Dette er et klart eksempel på hvilken risiko “lovens lange arm” løper ved å konfrontere en lesende kvinne i en båt på bøljan blå.

Tekst: John Arne Paulsen

En familie var på ferie ved Femunden i Engerdal. Faren, Gunnar, holdt stort sett på med å fiske, mens moren, Frida, leste bøker. En skikkelig bokorm var hun, ifølge mannen. I tillegg holdt hun kontroll på to små barn, Rosalin og Fridtjof.

En dag kom mannen tilbake etter å ha vært ute og fisket gjennom formiddagen. Akkurat som han hadde gjort de foregående feriedagene. Kvinnen var lei av å være “barnevakt” hele tiden, så hun tok båten en tur et stykke ut på sjøen, kastet anker og satte seg til for å lese boken ferdig, mens hun nøt freden der ute.

Båt opp på siden

Etter en stund kom en båt opp på siden av hennes båt. I båten satt en mann som hadde begynt å bli litt tynn i hyssingen, men som ellers så ut som en spreking. Sola speilet seg godt i skallen hans. Han var sivilt kledt. Hun la merke til at han hadde en sort jakke med Manchester United-logo på og tenkte at her har vi enda en sånn fotballnerd. Hun lurte litt på hva han ville, og kjente at hun ble en smule nervøs.

– God dag, frue. Hva gjør så De helt her ute? spurte han.

– Jeg leser en bok, svarte hun, mens hun tenkte at akkurat det burde være innlysende selv for en idiot.

Så fortalte mannen at han representerte det lokale fiskeoppsynet i det området der hun hadde ankret opp.

– Det har seg slik at De befinner Dem i et område hvor det er forbudt å fiske, opplyste han.

– Ja, men jeg fisker ikke, jeg leser, svarte hun kort. Hennes øyne himlet svakt.

– Akkurat, ja, men De har utstyr til å fiske ombord, og jeg vet jo ikke om De bare vil gå i gang med å bruke det så snart jeg vender ryggen til, sa mannen.

Med samme mynt

Deretter ba han Frida om å følge med inn til land fordi han så seg nødt til å utstede en advarsel og tilhørende bot, og det kunne han ikke gjøre i båten. Han framsto som bestemt, men Frida lot seg ikke vippe av pinnen av den grunn.

– Hvis De gjør det, så blir jeg nødt til å anmelde Dem for voldtekt, sa hun, med samme høflighetsfraser som mannen.

– Voldtekt?!, ropte han.

– Jeg har jo ikke engang rørt ved Dem!

– Det er nok riktig, svarte Frida.

– Men De har jo utstyret til det, og jeg vet jo ikke om De kanskje begynner å bruke det så snart jeg vender ryggen til, la hun til.

Mannen tygde litt på dette.

– Ja, men farvel frue, og ha en god dag, nikket han, før han ga forsiktig gass og putret av sted med et nervøst smil og svetteperler i panna. Best å skygge banen.

LITT HUMOR DER, ALTSÅ. LES OGSÅ:

Hva gjør man ikke når ørreten kun vaker midt i sjøen

Små gleder: Deilig å se vak igjen

Ut mellom kampesteinene

ANNONSE:

Hva med en ullgenser fra Janka Polliani x Pierre Robert hos Pierre Robert, nå på tilbud til 600 kroner:

Jeg stakk ut en tur til et av mine favorittvann i går. På denne turen skjønte jeg fort at jeg måtte endre de opprinnelige planene.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Tekst: John Arne Paulsen

Det blogges om fjærmyggklekking og stor aktivitet i elver og tjern for tiden, så jeg hadde en sitrende forhåpning om fangst. Men det var ikke et vak å se på vannflata.

Fokus på nymfe

Ganske raskt (til meg å være) falt jeg ned på at det vel bare er å innse at det fortsatt er litt for tidlig med tørrfluefiske i “mine” fiskeområder. Men, uansett var det deilig å komme seg til skogs!

