Kategori: Trening

Forleden ble jeg introdusert for begrepet «plogging», som er en treningsform som kombinerer jogging (eller rask gange) med søppelplukking. Ordet er en kombinasjon av jogging og det svenske “plocka upp” – og da dreier det seg om søppel.

Det er ikke så rart at dette begrepet ble introdusert av vårt naboland i øst. Svenskene er langt foran oss i denne miljøpositive tankegangen. Jeg har derfor «gjort svenske av meg» og kjøpt en liten sekk som jeg har med meg på mange av mine turer. Jeg jogger ikke så mye lenger, men plogging er blitt et begrep som også involverer de som higer til fotturer. Å plogge ved å gå i stedet for å løpe, er en utmerket, lavterskel måte å kombinere hverdagsmosjon med miljøinnsats på.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Flere fyller sekken

Ifølge organisasjonen Norsk Friluftsliv er det en tydelig trend at stadig flere blir opptatt av å plukke opp søppel etter andre i naturen. Dette engasjementet er drevet av økt miljøbevissthet, holdningskampanjer og en voksende kultur for “sporløs ferdsel”. Det er rett og slett overraskende hvor mye søppel som ligger strødd i naturen.

For min egen del gjør det godt å putte det i sekken (bruk hansker) og kildesortere det hjemme, og jo flere som gjør det samme, desto bedre føles det. Her får du mosjon og frisk luft, samtidig som du gjør en innsats for nærmiljøet og naturen.

Et nettsøk om plogging ga meg et inntrykk av at dette er en av mange små og større miljøbevegelser som er igangsatt i senere tid. Jeg erfarer at ikke bare svensker, men også mange nordmenn, holder på med plogging, og vi kommer til å bli flere. Kall meg gjerne fantast eller nerd. Det får så være. Det er trist å registrere omfanget av søppelkastingen. Det er mulig å finne søppel over alt! Til og med langt inn i naturvernområdene våre ligger det tomflasker, metallbokser og plast etter sjokolader og annet.

Fornektere og protestanter

Jeg stusser veldig over hvordan mange reagerer mot flere av disse nye bevegelsene ved å hige etter motargumenter i stedet for å gå i seg selv og kartlegge hva man daglig kan gjøre for klima og miljø. Ja, tro det eller ei, men noen velger faktisk å protestere mot dette natur- og miljøengasjementet.

Som for eksempel den såkalte “søppel-tyrannen” på Tveita som Aftenposten har omtalt flere ganger. I over et år holdt søppel-tyrannen på med å spre sekker med papirsøppel på nattetid. Vedkommende forsøplet områder rundt Tveita, Alnabru, Bøler og Haugerud. Så stoppet virksomheten etter hvert da politiet og kommunen for alvor tok opp jakten.

Eller da tidligere Frp-høvding Carl I. Hagen, som en gang gikk ut i sosiale medier og skrev «Stå på folkens. Spis kjøtt i protest!!!» som svar på at FNs klimapanel i en ny rapport konkluderte med at vi må spise mindre kjøtt. Forskerne rådet oss til å endre måten vi produserer mat på som et ledd i arbeidet med å holde klodens temperaturer på et forsvarlig nivå. Mange stusset og stusser fortsatt over at Hagen så til de grader stakk hodet i sanden og fornektet klimaproblemene. Simpelthen er det vel sånn at enkelte velger å skyve disse alvorlige problemene unna ved å distansere seg fra dem. 

Et annet eksempel er fra da elbussene kom. Da lot ikke motargumentene vente på seg. Noen hadde registrert et videoopptak på sosiale medier av en buss som ble ladet opp med et dieselaggregat. Dermed var «sannheten» at alle bussene blir det. Det er selvfølgelig bare meningsløst oppspinn. 

Miljø i spaltene

Tidligere nevnte Aftenposten fortjener forresten ros for mye miljøstoff i spaltene, både i form av gode, opplysende artikler, og debattinnlegg. Noen finner sikkert argumenter mot denne typen journalistikk også, men jeg betrakter den uansett som god og viktig. Avisen har blant annet rettet søkelyset mot «plasthelvetet» vi omgir oss med. Jeg er blitt en godt voksen mann og tilhører en generasjon som på mange måter har skapt denne hverdagen. Det er ikke noe som fører til en stolthetsfølelse, for å si det sånn. Målet mitt er i størst mulig grad å ta alle de små grepene jeg har mulighet til å ta. Og det er gledelig at vi vokser i antall. Vi “plogger”, vi kjøper ikke handleposer av plast eller varer som sendes fra den andre siden av kloden, og vi blåser i motehysteriet og sliter ut klærne vi kjøper.

Ingen er vel helt perfekte. Vi har alle sikkert noen svin på skogen, noe som kan skape motargumenter. Men alle kan garantert gjøre noe i sin hverdag og med sin egen innstilling. Det høres ut som en saftig klisjé, men det er uansett noe i det. Forskerne fastslår at klimaomstillingen går for sakte. Det bør være motivasjon nok i massevis.

Jeg tar også gjerne imot flere tips om hvordan vi – Ola og Kari – kan gjøre små ting i hverdagen til fordel for miljø, klima og natur. Bruk gjerne kommentarfeltet under artikkelen, eller send en e-post til Naturfiskeren.

(Benyttet kilde i denne artikkelen: Norsk Friluftsliv)