Fra frustrasjon på jobb endte dagen med et lite eventyr til skogs!

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

John Arne Paulsen

Dette er et lite, men flott minne fra noen år tilbake. Om under to måneder kan dette oppleves igjen. To ihuga naturfiskere dro innover til en populær sjø for å starte kajakkfiskesesongen tidlig i mai. Og for en start det ble! Etter torden og sterk vind, roet været seg helt, og kajakkene kunne legges ut på vannet under tilnærmet blå himmel.

Frustrasjon på jobb

Tidligere på dagen satt de to fluefiskerne molefonkne på jobben og så ut av kontorvinduet. Vinden tok skikkelig tak i tretoppene. Det haglet ned, og tordenen drønnet over bygda. De to snakket sammen på mobilen og vurderte å kansellere hele turen, men så var det nettopp det at begge hadde fått «fri» denne kvelden, og da er det vanskelig å la være. Tur skulle det bli, uansett.

Da kajakken ble lagt på biltaket, skjedde underet. Etter uvær kommer ofte godvær. Skyene forsvant og fiskekompisene kunne kjøre innover i skogen under blå himmel. Vel framme ved sjøen begynte de to å tro at ørreten faktisk kunne la seg lure av tørrflua.

Vakre vak
Vel plassert i en av sjøens «gromme bukter» var det deilig å legge ut flua. Det var vak å se både her og der. Langt fra voldsomt, men likevel svært gledelig. Med ett skrek kompisen til. En ørret hadde gapt over hans Daddy Long Legs, ei tørrflue han hadde kjøpt på import fra England. Fisken gjorde utras og dro kajakken etter seg en stund, før en ørret på snaue halvkiloen ble landet trygt i håven. En helt grei fangst på tørt så tidlig i mai!

LES OGSÅ DISSE SAKENE:

• En forferdelig historie
• Her er det viktig å fiske med tette vadere!
• Deilig fjellfiske i juni

_______________

ANNONSE:

Er du ute etter en ny sovepose til sommersesongen? Nå har booztlet.com 30 prosent avslag på denne Whistler Scafell-posen. Nå 489 kroner:

Sykkelsesongen er i anmarsj! Mange av oss har en skog med fraflyttede gårder innenfor sykkelavstand. Disse kan være flotte mål å tråkke seg inn til.

John Arne Paulsen

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Vi nærmer oss for alvor starten på sykkelsesongen og doningen klargjøres nå for nye eventyr, sånne som den jeg skal beskrive i denne saken. En tur som virkelig fikk fart på blodpumpa.

For å si det rett ut, så kjente jeg blodsmaken i kjeften allerede på vei opp til turmålet Nybakk sørøst i Nes. Det føltes som en av fjelletappene i Tour de France.

Vasket og nysmurt

Terrengsykkelen var vasket og nysmurt. Målet var en tur på to hjul på en halvannen mil lang skogsvei gjennom terrenget. Hvorfor betegner jeg det som en bonustur? Jo, det kommer fram i resten av artikkelteksten.

Akkurat denne turen startet ved en betalingsbomstasjon med kameraer. En bonus ved å sykle her, er at man – med et smil om munnen – kan tråkke seg rett forbi kameraene uten at det koster et rødt øre. Det koster noen kalorier, men det er jo en bonus i seg selv.

 

Etter bomstasjonen fulgte en liten «svippstopp» ut på et av de høyeste punktene over sjøen Flolangen, med flott utsikt både nord- og sørover i ettermiddagssola. Denne skrenten ned mot sjøen er for øvrig kjent som en naturskapt 10-meter for stupende våghalser.

Et stykke videre langs sjøen fortsetter turen opp i terrenget. Der starter hardkjøret.

Blodsmak

For en sykkelrytter på hobbynivå er det uunngåelig å kjenne melkesyra relativt fort i disse motbakkene. Totalt viste GPS-klokka en stigning på 311 meter, og hardest var Brauterfallet rett før “målgang” på Nybakk. Da kan en tenke seg hvordan rytterne i Tour de France har det når de på en av de siste etappene klatrer over 600 høydemeter sammenhengende gjennom i underkant av åtte kilometer opp til Col de Noyer.

Bonusen med bakkeklatringen er at man virkelig får testet blodpumpa, og at det går styggfort nedover igjen. Det er gøy.

 

 

Oppe på toppen kom en ny utfordring i form av en ganske bløt terrengstrekning på sti. Strekningen går gjennom et pent skogsområde, og det var en bonus å se en ørn svinge seg på himmelen før den forsvant bak trærne, før jeg fikk somlet meg til å få fram kameraet.

 

 

Så åpenbarte målet for turen, Nybakk, seg.

På tunet er det flere bygninger, blant annet en låve som det oser nostalgi av. Under låven står en treplog fra gamle dager. Jeg går rundt på eiendommen og merker at jeg blir dratt bakover i tid i tankene. At det kommer et regnskyll akkurat da, er en bonus, siden jeg kan ta en pause, sitte under tak og tenke litt over hvordan man bodde og levde her før i tiden.

 

 

Serie på Naturfiskeren:   Ut på tur – aldri lei • En artikkelserie ispedd litt humor, med utgangspunkt i enten merkede stier på turkartet, bruk av kart og kompass, eller GPS, i mer eller mindre særegne naturområder rundt om i landet. • Kom gjerne med tips om slike destinasjoner • Denne turen gikk på terrengsykkel gjennom skogsterreng.

 

 

Langs stien rett utenfor tunet på Nybakk er det satt opp en kasse med ei bok som man kan skrive noen ord i. Innholdet i den viser at det jevnlig kommer folk opp til stedet, hele året igjennom.

 

 

LES OGSÅ DISSE SAKENE:

• Ut på tur, aldri lei: Topptur målt i grillpølser
• Naturreservatene – grønne lunger fra sjø til fjell
• Trugetid – ikke bare for gamlinger

_________________

ADLINK:

Denne sekken kan være et godt alternativ både til sykkel- og fotturer. Pathfinder Backpack 18 L selges nå hos Revolutionrace.no for 1199 kroner.

 

Ved Øysjøen i Nes, Akershus, kan du gå «verdens korteste topptur» med en stigningsgrad på 10 prosent.

John Arne Paulsen

Øst for Øysjøen i Nes er terrenget veldig kupert. Dagens tur i serien “Ut på tur – aldri lei” er kun én kilometer lang, men den innebærer en forsering av hundre høydemeter.

Med utgangspunkt i parkeringsplassen på østsiden av Øysjøen, er det mulighet for en spennende, liten «avstikker» inn i terrenget. Som kartet viser bærer turen inn i et juv og opp i høyden over sjøen. Her får du virkelig brukt lårmuskulaturen. Jeg gikk denne turen med truger i lett snø. Dessverre hadde jeg glemt stavene hjemme, så da fikk beina kjørt seg ekstra hardt den korte biten gjennom juvet. Dette var en tur gjennom mikroutgaven av Gudbrandsjuvet eller Jutulhogget.

En kilometer lenger øst fant jeg en tilrettelagt sitteplass med god utsikt. Der har noen satt opp skiltet «Emilia plass». Jeg skulle gjerne likt å vite bakgrunnen for dette.

Uansett, etter å ha fordøyd utsikten litt over Øysjøen og skogsområdene rundt fra denne sitteplassen, gikk turen ut på en knaus over juvet, merket med tallet 2 på kartet. Her er det et artig utspring som gir en veldig fin villmarksfølelse.

GPS-klokka på armen viste at denne turen kun var to kilometer lang tur-retur – eller snarere opp og ned – og at det ble forbrent 540 kalorier. Rundt regnet tilsvarer det kaloriinnholdet i de tre pølsene som ble grillet og spist på denne turen, så da endte regnestykket opp i null.

Med andre ord ble dette en givende tur der treningseffekten ble målt i grillpølser.

______________________

Les også disse sakene:

• På tur i flyktningenes fotspor
• Deilig fjellfiske i juni
• Den levende stillheten

_____________________

ADLINK:

Boozt.com har nå 40 % rabatt på Polo Ralph Lauren Sport Ripstop vinterjakke. Nå nedsatt til 2249 kroner.

Steinen fra istiden stakk fram i et landskap dekt av is og snø, midt i stien. Den er et konglomerat.

John Arne Paulsen

Steinen er eldgammel. Da jeg var ute på en treningsøkt i form av en tur på truger i Nes i Akershus sist uke, dukket den opp midt i en skogssti.

Ved å studere bilder av steinen har Universitetet i Oslo bekreftet at den tilhører et konglomerat, en bergart som ble dannet for flere hundre millioner år siden. I tillegg konkluderes det med at den høyst sannsynlig har tilhørt en flyttblokk som endte opp på akkurat denne plassen under istiden.

Et slikt konglomerat består av små og store steiner som er kittet sammen i en masse av sand, silt og leire. Det er artig å tenke over at den spesielle steinen ble liggende igjen på dette stedet da siste istid var over og isen smeltet bort for 10 000 – 11 000 år siden.

Slike steiner kan ha forskjellige former ut fra hvordan de ble flyttet. Det er inspirerende å komme over slike ting i naturen. Den er høyst sannsynlig transportert dit den havnet i form av en flyttblokk. Norges geologiske undersøkelse (NGU) mener at den kan ha blitt fraktet med isen fra Mjøsområdet, antakelig fra Moelven. Noe som tilsier at vi snakker om en stein som er dannet ved erosjon av eldre bergarter helt fra 600 – 700 millioner siden.

Fakta om konglomerat:

• Konglomerat er en sedimentær bergart som består av avrundede «boller» , eller kantede små og store steiner (klaster), som er kittet sammen i en masse av sand, silt og leire.

• Både boller og stein i konglomerat kan ha stor variasjon både i bergart, form og størrelse.

• Navnet «konglomerat» kommer av latin og betyr «blanding».

• Noen konglomerater er blitt dannet av elver eller på strender.

• Bergarten finnes ofte samme steder som sandsteiner.

Kilde: Norges geologiske undersøkelse (ngu.no)

_________________

LES OGSÅ DISSE SAKENE:

• Konrad tro til da asfalten slo sprekker
• Ørretbestanden som forsvant
• Ut mellom kampesteinene

ADLINK:

Vinteren er gjerne en tid der muskler og ledd trenes, tøyes og bøyes på hjemmebane. Da er det kjekt å ha en god treningsmatte. Bodystore.no tilbyr nå Star Nutrition Gear treningsmatte til 219 kroner. Den kan selvfølgelig også være anvendelig ute på tur:

Hver vintersesong er veldig mange frivillige i sving med å lage skiløyper for Ola og Kari. De fortjener såvisst masse ros – og ingen ris.

John Arne Paulsen

– Det er så hyggelig at folk bruker løypene våre og er fornøyde med jobben og innsatsen vi legger ned, sier John Kristian.

I likhet med en mengde lag og foreninger rundt om i Norge, har Nes Turlag en løypeoversikt ute på loyper.net, der status oppdateres jevnlig. Her er det bare å klikke seg inn på hver enkelts favorittløyper og oppdatere seg på status.

– Sjekk gjerne vår oversikt der, legger John Kristian til.

Løypekjørere opplever innimellom å få kritikk på sosiale medier for at det ikke er “trikkeskinner”, at det kan være noen gruskorn i sporet, at det ikke kjøres opp på ny fort nok etter at folk til fots har vært inne og ødelagt spor eller etter at noen har ridd med hest i traseen. Men slik kritikk må kunne stemples som urimelig. Eventuell kritikk må heller rettes mot de som ødelegger skisporene.

Tvert imot fortjener disse løypekjørerne en solid hyllest for å bruke av sin fritid til å tilrettelegge for folk flest på denne måten.

Det er meldt minusgrader i store deler av landet vårt i dagene som kommer, så her er det bare å ta skiene fatt. Å stå på ski er en helkroppsaktivitet som primært trener bein, kjernemuskulatur, rygg og armer. De viktigste muskelgruppene som brukes er lår, sete, den brede ryggmuskelen, muskulaturen bak på armene og ikke minst magemusklene.

Så da er det bare å kjøre på hvis du kjenner at musklene ber om en økt!

_______________________

LES OGSÅ DISSE SAKENE:

• Trugetid – ikke bare for gamlinger

• Kampåa for lettvektere

• Hjelp, hva er det som krafser på min hengekøye?

_______________________

ADLINK:

Hva med campingbestikk og verktøy i ett? Denne redskapen i rustfritt stål fra kvalitetsmerket Gentlemen’s Hardware selges til redusert pris nå hos boozt.com, fra 299 til 224 kroner:

En tidligere arbeidskollega mente at truger er for gamlinger. Nei, trugeturer er god trening for alle aldersgrupper.

John Arne Paulsen

Jeg har jobbet i mange år som journalist i en lokalavis. Der er det daglige morgenmøter hvor journalistene blant annet kan melde inn ideer og tanker om artikler de ønsker å skrive. På et slikt møte fikk jeg litt overraskende respons da jeg meldte inn interessen for å skrive om en trugetur.

– Det å gå på truger er bare noe for gamlinger, smalt det fra en kollega.

Han var ingen ungdom selv heller, så det var for meg en ganske så merkelig uttalelse.

Uansett – jeg våger meg utpå og påstår at han tar feil. Hvorfor ikke legge inn en trugetur i treningsopplegget, som en avveksling? Her får musklene skånsom og effektiv behandling. Vi snakker om kondistrening med moderat høye kneløft gjennom flott natur.

Hele kroppen

Hvorfor er bruk av truger god trening? Jo, fordi det gir en effektiv helkroppsøkt som styrker kjernemuskulatur, forbedrer balanse og utholdenhet, samtidig som det er skånsomt for knær og ledd.

Trugetrening styrker bein, rumpe og hele ryggen. Stabiliserende muskler styrkes også, noe som er viktig for alle aldersgrupper. Trugeturer passer forresten for alle fra nybegynnere til erfarne, siden terskelen er så lav som den er.

Er du usikker på balansen, eller vil supplere treningsøkten med nok et effektivt element, kan du gå med staver. Dette gir ytterligere trening for armmuskulatur og muskler generelt i overkroppen. Jeg har begynt å gå alle turene mine med staver.

Stadig flere

Sportsuret viser også at trugeturer gir god kaloriforbrenning. En økt på kun tre kilometer forleden ga overraskende nok en uttelling på 400 kalorier. Kanskje har jeg et “snilt” sportsur, men økter med truger øker uansett forbrenningen betraktelig sammenlignet med vanlig gange, selv om tempoet er lavere. Og ikke minst åpner en tur for naturopplevelser når ski ikke passer.

Faktisk kommer stadig flere seg ut i naturen på denne måten. Og når du skal forsere noen bratte kneiker kommer så absolutt stavene til sin rett. Da får også blodpumpa kjørt seg. Størst utbytte får du hvis du går i variert terreng.

Om du har pekt deg ut et turmål på kartet som det ikke er gått opp stier til, eller som rett og slett ligger skikkelig utenfor allfarvei, kan truger så absolutt være et godt hjelpemiddel, spesielt når snøen er dyp.

Lett på tå

Trugene som er på markedet idag er lette og gode å gå med. Med staver i tillegg kommer man seg relativt raskt av gårde i ulendt og bratt terreng. Stavene til trugeturer bør være litt kortere enn skistavene. De kan gjerne være så lange at de når deg opp til armhulen. Store trinser er også en stor fordel.

Moderne truger er konstruert slik at selve trugebladet ikke følger med fotsålen opp, noe som fører til at de ikke kaster snø oppover og derfor er behagelige å gå med.

Truger med leddet binding med stegjern gjør susen. Konstruksjonen kan på en måte sammenlignes med klappskøytene som revolusjonerte skøytesporten på midten av 80-tallet.

Naturopplevelser