Det gule feltet viser fareområdet, som i skrivende stund går fra Flekkefjord i sør til litt nord for Hamar. Grafikk fra yr.no
Inntil det kommer tilstrekkelig med regn er det fare knyttet til å fyre opp bål i skogen i dette området nå.
John Arne Paulsen
Skal du ut på tur i skogen i dette området nå, må du være forsiktig med bruk av fyrstikker. Bålbrenning krever ekstra varsomhet og bør unngås, skriver yr.no.
Faren for antenning i lyng og gress er så absolutt tilstede nå etter mange dager med mangel på regn. Det er i tillegg mye vind.
Yr melder om minimalt med nedbør i disse områdene også i dagene som kommer. I hvert fall ut uka. Bruk av åpen ild tilrådes ikke. Fareområdet blir større etter hvert som tiden uten nedbør går.
Visste du at ni av ti skogbranner oppstår som følge av menneskelig aktivitet? Aktsomhet og varsomhet er sentrale stikkord om du likevel må fyre opp bål.
I dag starter et av de viktigste natur- og miljørettssakene noen sinne i Norge. Fjordsøksmålet er anket til Høyesterett.
Protestene mot gruvedumping i Førdefjorden og Repparfjorden, også kalt Fjordsøksmålet, er nå inne i en avgjørende fase i Høyesterett.
John Arne Paulsen
Hvorfor skriver Naturfiskeren om dette, spør du kanskje. Svaret er enkelt, siden Naturfiskeren ikke nødvendigvis handler om fiske som sådan, men om å fiske flott og sunn natur i vårt ganske land og å delta i natur- og miljøorganisasjonenes kamp.
Søksmålet om gruvedumping i Førdefjorden starter i Høyesterett i dag. Naturvernforbundet og Natur og Ungdom saksøker staten med det som mål å stoppe tillatelsen til å dumpe 170 millioner tonn gruveavfall fra Engebø-gruva ut i fjorden. Natur- og miljøorganisasjonene mener tillatelsen strider mot natur- og miljøretten. Ærlig talt, hvis vi ikke ser at dette er i strid med miljøretten, finnes det ikke håp. Naturvernforbundet og Natur og Ungdom tapte faktisk i tingretten, før staten tapte ankesaken i lagmannsretten. Nå står det endelige miljøslaget altså i Høyesterett.
Ærlig talt, hvis vi ikke ser at dette er i strid med miljøretten, finnes det ikke håp.
Hele 45 organisasjoner støtter søksmålet, som omtales som en av de viktigste miljørettssakene i Norge. Rettssaken er satt til å vare fram til 5. mai. Resultatet vil skape og sette presedens for framtidige søknader om å dumpe gruveavfall i fjordene våre.
I sakens anledning er det meget interessant at EFTAs overvåkingsorgan (ESA) nå har åpnet sak mot Norge angående gruvedumping både i Førdefjorden og Repparfjorden. ESA mener mener Norge har brukt unntaksbestemmelser feil ved å gi tillatelse til gruvedumping, og har åpnet sak mot Norge for traktatbrudd. Dette innebærer at klima- og miljødepartementet angripes av ESA. Departementet må nå på banen med et patetisk forsøk på å forsvare praksisen med slamdumping rett i fjordene våre. Vinner ESA denne saken, blir det interessant å få vite hva Norge skal gjøre med de mange tonnene med gruveslam som allerede er dumpet i fjorden.
Sett i et miljøperspektiv skaper dumping av gruveslam forhøyede nivåer av tungmetaller som bly, krom og nikkel i fisken i havet. Med andre ord skaper det ikke overraskende trøbbel for økosystemet.
Hva er det man holder på med her? Selvfølgelig er det mindre miljøskadelige måter å kvitte seg med slammet på. Okay, det koster mer, men den kostnaden må staten se at er en nødvendighet.
Er Norge et land som kan være stolt av sin natur- og miljøtankegang? Jeg synes staten her mer eller mindre bekrefter det motsatte.
Ut på tur til Eievarden. Her er utsikten mot Glomma og Funnefoss kraftstasjon. Foto: John Arne Paulsen
På loppis i dag lå Eievarden i 1000 biter.
John Arne Paulsen
Velkommen til en ny artikkel i vår serie “Ut på tur – aldri lei”. Eievarden er en høyde, eller en topp, ikke langt fra der vi bor. Derfor var det morsomt at min kone kom hjem fra loppemarked i dag med et uåpnet puslespill der denne høyden preget lokket. Vi har vært der oppe flere ganger, og den toppen er så absolutt verdt et besøk.
Dette puslespillet blir det morsomt å være med på å legge. Et bilde av det når det er ferdig kan fort være en liten oppfølger til denne artikkelen.
Her er puslespillet som min kone kjøpte på dagens loppemarked. Motivet er et flott turmål for hele familien. Foto: John Arne Paulsen
På Seterstøa bringer en relativt kort skogstur deg til Eievarden, med flott utsikt og rett og slett en følelse av å være oppe i litt tynnere luftlag. Eievarden er en ås nær kommunegrensa mellom Nes i Akershus og Sør-Odal. Vi tok utgangspunkt i Seterstøa stasjon. Mellom et par hus og opp til høyre, og dermed bar det oppover.
EIEVARDEN: En kort og relativt bratt tur fra Seterstøa stasjon og opp til Eievarden. Som kartet viser er det også mulig å gå videre til Tjernsli og Grusholen.
FURUSKOG: Dette bildet er tatt langs stien. Foto: John Arne Paulsen
En trenger ikke gå lenge før en flott utsikt melder seg ned mot Seterstøa stasjon og Glomma, som renner forbi rett nedenfor. En halv kilometer senere er man oppe på Eievarden med tilsvarende utsikt som på det nevnte puslespill-motivet.
FLERE FLOTTE PLASSER: Det er flere flotte rasteplasser opp mot toppen av Eievarden. Her åpenbarer utsikten seg ned mot Sundet og Glomma. Foto: John Arne Paulsen
Denne artikkelen føyer seg til rekken knyttet til «Ut på tur – aldri lei», Naturfiskerens artikkelserie basert på turer og turmuligheter rundt omkring i Norge. Fra Eievarden er det fin utsikt i flere retninger. Mot sør kan man se ut over landskapet helt fra Knefalimåsaberget i sør til Glomma ved Sundet i vest. Videre inn mot Sør-Odal, ved en liten steinvarde, kan man se ut over et imponerende skoglandskap nordover. På en lysning er det også utsikt mot Skarnes.
ADLINK: Booztlet.com har tilbud nå på sporty tursko fra Adidas. Adidas Terrex Anylander, nå til kun 749 kroner.
Høydeforskjellen fra Seterstøa stasjon til utsiktspunktet oppe på Eievarden er rundt 130 meter. Totalt er den korteste ruta opp til toppen litt over 700 meter lang. Med utgangspunkt fra Tjernsli er det cirka to kilometer til toppen. Disse bør det være fullt mulig også å få med ungene på.
Dette falne treet skapte en trolsk stemning i den lave sola. Foto: John Arne Paulsen
Turen byr på mye variert skognatur, og det går stort sett fine stier gjennom området.
Det begynner for alvor å bli grønt, fuglene gir frydefull lyd fra seg og alt spirer og gror. Flotte skogsområder har de fleste i Norge tilgang på, og nå ligger alt godt til rette for en tur til fots. Eievarden er bare en av utallige gode muligheter, et godt turmål med fin utsikt i belønning. Godt for skrotten er det også.
Hvitveisen titter fram, en typisk aprilblomst. Foto: John Arne Paulsen
«Jeg velger meg april» skrev Bjørnstjerne Bjørnson i 1869. Det var gode grunner til det.
John Arne Paulsen
«Jeg velger meg april» er første setning i Bjørnstjerne Bjørnsons dikt Valg. Diktet ble offentliggjort første gang i den danske kalenderen Souvenir for 1869.
Bjørnson fastslår at sommeren blir til i løpet av april. Det er bare å ta seg en tur ut nå. Det spirer og gror. Her jeg bor er plenene blitt grønne i løpet av de to siste døgnene. Vårblomstene er kommet, skogen er åpen, løvtrærne våkner, maurene har igangsatt sitt ufortrødne arbeid på bakken, sola varmer og vi har ristet vinteren av oss. Selvfølgelig er juni varmere og grønnere, men april gir en mer intens opplevelse av at livet vender tilbake.
Men valgte Bjørnson egentlig den måneden? Det er ikke så sikkert. Det hevdes at da Bjørnson ble bedt om å skrive et vers til denne kalenderen, var alle måneder opptatt bortsett fra april. Og da syntes han det var artig å starte diktet med «Jeg velger mig april». Uansett, det ble et dikt for evigheten:
Jeg velger meg april I den det gamle faller, i den det ny får feste; det volder litt rabalder, – dog fred er ei det beste, men at man noe vil.
Jeg velger meg april, fordi den stormer, feier, fordi den smiler, smelter, fordi den evner eier, fordi den krefter velter, – i den blir somren til!
Snart er det klart for årets utgave av Den store klesbyttedagen. Ill.foto: John Arne Paulsen
Det økte fokuset på gjenbruk gagner naturen på mange måter. Her kan du sjekke om Den store klesbyttedagen finner sted i nærheten av deg i dag.
John Arne Paulsen
Den store klesbyttedagen er en årlig begivenhet som høster stadig flere tilhengere. I år er den lagt til i dag, lørdag 18. april, landet over. I skrivende stund har 103 arrangørsteder tegnet seg i oversikten. Antallet har steget fortløpende fram til arrangørdatoen. Se lenke lenger ned i artikkelen.
Klesindustrien står for en stor andel av verdens klimagassutslipp og legger beslag på arealer og vannressurser. Bruker vi klærne våre lenger, kutter vi utslippene – det er produksjonen som forurenser mest. På Den store klesbyttedagen kan vi fornye garderoben uten å øke utslippene. Lavere utslipp betyr mindre forurensning.
Har du noen klær hengende som du vil bytte ut? Muligheten byr seg 18. april. Foto: John Arne Paulsen
Klesforbruket betegnes rett og slett som en av klima, miljø- og etikkverstingene, noe stadig flere, spesielt i den yngre garde, er opptatt av. Da er vel ingenting bedre enn å bytte klær og andre bruksgjenstander i stedet for å kaste dem eller la dem bli liggende på kottet eller i et skap til fordel for nye plagg du kjøper i butikken. Den store klesbyttedagen arrangeres i år for tiende gang av Naturvernforbundet.
Det hele foregår enkelt forklart sånn at man leverer inn et gitt antall plagg og andre tekstiler og kan erstatte dem med tilsvarende antall andre.
Se om klesbyttedagen finner sted i nærheten av deg HER, eller klikk på bildet:
Klikk på bildet for å få opp oversikten.
Jenny Skavlan er et kjent ansikt for de fleste. Hun er svært opptatt av gjenbruk av tekstiler og betegner seg som en «gjenbruks- og sy-junkie». Hun er en tydelig profil innen bærekraftig mote og gjenbruk i Norge og har i mange år vært en støttespiller og frontfigur for Den store klesbyttedagen. Hun har mange følgere i sosiale medier og er definitivt en av gallionsfigurene når det gjelder gjenbruk av tekstiler.
Få et innblikk i det Jenny og hennes venner driver med på hennes egen side faebrik.no.
DAGENS FANGST: En tur rundt en liten sjø i Akershus-skogen og sekken var full av skrot og tomflasker. Foto: John Arne Paulsen
Stadig flere blir opptatt av å plukke opp søppel etter andre i naturen. Det står det respekt av.
John Arne Paulsen
Forleden ble jeg introdusert for begrepet «plogging», som er en treningsform som kombinerer jogging (eller rask gange) med søppelplukking. Ordet er en kombinasjon av jogging og det svenske “plocka upp” – og da dreier det seg om søppel.
Det er ikke så rart at dette begrepet ble introdusert av vårt naboland i øst. Svenskene er langt foran oss i denne miljøpositive tankegangen. Jeg har derfor «gjort svenske av meg» og kjøpt en liten sekk som jeg har med meg på mange av mine turer. Jeg jogger ikke så mye lenger, men plogging er blitt et begrep som også involverer de som higer til fotturer. Å plogge ved å gå i stedet for å løpe, er en utmerket, lavterskel måte å kombinere hverdagsmosjon med miljøinnsats på.
Ifølge organisasjonen Norsk Friluftsliv er det en tydelig trend at stadig flere blir opptatt av å plukke opp søppel etter andre i naturen. Dette engasjementet er drevet av økt miljøbevissthet, holdningskampanjer og en voksende kultur for “sporløs ferdsel”. Det er rett og slett overraskende hvor mye søppel som ligger strødd i naturen.
For min egen del gjør det godt å putte det i sekken (bruk hansker) og kildesortere det hjemme, og jo flere som gjør det samme, desto bedre føles det. Her får du mosjon og frisk luft, samtidig som du gjør en innsats for nærmiljøet og naturen.