Jeg sto og ventet en god stund ved vannet, men vakene uteble. Vannet ble kun preget av noen krusninger fra den kalde vårvinden som slo til innimellom. Skulle jeg gjøre vendereis? Nei, jeg hadde jo kommet for å fiske, så da valgte jeg å binde en montananymfe i enden av fortommen. En grønn variant med sort kropp, hackle og hale.

En montananymfe skal i utgangspunktet imitere en steinflue, men her imiterer den også en øyenstikkernymfe.. Den har fått navnet sitt etter Montana som går for å være den beste ørretfiskestaten i USA. Montana går faktisk for å være en av de beste ørretfiskeregionene i hele verden.

Tålmodighetsfiske

Nymfa var ikke fortynget, så det gikk en stund før den sank slik den skulle i vannet.

Dette er tålmodighetsfiske. På hvert kast talte jeg til 60 før jeg begynte å sveive rolig inn, med noen små pauser innimellom. Det var for å gi nymfa tid til å komme ned på passe dybde. I hvert fall den dybden jeg tenkte at ørreten kunne befinne seg på. Det var jo ingen vak, men jeg visste jo at sjøen ikke var fisketom.

Med ett kjente jeg at noe var på, og det var ikke undervannsvegetasjon. Så satt den! En ørret hadde latt seg friste av en montananymfe med grønn kropp. En nymfe jeg hadde bundet selv. Herlig, det er noe ekstra tilfredsstillende med det.

Fisken ble med helt inn i håven. Ørreten var litt større enn minstemålet, som er 25 centimeter i dette vassdraget, så den ble med hjem til kjøkkenet.

Jeg har tidligere fått fisk i dette området på både grønn og gul montananymfe. Den mørke grønnfargen har vist seg å fungere bra til vårfiske, i kaldt ferskvann. Den kan fiskes rett under vannfilmen eller lenger ned. Det heter seg at når det ikke er vak å se, kan det gjerne være lurt å fiske dypt med den. Og det slo godt til på denne turen.

LES OGSÅ:

Myrdøgnflua gjorde susen

Ut i vår frie natur, og takk for det

Disse tsjekkiske godbitene er fristende for harren

Jeg var ute en tur i regnværet i går, og det var ikke bare regnet som skapte ringer på vannflaten.

Annonsørinnhold

Få oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Tekst: John Arne Paulsen

Det finnes mange små gleder, og de varierer selvfølgelig fra person til person. En sportsfisker, for eksempel, har vak på sin liste. Det aller første vaket om våren kan kanskje til og med karakteriseres som en stor glede. Jeg opplevde det på en tur i regnværet i går.

Det har vært kaldt og grått noen dager, men heldigvis faller nedbøren som regn og ikke snø. Skogsvannene er åpne og sommerfiskesesongen er i emning. I et ørretvann en sånn passe kjøretur fra der jeg bor, begynner det nå å skje ting i vannoverflaten. Insektene har begynt å surre rundt, og på den nevnte turen så jeg noen forsiktige vak fra ørreten.

Noen fangst ble det ikke på turen denne gang, men jeg fikk se årets første vak, og kunne huke det av i min liste over små gleder.

Her er noen sitater med skildringer av vak:

Kilde: Det Norske Akademis ordbok

LES OGSÅ: Hjortehalenymfe med gullhode

ANNONSE: Viking Trophy – støvler du kan gå med på gjørmete stier, våte myrer og ulendt terreng.

Milrab.no tilbyr dem nå til 1300 kroner.

Jeg kaller den hjortehalenymfe. Eksemplaret på bildet er kanskje i kategorien misfoster, men den er et godt utgangspunkt. 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Tekst/foto: John Arne Paulsen

Dette er en fantasiflue med utgangspunkt i en pose med hjortehår jeg har i flueskuffen. Utstyrt med gullhode er tanken at denne hjortenymfa skal føres med elvestrømmen et stykke under vann, gjerne ned mot bunnen der den forhåpentligvis frister fisk som er på hugget.

Akkurat dette eksemplaret av nymfa ble mer hårete enn det som bør være fasiten. Den er er bundet med en ganske så stor halebunt og er overdimensjonert på alle måter, men også denne varianten fungerte godt på ørret i fjorårssesongen.

