom.no i sin seneste melding.

Uka startet med mildvær i lavlandet, og vi går også inn i en helg som ser ut til å blir preget av mildvær. Man kan jo våge seg utpå, men varsom.no kommer med en pekefinger.

 

10 centimeter

– Ferdes man på tynnere is enn 10 centimeter stålis, er det viktig å være flere sammen, og ha med sikkerhetsutstyr som ispigger og kasteliner, fastslår rådgiveren.

Sist uke var det noen som gikk gjennom isen i lavlandet.

– Det skjedde mest i forbindelse med svekket is ved innløp av bekker. Ennå er det en del varmt grunnvann som renner i bekkene, og som smelter isen fra undersiden. Hold god avstand fra bekken, eller gå på land for å passere, opplyser varsom.no.

 

LES OGSÅ: Det måtte en røyeblink til

 

I fjellet regnes grunne, små vann som farbare. Mange grunne, mellomstore vann har også trygg nok is.

Det meldes en mild værtype også kommende uke. I lavlandet vil det komme mer regn, noe som svekker isen ytterligere. Over 200 meter over havet vil nedbøren komme som snø. Varsom.no kommer med nok en advarsel:

– Snø på isen isolerer og forsinker isveksten. Når isen er tynn, vil snø også tynge ned isen slik at det blir overvann. Da vokser ispakken bare øverst, hvor overvannet kan fryse til sørpe-is i kuldeperioder.

 

Is-skatere

I noen Facebook-grupper på Østlandet kan man lese om skøyteløpere, is-skatere, som har vært ute på diverse vann denne uka. Blant annet var noen i går ute på et vann som kun ligger 172 meter over havet. De ivrigste skaterne går på svært tynn is, helt ned mot 3 – 4 centimeter, med stor fare for å gå gjennom. Varsom.no skriver at det likevel sjelden skjer for disse, fordi skaterne har lært seg å «lese» isen og bruker en kraftig stav til å sjekke istykkelsen om de er i tvil.

– De har også øvd på å falle i kaldt vann, har med sikkerhetsutstyr for å komme seg opp, tørre klær, og er flere sammen. Dermed er det ikke lenger en særlig farlig sport, fastslår rådgivingstjenesten.

For menigmann er det ikke noe sjakktrekk å falle for fristelsen til å gå etter disse ekstremsport-utøverne på isen. Har du ikke godt nok sikkerhetsutstyr, og treffer på svake steder på isen hvor skaterne ikke var, kan det ende ille.

 

Ferdselsråd til de som skal ut på isen:

• Vær flere sammen på tynn is, ha med skift om du er langt fra varme, og bruk sikkerhetsutstyr som ispigger, kasteline og hjelm.

• Hold god avstand til innløp/utløp og unngå trange sund. Isen blir ofte tynnere og tynnere når man beveger seg ut fra land.

• Skøyting langs land er tryggest, men se opp for steiner på isen.

 

 

LES OGSÅ: Sporjakt på sjøen – dette må være ulv

 

_________________

 

ADLINK:

Julegavetips fra Booztlet, Morris Maryon genser med glidelås og høy hals, nå nedsatt til 899 kroner.

Varm og god Morris Maryon Half Zip genser hos Booztlet.com, nå nedsatt til 899 kroner.

 

 

 

 

 

Rimfrost og is preger naturen på Østlandet i stadig større grad nå. Vinteren kommer.  Foto: John Arne Paulsen

 

Inne i den stille skogen får en ro i sjela, en slapper av og føler seg i ett med naturen.

John Arne Paulsen

 

Nok en gang meldte lysten seg til å fiske litt natur i de østlandske skoger. Målet på denne turen ble «Runniskallaren». Inn dit går det ingen sti.

En tur i skog og mark kan ofte føre til at man vender hjem igjen med litt lavere skuldre. Det kan være god medisin for eksempel når man kjenner på ymse utfordringer enten i arbeidslivet i eller hverdagen ellers, eller om man rett og slett har høye skuldre på grunn av stiv muskulatur. Kall det gjerne “kontorrotte-muskulatur”.

 

Denne stubben har naturen selv dekorert. Foto: John Arne Paulsen

 

Bildene til denne artikkelen er tatt på denne “ekspedisjonen”. Det ble på mange måter en søken etter detaljer i den fortsatt grønne naturen.