ADLINK: Booztlet.comhar tilbud på en sekk som er fin å “plogge” med, en Vault ryggsekk fra det anerkjente merket The North Face, nå nedsatt 25 prosent til 749 kroner. Klikk HER
Et nettsøk om plogging ga meg et inntrykk av at dette er en av mange små og større miljøbevegelser som er igangsatt i senere tid. Jeg erfarer at ikke bare svensker, men også mange nordmenn, holder på med plogging, og vi kommer til å bli flere. Kall meg gjerne fantast eller nerd. Det får så være. Det er trist å registrere omfanget av søppelkastingen. Det er mulig å finne søppel over alt! Til og med langt inn i naturvernområdene våre ligger det tomflasker, metallbokser og plast etter sjokolader og annet.
I restene av et bål langt inn i skogen fant jeg dette. Det ble med hjem. En kan jo undres over hva som går (eller ikke går) gjennom hodet til folk som lar slikt ligge igjen i naturen. Foto: John Arne Paulsen
Fornektere og protestanter
Jeg stusser veldig over hvordan mange reagerer mot flere av disse nye bevegelsene ved å hige etter motargumenter i stedet for å gå i seg selv og kartlegge hva man daglig kan gjøre for klima og miljø. Ja, tro det eller ei, men noen velger faktisk å protestere mot dette natur- og miljøengasjementet.
Som for eksempel den såkalte “søppel-tyrannen” på Tveita som Aftenposten har omtalt flere ganger. I over et år holdt søppel-tyrannen på med å spre sekker med papirsøppel på nattetid. Vedkommende forsøplet områder rundt Tveita, Alnabru, Bøler og Haugerud. Så stoppet virksomheten etter hvert da politiet og kommunen for alvor tok opp jakten.
Eller da tidligere Frp-høvding Carl I. Hagen, som en gang gikk ut i sosiale medier og skrev «Stå på folkens. Spis kjøtt i protest!!!» som svar på at FNs klimapanel i en ny rapport konkluderte med at vi må spise mindre kjøtt. Forskerne rådet oss til å endre måten vi produserer mat på som et ledd i arbeidet med å holde klodens temperaturer på et forsvarlig nivå. Mange stusset og stusser fortsatt over at Hagen så til de grader stakk hodet i sanden og fornektet klimaproblemene. Simpelthen er det vel sånn at enkelte velger å skyve disse alvorlige problemene unna ved å distansere seg fra dem.
Et annet eksempel er fra da elbussene kom. Da lot ikke motargumentene vente på seg. Noen hadde registrert et videoopptak på sosiale medier av en buss som ble ladet opp med et dieselaggregat. Dermed var «sannheten» at alle bussene blir det. Det er selvfølgelig bare meningsløst oppspinn.
Miljø i spaltene
Tidligere nevnte Aftenposten fortjener forresten ros for mye miljøstoff i spaltene, både i form av gode, opplysende artikler, og debattinnlegg. Noen finner sikkert argumenter mot denne typen journalistikk også, men jeg betrakter den uansett som god og viktig. Avisen har blant annet rettet søkelyset mot «plasthelvetet» vi omgir oss med. Jeg er blitt en godt voksen mann og tilhører en generasjon som på mange måter har skapt denne hverdagen. Det er ikke noe som fører til en stolthetsfølelse, for å si det sånn. Målet mitt er i størst mulig grad å ta alle de små grepene jeg har mulighet til å ta. Og det er gledelig at vi vokser i antall. Vi “plogger”, vi kjøper ikke handleposer av plast eller varer som sendes fra den andre siden av kloden, og vi blåser i motehysteriet og sliter ut klærne vi kjøper.
Ingen er vel helt perfekte. Vi har alle sikkert noen svin på skogen, noe som kan skape motargumenter. Men alle kan garantert gjøre noe i sin hverdag og med sin egen innstilling. Det høres ut som en saftig klisjé, men det er uansett noe i det. Forskerne fastslår at klimaomstillingen går for sakte. Det bør være motivasjon nok i massevis.
Jeg tar også gjerne imot flere tips om hvordan vi – Ola og Kari – kan gjøre små ting i hverdagen til fordel for miljø, klima og natur. Bruk gjerne kommentarfeltet under artikkelen, eller send en e-post tilNaturfiskeren.