Når jeg binder nye framover, vil de ha kortere og mindre massiv hale, i tillegg til færre bein. Det vil si mindre hackle på hver side av kroppen.

LES OGSÅ: Liten rød myggklekker

Som bildeillustrasjonene under her viser, har kroppen til hjortehalenymfa naturfarget hareøredubbing. Vingesekken og halen er av hjortehår. Det er i første rekke ørret som er målet. Nymfa kan være en anvendelig imitasjon nå på våren og forsommeren. Nymfa kan fortynges for å synke fort ned i elvestrømmen eller i tjernet. I dette tilfellet er det brukt et gullhode som forhåpentligvis også virker ytterligere forlokkende.

Kom gjerne med råd og vink i kommentarfeltet om hvordan man kan binde denne til et enda bedre produkt.

Bindebeskrivelse:

Krok
Ferskvann, størrelse 10-14

Hale
Mørkt hjortehår

Ribbing
Gulltinsel, oval eller rundt, medium

Bakkropp
Nappet hareørepels

Vingesekk
Mørkt hjortehår

Bust
Nakkefjær av brun hane

Fortynging
Nymfa har et gullhode av nikkel.

LES OGSÅ: Brekket i elva er ofte fiskens matfat

eller Liten, rød myggklekker

ANNONSE: Milrab.no tilbyr en nyhet i form av et Hydro Flask termokrus med pålitelig lokk. Pris kr. 350.-

Det å komme nær og betrakte store flyttblokker – kampesteiner – fra istiden bringer fram spesielle følelser.

Annonsørinnhold

Få oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Tekst: John Arne Paulsen

Kampesteiner er store, frittliggende steinblokker av naturlig form. Slike steiner ligger i ulike størrelser rundt om i naturen vår, og noen steder er det store ansamlinger av dem.

Bildene som er benyttet her er tatt på «Kongsgården» i Nes på Romerike. På et skilt ved steinsamlingen står følgende:

«I dag vet vi at slike store steiner tilfeldigvis plassert i landskapet skyldes naturkrefter i virksomhet under istiden for
vel 10 000 år siden. I tidligere tider ble slikt ofte forbundet med overnaturlige krefter, som jutuler, troll og underjordiske».

Stonehenge light

Akkurat denne plassen kan minne om et slags «Stonehenge light» der inne i skogen. Som bildene viser, bærer de store kampesteinene preg av å ha blitt rullet og dratt bortover av ismassene på slutten av siste istid.

De store steinene skaper en spesiell stemning, enten man går dit alene, eller om man er en hel flokk med store og små. Fotturer ut til flotte flyttblokker trenger ikke være så lange. Mange ligger i nærheten av vei og passer for hele familien.

Store avstander

Kampesteinene er som regel flyttblokker. Det vil si at de er blitt transportert av isbreer eller drivis over lange strekninger, og så blitt liggende igjen da isen smeltet. Her snakker vi om store avstander. Ifølge Store norske leksikon kan flyttblokker være transportert for eksempel fra Oslo til England. De kan veie over hundre tonn. Det er en spesiell følelse å stå rett ved siden av en sånn blokk og tenke på hva den har vært igjennom.

Ruggesteinen ved Vinterbro, Melsoms flyttblokk ved Oslofjorden og Otersteinen, også kalt Andråsteinen og Store Sten, i Rendalen er eksempler på kjente flyttblokker.

FAKTA: Da steinene ble skapt:

•  Siste istid var en periode på om lag 100 000 år fram til rundt 10 000 år siden. Opptil 3000 meter tykke isbrekapper dekket store deler av Nordvest-Europa og Nord-Amerika.

•  Hele Norge, Barentshavet og Svalbard var i denne perioden dekket av is.

•  Istidene har satt sterkt preg på landskapet i Norge.

•  Isavsmeltingen er en av de viktigste hendelsene i norsk naturhistorie.

•  Kampesteinene i skogen er dratt over lange distanser av ismassene.

•  Smeltingen fordelte nesten all mineraljord (morene, sand, marin leire).

•  Dette la grunnlaget for jordbruk,og åpnet for innvandring av planter, dyr og mennesker.

•  Brekappen over Norge var smeltet helt bort for 9500 år siden.

Kilde: Store norske leksikon

LES OGSÅ: Dette er det tid for akkurat nå

ADLINK: Hva med noen nye t-shirts til sommeren? Booztlet.com har tilbud på Levi’s 2pk Crewneck t-skjorter. Nå 245 kroner for to.

I januar lanserte naturfiskeren.blogg.no en spørreundersøkelse med tittelen “9 om fluefiske”. Her er en gjennomgang av svarene.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Tekst: John Arne Paulsen

Først og fremst takk til alle dere som deltok, selv om dere ikke ble fristet med noen premie i denne sammenheng. Her er en kort og grei, prosentvis gjennomgang som viser at fluefiskere er ganske så samstemte:

1) Hvor ofte fisker du med flue gjennom sesongen (mai-oktober)?

Her svarte alle en gang i uka i gjennomsnitt.

_________

2) Hvor ofte fisker du med sluk eller mark gjennom sesongen?

40 prosent svarte et par ganger i løpet av sommeren, mens 60 prosent svarte en gang i måneden. Ingen svarte aldri. Heldigvis, synes nå jeg personlig. For sportsfiske er mer enn bare fluefiske. Det er gjerne givende å variere metodene en benytter for å lure fisken.

_________

3) Hva fisker du primært etter?

Her svarte alle det samme; ørret. Ingen satte kryss ved andre fiskearter som harr, abbor og røye, selv om også disse er populære innen sportsfiske.

_________

4) Binder du fluer selv?

På dette spørsmålet svarte alle ja. Dette var en spørreundersøkelse kun rettet mot fluefiskere, og svarene indikerer at de aller fleste som bedriver fluefiske også er opptatt av å binde sine egne fluer. Det er noe spesielt ved å klare å lure fisken med noe man har laget selv.

__________

5) Hvis ja på spørsmål 4, bruker du for det meste fluene du binder selv?

Ikke overraskende svarte alle ja på dette spørsmålet. Min erfaring er at jeg i all hovedsak tyr til mine egne fluer framfor “kjøpefluer”, så lenge jeg har dem i flueboksen.

__________

6) Fisker du kun fra land?

Her svarte 80 prosent nei. Med andre ord indikerer det at fire av fem fluefiskere enten bedriver vading eller setter seg i en farkost en eller flere ganger gjennom fiskesesongen.

__________

7) Hvis nei på spørsmål 6, bruker du en av disse farkostene?

Her kunne deltakerne velge mellom flytering, kajakk, kano, robåt og motorbåt. 80 prosent svarte kajakk, mens de resterende 20 prosent svarte flytering.

 

 

8) Hvor fisker du helst med flue?

Her svarte 80 prosent skogsvann og 20 prosent elv. Ingen valgte svaralternativene innsjø eller saltvann.

_________

9) Hvor i landet bor du?

80 prosent av deltakerne denne gang er bosatt i Akershus, mens de resterende hører hjemme i Innlandet. Ønsket og målet er at denne bloggen skal nå ut til alle landets fylker. Naturfiskeren skal inneholde faktasaker, reportasjer og annet innen både sportsfiske og friluftsliv generelt. Forhåpentligvis interessant lesestoff for alle friluftsinteresserte. Igjen tusen takk til alle som deltok.

LES OGSÅ: 9 spørsmål om fluefiske

og Brekket i elva er ofte fiskens matfat

og Paddeflate – og opptatt av å bli flere

ANNONSE:

Milrab har tilbud på solbriller fra blant annet Oakley, som disse Holbrook ZL Polished Black, akkurat nå til 1349 kroner.

Utover våren finner det sted et padde-skuespill i innsjøer, tjern og dammer. Har du tid og setter deg ned en stund, kan du oppleve et fascinerende spill både for øyne og ører.