 

Den lave sola skinner fint gjennom dette ravinepregede dalsøkket. Foto: John Arne Paulsen

 

Runniskallaren utmerker seg litt på kartet der den «ruver» i den østlandske flatbygda, 368 meter over havet. En bergkolle som – i hvert fall på kartet – fristet til en liten skogstur.

 

LES OGSÅ: Soveposen fløt sakte nedover elva

 

Dekorativ sopp i skogsbunnen. Foto: John Arne Paulsen

 

Det går ingen sti inn dit, og jeg fant etter hvert ut hvorfor. Kollen er omringet av så tett skog at det er så godt som null utsikt i noen som helst retning. Det var jo en liten skuffelse, men området er kupert og forholdsvis variert, og kan betegnes som et spennende og fint skogslandskap. En høyde, langt fra det som kan kalles et fjell, men likevel noe litt annerledes.

 

Slik ser det ut på Runniskallaren, litt bortgjemt i skogen, og ikke den høyden med utsikt som jeg hadde håpet på. Foto: John Arne Paulsen

 

“En tur i skog og mark kan ofte fører til at man vender hjem igjen med litt lavere skuldre”

 

Dette jakttårnet dukket opp midt i skogen. Foto: John Arne Paulsen

 

Litt nord for Runniskallaren fant jeg et elgjakttårn som jeg klatret opp i, og derfra var det mulig å se et stykke utover skogen, i retning Odalen og Innlandet. Elgjakta pågår fram til lille julaften, Jeg går slike «off piste-turer» med klær med sterke farger nå, for sikkerhets skyld. En vet jo aldri…

 

Typisk furuskog i dette området. Foto: John Arne Paulsen

 

Dette området er flott å besøke enten man er en eller flere i følge. Det trauste skogslandskapet byr på flotte kulisser for bålkos og alt som hører til. Innenfor en radius på noen få kilometer ligger knauser og koller som Tutedalskampen, Hundstadhøgda, Grasdalsberget, Runnihaugen, Skøyenskalleren og Runniskallaren. Alle kan være fine turmål.

 

Runniskallaren fra en annen vinkel. Foto: John Arne Paulsen

 

Dette var det nærmeste jeg kom utsikt på denne turen, fra litt nord for Runniskallaren, i retning Pålerud og Nettmangen. Foto: John Arne Paulsen

 

LES OGSÅ: Første overnatting i en Berlingo

 

_________________

 

(ANNONSE:)

Boozt.com har tilbud nå på denne Vans topplua med farge som kan være praktisk nå under elgjakta. 20 prosent avslag, til 247 kroner. Klikk på bildet for mer info:

Vans Core Basic Cuff Beanie lue hos Boozt.com, nå til 247 kroner.

 

 

 

Sånn omtrent så det ut da norske fotballsupportere marsjerte gjennom Milanos gater søndag. (Illustrasjon: Chat GPT)

 

Er det ikke litt flaut når vi nordmenn går gjennom Milanos gater med et banner som det står “Oljeberget” på?

Meningsytring av John Arne Paulsen

 

Supporterklubben som følger det norske herrelandslaget i fotball i tykt og tynt, kaller seg Oljeberget. Alle som vil, kan bli medlem i klubben. Da Norge spilte VM-kvalifiseringskamp mot Italia sist uke, gikk norske supportere i tog gjennom Milanos gater med et banner i front der man kunne lese “Oljeberget” og “Alt for Norge”. Hva slags inntrykk skaper det hos folk utenfor landegrensen vår?

Kanskje framstår det hele som litt vel egosentrisk og selvtilfreds? Ute i verden blir Norge sett på som en aldri så liten heldiggris med all oljen som vi har pumpet opp og fortsetter å pumpe opp fra havets bunn. Samtidig er Norge et av landene som bygger ned mest natur, det viser en kartlegging NRK har tatt del i. Sammen med journalister fra 10 land har NRK avdekket hvordan europeere bygger ned grøntområder i oppsiktsvekkende fart. Og det er faktisk vi nordmenn som bygger ned mest pr. innbygger.

Norge er ingen foregangsnasjon når det gjelder utslippskutt og omstilling. Analyser avdekker at Norge ligger svakt an innen sirkulærøkonomi og klarer ikke å tiltrekke seg grønne investeringer like effektivt som andre land.