På mine forskjellige turer har jeg hatt stor glede og nytte av et lite stativ fra merket JOBY, utviklet etter en idé fra den kreative gründeren og entreprenøren JoeBen Bevirt.
Stativet har tre bein bestående av “kuler” som kan justeres i alle retninger. Det kan plasseres på alle underlag, og til og med – som hovedbildet til denne artikkelen viser – henges opp i trær. Det er til og med utstyrt med et vater, strategisk plassert rett under festet til enten mobil eller en annen type kamera.
Jeg er stadig ute på tur alene, og stativet har vist seg å være et allsidig verktøy som også reduserer risikoen for å ripe opp objektivglass eller skade kameraet på en annen måte. Det finnes flere tilsvarende produkter der ute. Det er bare å google for eksempel “lett fotostativ” eller “ministativ for mobil”.
Ut fra behovet kan forskjellige typer braketter monteres på stativet. Øverst i bildet er en brakett beregnet for mobiltelefon. Foto: John Arne Paulsen
Mitt JOBY-stativ var med på min nylige tur ut i områder med mye vann etter en periode med kraftig nedbør. Det var første gang jeg testet å feste stativet på en grein, og de fleksible beina gjorde det mulig å balansere det i vater mot trestammen. Med selvutløser lot det seg også gjøre å ta bilder av vann i bevegelse, og å gjøre stabile videoopptak.
Festet jeg benytter er beregnet for mobil. Det er også mulig å montere stativfester for vanlige kameraer, men med dagens kvalitet på mobilkameraene har jeg som regel kun med meg mobil på turer der motivene i utgangspunktet ikke innebærer behov for bruk av god teleoptikk.
Et slikt stativ er kjekt å ha med når man for eksempel skal sette opp mobilen for litt videofilming på fisketur, eller når man er ute på tur alene og ønsker å filme eller fotografere seg selv i flotte omgivelser.
NATURNYTERE: Marcus Kjeldsen og Mari Høgberget Veggum flyttet for to år siden fra Oslo til mer landlige omgivelser i Nes på Romerike. De benytter lokale turtilbud for å komme seg ut til naturperler, gjerne sammen med likesinnede. Foto: John Arne Paulsen
Nå begynner det igjen å spire og gro rundt oss i naturen. Bli med ut på tur! Tilbudene er mange.
John Arne Paulsen
Det finnes et svært variert og omfattende turtilbud i landet vårt, tilpasset ulike ferdighetsnivåer, aldere og interesser. Mange kommuner samarbeider med lokale turlag og friluftsråd. Ofte er også Den Norske Turistforening (DNT) involvert i det lokale tilbudet. Mange lag og foreninger er med og baker denne kaka.
Da Marcus Kjeldsen og Mari Høgberget Veggum flyttet fra Oslo-gryta til “ut på landet”, nærmere bestemt Nes fem mil lenger nord, undersøkte de det lokale turtilbudet. Der meldte de seg på det lokale tilbudet Nes-merket i regi av Nes kommune og Nes Turlag, hvor målet er å besøke et knippe utvalgte turmål i løpet av sesongen. Mange turlag og kommuner landet over har et slikt tilbud til innbyggerne. Et tilsvarende alternativ i mange kommuner og distrikter i landet vårt er Ti på topp.
– Vi er begge veldig naturinteresserte, og vi er glade i å gå tur i skog og mark. Vi leste informasjon om dette tilbudet, og konkluderte med at det er en fin løsning for tilflyttere som ønsker å bli bedre kjent rundt om i naturen her, forteller Mari.
Hun gleder seg nå til igjen å få oppleve at det spirer og gror rundt oss etter en kald vinter.
MORSOM JAKT: Stolpejakten er allerede i gang i mange kommuner landet over. Foto: John Arne Paulsen
Et annet tilbud er Stolpejakten. Kort forklart er dette en populær aktivitet der man leter etter stolper i nærmiljøet, og ofte er stolpene satt ut langs turstier og i skogen.
I noen kommuner tilbys også Perletur og Kjentmannsmerket, med lokale varianter av turregistrering, ofte i regi av friluftsråd.
FLØYTA: Det populære vannet Fløyta ligger flott til i Skogbygda i Nes på Romerike. Lenger ut på sommeren er dette et yndet sted for å ta seg en dukkert. Foto: John Arne Paulsen
Vi er kommet et stykke inn i april. Straks spretter løvet, det grønnes fort og det har en stund allerede vært deilig å høre vårfuglene som prøver å overgå hverandre i tiltrekkende kvitring. Det er på tide å klargjøre turskoene. DNT har en digital turapp, UT, der man kan oppsøke turmål over hele landet.
ADLINK: Trenger du et nytt telt til sommersesongen? Boozt.com har tilbud nå på kvalitetsteltet Stormbreak 2 fra The North Face. Før kr. 3199.-, nå kr. 2719. Teltet er ideelt for backpacking.
Et annet lavterskeltilbud som bringer deg ut i skogen er turorientering. Er du usikker på om det finnes et slikt tilbud i nærheten av deg, kan du sjekke det på turorientering.no.
TUR-O: Turorienteringen er straks i gang i mange kommuner landet over. Foto: John Arne Paulsen
Mange kommuner vedlikeholder også nærmiljøanlegg og merkede turstier, lysløyper og turveier, gjerne i nærheten av boligområder.
Et annet tilbud fra DNT er Barnas Turlag. De byr på arrangementer tilpasset de minste og yngste av oss og gir barna en trygg introduksjon til friluftslivet. DNT har også et seniortilbud med turer for pensjonister og aldersgruppa 60+.
Hvor finner du tilbud i ditt lokalmiljø? Sjekk gjerne din kommunes nettsider, UT.no eller for eksempel AllTrails, som er en app med tusenvis av kartlagte turer i Norge. Kanskje er det også et lokalt DNT-lag i din kommune.
KLART VANN: Krystallklart vårvann i skogsbekken, noe som skyldes at det primært består av smeltevann fra snø, som inneholder svært lite humus, jordpartikler eller alger. Foto: John Arne Paulsen
I dag tok jeg årets første fisketur med fluestanga. Sola skinte, og på en litt sløv dag med noen få plussgrader var det fristende nok å lette ræva fra godstolen og sette kursen mot Vorma.
Det har ennå ikke begynt å skje så mye på overflata, så for meg er det nymfefiske langs bunnen som gjelder. Det var i hvert fall slik jeg lurte en harr denne gang. Jeg brukte en fortynget nymfe.
En halvtimes kasting med ei lett hareørenymfe ga ikke noen napp, så da ble en fortynget, selvkomponert “Zubber” bundet på fortommen. Nymfa sank raskt og subbet langs bunnen nedover strømmen. Noen kast senere bet det på en harr av brukbar størrelse.
En egenkomponert “Zubber” med gullhode og rød hale. Foto: John Arne Paulsen
Vorma har fortsatt så lav vannstand at det enkelte steder går an å vade ut litt i elva og fluekaste fra land med stor nok avstand til kantvegetasjonen bak. Vannet er nærmest krystallklart på denne tiden av året, noe som også tiltaler meg. Til min glede var fiskeplassen jeg hadde siktet meg inn på, ledig. Jeg vadet ut så langt jeg våget, og nymfa fulgte en djuprenne der jeg vet det kan stå harr.
Tidligere var det et godt harrfiske om våren i Vorma. Nå er inntrykket mitt at en som fluefisker er heldig hvis en i det hele tatt får napp.
Vinden er alltid en utfordring ved fiske med fortynget nymfe. Det gjelder å kaste kontrollert i den forstand at nymfa holder seg i lufta og ikke “slår krøll på seg” i bakkastet. Utfordrende nok blåste det motvind skrått fra høyre, og jeg er glad jeg tok med min Thomas & Thomas 9er-stang med god aksjon. Den er litt tung, men den bringer nymfa ut dit du vil.
Skyggen min i det klare elvevannet minner om Batman, ikke sant? Eller Lynvingen som han het før i tiden. Foto: John Arne Paulsen
Vading i iskaldt vann er ikke ideelt. Tærne begynte etter hvert å verke av kulde, og det var på tide å pakke sammen utstyret. Det er uansett godt å være i gang med en ny sesong.
Deler av Vorma betinger kjøp av fiskekort. Det koster 70 kroner døgnet eller 440 kroner for en hel sesong i betalingssonen. Erfaringen er at mange trives med fiske i elva, både fra land og båt. Jeg trives best i de korte periodene når vannstanden er lav, og så sjekker jeg alltid først om det er mulig å finne et brukbart fiskested som ikke er opptatt. Er det ledig på et brukbart sted, kjøper jeg fiskekort med mobiltelefonen.
I serien “Ut på tur – aldri lei” gikk turen denne gang til Akerselva i Oslo. En lakseførende, flott vannåre gjennom hovedstadens sentrumsområder. Foto: John Arne Paulsen
Akerselva strømmer forbi boligblokker, fabrikkbygg og betongvegger med tagging, men fotturen byr likevel på en fin naturopplevelse.
John Arne Paulsen
Her har vi nok en videoartikkel knyttet til Naturfiskerens artikkelserie kalt “Ut på tur – aldri lei”. En serie med turtips i alt fra fjellnatur til mer urbane omgivelser.
Turen denne gang er i sistnevnte kategori. Den går fra Kjelsås stasjon som ligger rett ved der Akerselva renner ut av Maridalsvannet, og videre nedover til Anne Holsens bru i bydelen Grünerløkka, en gangbru fra Vulkan-området til Grünerløkka ved Nedre Foss gård.
Opptakene ble gjort i går, lørdag 4. april 2026. Denne dagen rant elva ganske så stor gjennom det særegne landskapet. Selv om det ganske så sentralt i Oslo, med boligblokker, betongvegger og store murkolosser av historisk verdi, byr turen også på en fin naturopplevelse.
Fuglelivet er yrende langs Akerselva. Her slapper endene av på land. Foto: John Arne Paulsen
Heldigvis har man sett viktigheten av å bevare naturen i og langs dette sentrale elveløpet. Oslo kommune har primæransvaret for forvaltningen og vedlikeholdet av Akerselva og miljøet rundt, men foreningen Akerselvas Venner spiller også en svært aktiv rolle i å passe på elva. Akerselvas Venner er en frivillig forening som jobber for å bevare Akerselva som en grønn lunge og et levende kulturminne. De fungerer som en vaktbikkje overfor kommunen og private aktører for å forhindre forsøpling og ulovlige utslipp.
Akerselva renner gjennom tettbebyggelsen og er yndet av veldig mange Oslo-borgere. Foto: John Arne Paulsen
Akerselva har gjennom tiden blitt utsatt for alvorlig miljøforurensning, men i dag ser vi resultatet av godt kultiveringsarbeid gjennom flere år. Informasjonsplakater forteller at Akerselva inneholder både ørret, sjøørret, abbor, ål og til og med laks. Forholdene er tilrettelagt for fisken, blant annet gjennom fisketrapper opp noen av de største fallene. Det foregår en del sportsfiske i elva gjennom sesongen. Det er en etablert stamme av anadrom laks og sjøørret i elva. Den fremmede arten pukkellaks er også observert i denne urbane elva.
Denne fisketrappa ved Nedre Foss ble ferdigstilt i 2014. Foto: John Arne Paulsen
Oslomarkas fiskeadministrasjon (OFA) står for fiskekortsalget og har en viktig finger med i spillet når det gjelder bruken av elva. OFA er et forvaltningsorgan, stiftet for å forvalte grunneiernes fiskerett i Osloregionen. OFA består av foreninger av sportsfiskere i Oslo og omliggende distrikter som er åpne for alle og er tilsluttet Norges Jeger- og Fiskerforbund.
ADLINK: Det er mye vind og regn for tiden. Her er en jakke som holder deg både tørr og varm. Nå på tilbud, Superdry Mountain Windcheater utejakke hos booztlet.com på tilbud til 839 kroner.
Turen langs elva fra Kjelsås stasjon og ned til Grünerløkka er snaue åtte kilometer lang. Mange ynder å gå, sykle, scoote og løpe langs elva hele året. Vi vender garantert tilbake hit litt lenger ut på sommeren.
Noen av byggene og områdene som beretter om historien langs elva er Nydalen Compagnie, Vøiens Bomuldsspinderi, Bjølsen Valsemølle, Bentse Brug, Hønefosen, Myraløkka, Lilleborg Fabriker og Nedre Foss Gård, en av Oslo eldste møllegårder.
Denne elefantskulpturen ved Akerselva er en bronsestatue kalt «Memini Aqua» (latin for «jeg husker vann»), plassert ved Myraløkka nær Vøyenbrua på Sagene. Foto: John Arne Paulsen
Minstemålet på laks/sjøørret/ørret i den lakseførende delen av Akerselva er 35 cm. Foto: John Arne Paulsen
Ut på tur – aldri lei. Denne turen gikk vi på en flott vårdag. Nå er det bare å glede seg til sommeren. Foto: John Arne Paulsen
