Mygg er en viktig næringskilde for fisken. Her er en bindeoppskrift på et lite snacks for ørreten.
Tekst: John Arne Paulsen
Mygg er en del av fiskens meny stort sett hele sommeren igjennom. Den utgjør en viktig del av dietten til mange fiskearter, ikke minst ørreten. Det er jo ikke mye mat i en mygg, for å si det sånn. Men er det mange nok, så blir det en viktig del av fiskens daglige matinntak. Varianten fjærmygg er for øvrig tilgjengelig det meste av året, i hvert fall knyttet til ferskvann.
Flueimitasjonen som er avbildet i dette innlegget, skal i utgangspunktet flyter godt uten impregnering, fordi kroppen består av det som på fluebinderspråket kalles påfuglherl. Det er de fine, iriserende fibrene fra påfuglhalefjæra.
Og ørreten elsker den.
En velfungerende Griffith’s Gnat skal ligge høyt på vannet og er relativt lett å se på vannflaten både for fisken og fiskeren.
Det er selvfølgelig mulig å binde mange varianter med utgangspunkt i en Griffith’s Gnat. Man kan også bygge kroppen på denne med vanlig dubbingmateriale, men da må den impregneres. Jeg gikk for påfugl i dette tilfellet, og i kveld skal jeg teste flua i et skogsvann.
Her er oppskriften på mitt eksemplar:
Griffiths Gnat, bindebeskrivelse:
• Krokstørrelse 16-24, tørrfluekrok
• Bindetråd – tynn, svart
• Kropp – to påfuglherl
• Hackle – grizzly hane
Bindetråden påføres fra hodet og bakover til krokbøyen. Bind på hanefjæra der. Påfuglherlet påføres bakfra og fram til krokøyet. Så påføres hanefjæra med jevne surringer fram til krokøyet, der det festes. Alle mygg kan imiteres med utgangspunkt i dette standardmønsteret.
LES OGSÅ:
Ørretfangst med usynlig synkesnøre
Han utfordret tyngdekraften – og tapte
ADLINK:
Urberg Air Pillow er en komfortabel, oppblåsbar reisepute fra Urberg. Outnorth.com selger den nå for 199 kroner. Klikk på bildet for mer:
