Dette er et klart eksempel på hvilken risiko “lovens lange arm” løper ved å konfrontere en lesende kvinne i en båt på bøljan blå.
Tekst: John Arne Paulsen
En familie var på ferie ved Femunden i Engerdal. Faren, Gunnar, holdt stort sett på med å fiske, mens moren, Frida, leste bøker. En skikkelig bokorm var hun, ifølge mannen. I tillegg holdt hun kontroll på to små barn, Rosalin og Fridtjof.
En dag kom mannen tilbake etter å ha vært ute og fisket gjennom formiddagen. Akkurat som han hadde gjort de foregående feriedagene. Kvinnen var lei av å være “barnevakt” hele tiden, så hun tok båten en tur et stykke ut på sjøen, kastet anker og satte seg til for å lese boken ferdig, mens hun nøt freden der ute.
Båt opp på siden
Etter en stund kom en båt opp på siden av hennes båt. I båten satt en mann som hadde begynt å bli litt tynn i hyssingen, men som ellers så ut som en spreking. Sola speilet seg godt i skallen hans. Han var sivilt kledt. Hun la merke til at han hadde en sort jakke med Manchester United-logo på og tenkte at her har vi enda en sånn fotballnerd. Hun lurte litt på hva han ville, og kjente at hun ble en smule nervøs.
– God dag, frue. Hva gjør så De helt her ute? spurte han.
– Jeg leser en bok, svarte hun, mens hun tenkte at akkurat det burde være innlysende selv for en idiot.
Så fortalte mannen at han representerte det lokale fiskeoppsynet i det området der hun hadde ankret opp.
– Det har seg slik at De befinner Dem i et område hvor det er forbudt å fiske, opplyste han.
– Ja, men jeg fisker ikke, jeg leser, svarte hun kort. Hennes øyne himlet svakt.
– Akkurat, ja, men De har utstyr til å fiske ombord, og jeg vet jo ikke om De bare vil gå i gang med å bruke det så snart jeg vender ryggen til, sa mannen.
Med samme mynt
Deretter ba han Frida om å følge med inn til land fordi han så seg nødt til å utstede en advarsel og tilhørende bot, og det kunne han ikke gjøre i båten. Han framsto som bestemt, men Frida lot seg ikke vippe av pinnen av den grunn.
– Hvis De gjør det, så blir jeg nødt til å anmelde Dem for voldtekt, sa hun, med samme høflighetsfraser som mannen.
– Voldtekt?!, ropte han.
– Jeg har jo ikke engang rørt ved Dem!
– Det er nok riktig, svarte Frida.
– Men De har jo utstyret til det, og jeg vet jo ikke om De kanskje begynner å bruke det så snart jeg vender ryggen til, la hun til.
Mannen tygde litt på dette.
– Ja, men farvel frue, og ha en god dag, nikket han, før han ga forsiktig gass og putret av sted med et nervøst smil og svetteperler i panna. Best å skygge banen.
LITT HUMOR DER, ALTSÅ. LES OGSÅ:
Hva gjør man ikke når ørreten kun vaker midt i sjøen
Små gleder: Deilig å se vak igjen
ANNONSE:
Hva med en ullgenser fra Janka Polliani x Pierre Robert hos Pierre Robert, nå på tilbud til 600 kroner:
