Abbor, også kalt ferskvannstiger, med den karakteristiske ryggfinnen med skarpe pigger. Foto: John Arne Paulsen
Abbor er en glimrende «nummer to» når ørreten er lite samarbeidsvillig i sommervarmen.
John Arne Paulsen
Den er en av våre mest tallrike fisker, og ettersom den kan trives godt også i varmt vann, er den ofte ganske så aktiv nå når ørreten står dypt og sturer.
På fluefisketurer der mitt hovedmål, ørreten, ikke er på hugget i det hele tatt, har jeg ofte erfart at abboren kan by på spennende fiske. Taktikken må gjerne endres fra tørr- til våtflue, og abboren er ofte å finne langs land, i nærheten av vegetasjon.
Abboren på hovedbildet bet på en sort våtflue helt inntil myrkanten. Dette var midt på en varm dag, og da står gjerne også abboren litt dypere i vannet. Jeg hadde derfor latt flua synke et godt stykke ned før jeg trakk den inn med ganske lange, rolige drag. Abboren klarte ikke å dy seg, og jeg kjente de karakteristiske rykkene i stanga.
Her holdes ryggfinnen nede slik at fisken kan håndteres uten at jeg blir «stukket» av piggene. Foto: John Arne Paulsen
Abboren biter også gjerne på både mark, jigg, sluk og spinner. Små spinnere i kobber/rød eller jigger i abbor- og brunnyanserte farger, kan være svært effektive.
Abbor er også en god matfisk. Mange betrakter denne ferskvannsfisken som en av Norges aller beste på menyen. Den gir faste, fine fileter som smaker nydelig stekt. Sprøstekt, krydret abbor er skikkelig snacks.
Et lite tips når du fisker i sommervarmen: Let etter abboren litt dypere midt på dagen, og oppå grunner og i overflaten morgen og kveld.
Dette er sørenden av Veslesjøen, der slammet har samlet seg. Slammet er ført med en bekk fra vannverkets anlegg ved Dragsjøen lenger sør. Foto: John Arne Paulsen
Det skjedde i Nes i Akershus. Neste år starter oppryddingen.
John Arne Paulsen
Mange friluftsfolk har sett det over flere år, slammet som har bygget seg opp i utløpet av bekken mellom Dragsjøen og Veslesjøen i Nes kommune. Til slutt ble det tatt affære.
Private Årnes Vannverks anlegg ligger ved og renser vann fra Dragsjøen. Vannverket selv opplyser at de mente de holdt seg innenfor regelverket da slam ble ført ut i en bekk som leder ned til vannet Veslesjøen rett nedenfor Dragsjøen. Statsforvalteren har uansett fastslått at utslippene medførte forurensning i strid med forurensningsloven.
Slammet har blitt fraktet med bekken og inn i Veslesjøen, som for øvrig er en yndet badeplass. Denne typen forurensning har en negativ innvirkning på undervannsvegetasjon, fisk og annet dyreliv i sjøen. Slammet kveler bunnlevende organismer.
Nå opplyser lokalavisen Raumnes at Årnes Vannverk må fjerne 3000 kubikk med vannverksslam fra innløpet til Veslesjøen, og vannverket forteller at de skal starte arbeidene neste år. Slammet må tas opp, tørkes og transporteres til godkjent mottaker. 3000 kubikk tilsvarer rundt 300 lastebillass.
Det tjukke slammet har samlet seg i Veslesjøen der bekken renner inn fra vannverkets anlegg. Foto: John Arne Paulsen
Statsforvalteren avdekket forurensningen gjennom en inspeksjon for to år siden. Statsforvalterens konklusjon er at utslipp fra vannverket har forurenset både bekken og Veslesjøen, og dette har altså resultert i et krav om opprydding.
Det må kunne betegnes som relativt spesielt at et vannverk, som har som hovedoppgave å rense vann til drikkekvalitet, klarer å forurense vassdraget lenger nedstrøms. Da snakker vi om en flau bismak på drikkevannet.
Veslesjøen er blant annet en yndet badeplass. Dette bildet er tatt tidligere denne uka. Foto: John Arne Paulsen
I utgangspunktet er kostnadene knyttet til oppryddingen estimert til 16 millioner kroner. Statsforvalteren fastslår blant annet at forurensningen har ødelagt leveområdet til edelkreps. Derfor må krepsene som lever i dag tas opp og fraktes bort for å redde bestanden. Planen er at disse skal settes tilbake etter at arbeidene er gjennomført.
Langs hele bekken er det nå lagt ut et rør og hengt opp et markeringsbånd. Foto: John Arne Paulsen
Skogens konge på matauk i sitt rette element. Foto: John Arne Paulsen
Noen knep er spesielt viktige hvis du skal forsøke å lure deg inn på en elg i skogen.
John Arne Paulsen
For å kunne få øye på elg i skogen, er det kanskje greiest rett og slett å bare sitte på et favorittsted i elgterrenget og vente på den. Men skal du gå i terrenget i håp om å møte på elg, er det i første rekke to ting å ta hensyn til. Det ene er å unngå å gi lyd fra seg, og det andre er å gå med vinddraget imot.
En må være tålmodig, lett på tå og gjerne gå i kamuflasjeklær. Og så må du unngå at elg ser eller lukter deg.
Flaks eller uflaks
Olav Mæhlum er viltnemndleder i Nes i Akershus. Når det gjelder det å komme seg inn på en elg, fastslår han at det er mange elementer som kan være avhengig av flaks eller uflaks, men også erfaring og dyktighet.
– Lyd er en ting, men lukta er det viktigste. Hvis du tror eller vet at elgen befinner seg et sted ute i skogen, så finn vinddrag som gjør at lukta av deg ikke blåser mot elgen, sier Mæhlum.
Booztnet.com har nå 60 prosent avslag på MessyWeekend solbriller. Nå kun 340 kroner.
Her gjelder det å stikke fingeren opp i lufta og kjenne hvordan vinden blåser. Normalt er elgen sky. Den flytter seg unna så fort den får teften av mennesker. Da er det ikke noe sjakktrekk å gå med vinden i ryggen.
Olav Mæhlum er viltnemndleder i Nes i Akershus. Han tar gjerne med kikkerten når han er på søk etter vilt i skogen. Foto: John Arne Paulsen
– Duften av deg må gå i en annen retning enn der elgen er, for å si det sånn. Lukter den deg, trekker den seg unna med en gang. Det er i hvert fall normalen, sier Mæhlum.
Fantastisk
Å komme innpå elg krever som nevnt kunnskap om dyrets sanser, adferd og riktig teknikk, enten det er for jakt, fotografering eller naturopplevelser. Elgen har en luktesans som kan betegnes som fantastisk. Den hører også godt, men synet er ikke all verden. Den oppfatter imidlertid bevegelser godt og kan bli skremt hvis du lager en silhuett i terrenget. Det er viktig å bruke terrenget som dekning, og bevege seg sakte i skjul bak trær, busker og kratt. Elgen er mest aktiv tidlig på morgenen og på kvelden. Da er de også lettere å finne ute på åpne hogstflater eller myrer. I brunsperioden er det også mulig å bruke lokkelyder som etterligner kuas kontakt- eller brunstlyd for å få oksen til å komme mot deg.
Pass uansett på å holde tilstrekkelig avstand. Elgen er generelt sky, men den kan være farlig hvis den føler seg truet. Det gjelder spesielt elgku med kalv. Da er det viktig å forstyrre dyra minst mulig.
– Hvis elgen reiser nakkehårene, legger ørene bakover eller senker hodet, kan den være aggressiv. Da er det lurt å trekke seg rolig unna, advarer Mæhlum.
Her har elgen definitivt hørt noe alarmerende. Foto: John Arne Paulsen
Jøss, en mygg! Denne myggen, faktisk av typen stor husmygg, var den eneste jeg møtte på ved myrtjernet i skogen i går. Foto: John Arne Paulsen
I år igjen stiller jeg spørsmålet. Hvor blir det av myggen?
John Arne Paulsen
På en fisketur i myrlendt terreng i skogen i et av «mine» områder på Østlandet i går, merket jeg fort at noe ikke var som det har vært de siste årene. Her har det alltid vært skyer av mygg i disse skogstraktene på denne tiden av året, men i går var den helt, vel, i hvert fall nesten helt, fraværende. Jeg merket én enslig mygg som summet ved øret mitt før den satte seg på kinnet mitt og stakk meg. Jeg opplevde det som gledelig, men da jeg kjente smerten, sørget jeg instinktivt for dens død ved et raskt smekk med hånden. Og så kjente jeg faktisk på dårlig samvittighet. Er det mulig!
Så hvorfor uteblir myggen for andre året på rad? Og er dette gjennomgangsmelodien framover?
Usikre forskere
Eksperter forklarer myggens fravær med lite snø om vinteren og langvarige tørkeperioder om våren. Mygglarver trenger stillestående vann, små dammer og flomvann for å klekke og vokse opp. Når våren er tørr, tørker disse naturlige klekkedammene ut før larvene rekker å utvikle seg.
Om dette er den nye normalen er forskerne usikre på. Det slås fast at ekstremvær gir svingninger: Klimaendringene gir oftere tørre perioder, noe som er dårlig nytt for myggen.
Bløtt støtt
Men langt inn i skogen, ved myrvannet der jeg alltid tidligere har måttet bruke myggnett, er det da «bløtt støtt». Der burde myggen overleve og formere seg uansett, men den gjør altså ikke det. Om noen kan forklare meg hvorfor, så skriv gjerne noen ord i kommentarfeltet under artikkelen.
Vekker bekymring
Noen jubler sikkert over at myggen er borte, men det er så absolutt grunn til å betegne det som trist og alarmerende. Mygg er på mange måter vesentlig for økosystemet. Den markante nedgangen har skapt bekymring blant biologer. Mygg er viktig mat for fugler, fisker og andre dyr. Hvis tørkeperiodene blir mer permanente, vil det kunne true insektetende fiske- og fuglearter i våre områder.
Her settes ørret fra Bjørkelangen settefiskanlegg ut i et lokalt tjern. Foto: John Arne Paulsen
Bjørkelangen settefiskanlegg produserer ørret. Også denne våren ble all utsettbar fisk fraktet til lokale vann.
John Arne Paulsen
Akkurat hvilke vann holder de ansvarlige hemmelig. Det henvises til de forskjellige jeger- og fiskerforeningene i det aktuelle området i den forbindelse.
Ørret fra Bjørkelangen settefiskanlegg. Foto: John Arne Paulsen
Det er strenge regler for hvor denne typen oppdrettsfisk kan settes ut. Mattilsynet og lokale forvaltningsmyndigheter krever at fisken som settes ut, genetisk sett må stamme fra det opprinnelige vassdraget for å bevare den lokale ørretstammen. Utsetting av fremmed fisk får stempelet ulovlig.
Bjørkelangen Settefisk er en undergruppe av Bjørkelangen Jeger-og Fiskeforening. Anlegget drives på dugnad og med inntektene fra settefisksalget.
Her slippes ørret fra Bjørkelangen settefiskanlegg ut for å spise seg stor. Foto: John Arne Paulsen
Her er en av mine utgaver av montananymfe. Ikke perfekt, men den kan fiske godt likevel. Foto: John Arne Paulsen
Det er alltid litt ekstra tilfredsstillende å lure en ørret på en nymfe eller flue du har bundet selv.
John Arne Paulsen
Montananymfer er både relativt greie å binde og spennende å fiske med. Jeg har min fiskemetode som jeg skal beskrive i denne lille saken, og andre har sikkert en annen teknikk eller taktikk. Les videre og bruk gjerne kommentarfeltet til å komme med synspunkter og tips om bindingen, fiskemetoden og andre erfaringer.
Sist uke prøvde jeg meg med en slik montananymfe i et lite tjern som huser ørret. Etter noen kast gikk det på en ørret nesten helt inne ved land. Dette har jeg erfart tidligere, noe som kan tyde på at ørreten følger nymfa et stykke inn mot land før den bestemmer seg for å gape over.
En våt montananymfe er en god montananymfe. Den kan fiskes både dypt og helt opp mot vannfilmen. Foto: John Arne Paulsen
Min fiskemetode er at jeg kaster den lett fortyngede nymfa ut i vannet og lar den synke ned i mellom 20 og 30 sekunder. Så trekker jeg den sakte inn med pauser på rundt fem sekunder. Målet er å gi nymfa en urytmisk bevegelse litt opp og ned i vannet, noe som skal friste fisken.
Under her er oppskriften jeg bruker når jeg binder en montananymfe. Mine favoritter har gult og grønt chenille-garn som kropp (thorax). Det er ikke så lett å binde en perfekt montananymfe, men trøsten må være at også de som ser litt “rotete” ut fort kan fiske godt.
En absolutt grei ørret lot seg friste av min nymfe. Foto: John Arne Paulsen
Montananymfe
Materialer:
Krok: Størrelse 8-12
Bindetråd: Sort
Fortynging: Jeg bruker tungsten (Wolfram)
Hale: Fibre fra sort hanenakke
Bakkropp: Sort dubbing
Vingesekk: Sort chenille
Hackle: Sort hanenakke
Thorax (fremre kropp): Gul eller grønn chenille
Hacklet på sidene av denne montananymfa skal illustrere bein. Foto: John Arne Paulsen
Bindebeskrivelse:
Start med å legge et underlag med bindetråd på kroken.
Om du skal fortynge, legger du litt tungsten under bindetråden.
Bind inn halen, som gjerne kan være sorte hanehacklefibre.
Surr sort chenille som bakkropp fram til litt over midten av kroken. La det være igjen chenille til vingesekk. La denne ligge bakover inntil videre.
Bind inn et sort hanehackle i forkant av bakkroppen. La denne ligge bakover inntil videre.
Bind inn chenille som thorax slik at du får en tydelig gul eller grønn framkropp.
Surr hanehacklet noen omdreininger fram mot krokhodet og fest det.
Legg den tidligere nevnte sorte chenillen langs oversiden av nymfa som en vingesekk og fest denne ved hodet.
Avslutt med å feste bindetråden ved krokhodet. Jeg bruker whip finish-verktøy.
Det er vakkert i den norske fjellheimen. Og det er flott at vi har fjelloppsynet der som en viktig del av beredskapen om det skulle skje noe. Foto: John Arne Paulsen
Fjellstyrene får en viktigere rolle i en tid med mer uforutsigbart vær, økt ferdsel i fjellet og større usikkerhet rundt samfunnets beredskap.
John Arne Paulsen
Styrkingen av fjellstyrene i revidert nasjonalbudsjett er et politisk grep for å møte økende behov innen beredskap, matforsyning og bærekraftig bruk av naturressurser.
Mange av oss som ferdes til fjells nå og da har vel møtt på en representant for Fjelloppsynet, fjellstyrenes ansatte. De har kontinuerlig tilstedeværelse og unik lokalkunnskap i statsallmenningene. Deres rolle knyttet til forebygging, tilsyn og håndtering av hendelser til fjells kan fort være avgjørende for et positivt utfall.
Gjennom denne staben med sprekinger har fjellstyrene lokal kunnskap og tilstedeværelse i statsallmenningene og fungerer som en viktig førstelinje ved ulykker, søk og redningsarbeid. De bidrar også til forebygging, tilsyn og samarbeid med nødetater.
Samtidig handler satsingen om matberedskap. Statsallmenningene er viktige felles naturressurser der folk gjennom generasjoner har hentet mat gjennom jakt, fiske, beite, setring og sanking. Fjellstyrene sørger for at disse ressursene blir forvaltet slik at de er tilgjengelige for folk flest og brukes på en bærekraftig måte.
Regjeringen øker den økonomiske støtten til dette arbeidet med 2,5 millioner kroner ekstra.
En mjøsorm fotografert i Svanfossen i Vorma. Den hadde små problemer med å manøvrere i den strie strømmen. Foto: John Arne Paulsen / chatgpt.com
Det har kommet rapporter fra to forskjellige hold om at en mjøsorm har trukket seg nedover i Vorma, antakelig for å jakte på storørretene rundt Svanfossen.
John Arne Paulsen
For bare noen dager siden var en lokal kjentmann i Vorma ute og dorget i båt nedenfor Svanfossen da han ble oppmerksom på noe som skapte skikkelige bølger i vannet. Han stivnet til da det viste seg at det lange udyret hadde kurs rett mot ripa, og han ble nesten slått over bord da den kraftige sjøormkroppen dasket mot skroget.
Noen dager senere så en fisker fra land et vesen som buktet seg fram i vannmassene i Vorma. Vesenet hadde et krokodillelignende hode, en lang hals og en kropp med flere pukler. Fiskeren anslo lengden til å være minst 15 meter.