 

Les også: Året det var så hett

 

Disse andre landene merker seg dette, og “Oljeberget” kan ikke akkurat betegnes som en hedersbetegnelse. Bildet jeg har på netthinnen fra Milano gjør meg ikke akkurat stolt. Også Italia opplever omfattende konsekvenser av klimaendringer, med en økning i ekstreme hendelser som hetebølger, tørke og hyppigere flom.

 

Er vi vikinger eller oljesjeiker? Illustrasjon: Chat GPT

 

Andre nasjoner ser generelt på Norge som et naturskjønt og bærekraftig land, med vakre fjorder omringet av fjellnatur og nordlys som danser over himmelen. Men undersøkelser viser at Norge også scorer dårlig på noen av FNs bærekraftsmål, blant annet når det gjelder ansvarlig forbruk, klimaspørsmålet og naturvern. Norge blir ofte fremhevet for bærekraftig turisme og naturopplevelser, men har utfordringer som må håndteres for å leve opp til et grønt omdømme. Det foregår en debatt om landets egen innsats for å nå klimamål, spesielt med tanke på utvinning av olje og gass. Med alt dette som bakteppe, er det kanskje ikke så lurt å framstå som et oppblåst og selvtilfreds oljeberg?

Faktum er at olje/fossilindustrien synger på siste verset, og den vet det selv, så det eneste fornuftige er å få på plass planene for en utfasing så snart som mulig.

Når det gjelder fotballheltene våre, så håper jeg at noen kan komme opp med et allment akseptabelt supporterklubb-navn som ikke inneholder ordet olje. Heller da Vikingberget, Løvene Fra Nord, Bamseberget, eller Sanderberget, for den saks skyld.

 

Les også: Der var jeg litt for kjapp i svingene, eller var jeg det?

 

_____________________

 

ADLINK:

Revolutionrace.no selger nå Pathfinder 68 liters ryggsekk til 2799 kroner.

Et perfekt valg hvis du trenger en stabil ryggsekk for turer over flere dager og enda større eventyr.

Klikk på bildet for mer info:

Pathfinder Backpack ryggsekk som rommer 68 liter. Selges hos revolutionrace.no for 2799 kroner. Klikk på bildet for mer info.

 

Denne tynne og stakkarslige ørreten fikk jeg på tørrflue mot slutten av heteperioden på Østlandet i 2018. Det hørte til sjeldenhetene den sommeren på Østlandet. De fleste fiskene befant seg langt ned i vannet. I dette tilfellet var vanntemperaturen i tjernet var på hele 27 grader og vannstanden var urovekkende lav.

 

 

Dette er et lite minne fra sommeren 2018, en fiskesesong med lange perioder der kun spesialistene på bunnmeite hadde gode tider.

Tekst og foto: John Arne Paulsen

 

Sommeresongen 2018, da var det varmt, da. Fiskemessig var bunnmeite til slutt eneste alternativ for å få tak i ørreten. For all del; også bunnmeite er en morsom fiskemetode som så absolutt krever kunnskap og kløkt. Vannet var så varmt at ørreten stort sett befant seg på bunnen der vannet var kaldest. Rett og slett for å overleve.

Men tørrfluefiskerne flest la bak seg en heller dårlig sesong det året, i hvert fall sør for Dovre. Sommeren var preget av hete og tørke. Det resulterte i begrenset insektliv og mindre aktivitet på vannoverflaten enn normalt. Det ble “Året det var så hett”, lettere omskrevet fra Øystein Sundes album “Året det var så bratt” fra 1971.

 

LES OGSÅ: Jeg gikk fra tørt til vått

 

Tankevekkende

Innsjøer og tjern hadde etter hvert så lav vannstand at fisk fikk oksygenproblemer og ble stående og “sture” i de dypeste partiene. Vannføringen i elver og åer var svært lav. De fleste bekker og tørket mer eller mindre ut. I tillegg blåste det mye i lengre perioder.

Nå er det ikke verdens største problem at vi sportsfiskere ikke får oppleve fiskelykke på hver tur. Det er et luksusproblem. Heldigvis er ikke fluefiske på lista over aktiviteter som bidrar til klimaendringer, så sånn sett er det lov til å ha god samvittighet. Men det er klart at det går mange tanker gjennom hodet om jorda vår og framtida når man opplever en slik hetesommer. Også i sesongen vi nå har lagt bak oss har det i lange perioder vært unormalt hett, og samtidig lange perioder med heftig regn. Perioder med mer av alt, rett og slett. Det er fullt mulig at vi faktisk må tåle slike lange perioder med stekende sol og null nedbør også i årene som kommer.

 

Døgnfluene uteble

Det kommer fram av det jeg har skrevet her at det var en mildt sagt dårlig fluefiskesesong for min egen del. Det startet bra med brukbart fiske i mai, men så var det bortimot slutt. Jeg så ingen tegn til døgnflueklekkinger i områdene der jeg fisker, der det tidligere har vært gode klekkinger. Til og med myggen glimret etter hvert med sitt fravær. Kun klegg og knott, og en og annen libelle, preget luftrommet over vannene. Det var til tider såpass mye knott at det var uutholdelig å fiske uten et godt knottnett trædd ned over hodet.

Det ble rett og slett få turer den sommeren. I stedet ble solsenga og en skyggefull kosekrok prioritert.  Alt i alt var det en skremmende dårlig 2018-sesong for en sportsfisker fra Østlandet.

 

LES OGSÅ: Den levende stillheten

 

Året 2018

Googles KI-oppsummering er som følger:

«Sommeren 2018 var en eksepsjonell varm og tørr sommer i Norge, preget av mange rekorder. Mange steder fikk rekordhøye temperaturer, med spesielt mai og juli som var svært varme. Tørken var så intens at den ble ansett som den verste siden 1947, noe som førte til skogbranner og store problemer for blant annet landbruket».

 

__________________________

ADLINK:

Scandi Living har deilige ullpledd. Dette beige Sandstone pleddet selges nå på tilbud hos nordicnest.no for 764 kroner. Klikk på bildet for mer info:

 

Beige Sandstone ullpledd fra Scandi Living selges nå hos nordicnest.no for 764 kroner. Klikk på bildet for mer info.
Trær veltet som fyrstikker i de voldsomme vindkastene. Foto: John Arne Paulsen

 

Bare forsikringsselskapet Skogbrand alene har mottatt over 500 skademeldinger etter ekstremværet Amy som totalt forårsaket skader i milliardklassen. 

 

Tekst: John Arne Paulsen

 

Uværet “Amy” raste over Norge 4. – 5. oktober. Verst gikk det ut over fylkene Trøndelag, Vestland, Rogaland og Vestfold, men store deler av landet vårt for øvrig ble rammet i stor eller liten grad. Ikke minst gjelder dette skader på skog, der mange trær veltet med rota.

 

SE VIDEO MED SKOGSKADER ETTER “AMY”:

 

Forsikringsselskapet Skogbrand ble stiftet av norske skogeiere for over hundre år siden og er fortsatt eiet av skogeiere. Så langt etter “Amy” har det kommet inn 503 skademeldinger, der hele 98 kommuner er berørt.

Det foreløpige gjennomsnittet for taksert skade er 20 dekar og det varierer fra 2 til hele 183 dekar. Fylket med flest skademeldinger er Trøndelag.

 

Grove røtter ble røsket opp. Foto: John Arne Paulsen

 

Norsk Naturskadepool presenterte i går, tirsdag, oppdaterte tall for skadde bygninger og innbo etter uværet “Amy”, og regnestykket ender nå altså på 1,8 milliarder kroner. Her dreier det seg blant annet om bygninger som har fått trær over seg i stormen. I det nevnte tallet ligger mest stormskader i større eller mindre grad, men også enkelte flomskader er rapportert inn.

– Løse takplater, hele tak og garasjer som er tatt av vinden, samt trær som har truffet bygninger, er typiske skader. Flere bedrifter og næringsbygg fikk også omfattende skader etter ekstremværet som traff store deler av Sør-Norge, opplyser Norsk Naturskadepool.

 

Her er en skogsvei blokkert av falne trær. Foto: John Arne Paulsen

 

 

Et utall trær måtte vike for de sterke vindkastene, og i enkelte områder ble skog nærmest jevnet med jorden. I tillegg til naturskadene kommer blant annet skader på biler, båter og vannskader som dekkes av andre forsikringsordninger.

Ekstremværet “Amy” var voldsomt, men uværet var likevel et stykke unna å slå “Hans” som var et par hakk kraftigere da det raste over landet vårt i august 2023.

 

Denne farkosten ble fylt nesten til randen av alt regnet fra ekstremværet Amy. Foto: John Arne Paulsen

 

Mange båter, kajakker og kanoer ble skadd av “Amy”. Blant annet skal det ha kommet inn minst 500 skademeldinger på fritidsbåter.

 

Denne trestammen brakk i vinden. Foto: John Arne Paulsen

 

Fortsatt kan det være skadde trær som “hviler” på andre trær, med røtter som er røsket opp fra jorden av vinden. Så det er viktig å være forsiktig når man møter på sånne når man går tur i skog og mark.

 

Disse trærne la seg over en skogsti. Foto: John Arne Paulsen

 

Regnestykket inneholder også en god del rapporter knyttet til opprydding etter ekstremværet. Foto: John Arne Paulsen

 

LES GJERNE OGSÅ DISSE SAKENE:

Første overnatting i en Berlingo

 

Naturfiske nær grensen mot søta bror

 

Tømmerstokk var storørret

 

Naturen tar pause

 

_____________________

 

ADLINK: 

Trenger du langstøvler? Boozt.com selger nå disse solide Tretorn støvlene på tilbud. De har en praktisk glidelåsfunksjon. Nå 1200 kroner:

Tretorn Halla regnstøvler til 1200 kroner hos Boozt.com. Klikk på bildet for mer info.

 

 

 

 

 

HØST: Dronefoto av høstfarger og tåkedis på Glomma rett sør for det eventyrlige elvemøtet med Vorma. Foto: John Arne Paulsen

 

Det kan ofte være vakkert når naturen starter forberedelsene til neste sommer.

 

Tekst: John Arne Paulsen 

 

Høsten innebærer en natur preget av fargerike løvtrær, bladfelling og en generell overgang til en kaldere, mørkere tid på året. Det vet vi alle, selvfølgelig. Den tiden fra lange, lyse sommerkvelder til bekmørke kvelder, føles kort. Altfor kort. Men når høsten først kommer, er det mye vakkert å feste øynene på.

Hva er høstfarger, egentlig? Det er gule, oransje, røde, brune og rustbrune farger som oppstår i naturen når klorofyllet brytes ned og andre fargestoffer som karotenoider og antocyaniner blir synlige. Dette ifølge blogg.forskning.no.

Når høsten først er her, går det så absolutt an å nyte den. En tur ut i skog og mark, eller langs et vassdrag – gjerne når himmelen er blå – kan gi skjønne naturopplevelser når høstfargene presenterer seg i all sin prakt.

 

NATURLIG FARGEKART: Fargerikt langs Glommas bredd. Foto: John Arne Paulsen

 

Fakta:

Karotenoider er naturlig forekommende fargestoffer. De fleste karotenoider har en gul, oransje eller rød farge, selv om også fiolette karotenoider finnes.

Antocyaniner er også en gruppe fargestoffer i naturen, som blad, blomster, frukt og bær. Fargestoffene gir rød, rosa, purpur, blå, blåfiolett eller fiolett farge avhengig av type og mengde antocyanin.

Kilde: Store norske leksikon

 

FIN I MOTLYS: Einstape, tilhører breinefamilien. Den er spesielt fin i motlys om høsten. Foto: John Arne Paulsen

 

NYDELIG BRUNFARGE: Eikebladene har en særegen brunfarge rett før de faller til bakken. Foto: John Arne Paulsen

 

ETTER EN FROSTNATT I SKOGEN: Dette falne løvbladet var festet til berget etter en frostnatt. Foto: John Arne Paulsen

 

LES OGSÅ DISSE SAKENE:

Naturen tar pause – for atter å gjenoppstå

 

Kjekt med stolsekk ut i naturen

 

Fristende pupper gjennom hele sesongen

 

To frostnetter og vekk me’n!

 

_________________________

 

ADLINK:

Høsten er tid for inntak av mer Omega 3. Bodystore.no selger 120 kapsler til 339 kroner. Kjøper du flere flasker, blir det enda billigere:

 

Elexir Omega-3 hos bodystore.no, 120 kapsler for 339 kroner. Klikk på bildet for mer info.

 

 

 

 

 

 

Det er så absolutt grunn til å juble over at den forbannede hjortelusflua endelig ser ut til å være borte der jeg som oftest oppholder meg i naturen. Den glimret med sitt fravær på dagens skogstur.

 

To frostnetter og vekk me’n.

