Hvor privat er denne plassen egentlig? Det skal en del til for at en badeplass langs et skogsvann skal kunne betegnes som stengt for allmennheten. Foto: John Arne Paulsen

Allemannsretten er faktisk ganske så interessant med tanke på mange badeplasser og strender som er skiltet som private langs våre vann og vassdrag.

John Arne Paulsen

Det finnes en god del uhjemlede skilt og stengsler langs vann og vassdrag i Norge. I utgangspunktet regnes 100-metersbeltet langs disse som utmark. Friluftsloven definerer utmark som udyrket mark, og slår fast at dette omfatter det meste av vann og strender.

Med andre ord gir Friluftsloven oss tillatelse til å være på strender, bålplasser og tilsvarende som noen har skiltet som «private», men som ligger i utmark. I hvert fall så lenge du opptrer hensynsfullt, ikke bryter noen tidsgrenser og unngår forsøpling.

Det er jo en risiko for at det kommer en grunneier eller hytteeier og klager hvis man benytter en slik strand eller rasteplass i utmarka. Men dette er en kamp vi bør ta, for allemannsretten skyld, så lenge vi samtidig tar hensyn til allemannsplikten.

Enhver har rett til å bade i sjøen eller i vassdrag fra strand i utmark eller fra båt når det skjer i rimelig avstand fra bebodd hus/hytte og uten utilbørlig fortrengsel eller ulempe for andre.

Grunneiere kan ikke sette opp gjerder eller på annen måte vanskeliggjøre ferdsel, opphold, bading eller høsting som er tillatt gjennom Friluftsloven.

Uten særskilt hjemmel er det heller ikke tillatt å sette opp skilt eller på annen måte kunngjøre forbud mot ferdsel, opphold, bading eller høsting som er tillatt i Friluftsloven. Slike skilter kan faktisk kreves fjernet.

En benk som den i bakgrunnen her er ikke tilstrekkelig “bebyggelse” til å kunne betegne en plass som stengt for allmennheten. Foto: John Arne Paulsen

Formålet med Friluftsloven er å verne friluftslivets naturgrunnlag og sikre allmenheten rett til ferdsel og opphold i naturen, slik at muligheten til å utøve friluftsliv som en helsefremmende, trivselsskapende og miljøvennlig fritidsaktivitet bevares og fremmes.

For at en badeplass ved et skogsvann i Norge skal kunne betegnes som privat – i den forstand at eieren kan nekte andre for eksempel å bade der – må området juridisk sett defineres som innmark. Skogsvann og tilhørende bredder regnes imidlertid nesten alltid som utmark, og der har alle lov til å bade, ferdes og oppholde seg gratis etter allemannsretten. For at badeplassen skal være privat, må den ligge innenfor den private sonen rundt et bebodd hus eller en hytte. Det vil si at plassen må ligge så nær hytta eller huset at allmennhetens besøk vil være til betydelig ulempe for beboerne. Området må i tillegg framstå som en del av den private hagen, plenen eller den opparbeidede hustomta.

Denne rasteplassen i utmarka langs et vann i Aurskog-Høland er skiltet som privat, men den ligger ikke i “umiddelbar nærhet” til en hytte eller et hus. Den framstår heller ikke som en del av en privat hage. Foto: John Arne Paulsen

Kort om Friluftsloven:

Den regulerer personers rettigheter og plikter for opphold i og bruk av naturen i Norge. Loven inneholder de viktigste reglene om allemannsretten, som består av ferdselsretten, oppholdsretten og høstingsretten. Loven omhandler retten til å ferdes fritt i naturen og, innenfor visse grenser, å benytte seg av naturens ressurser.

Friluftslovens viktigste funksjon er å sikre retten til opphold og ferdsel i naturen uavhengig av hvem som eier arealet. Loven diskriminerer ingen, slik at både norske borgere og utenlandske turister har de samme rettighetene etter loven.

Før lovens ikrafttredelse i 1957 var det en lang tradisjon for allmennhetens bruk av naturen i Norge. Loven ble blant annet til for å lovfeste den langvarige tradisjonen for folks bruk av norsk natur. Bakgrunnen for loven er å verne naturen slik at allmenheten kan benytte seg av friluftsliv og andre miljøvennlige fritidsaktiviteter. Hensikten med å verne naturgrunnlaget og sikre fri ferdsel i naturen er å bevare og fremme muligheten for friluftsliv som en fritidsaktivitet.

Kilde: Lovdata


Les også disse sakene:


ADLINK:

Hva med å løpe kamuflert gjennom skogen? Strongerlabel.com selger denne Power Sports Bra Tropical for 599 kroner. Hele settet koster 1499 kroner:

Strongerlabel.com tilbyr denne over- og underdelen i populær tropisk mønster. Komplett sett koster 1499 kroner.

 

 

En pen ørret godt over minstemålet lot seg lure på kast nummer to. Foto: John Arne Paulsen

 

Det ble en flott sensommertur i lavfjellet, med fine steikeørreter som resultat.

John Arne Paulsen

Sist uke gikk turen til et fjellområde ikke langt fra Tolga, drøye tusen meter over havet. Temperaturen var lav med en ganske så merkbar vind fra nordvest, og det var meldt både regn og sol om hverandre.

Meldingen slo til. Jeg trasket innover i fjellet i motvind, fram til en såkalt fishspot der jeg tidligere har hatt fiskelykke. Der ligger det et os jeg har gledet meg til å teste fiskestanga i.

På denne turen bød naturen på all slags vær. Foto: John Arne Paulsen

I slike os kan det fort stå pen ørret som har trukket opp fra sjøen nedenfor. De “står” i strømmen og momser i seg insekter som kommer flytende. Jeg satte på en beatis – en imitasjon av en bekkedøgnflue – som jeg for anledningen hadde vært innom og kjøpt på Jaktia på Jessheim. Og på andre kastet satt det på en fargerik ørret på godt over halvkiloen.

Se en liten video fra turen her:

Det gikk vel rundt 20 kast til før ørret nummer to satt på, også den større enn minstekravet i dette vassdraget. Den syntes en av mine selvbundne fluer så deilig ut og kastet seg på da jeg lot den stripe rolig over vannflata. 

Jeg var ikke i enden av regnbuen, men heller ikke langt unna. Foto: John Arne Paulsen

Med ett ble landskapet mørkere. En voldsom regnbyge kom sigende. Med stor kraft fikk regndråpene det til å “koke” på overflata. Så tittet plutselig sola fram og jeg fikk all slags vær samtidig, noe jeg må si var relativt fascinerende. Og det var bra at jeg impregnerte fiskejakka mi før turen. Regndråpene ville inn, men prellet bare av.

Jeg hørte også torden fra mørke skyer som kom glidende, så i håp om bedre vær valgte jeg å traske videre til et nytt, yndet sted, og de er det mange av i dette området.


LES OGSÅ DISSE SAKENE:

Forbannelsen har våknet i skogen

Høy solfaktor og lave skuldre

Disse klokkene skal ikke plukkes


ADLINK:

Helly Hansen har tilbud på denne HP Racing Lifaloft Bomber-jakka. Nå nedsatt 25 prosent til 1650 kroner:

Helly Hansen har tilbud på HP Racing Lifaloft Bomber-jakke. Nå 1650 kroner (25% rabatt)
Sørhare er å finne på fremmedartslista i Norge. Denne dukket opp midt i boligbebyggelsen mandag.
Gjennom sommeren har viltmyndighetene på Østlandet fått mange tips om observasjoner av sørhare, en art som er uønsket i norsk natur.
John Arne Paulsen

Bildet til denne artikkelen, av arten sørhare, er tatt mandag på Romerike. Da dukket dette dyret opp midt i bebyggelsen. Det er langt fra uvanlig nå. Se også en video lenger ned av den samme sørharen.

Olav Mæhlum, viltnemndleder i Nes, forteller om mange tips gjennom sommeren.

– Det har kommet mange meldinger om observasjoner av sørhare flere steder i vårt område de siste månedene. Det er interessante opplysninger for oss, siden sørhare ikke er ønsket i Norge, sier Mæhlum.

Jakttiden på sørhare tilsvarer vanlig hare og er fra 10. september til slutten av februar. Da lever nok denne haren farlig, men det planlegges ingen organisert jakt på sørharene.

– Alle observasjonene av sørhare kan tyde på at den er i ferd med å invadere østlandsområdet, så man burde kanskje tenke mer på en spesifikk jakt på sørhare for å stoppe denne utviklingen, sier Mæhlum.

Se video av en sørhare som mandag ble filmet på Romerike her:

 

Begrunnelsen for at sørhare er uønsket i norsk natur er flerdelt. Den utgjør en økologisk risiko fordi den kan fortrenge den eksisterende harebestanden. Den kan også pare seg med vanlig norsk hare slik at det fødes hybrider, og den kan overføre parasitter. I den norske fremmedartslista er sørhare vurdert til svært høy risiko på grunn av stort invasjonspotensial og høy økologisk effekt.

Som nevnt planlegges det ingen egne, direkte utryddelsestiltak på sørhare i Norge, kun en generell jaktregulering. I likhet med villsvin har sørharene spredt seg inn i Norge fra en etablert bestand i Sverige.

– Det stemmer, og nå er den i ferd med å etablere seg her, understreker Mæhlum.

Klimaendringer med mildere og mer snøfattige vintre er en medvirkende årsak til at sørharen gradvis får bedre vilkår for å etablere seg i sørøstlige deler av Norge.

Sørharen får forresten ikke hvit vinterpels slik den vanlige, norske haren får. Den beholder den brune og grå pelsen gjennom hele året.


LES GJERNE OGSÅ DISSE SAKENE:


ADLINK:

Booztlet.com har nå solid avslag på Swix Nordic Midlayer W – langermede topper. Nå er prisen nedsatt hele 70 prosent til 390 kroner:

Swix Nordic Midlayer W langermet topp til 390 kroner. Prisen er nedsatt 70 prosent hos Booztlet.com.
Yr meldte en regnfri dag. Slik ble det ikke… Foto: John Arne Paulsen

SE VIDEO FRA DEN VÅTE TUREN:

 

 

 


 

Hjortelusflua svermer dessverre igjen mange steder i skogen på Romerike. Foto: John Arne Paulsen

Det er igjen høysesong for en av de mest utskjelte skapningene i skogen; hjortelusflua. I går fikk jeg nye stikk i nakken.

John Arne Paulsen

Skogens lille forbannelse er tilbake. Jeg fikk flere inn på kroppen på en skogstur i Nes på Romerike, Akershus, i går. Det endte med tre nye stikk og tre “kuler” i nakken. Stikk eller bitt, hvem vet, begge substantiver blir benyttet. Hjortelusflua er tydeligvis glad i kroppen og blodet mitt. Den har tilsynelatende ett eneste mål i livet; å sørge for at en fredelig skogstur utvikler seg til en kampøvelse, innimellom også med innslag av panikk.

For hva er vel bedre enn å vandre under grønne trekroner, kjenne lukten av skogbunn og høre fuglene synge? Jo, å plutselig få en liten, bevinget parasitt inn under jakka. Eller i håret. Eller et sted du helst ikke vil tenke på. Hjortelusflua har en egen evne til å dukke opp akkurat når man har funnet roen.

Uansett hvor mye en forsøker å dekke seg til, kommer kreket seg inn. Anorakk og hettejakke var ikke nok.

Og når den først har landet, gir den seg ikke. Den kryper. Den klatrer. Den leter. At den også kan stikke/bite, har jeg fått merke gjentatte ganger. Den har tydeligvis både kart, kompass og en personlig interesse for akkurat deg. Resultatet er at turen, som skulle være rekreasjon, forvandles til en febrilsk kroppskontroll. Man stopper, rister på klærne, klør seg, undersøker håret og begynner å betrakte enhver bevegelse i sidesynet som en potensiell fiende.

Det mest frustrerende er at skogen er så viktig. For mange er den et fristed fra skjerm, støy, køer og hverdagsmas. Her kan man gå, tenke, puste og være litt menneske igjen. Men hjortelusflua har altså bestemt seg for at denne luksusen bør ledsages av konstant beredskap.

Så takk skal du ha, hjortelusflue. Du er liten, men du har gjort skogen betydelig større – for nå går vi ikke bare tur. Vi flykter.


LES OGSÅ DISSE SAKENE:


ADLINK: Booztlet.com har tilbud på selvoppblåsende liggeunderlag fra Whistler. Selges nå for kun 375 kroner.

Disse dukket opp i lyngen ikke langt fra stien opp til Ormtjernkampen. Foto: John Arne Paulsen  

I åsen opp til Ormtjernkampen dukket det opp et lite knippe blomster som er å finne på rødlista.

John Arne Paulsen

Naturfiskeren skriver om å fiske minneverdige opplevelser ute i naturen vår. Denne gang var reisemålet et sted jeg besøkte første gang som voksen ungdom, Ormtjernkampen i Gausdal. Målet var igjen å komme seg opp til toppen 1128 meter over havet. Jeg valgte en sti som viste seg å være ganske så krevende, men den gikk gjennom spennende gammelskog. Ormtjernkampen har hatt nasjonalparkstatus siden 1968 og all skog er vernet.

På en liten avstikker fra stien, der jeg skulle se nærmere på noen falne, mosegrodde trær, ble jeg oppmerksom på tre blomster tett sammen som så litt spesielle ut. De så ut som blåklokker med skjegg, og ved nærmere øyensyn viste det seg å være skjeggklokker. Denne blomsterarten er faktisk klassifisert som sterkt truet på den norske rødlista og skal så absolutt få stå urørt.

Skjeggklokker, blå blomster på rødlista. Et litt større utsnitt fra stedet nedenfor Ormtjernkampen. Foto: John Arne Paulsen

Skjeggklokker har svært begrenset utbredelse i Norge og vokser visst kun vilt i et begrenset område i Innlandet. Nærmeste voksested (vilt) utenom dette er mellomeuropeiske fjelltrakter, ifølge John Magne Grindeland, førsteamanuensis i naturfag, dr. scient. i evolusjonær økologi fra Universitetet i Oslo.

Skjeggklokkene er flerårige og pollineres av insekter. Humler liker dem godt. Forhåpentligvis har disse tre blomstene jeg fant blitt befruktet slik at de kan slippe sine frø til nye blomster. Jeg så ingen andre slike skjeggete klokker i nærheten. Jeg skal ikke skrive hvil i fred, men disse blomstene må i hvert fall få stå i fred, i ren Einar Skjæraasen-ånd.

(Kilder benyttet til denne artikkelen: Artsdatabanken og Store norske leksikon)


LES OGSÅ DISSE SAKENE:


ADLINK: Tenk miljøvennlig. Booztlet.com har nå tilbud på treskjeer 12-pack til kun 95 kroner:

Booztlet.com selger nå 12 slike treskjeer fra House Doctor til 95 kroner.

 

Les også:

Min hemmelige drøm er å få en egen vannsponsor

Pen østlandsørret på rundt halvkiloen, lurt på en fisketur til et skogsvann.  Foto: John Arne Paulsen

Ingen padling, ingen plask – før ørreten bet på.

John Arne Paulsen

Det finnes en egen ro i å la kajakken følge vinden. Jeg padler meg i posisjon i den enden av vannet som har fralandsvind. Så er det bare å kaste ut tørrflua. Jeg padler ikke. Jeg bestemmer ikke. Jeg bare flyter. Lar vinden være kaptein, navigatør og den litt vimsete turkameraten som stadig skifter mening. Kajakken glir lydløst over vannet, mens jeg sitter der med fluestanga og later som jeg har full kontroll. Det har jeg naturligvis ikke.

Hvorfor gjør jeg dette? Jo, for jeg har erfart at ørreten er veldig var og lettskremt så langt ut på sommeren. Ett padletak kan være nok til å skremme fisken.

Det blåser mye for tiden, og vinden kommer ofte fra «alle» kanter. Jeg lar vinden ta tak i kajakken og føre meg dit den vil. Noen ganger på tvers av vannet, andre ganger i en retning jeg aldri ville valgt selv. Og akkurat det liker jeg. Jeg trenger ikke vite hvor jeg ender opp. Jeg trenger bare å være der.

Min sit on top-kajakk med nødvendig utstyr. Foto: John Arne Paulsen

Flua mi ligger fint i vannfilmen. Helt stille. Lett som en tanke. Jeg følger den med blikket mens kajakken driver sakte av gårde. Et kjærlig blikk, for jeg har jo bundet den selv. Noe av sjarmen med fluefiske er at først bruker jeg en liten evighet på å lage noe som skal lure en ørret. Så bruker jeg enda lengre tid på å overbevise meg selv om at det faktisk kan fungere.

Snella synger

Vinden flytter meg noen meter. Flua danser forsiktig i krusningene. Jeg kjenner lukten av vann og skog, hører en fugl et sted bak meg og merker hvor godt det er å ikke ha noe annet jeg skal rekke. Så eksploderer vannet under flua. Stanga bøyer seg. Snella synger. Hjertet hopper et ekstra slag. En sprek ørret har latt seg lure.

Den skyter av gårde, og plutselig har den fredelige kajakkturen blitt en ganske kaotisk øvelse i balanse, bremsing og improvisasjon. Jeg prøver å holde kontroll på både fisk og kajakk, innenfor verdighetens grenser.

I’m a drifter

Så kommer ørreten nærmere. Sølvblank, sprek og vakker. Jeg ser den under vannflaten og kjenner den gode, barnslige følelsen av at det faktisk gikk. Så manøvreres den inn i håven.

«I’m a drifter», sang David Coverdale i Deep Purple. Vi er i samme båt. I hvert fall på norsk. På drift – helt til en ørret plutselig bestemte seg for å gjøre dagen min fullkommen.

Berlingo med takpynt. Foto: John Arne Paulsen

Les også disse sakene:


ADLINK: New Balance har nå 40 prosent avslag på populære og moderne loafers (lisseløse joggesko). Sjekk dem ut hos newbalance.no

Langs Mjøsa i Eidsvoll kan du gå til Nord-Europas eneste smaragdgruver. Her fant vi en av dem. Foto: John Arne Paulsen

Ved Mjøsas bredd kan man gå på skattejakt i de gamle smaragdgruvene og i steinhaugene med rester fra gruvedriften.

John Arne Paulsen

Naturfiskeren skriver om å fiske ymse opplevelser ute i naturen vår. Denne gang gikk turen til Mjøsas bredd. Med utgangspunkt på Byrud Gård på Minnesund kan du følge mer eller mindre kuperte stier videre til de gamle gruvegangene som ble gravd ut for rundt 150 år siden, på vestsiden av Norges største innsjø.

Det er liten tvil om hvor denne stien leder til. Foto: John Arne Paulsen

Steinmassene som er gravd ut ligger i hauger ned mot Mjøsas vestbredd, og har du med deg hammer, sikkerhetsbriller, bøtte, spade og gjerne en sil, så kan du være heldig å finne en og annen verdifull stein. Vi (jeg og kona Lena) fant ingen, men så var vi også mest opptatt av å bruke tiden til å se restene etter gruvedriften.

Lena står i inngangen til en av gruvegangene og ser inn mot mørket. Foto: John Arne Paulsen
Her ser vi innover i en av gruvene med de mest fargerike veggene. Rustfargen på bergveggen er typisk i dette området. Foto: john Arne Paulsen

Gruvene er de eneste av sitt slag i Nord-Europa. Som bildene viser er det et fargerikt skue også flere steder inne i gruvegangene. Noen av dem går dypere inn i berget enn andre. Den lengste strekker seg 80 meter inn. Det fant sted kommersiell jakt på edelsteiner her fra 1899 og ti år framover, i regi av det britiske selskapet The Norwegian & General Exploration Company Ltd, ifølge smaragdgruvene.no.

På det meste var 30 ansatte i gang med utvinningen i gruvene. Driften av anlegget ble lagt ned i 1909 da det ikke lenger var tilstrekkelige mengder edelsteiner av høy nok smaragdkvalitet.

Stien går gjennom et spennende område med utsikt over Mjøsa. Foto: John Arne Paulsen

Nå kan alle – på eget ansvar – ta seg inn i gruvegangene og området utenfor. Et tips er å ta med seg en solid hjelm og hodelykt. Har du ikke tatt med eget utstyr til å forsøke å finne egne edelsteiner fra massene som ligger igjen ned mot Mjøsa, er det mulig å låne noe på Byrud Gård.

To stier utmerker seg. En som går opp i terrenget der gruvene er og en som kun går langs elvebredden fram til området der du kan prøve lykken selv i steinrestene. Det er en fordel med gode sko, gjerne tursko.

Mange besøker gruveområdet i håp om å finne edelsteiner. Massene ble sprengt ut ved hjelp av dynamitt og krutt og restene ligger ned mot Mjøsa. Foto: John Arne Paulsen

For dere som blir fristet til å ta turen, så er det verdt å nevne at det koster 120 kroner å oppleve dette. Billetten betales på Byrud Gård som også har et eget lite museum i et stabbur med utstilling.

Her siles grusmasser i Mjøsa i håp om å finne edelstener. Foto: Lena Aa. Paulsen

Smaragd regnes som en av de mest verdifulle og tradisjonelle edelsteinene i verden. Sammen med diamant, rubin og safir regnes den som en av de fire «store» og mest ettertraktede edelsteinene.

Her er et eksempel på smaragd. (De grønne steinene).Foto: Géry Parent, Wikipedia Commons
Fjernt fra smaragd. Fin “mjøsstein”, men null verdt. Foto: John Arne Paulsen
Steinstien som går langs Mjøsas bredd fram til gruverestene. Foto: John Arne Paulsen

LES OGSÅ GJERNE DISSE SAKENE:


ADLINK: Trenger du nye solbriller? Nå har Booztlet.com tilbud på Jack & Jones-briller, fra kun 120 kroner. Klikk for mer info.

ROLIGE FORHOLD: Et artig motiv der en and kommer svømmende inn fra venstre i forgrunnen i bildet. Foto: John Arne Paulsen

En tur i naturen, enten det er til lands eller vanns, fører som regel til at man vender hjem igjen med litt lavere skuldre.

John Arne Paulsen

Det kan være god medisin å ta seg en skogstur, sykkeltur eller padletur i naturen når man kjenner på ymse utfordringer enten i arbeidslivet i eller hverdagen ellers, eller om man rett og slett har høye skuldre på grunn av stiv muskulatur. Der ute, omgitt av stille og flott natur, får en ro i sjela, en slapper av og føler seg i ett med omgivelsene.

Nok en gang meldte lysten seg til en tur ut i de østlandske skoger. Målet på denne turen ble et skogsvann der det er mulig å slappe skikkelig av og samtidig ha muligheten til å lure en fisk eller to. Vi satte ut sit on top-kajakkene og søkte etter vak på overflata som vi kunne plassere fluene våre over.

Som vanlig handlet det både om å fiske etter fisk og å fiske natur, og som vanlig var det noen omgivelser og hendelser som grodde fast i hukommelsen denne gang også. Som for eksempel da jeg satt klar med kameraet i kajakken og skulle ta et bilde av fiskekompisen, og så kommer det en and inn i motivet fra venstre og løfter innholdet i bildet noen hakk.

En frisk dukkert i det varme sommerværet er en bonus på slike turer.

 

Etter en varm dag kan det være deilig å bare sitte ved vannet og betrakte solnedgangen utover kvelden.

 

Østlandet har hatt sol og tørre dager i ukesvis nå. Med andre ord er solfaktoren høy, noe fisken i skogsvannene setter lite pris på. De blir stående og sture på bånn, noe som ikke er så gunstig for tørrfluefiskere. Men vi lar oss ikke stresse av vær og vind. Lave skuldre er målet, og de ble i hvert fall ikke høyere av denne turen.

Hva menes med uttrykket lave skuldre, forresten? Jo, det betyr å være avslappet, rolig og uten stress eller store bekymringer. Med andre ord beskriver det en stemning eller noen som tar ting med ro.

Fem fakta om lave skuldre:

  • Vann og skog er overraskende gode terapeuter. De nikker ikke, stiller ingen vanskelige spørsmål – de bare lar deg puste litt dypere.
  • Fuglene dømmer deg ikke. Om du går sakte, fort eller tar pause etter 100 meter, kvitrer de videre som om du er en olympisk mester.
  • Frisk luft er kroppens originale “restart-knapp”. Den krever verken passord, oppdateringer eller at du godtar nye informasjonskapsler.
  • Naturen har ingen innboks. Trær sender sjelden haste-e-poster, og bølgene har fortsatt ikke lært seg å mase om statusoppdateringer.
  • Grønn medisin: Hjernen tror du leter etter bær i stedet for å tenke på regninger.

LES OGSÅ GJERNE DISSE SAKENE:

Vinden stilnet – det ble en idyllisk kveld

Det er skremmende å gå seg vill i eventyrskogen

Det gikk ikke bedre enn at fortenna løsnet