– Den gikk til angrep på noe inn mot sivkanten og skapte større bølger enn Skibladner. Vannspruten sto høyt til værs før sjøormen atter buktet seg ned i vannmassene og svømte oppstrøm mot Mjøsa, forteller fiskeren som vil være anonym.
Etter noen timers ventetid med fotoapparatet på stativ rett ovenfor Svanfoss-demningen, var det bare å fyre løs da sjøormen dukket opp som troll ut av eske. Den kjempet seg mot strømmen før den nærmest buktet seg rundt et av betongelementene i demningen. Så fortsatte den oppover igjen i retning Mjøsa. Bildet viser at den kan ha vært lengre enn 15 meter, eller kanskje det finnes flere der ute?
Mjøsormen kjempet seg opp Svanfossen i Vorma før den satte kursen mot Mjøsa igjen. Foto: John Arne Paulsen / chatgpt.com
Pollenet farget skogsvannet sennepsgult. Foto: John Arne Paulsen
Nå er vi virkelig inne i pollensesongen på Østlandet. Svært mange planter og trær sprer sine formeringsceller.
John Arne Paulsen
På en sykkeltur til skogs i går ble jeg oppmerksom på at skogsvannet jeg syklet forbi minnet mest om viltsaus, eller kanskje bernaisesaus. Vinden hadde blåst pollenet inn mot bredden der jeg sto, og de mikroskopiske kornene lå i et tykt lag på vannet langs land.
Jeg skvatt litt da jeg holdt på å gå rett på denne flotte hoggormen på Finnskogen sist uke. Foto: John Arne Paulsen
Vi er inne i den tiden da ormer er framme og nyter varmen fra sola. Er hoggormen noe å være redd for?
John Arne Paulsen
Ormen på bildet slapper av og lar seg varme av sola. Den er oppmerksom på at jeg kommer mot den. Jeg prøvde ikke å gå nærmere, men hadde jeg gjort det, ville den høyst sannsynlig trukket seg unna.
Jeg var på tur til Finnskogen og så ytterligere to hoggormer på en kort strekning mellom bilen og vannet jeg skulle fiske i. Det var tydeligvis et godt egnet skogsterreng for dem. Hoggormer har giftkjertler og kan hogge og bite hvis de føler seg truet eller blir tråkket på, men jeg følte meg uansett trygg i vadebuksa mi. Den klarer de ikke å bite igjennom.
Sola
Sola var stadig framme denne formiddagen og ormene koste seg nok med varmen fra den. Det er vanligst å oppdage hoggormer på dagtid på våren og forsommeren når de soler seg for å få opp kroppstemperaturen. Hannene kommer først ut av ormebolet, for å sole seg, modne sædcellene og skifte ham.
I denne perioden av året er sannsynligheten størst for å se hoggormene i åpent lende, gjerne på varme steiner eller stubber. Vi er nå helt i slutten av parringstiden. Nå går vi inn i en tid da ormene oftere trekker inn i ly for å unngå overoppheting.
Forsvar
Det er sikkert mange som ser det, men jeg sjekket med en ekspertgruppe på Facebook når det gjelder hoggormen på bildet til denne artikkelen. Den er i en posisjon som kan virke truende, men den har ikke gjort seg klar til å forsvare seg. Snarere har den sett meg og etablert en type innledende forsvarsformasjon, uten at intensjonen i utgangspunktet er å bite fra seg.
Når en hoggorm bestemmer seg for å gjøre det, ruller den kroppen sammen i en strammere kveil, og så løfter den framdelen av kroppen opp fra bakken og former halsen som en S. Altså som en spent fjær. Den gir også ut luft i høye, hvesende lyder som du ikke kan unngå å høre.
Hva gjør du hvis du møter en hoggorm i denne posisjonen?
Trekk deg rolig tilbake: Gå et par skritt bakover. Hoggormen kan bare gjøre utfall på en avstand som tilsvarer opp til halvparten av egen kroppslengde.
Ikke gjør brå bevegelser: Slangen forsvarer seg kun i rent selvforsvar fordi den er redd. Rygger du unna, vil den ikke følge etter.
La den være i fred: Hoggormen er fredet i Norge. Det er i utgangspunktet ulovlig å skade eller drepe den med mindre det oppstår en akutt nødvergesituasjon.
Hold hunder og barn unna: Hold kjæledyr i kort bånd slik at de ikke snuser på eller tråkker på ormen ved et uhell.