 

Tekst: John Arne Paulsen

 

I dag har jeg gått i et av de mest hjortelusflue-befengte skogsterrengene jeg vet om, på grensen mellom Nes og Sør-Odal. Ikke en eneste hjortelusflue var å se eller merke på hele turen. Deilig.

Etter en periode hvor det har vært umulig å gå en skogstur på grunn av denne irriterende parasitten, var det veldig behagelig å kunne slippe bruk av insektnett og buff trædd ned over hode og hals.

Naturens lyder er viktige når en går tur gjennom terrenget, og derfor er det ekstra deilig å ha ørene fri. Å høre fuglekvitter, korpens særegne varsling, klukking fra en bekk, og så videre.

Målet med denne turen var som vanlig, å nyte skogen, trekke inn masse deilig friskluft og kanskje klare å knipse et par fine bilder. Og selvfølgelig også å få litt trim etter et heftig tacogilde kvelden i forveien.

 

Mye av den lave vegetasjonen er dekket med rimfrost etter to netter med kuldegrader. Det har tydeligvis tatt knekken på hjortelusfluene.

 

Mange var ute i skog og mark i dag. En jeg kom i prat med var like sjeleglad som meg for at hjortelusflua ser ut til å være borte for i år. I likhet med meg blir han bitt/stukket av disse krekene så fort de kaster vingene og kommer seg inn på huden.

Det var skøyteløperen Knut «Kupper’n» Johannesen som serverte oss fyndordene «To indre og vekk me’n». Jeg tar meg for anledningen friheten til å endre til «to frostnetter og vekk me’n».

Det var knall blå himmel i dag, noe som forsterker høstfargene. Dessverre – eller naturlig nok – har de prektigste høstfargene falmet nå i dette området. Et mer nakent landskap trer fram etter bladfellingen.

 

LES OGSÅ DISSE SAKENE:

Naturen tar pause, for atter å gjenoppstå

 

Hjortelusflua herjer – men ikke alle blir bitt

 

Forskere: Elgjakta gir ikke flere trafikkulykker

 

 

ADLINK:

Varm og god vinterjakke fra The North Face, selges nå hos Nelly.com for 2799 kroner:

The North Face vinterjakke selges nå hos Nelly.com for 2799 kroner. Klikk på bildet for mer info.

 

 

PÅ SISTE VERSET: Den gamle trebåten har sett sine bedre dager. Her speiler den seg i vannet i den lave høstsola. Foto: John Arne Paulsen

 

Som de andre årstidene, er høsten særegen. Fargene ikke minst. Også høsten er en tid for fototurer i skog og mark.

Tekst: John Arne Paulsen 

 

Høsten innebærer en natur preget av fargerike løvtrær, bladfelling og en generell overgang til en kaldere, mørkere tid på året. Den tiden fra lange, lyse sommerkvelder til bekmørke kvelder, føles kort. Altfor kort.

 

RUSTEN NATUR: Er du heldig, kan du komme over slike farger i østlandsnaturen nå. Foto: John Arne Paulsen

 

Men når høsten først er her, går det så absolutt an å nyte den. En tur ut i skog og mark, gjerne når himmelen er blå, kan gi skjønne naturopplevelser når høstfargene presenterer seg i all sin prakt.

 

BLANDINGSSKOG: Nettopp i skogen er det et stort potensial for binding av klimagasser. I Norge mest i sommerhalvåret, men også gjennom vinteren. Foto: John Arne Paulsen

 

Akkurat nå bikker temperaturen så vidt ned på minussiden i perioder av døgnet i skogsområdene jeg går mest i. Løvbladene faller til bakken, og snart står vi igjen med den mer nakne vinterskogen. Den har sin sjarm den også.

 

HENGER TUNGT: Flotte høstfarger langs Glomma. Foto: John Arne Paulsen

 

 

LES OGSÅ GJERNE:

Dine øyne er som myra i skauen, sa’n

Kjekt med stolsekk

Naturfiske nær grensen mot søta bror

 

 

ADLINK:

Trenger du nye, varme vintersko? Boozt.com har tilbud på Constrictor 3 High WP BOA vintersko fra Viking. Nå til 1573 kroner:

Viking Constrictor 3 vintersko fra Boozt.com, nå på tilbud til 1573 kroner. Klikk på bildet for mer info.
Denne hjortelusflua kastet vingene og ble med meg hjem på en tur tidligere denne uka. Her er den fotografert på kjøkkenbenken før den ble most av en spiseskje. Foto: John Arne Paulsen

 

Spørsmålet stiller jeg etter å ha snakket med en skogsvant mann i viltnemnda. Han blir aldri bitt av hjortelusflua, men kona hans blir bitt hele tiden.

 

Tekst: John Arne Paulsen

 

Jeg har selv fått mange bitt bak i nakkepartiet. Det er tydeligvis der hjortelusflua helst vil oppholde seg. Det kan selvfølgelig skyldes at jeg – når jeg kjenner at den kryper rundt i nakkehåret – forsøker å klemme den i hjel med fingeren, og at den da biter fordi den skjønner at den er i ferd med å bli most. Jeg aner ikke, og etter å ha forsøkt meg på litt research om temaet, er jeg akkurat like usikker.

Jeg skriver at den biter, men noen mener det er mer korrekt å si at den stikker. Det er delte meninger. Ifølge Folkehelseinstituttet har hjortelusflua spesialiserte munndeler som punkterer hel hud for å suge blod. Da høres bitt mest riktig ut.

 

Min teori

Heldigvis er ikke hjortelusfluene lenger like harde i skallet som de var på 80- og 90-tallet, da de spredte seg inn i Norge fra Sverige. I løpet av relativt kort tid ble de veldig merkbare i skogsområder i Akershus der jeg går de fleste av mine skogsturer. Da var de noen små panservogner, større og omtrent umulige å knuse mellom fingrene. Hjortelusfluene her i dag er lettere å skvise, men bittene fra dem forårsaker de samme kløende blemmene som tidligere. Kløen kan være merkbar i flere måneder etterpå, og kulen i huden kan være der i flere år.

Mange av oss betrakter hjortelusflua som svært plagsom, spesielt i svermingstida på høsten. Den tidligere nevnte, skogsvante mannen i viltnemnda fortalte at han på flere turer i høst har fått fluene på seg og at de har vært på kroppen hans lenge uten at de har bitt. Kona hans, derimot, skal ha fått bitt så fort de har kommet inn på huden hennes. Forskere hevder at det ikke er noen forskjell på menneskehud for hjortelusfluas del. Derfor er min teori at bitt eller ikke bitt avgjøres av hvordan vi reagerer når vi får dritten på oss.

 

Elg i refleksvest

Hjortelusfluer foretrekker hjortedyr som elg og rådyr som vertsdyr, ikke mennesker. Likevel lander de på oss, kaster vingene, kravler rundt i håret og nakken og er kjappe til beins. Hvis du blir bitt, kan det ifølge en artikkel i Aftenposten skyldes at flua har feilvurdert deg og tror du er en elg.

Konklusjonen må bli: Den er ikke bare en pest og plage, den er dum også, ha ha.

 

Det er trist, men likeså et faktum, at hjortelusfluas tilstedeværelse fører til at mange av oss lar være å ta turen til skogs for å nyte natur som denne gjennom høstmånedene. Foto: John Arne Paulsen

Folkehelseinstituttet konkluderer med at hjortelusflua ikke liker blodet vårt, og at kreket ikke biter oss fordi den er ute etter blodet vårt. En av hjortelusfluene jeg hadde med meg hjem fra en skogstur i går, etterlot seg en blodflekk da jeg fikk klemt den i hjel. Og jeg fikk enda en kløende kul bak i nakken.

Hjortelusfluene svermer i perioden august – oktober, eller til det kommer noen døgn med kuldegrader. Det hevdes at du kan beskytte deg ved å kle deg i hvite eller lyse klær og unngå mørke farger. Jeg derimot har erfart at hjortelusfluene setter seg på meg uansett farge på klærne. Elgjakta er godt i gang, og på turen i går brukte jeg refleksvest. Det holdt i hvert fall ikke hjortelusfluene unna. De trodde jeg var en elg med refleksvest…

 

Har du erfaringer du gjerne vil dele om denne flua, skriv gjerne noen ord i kommentarfeltet under her.

LES OGSÅ:

Elgjakta gir ikke flere trafikkulykker

og

Ulovlig fiske skjer stadig i norske vann

___________________________

ANNONSEINNHOLD:

Kyss planeten, gjenbruk denne flaska. Boozt.com selger

denne fine termoflaska for 191 kroner. (45 prosent avslag):

Design Letters Thermo selges nå hos Boozt.com for 191 kroner. Det er nesten halv pris.