Den unge mannen parkerte bilen for å se på mannen, og ble overrasket over hvor smidig og drillet han var, både med tanke på selve fluekastingen og det å fange fisk i det utfordrende været.
Han bestemte seg for å gå ned til den populære elva og fortelle mannen hvor mye han beundret hans dyktighet.
Så blir det brått skikkelig action. I det han nærmer seg den enarmede fiskeren, ser han at han plutselig får snørekontakt med en stor fisk. Faktisk en veldig pen en. Fiskeren holder stanga med de sterke kjevene i munnen sin og fortsetter å kjempe mot monsteret. Den unge mannen ser en håv som ligger på bakken, og løper til unnsetning for å få den store fisken opp på land.
Sekundet etter ryker fiskesnøret med et smell, og fisken er borte.
Den unge mannen bannet lavt og la håven ned på bakken igjen. Etter en liten pustepause spurte han fiskeren om han hadde rukket å se og føle hvor stor den fisken var.
Fiskeren holdt opp den ene armen sin og svarte at den var omtrent så stor!
På vår søken etter store fiskeopplevelser – med døgnflueklekkinger og maursverminger – ble en overnattingstur lagt til Steinsjøen i Skogbygda. Fra start til mål ble den preget av sol og varme.
Store forhåpninger Inspirert av rykter om at det lokale utmarkslagets en gang flyttet ørret fra Fallåa til Steinsjøen nord i Nes, tok vi sekk, fiskestang og telt med oss for å se om det fortsatt var ørret i sjøen.
Vi kunne nyte et særdeles varmt sommervær i et flott skogsområde, der vi etter hvert lå i bar overkropp i lyngen klokka halv ti på kvelden.
Vi hadde da lagt bak oss en fiskeøkt. Vi så at det vaket, og stimer av småfisk nærmest beitet i vannflata. Ett og annet vak var av brukbar størrelse. For en edelfisk-jeger var derfor med et snev av skuffelse vi etter hvert fant ut at det var abboren som sto for alt synlig liv ute i sjøen.
I TO KOMMUNER: Steinsjøen (innenfor den gule sirkelen, ligger både i Nord-Odal- og Nes kommune, øst for Utsjøen.
Kastet klærne Vi forsøkte våtfluer og tørrfluer, nymfer og selvbundete klenodier. Det ble abbor, abbor og abbor.
Det skal ikke underslås at abbor er en god matfisk, men det var ørreten vi var kommet for å lure med fluene våre, og den uteble dessverre fullstendig.
Sjøen gir imidlertid glimrende anledning til både telting og badeaktiviteter. Etter å ha krøpet ut av teltet i morgendisen og deretter fisket rundt hele sjøen med mer abbor som fangst, var det i stedet deilig å kaste klærne og stupe ut i et veltemperert vann.
En må gå en stund for å komme inn til dette vannet, og nå har det kommet et nytt element inn i dette naturområdet gjennom mange turbiner tilhørende Odal Vindkraftverk. Men det er fortsatt flott på Steinsjøen, enten en vil bade, telte eller fiske småabbor.
Hunnørreten byr på falske orgasmer i omtrent halvparten av gytingene sine.
Tekst: John Arne Paulsen
Canadian Broadcasting Corporation, CBC, er et kanadisk statlig selskap som står for kringkasting av nasjonal radio og TV i Canada. På nettsiden cbc.ca kan man lese om nær sagt alt mellom himmel og jord. I en artikkel viser de til resultater en svensk forskergruppe har kommet fram til etter å ha studert ørretens gyting. Riktignok er artikkelen noen år gammel, men innholdet bør interessere mange uinnvidde.
Forskerne Erik Petersson og Torbjörn Järvi gjennomførte undersøkelsene for Swedish University of Agricultural Sciences. De fant ut at hunnørreten byr på falske orgasmer i omtrent halvparten av gytingene sine. Av 117 gytinger som ble observert, skal det ha vært 69 falske orgasmer.
Under en normal gyting graver hunnen en grusgrav beregnet for rognene. I fasen før paring, bøyer hunnen seg ned på en måte for å beskytte dette stedet, så åpner hunnfisken munnen og begynner å skjelve intenst. Fisken later altså som det er orgasme på gang, og gjør dette for å finne ut hvilken av hannene i nærheten som er den kraftigste og mest potensielle partneren.
Britiske Matt Walker har skrevet om dette fenomenet i boka “Fish That Fake Orgasms, and Other Zoological Curiosites”, som kan kjøpes hos Amazon. Det meldes at boka er både informativ og underholdende. Walker har en god penn, og om du ikke er så veldig opptatt av kuriøse fakta innen dyreverdenen før du blar opp i denne boka, er det lett å få en seg en aldri så liten interessevekker.
Hva med en drikkeflaske fra Aim’n? Nå selges den på boozt.com til 169 kroner. Flaska holder på temperaturen, enten det er varmt eller kaldt drikke. Klikk på bildet:
Aim’n Core Water Bottle – vannflaske hos boozt.com til 169 kroner.
Denne fallskjermflua i størrelse 13 er bundet med noen ringer av grønn Flashabou tinsel flash. Ørreten liker den. Foto: John Arne Paulsen
Et par tips fra noen erfarne fluebindere på tur ga uttelling. Tipsene har jeg benyttet flittig siden.
Tekst: John Arne Paulsen
På en fisketur til fjells for fem år siden, kom jeg i kontakt med noen lokale fluebindere. Etter en lang fiskeøkt tok vi fram bindestikkene for å fylle på med nye fluer.
De nevnte, lokale fluebinderne bød på noen tips om fluene i det spesifikke vassdraget. Jeg fulgte de gode rådene, og i en sportsfiskesjappe kjøpte jeg noen pakker dubbing med typiske ørretfarger, altså farger som det har vist seg at ørreten tiltrekkes av i fjellet. Det vil si at dubbing med fargene “pale morning dun” og “dark olive” havnet i sortimentet.
Dubbing med fargen pale morning dun. Foto: John Arne Paulsen
Farge på denne dubbingen: Dark olive. Foto: John Arne Paulsen
I tillegg tipset fluebinderne om å pynte fluenes bakkropp med noen ringer med det de kalte ribbing. Det vil si fargerik, skinnende tråd som finnes i ulik bredde. Mitt valg ble en rull “Flashabou Kelly Green tinsel flash”. Jeg synes at den har en fin farge og at bredden er passe til fluestørrelsen jeg opererer med. Det vil stort sett si 12 -16.
“Julepynt” til tørrfluer. Marabou Action. Foto: John Arne Paulsen
Kanskje var det denne “julepynten” som gjorde susen under en tur til en liten elv i fjellet i Sør-Norge. Det kan ha vært tilfeldig, men jeg erfarte i hvert fall at det var kun disse fluene ørreten ville ha. Jeg hadde bundet noen eksemplarer uten denne grønne flash-tråden også, men disse var tydeligvis ikke fristende nok. Snakker om selektiv fisk!
Konklusjonen må uansett være at disse tipsene var og er gode, og de kan bringe suksess i mange vassdrag i fjellet, både i stille og rennende vann.
GIFTIG KOMBINASJON: Fallskjermflue med gulgrønn dubbing og grønn ribbing. Foto: John Arne Paulsen
BESKRIVELSE AV FLUA:
Krok: Sort, mothakeløs i størrelse 13.
Bindetråd: Brun.
Hale: Lyst elghår.
Kropp: Dubbing, blanding av fargene pale morning dun og dark olive.
Ribbing: Flashabou Kelly Green tinsel flash.
Fallskjerm: Grizzly hanenakkefjær
Vinge: Polypropylene floating yarn, hvit.