Tekst/foto: John Arne Paulsen

I mange sjøer, tjern og putter i vårt langstrakte land er det hver vår et himla paddeliv, som regel rett etter at isen har gått. «Paddebryllupet» – som zoolog, pedagog og fotograf Per Hafslund i sin tid valgte å kalle det – er i gang. Mange som har en god del år på baken husker vel Hafslund også som en populær programleder og naturviter i NRK.

På stedet der bildene til denne artikkelen er tatt, finner dette skuespillet sted i utløpet av en sjø innrammet av myr. Hannpaddene kriger om hunnens gunst. Her skal det lages rumpetroll.

Ordet paddeflat har flere betydninger. Ligger du rett ut, heter det gjerne at du ligger paddeflat. Danmark er et paddeflatt land. Et vann kan ligge paddeflatt, uten bølger. Du kan også slå noen paddeflat. I denne artikkelen ligger paddene flate oppå hverandre.

Særegent orkester
Stedet ligger en kort tur inn i skogen. Når jeg ankommer, dukker alle hannpaddene under vann med små plask. De svømmer hurtig til sine skjulesteder, der de sitter utålmodig og venter til de antar at faren er over, eller til de drister seg til å komme fram igjen. Jeg setter meg rett i nærheten. Etter noen minutter begynner hannene å «grynte» og kvekke igjen. Et særegent orkester.

Jeg merker meg den store hunnen som siger ned mellom noen stokker i vannflata. Så dukker hun fram igjen, og på ryggen har hun fått besøk av sin lille prins. Som en klar hovedregel er hunnen langt større.

Tilbake til utgangspunktet
Padda er vanligvis mest aktiv om natten. Den gjemmer seg som regel om dagen, på skyggefulle og fuktige plasser, men på akkurat disse spesielle dagene hvert år oppsøker den bestemte gyteplasser. Voksne individer trekker tilbake til gytedammen de ble klekket i. Ofte kan man se ei padde på svøm langt ute på vannet, i retning sin plass.Etter gyting forlater hunnen og hannene gytedammen. Egg blir til rumpetroll, som utvikler seg til småpadder. Disse kryper opp på land gjennom en lengre periode, fra juli og ut i oktober.

Bestandsnedgang
Padda finnes over det meste av Norge. Den lever i så nær som alle typer miljøer, fra gårdsdammer til myrer og innsjøer. Bestanden har gått noe tilbake nasjonalt – og sterkt tilbake i andre land – de siste 60 årene. Det opplyses også å være store kunnskapshull når det gjelder utviklingen, men bestanden regulerer seg uansett tilsvarende antallet potensielle gyteplasser.

Mange tror at et vann med mye padde er ensbetydende med surt vann, men dette stemmer ikke.

– Det er snarere omvendt. Sur nedbør tar knekken på amfibier generelt. Det er ofte i nøytralt eller litt basisk vann at paddene trives best, opplyser NTNU Vitenskapsmuseet i Trondheim.

Fakta om amfibier:

• Amfibiene utviklet seg fra fisk og var de første hvirveldyrene som inntok landjorda. Dette skjedde i devon (for 415-360 millioner år siden).

• Overgangen fra fisk til amfibie er glidende, og de tidligste amfibiene så tilnærmet lik ut som dagens salamandere. Den gang sto de på toppen av næringskjeden, og kunne bli opptil fire meter lange.

• Vanlig padde, «Bufo bufo», blir som regel 10-12 centimeter lang. Padda trives best i nøytralt og basisk vann. Den kjennetegnes av en vortete, ru hud som er rik på giftige kjertler. Gifta brukes blant annet som beskyttelse mot rovdyr.

Kilder: Stiftelsen Norsk Naturarv, Aschehoug
og Gyldendal store norske leksikon.

LES OGSÅ: Dette er det tid for akkurat nå, og En nydelig, blå hoggorm lå midt i stien

ANNONSE: Hva med en Jordan Apex bøttehatt fra nike.no. Den er laget av bærekraftige materialer og koster 429 kroner.

Kan kanadagåsa få unger akkurat nå? Ja, det kan a da.

Annonsørinnhold

Få oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Tekst: John Arne Paulsen

Gåsefamilien var i utgangspunktet inne på myra da jeg kom til det aktuelle stedet på Østlandet i går. Da de oppdaget meg, trakk de ut i vannet og holdt seg et stykke unna. Først da de kom ut på vannet, så jeg ungene som ikke var mange dagene gamle.

Europas største

Det var et flott skue å se de små nøstene som ble beskyttet av sine foreldre. Denne gåsearten er faktisk Europas største, og den kan oppnå en vekt på opp til sju kilo. Som navnet tilsier, er den ikke en norsk art opprinnelig. Den kommer fra Nord-Amerika, men så var det noen som på begynnelsen av 1900-tallet fant ut at de skulle innføre den til Norge for å jakte på den. Ifølge Wikipedia består bestanden i Norge i sin helhet av fugler som i 1929 ble satt ut i Sverige av “søta bror” Bengt Berg.

Fra fredning til svarteliste

Trass i at den viste seg å fungere godt i vårt klima, og økte i antall, var arten fredet i Norge fram til 1986. Fra 1992 ble det tillatt å jakte på den totale norske kanadagåsbestanden. I 2007 ble den ført opp på den såkalte svartelista over uønskede arter i norsk fauna, og siden 2023 har arten vært plassert i kategorien “høy risiko” på fremmedartslista på grunn av stort invasjonspotensial og liten økologisk effekt.

Men ungene er jo så søte, da, lykkelig uvitende om at de er svartelistet her. Ifølge Miljødirektoratet kan arten jaktes på i perioden 10. august og ut året. Direktoratet opplyser at det gjennomføres tiltak for å holde bestanden nede. For å begrense skadeomfanget fra kanadagås, kan grunneiere/brukere få adgang til å sanke egg fra kanadagås i hele landet i perioden til og med 1. juli.

Fisk på menyen

Kanadagåsa er selvfølgelig knyttet til vannområder. Den spiser i all hovedsak gress, samt andre planter og røttene til disse, men den kan også spise små insekter og fisk. Ofte hekker flere par i samme område. Jeg så kun dette ene paret med ungekull på min tur i går, men jeg vet det er flere i dette området.

En av årsakene til at den er lite velkommen i Norge, er at den er er aggressiv i hekkeperioden og konkurrerer med stedegne arter både om plass og næring. I enkelte områder kan dette ifølge Artsdatabanken føre til en fortrenging av arter som naturlig hører hjemme her. Østlandet er blant områdene i Norge der kanadagås-bestanden er størst. Det er blitt observert at både unge og voksne siv- og sothøner er blitt drept av territoriehevdende kanadagjess. Stedegne svaner og gjess kan også fortrenges av arten, ifølge samme kilde.

LES OGSÅ: En nydelig, blå hoggorm lå midt i stien

ANNONSE: Ute etter nye fritidssko? Nike.com tilbyr Air Force 1 til 1499 kroner:

Det skal visst være et ganske sjeldent syn, en hoggorm med denne blåfargen.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Tekst/foto: John Arne Paulsen

For et par dager siden var ute på en trimtur i skogen noen kilometer øst for Årnes i Nes på Romerike, da jeg ble oppmerksom på noe som lå i stien foran meg. Det viste seg å være en hoggorm med en farge jeg aldri har sett tidligere. Den var preget av en flott blåfarge, og det karakteristiske mønsteret var fantastisk. Ormen var rolig og holdt øye med meg. Jeg gikk så nær den som jeg våget. Sett i et fotoperspektiv skulle jeg vært enda nærmere, men jeg har respekt for dette dyret. Den lå helt rolig og nøt vårsola. Sjekk den fargen og det flotte mønsteret!

Vi nordmenn lærer tidlig å kjenne igjen hoggormen, kanskje spesielt siden den er giftig. Ifølge Store norske leksikon er den også Norges og Nord-Europas eneste giftslange. Vanligvis er den brun eller grå, med et karakteristisk sikksakkmønster langs ryggen. Det finnes flere variasjoner, og den blå betegnes altså som relativt sjelden.

En liten video fra opplevelsen:

I en artikkel i Dagsavisen om emnet, sier herpetolog Thor Håkonsen at det er kun noen uker på våren at noen hanner har den klare blåfargen, som oppstår rett etter hamskiftet i paringstiden. Håkonsen har for øvrig siden 2014 innehatt vervet som leder i Norsk Herpetologisk Forening. Han forteller at den klare blåfargen vil falme og bli mer gråblå etter bare noen uker. Han betegner det uansett som uvanlig å finne slike individer.

Fredet dyr

– Det er et sjeldent syn. Folk flest vil aldri se en blå hoggorm, ettersom det bare er i en kort periode at de har så klar farge, sier Håkonsen i artikkelen.

Han legger til at det ikke er utenkelig at det er en genetisk sammenheng bak at man finner blå og svarte slanger i samme område.

Hoggormen er aktiv og godt synlig i skogen i disse dager. Vegetasjonen er lav, og ormene her på Romerike er i paringstiden. Hoggormen har to gifttenner forrest i overkjeven. Hoggormbitt er sjelden livstruende, men blir du bitt, er rett medisin legebehandling så fort som mulig.

Jeg forlot den blå ormen der den lå i sola. Hoggormen er fredet, og straffen for å drepe en hoggorm uten at det er nødverge, er i følge lovverket bøter eller fengsel i inntil et år.

LES OGSÅ: Brekket i elva er ofte fiskens matfat

ANNONSE: I disse ormedager kan det være greit å bruke langstøvler i skogen. Booztlet.com har tilbud på disse fra Tretorn:

I en flott artikkel i Alt Om Fiske beskrives brekket i en elv som den reneste fôringsautomaten.

Annonsørinnhold

Få oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Tekst: John Arne Paulsen

– Brekket er ofte det beste stedet å fiske når du er på jakt etter en stor ørret, og det er ikke tilfeldig. Næringstilgangen på brekket er nemlig meget god. Kulper, lange loner og vann i vassdragene er de reneste planktonfabrikker, og dette gjør at nettspinnende vårfluer finnes i enorme mengder der elvene renner ut, fastslår fluefiskespesialist Pål Krogvold i den nevnte artikkelen i sportsfiskebladet Alt om Fiske.

Artikkelen er nå blitt over 20 år gammel, men visdomsordene og tipsene i den gjelder fortsatt i like stor grad. Krogvold gikk dessverre bort like før jul, etter en tids sykdom. Han regnes som Norges største fluefiskeinfluenser og satt med enormt mye kunnskap om emnet. Kunnskap han gjerne delte broderlig.

Skrått nedstrøms

Alt som flyter på vannet oppstrøms vil transporteres til brekket. Den viktigste faktoren for fast fisk er oppfylt, nemlig mye mat.

– Jeg liker best å fiske skrått nedstrøms på brekkene, særlig ved tørrfluefiske på fisk jeg ser beite. Når fisken vaker og insektene klekker, blir hovedregelen som ved alt annet tørrfluefiske på elv: Presentasjonen bestemmes av hva som klekker, og fluevalget styres av det samme, sier Krogvold i artikkelen i Alt Om Fiske.

Matfatet

I artikkelen beskrives forskjellige typer fisketeknikker ved bruk av både tørr-, våtflue og nymfe. I et sammendrag kan det sies at variasjon er et nøkkelord.

Så ser du et brekk har du med andre ord kommet til selve matfatet. Krogvold sikret for øvrig middagen med en meget pen ørret på sin reportasjereise i et (selvfølgelig) ikke navngitt vassdrag.

Samme skribent presenterer forresten en flott oversikt i Alt om Fiske over hvordan å lese forskjellige vak. (Artikkelen krever abonnement).

LES OGSÅ: Posering i naturen eller in natura  – dette er mitt bjørneskinn

ANNONSE: Hva med en kul, gul badeshorts til sommerens hike-eventyr? Denne tilbyr bjornborg.com nå for 599 kroner: