En fjerdedel av de naturlige vannforekomstene i Norge har ikke tilfredsstillende tilstand. Nye planer skal snu trenden.
John Arne Paulsen
Mange norske vassdrag er over lengre tid blitt skadet av menneskelig aktivitet. Miljødirektoratet har fått i oppdrag å gjøre noe med den omfattende situasjonen. Skadde vassdrag må restaureres, slik at naturen fungerer bedre og både miljøet og samfunnet får nytte av det.
Nå er et nytt mål satt. En ny handlingsplan skal skape fortgang i restaureringsarbeidet. Innen 2030 håper myndighetene å restaurere minst 15 prosent av alle sjøer, tjern, elver, åer og bekker som over lang tid er blitt betydelig påvirket negativt av menneskelig aktivitet knyttet til blant annet kraftproduksjon, flomsikring, jordbruk, samferdsel og andre arealbruksendringer.
Vannportalen.no opplyser at den nye handlingsplanen bygger på den nasjonale strategien fra 2022. Den viser hva som er gjort så langt, hvilke utfordringer som finnes, og hvilke tiltak som skal gjøre restaurering enklere. Tiltakene skal gi mer kunnskap, bedre samarbeid, enklere søknadsprosesser og mer helhetlig finansiering.
15 prosent er selvfølgelig altfor lite, men hvis planene blir gjennomført, er det en start på en ny tankegang. Gjennom denne planen skal man sørge for at flere vassdrag blir restaurert enn forringet. I fokus spesielt er tre forhold:
- Bedre samarbeid
- Mer kunnskap
- Bedre formidling
Den nasjonale handlingsplanen er laget av faggruppen for restaurering av vassdrag, ledet av Miljødirektoratet. Den er nå publisert og skal fungere som et felles rammeverk for arbeidet med vassdragsrestaurering fram mot 2030.
Tall for Norge viser at minst 3487 vannforekomster er påvirket moderat eller svært negativt av fysiske inngrep, som for eksempel fjerning av vegetasjon langs vassdrag, oppdemming og andre endringer av en elvs naturlige løp. Det sår blant annet å lese at en fjerdedel av de naturlige vannforekomstene i Norge har en tilstand som betegnes som ikke tilfredsstillende.