FJELLØRRET: Brukbar ørret tatt på turens første dag. Foto: John Arne Paulsen
Utsettingen ble gjennomført av Fenstad Jeger- og Fiskerforening, i samarbeid med Vorma Øst Utmarkslag.
Ellingsjøen ligger i Fenstad i Nes på Romerike.
– Nå er sjøen klar til en ny og spennende fiskesesong. Det er ti år siden vi startet med utsett, så de første vi satte ut begynner nok å bli stoooore, opplyser Fenstad JFFs leder, Dag Smedsrud på foreningens facebookside.
Han forteller at det ikke er registrert at ørreten formerer seg i sjøen, og at det derfor er nødvendig med årlige utsettinger.
– Ørreten formerer seg ikke i Ellingsjøen. Det der derfor vi setter ut fisk der. De siste ti årene er et satt ut pluss – minus 2500 ørreter, opplyser Smedsrud.
Han utdyper hvorfor det er utfordringer med egenproduksjon av ørret i dette skogsvannet. Det er dårlig med sand- eller steinbunn, og gytemulighetene i ut- og innløp er begrensede. Ellingsjøen ble demmet opp på 1950-tallet. Før det var det kun et lite tjern. Oppdemmingen gjorde tjernet om til et skogsvann som nå inneholder ørret og abbor og kan by på fin fangst av begge arter.
TID FOR SLIPP: Mange jeger- og fiskerforeninger setter ut ørret på denne tiden av året. Her er to karer i sving med håven full. Illustrasjonsfoto: John Arne Paulsen
Smedsrud legger til at foreningen følger en forvaltningsplan fra anlegget som produserer settefisk for området.
– Vi setter årlig ut ørret som er cirka to år gammel. Det er denne årsklassen som har størst overlevingsevne, forteller han.
Alle kan prøve fiskelykken i Ellingsjøen, men det krever selvfølgelig kjøp av fiskekort, noe som kan gjøres på Inatur.
Det er verdt å merke seg at det er bomvei opp til sjøen, noe som innebærer at folk flest må ta seg opp til dit fra Ålandsvegen uten bruk av bil.
BOMVEI: Ellingsjøen ligger øst for Ålandsvegen i Fenstad.
Arrester meg hvis jeg tar feil, men jeg kan ikke skjønne annet enn at dette er en hoggormunge. Den hadde de rette fargene, den var tynn og ikke lenger enn rundt 20 centimeter. Jeg holdt på å sykle på den på en skogsbilvei i Nes på Romerike i går, men klarte å vri sykkelhjulene unna den i siste liten. Sykkelmønsteret hadde den allerede…
Jeg hadde dessverre ikke med meg noe jeg kunne legge ved siden av ormen for å illustrere størrelsen, og ikke vet jeg om jeg hadde våget å gjøre det heller. Da jeg nærmet meg den med kameraet, gjorde den seg helt klart klar til angrep. Den fikk åle seg videre inn mot voksenlivet.
OVER VEIEN: Hoggormen holdt konstant øye med meg på sin ferd over skogsbilveien. Foto: John Arne Paulsen
Ifølge Store norske leksikon kommer hoggormene ut av vinterkvarteret i februar-mars og parer seg kort tid etter. Så står det å lese at hunnen får 5 – 12 unger i perioden august-september. Disse er 14-20 centimeter lange. Det er akkurat så stor som jeg fikk inntrykk av at “min” hoggorm var i går. Antakelig var det en unge fra fjorårets kull.
Hoggormungene blir for øvrig overlatt til seg selv så fort de blir født. De er noen hardhauser og går umiddelbart i gang med å jakte mat.
GULE REPTILØYNE: En hoggormunge i solskinn 10. mai. Foto: John Arne Paulsen
NÅR UHELLET ER UTE: Det er viktig å vite hva man skal gjøre hvis man havner i situasjoner som denne, og også for å unngå at de inntreffer. Foto: Illustrasjon laget med Chat GPT
Jeg fisker så lett som mulig fra kajakk. Å havne usikret i vannet med en tung fiskevest er ikke ideelt, for å si det mildt.
Tekst: John Arne Paulsen
En sit-on-top kajakk er relativt lett å komme opp i igjen hvis man først har falt ut av den. Et forbehold er da at man er kledd fornuftig, og ikke er utstyrt med en tung fiskevest eller fiskejakke som inneholder alt mulig av utstyr. En tommelfingerregel ved fluefiske fra kajakk må uansett være at man har våtdrakt under og ellers så lite fiskeutstyr på seg som mulig.
På rett kjøl
Så gjelder det å komme seg opp i kajakken igjen. Her er en oppskrift, og jeg har ikke funnet den på selv: Du tar tak med begge hender midt på kajakken og drar deg opp på den med et kraftig tak.På en tur med to kajakkvenner for noen år siden var det en som ble litt overivrig. Vi satt i hver vår sit-on-top-kajakk, og så skulle han teste ut hvor langt han kunne bikke kajakken til siden før han gikk rundt. Akkurat det viste det seg å være for vanskelig å bedømme. Plutselig lå han i vannet. Det gikk bra med ham den gang, men moralen må være å ikke leke for mye med tyngdekraften, i hvert fall ikke når du padler alene.
Litt overivrig
Når kajakken ligger opp ned, gjelder det å komme seg opp på den og dra den rundt på rett kjøl. Det gjøres også ved at man tar tak fra siden, midt på kajakken, og drar seg opp. I slike situasjoner er det selvfølgelig en fordel at minst mulig av fiskeutstyret ligger løst, og klokelig er blitt lagret trygt i kajakkens rom/lommer.Er man ute på en kombinert padle- og fisketur, er et av de viktigste budene naturligvis å få tak i fiskestanga før den synker til bunns! Kanskje kan det være lurt å ha en line festet mellom stanga og kajakken. Det har jeg ikke tenkt på før nå, faktisk…
ADVARSLER: I denne sit-on-top-kajakken er det et gult klistremerke med en hel rekke advarsler. De er gjengitt i artikkelteksten. Foto: John Arne Paulsen
En “sit-inside-kajakk” er vanskelige å komme opp i igjen, rett og slett fordi selve skroget er høyere, og man har trædd beina langt ned i et relativt trangt hull. En slik situasjon er mer kritisk. Faktum er at i slike tilfeller må en gjerne ha en venn til å hjelpe seg for å komme fra vannet og opp i kajakken igjen.
Hva trenger man å ha på seg for å bedrive fluefiske fra kajakk? Noen nødvendige ting er en snøreklipper, en flueboks med utvalgte fluer, en håv, pulver eller spray til å tørke tørrflua, og gjerne ekstra fortomsmateriale. Hvem har ikke opplevd at fortommen har slått krøll på seg eller har blitt tvinnet til det ubrukelige?
Et lite tips til: Har man dårlig nærsyn, er det også en fordel med enten et vippbart forstørrelsesglass på skyggelua elle briller med tilpasset styrke. Dette for å unngå å måtte gå i land for å skifte flue.
Se en informativ video om temaet:
Dette står som advarsel (gult klistremerke) i kajakken på bildet:
Sørg for å få padleinstruksjoner for denne kajakken
Ha alltid med førstehjelps- og rednings-/sikkerhetsutstyr
Skaff deg sertifisert førstehjelpstrening
Bruk alltid personlig flyteutstyr. Kle deg etter værforholdene
Sjekk utstyret ditt før bruk
Bruk hjelm i krevende forhold som sterke strømmer
Padle aldri alene
Bruk ikke kajakken i flomforhold
Ikke overskrid padlekapasiteten
Padle aldri under påvirkning av alkohol eller rusmidler
Padlere påtar seg all risiko for seg selv og andre
Konsulter lege for å avgjøre om padling er passende for deg
Langvarig eksponering for direkte sollys kan skade kajakken
For å øke levetiden til denne kajakken, oppbevar den alltid innendørs eller under dekke
Fallskjermflua jeg brukte på denne turen var bundet etter en oppskrift som skal imitere en Vespertina. Den er satt sammen på tradisjonell måte, med hale av fibre fra hanenakkefjær, dubbing fra Fly-Rite til kropp, gråhvitt polygarn til vinge og grizzly hanehackle til “fallskjerm”. Jeg har bundet dette på en mothakefri, sort krok i størrelse 15.
Målet var å lure ørret i et vassdrag der det ikke er størrelsen det kommer an på, men en og annen av fin størrelse er det også mulig å få der hvis en skal tro rapporter fra i fjor. Jeg hadde ingen tro på å få noen av dem på tråden på min tur i går. Det holdt med gleden av å lure fisken med fluer man har bundet selv.
STØRRELSE 15: Fallskjermflue bundet på mothakeløs, sort krok, størrelse 15. Vingen av polygarn gjør at flua synes godt ute på vannflaten. Foto: John Arne Paulsen
Det har blåst til tider kraftig i dette området de siste dagene, og vinden har vært kald. Men da jeg var ute i går var det mer behagelig temperatur og relativt rolig. Det gjorde det mulig å se både vak og flue godt. Det kom også noen lettere regnskurer der dråpene dekorerte vannflaten. Det regnet kommer godt med i en skogsnatur der det den siste tiden er blitt varslet om brannfare.
Jeg brukte en teknikk som gikk ut på å lande flua pent et stykke ut, vente et halvt minutt, og så trekke den rolig inn igjen. Gjerne med noen små pauser innimellom. Og det var da flua var i bevegelse at ørreten ble fristet til å gå opp og ta den.
Det blogges om fjærmyggklekking og stor aktivitet i elver og tjern for tiden, så jeg hadde en sitrende forhåpning om fangst. Men det var ikke et vak å se på vannflata.
Fokus på nymfe
Ganske raskt (til meg å være) falt jeg ned på at det vel bare er å innse at det fortsatt er litt for tidlig med tørrfluefiske i “mine” fiskeområder. Men, uansett var det deilig å komme seg til skogs!
Jeg sto og ventet en god stund ved vannet, men vakene uteble. Vannet ble kun preget av noen krusninger fra den kalde vårvinden som slo til innimellom. Skulle jeg gjøre vendereis? Nei, jeg hadde jo kommet for å fiske, så da valgte jeg å binde en montananymfe i enden av fortommen. En grønn variant med sort kropp, hackle og hale.
En montananymfe skal i utgangspunktet imitere en steinflue, men her imiterer den også en øyenstikkernymfe.. Den har fått navnet sitt etter Montana som går for å være den beste ørretfiskestaten i USA. Montana går faktisk for å være en av de beste ørretfiskeregionene i hele verden.
Tålmodighetsfiske
Nymfa var ikke fortynget, så det gikk en stund før den sank slik den skulle i vannet.
Dette er tålmodighetsfiske. På hvert kast talte jeg til 60 før jeg begynte å sveive rolig inn, med noen små pauser innimellom. Det var for å gi nymfa tid til å komme ned på passe dybde. I hvert fall den dybden jeg tenkte at ørreten kunne befinne seg på. Det var jo ingen vak, men jeg visste jo at sjøen ikke var fisketom.
Ørreten lot seg lure av en montananymfe-imitasjon med grønn kropp. Foto: John Arne Paulsen
Med ett kjente jeg at noe var på, og det var ikke undervannsvegetasjon. Så satt den! En ørret hadde latt seg friste av en montananymfe med grønn kropp. En nymfe jeg hadde bundet selv. Herlig, det er noe ekstra tilfredsstillende med det.
Fisken ble med helt inn i håven. Ørreten var litt større enn minstemålet, som er 25 centimeter i dette vassdraget, så den ble med hjem til kjøkkenet.
Jeg har tidligere fått fisk i dette området på både grønn og gul montananymfe. Den mørke grønnfargen har vist seg å fungere bra til vårfiske, i kaldt ferskvann. Den kan fiskes rett under vannfilmen eller lenger ned. Det heter seg at når det ikke er vak å se, kan det gjerne være lurt å fiske dypt med den. Og det slo godt til på denne turen.
POSERING: Absolutt et landskap verdt å legge seg ned i. Denne typen natur er det heldigvis fritt å oppsøke i Norge, til glede for oss fiskeentusiaster og andre.
Burt Reynolds valgte å posere liggende naken på et bjørneskinn. Jeg velger heller grasbakke ved elvebredden.
Det var i 1972 at sexsymbolet, machomannen og filmstjernen Burt Reynolds valgte å posere naken på et bjørneskinn. Der lå han med en sigarillo i munnen, og bildet ble trykket som et midtsideoppslag i magasinet Cosmopolitan i tidligere nevnte år. Motivet betegnes som ikonisk.
Uten sammenligning for øvrig så velger jeg heller å legge meg på en myk grasbakke ved elva. I hvert fall når anledningen byr så til de grader på det som på turen der bildet til denne artikkelen ble tatt.
Så friluftsentusiaster og sportsfiskere i alle kategorier over hele landet, har dere et slikt poseringsbilde som dere vil sende meg, og som jeg kan gjengi her på bloggen? E-postadressen min er [email protected].
Fri i friluft
Det har blitt en “greie” at turgåere poserer nakne – i hvert fall på overkroppen – stående med ryggen til kameraet og armene i været på en fjelltopp, der de nyter utsikten. Her får natur- og frihetsfølelsen fritt spillerom, til underholdning (?) for hvem det måtte være.
Det skulle tatt seg ut om alle sportsfiskere skulle begynne å posere nakne foran kamera ved fiskevannet. Men iført fiske- eller turbekledning av ymse slag så er det vel innafor.
BURT REYNOLDS PÅ BJØRNESKINN: Faksimile fra en artikkel på nettsiden til Universitetet i Oslo. Bildet ble først publisert i Cosmopolitan. Se lenker i artikkelteksten.
Fotografiet av Burt Reynolds rammer inn den nakne filmstjernen liggende på et bjørneskinn på gulvet, med armen plassert over skrittet og en sigarett eller cigarillo i munnviken. Bjørnekjeften er åpen slik at de grove, fryktinngytende tennene er godt synlige. Det at han ligger slik på en skutt bjørn, er provoserende nok. Bildet bildet skapte bølger på flere måter, og det er trygt plassert i kategorien elsket/hatet. I følge en artikkel skrevet av Stine Skalstad for Universitetet i Oslo, åpnet bildet blant annet opp for en bredere eksponering av mannlig nakenhet i massemedia på 1970-tallet.
Reynolds er kanskje mest kjent for hovedrollen i filmen “Smokey and the Bandit” fra 1977. Han hadde også en av hovedrollene i actionkomedien “Verdens sprøeste bilrace” fra 1981.
Middagshøyden
På fjellturen da bildet (av meg) ble tatt, var det delvis overskyet, men regnet uteble. Det var tidlig på sesongen, i midten av juni, med god temperatur i lufta. Jeg hadde gått halvannen mil inn gjennom ulendt og steinet landskap for å prøve å lure ørreten, og jeg hadde fisket aktivt gjennom hele dagen. Slikt kan en mann som har bikket middagshøyden og vel så det fort bli sliten av, og det var nok hovedårsaken til at jeg fant det for godt å ta meg en pause i horisontal stilling.
I løpet av sommeren kommer det kanskje til å bli foreviget et og annet nytt “poseringsbilde” fra turene mine. Og igjen; har du et poseringsbilde fra en tur i naturen, send det gjerne til meg på [email protected]. Jeg håper å få inn noen bilder, slik at jeg kan presentere et lite galleri på denne bloggen.
