Les også:

Min hemmelige drøm er å få en egen vannsponsor

ROLIGE FORHOLD: Et artig motiv der en and kommer svømmende inn fra venstre i forgrunnen i bildet. Foto: John Arne Paulsen

En tur i naturen, enten det er til lands eller vanns, fører som regel til at man vender hjem igjen med litt lavere skuldre.

John Arne Paulsen

Det kan være god medisin å ta seg en skogstur, sykkeltur eller padletur i naturen når man kjenner på ymse utfordringer enten i arbeidslivet i eller hverdagen ellers, eller om man rett og slett har høye skuldre på grunn av stiv muskulatur. Der ute, omgitt av stille og flott natur, får en ro i sjela, en slapper av og føler seg i ett med omgivelsene.

Nok en gang meldte lysten seg til en tur ut i de østlandske skoger. Målet på denne turen ble et skogsvann der det er mulig å slappe skikkelig av og samtidig ha muligheten til å lure en fisk eller to. Vi satte ut sit on top-kajakkene og søkte etter vak på overflata som vi kunne plassere fluene våre over.

Som vanlig handlet det både om å fiske etter fisk og å fiske natur, og som vanlig var det noen omgivelser og hendelser som grodde fast i hukommelsen denne gang også. Som for eksempel da jeg satt klar med kameraet i kajakken og skulle ta et bilde av fiskekompisen, og så kommer det en and inn i motivet fra venstre og løfter innholdet i bildet noen hakk.

En frisk dukkert i det varme sommerværet er en bonus på slike turer.

 

Etter en varm dag kan det være deilig å bare sitte ved vannet og betrakte solnedgangen utover kvelden.

 

Østlandet har hatt sol og tørre dager i ukesvis nå. Med andre ord er solfaktoren høy, noe fisken i skogsvannene setter lite pris på. De blir stående og sture på bånn, noe som ikke er så gunstig for tørrfluefiskere. Men vi lar oss ikke stresse av vær og vind. Lave skuldre er målet, og de ble i hvert fall ikke høyere av denne turen.

Hva menes med uttrykket lave skuldre, forresten? Jo, det betyr å være avslappet, rolig og uten stress eller store bekymringer. Med andre ord beskriver det en stemning eller noen som tar ting med ro.

Fem fakta om lave skuldre:

  • Vann og skog er overraskende gode terapeuter. De nikker ikke, stiller ingen vanskelige spørsmål – de bare lar deg puste litt dypere.
  • Fuglene dømmer deg ikke. Om du går sakte, fort eller tar pause etter 100 meter, kvitrer de videre som om du er en olympisk mester.
  • Frisk luft er kroppens originale “restart-knapp”. Den krever verken passord, oppdateringer eller at du godtar nye informasjonskapsler.
  • Naturen har ingen innboks. Trær sender sjelden haste-e-poster, og bølgene har fortsatt ikke lært seg å mase om statusoppdateringer.
  • Grønn medisin: Hjernen tror du leter etter bær i stedet for å tenke på regninger.

LES OGSÅ GJERNE DISSE SAKENE:

Vinden stilnet – det ble en idyllisk kveld

Det er skremmende å gå seg vill i eventyrskogen

Det gikk ikke bedre enn at fortenna løsnet


 

 

 

Veien var så humpete at det gikk på gebisset løs. Foto: John Arne Paulsen

En trimtur på «vaskebrettene» på skogsveien endte med at syklistens nylimte porselenstenner rett og slett løsnet i kjeften.

John Arne Paulsen

I likhet med meg er en kompis glad i å ta noen turer med terrengsykkel på skogsbilveier rundt om på Østlandet. For en stund tilbake skulle han ta seg en skogstur, og det gikk ikke lange tiden før han fikk føle på kroppen hvordan grusveiene kan bli etter noen hete uker med tørrvær. Lange strekninger innover i skogen er preget av såkalt vaskebrett, altså humper tett i tett i vegbanen. Og sånn har det vært en stund nå der syklisten foretrekker å legge sine turer.

Syklisten ønsker å være anonym, men har ingenting imot at historien hans kommer fram i lyset. Sammen med kona syklet han på to hjul i svingen innover på den humpete skogsveien. Noen måneder i forveien hadde han fått montert inn flotte tenner i porselen. I tilpasset hvitfarge var to fortenner limt på plass.

– Jeg har byttet ut to av mine vanlige tenner fordi de var nedslitt, og jeg har vært veldig fornøyd med de nye. Som mål for denne turen hadde vi siktet oss inn på et skogsvann for å kose oss der inne i godværet, men vi kom aldri så langt. Et sted omtrent halvveis ristet det så mye i sykkelen at porselensfortennene mine simpelt hen løsnet. Da snudde vi, forteller syklisten.

Det endte med et nytt tannlegebesøk der han fikk limt på tennene igjen, til noe langt fra en billig penge. Han betegner det som heller tannløst å la veien være i så dårlig forfatning, og ber om at den blir skrapet eller jevnet ut på annen måte, slik at det blir mulig å sykle på den uten at man risikerer tannløshet, eksploderende brusburker i sekken eller akutte infertilitetsproblemer.

HUMPIDUMP: Et kroneksempel på en vaskebrettvei. Foto: John Arne Paulsen

Flere enn min uheldige venn har klaget forholdene inn for kommunalteknisk avdeling. Kommunen svarer på spørsmålet om hvorfor det ikke gjøres noe med vaskebrettveien. Svaret er flerdelt og på generell basis:

– Når det er så tørt som nå, så er det ingenting som fungerer. Vi skraper veier, men vi ser at det egentlig er bortkastet tid, energi og penger. Så fort trafikantene begynner å kjøre etter skraping, blåses grusmassen ut i skogen igjen, og vi er like langt. Det er ingen binding i noe. Det hadde blitt så mye bedre om vi hadde fått noen kraftige regnskyll rett før og rett etter skraping.

Et annet aspekt i denne sammenheng er skogbrannfaren som gjelder for store deler av Østlandet. Det å skrape veien forårsaker fort gnister som kan utgjøre starten på en skogbrann. Visste du forresten at hele 90 prosent av alle skogbranner i Norge er menneskeskapte.

FAKTA:

“Vaskebrett”

VASKEBRETT er en populær betegnelse på grusveier som etter en tids bruk får en heller bølget overflate. Slike veier blir vanligvis rettet ut med en veihøvel eller veiskrape. Fenomenet skaper ubehagelige og utfordrende forhold for bilister og andre trafikanter.

Kilde: Wikipedia


Les også gjerne disse sakene:


 

FLOTT UTSIKT: Oppe på Jenshøgda er det utsikt over store områder.
FLOTT UTSIKT: Oppe på åsenes høyeste punkt er det ofte utsikt over store områder. På turmålet på dette bildet er det også en flott bålplass. Foto: John Arne Paulsen

De små toppene eller kollene er mange rundt om i naturen vår. Noen har utsikt, andre ikke, men alle har sin sjarm.

John Arne Paulsen

Hovedbildet til denne saken er tatt på et utsiktspunkt som heter Jenshøgda i Skogbygda i Nes i Akershus. Stien opp dit er blåmerket i form av at det henger blå, godt synlige treklosser med jevne mellomrom hele veien opp. Dette området ligger mellom 300 og 600 meter over havet,  noe som vanligvis blir klassifisert som lavtliggende innland eller åsland. Skogen er frodig. Stien starter gjennom et karakteristisk granskogområde ispedd bjørk, før den går videre på en skogsbilveg. Terrenget er ulendt og morsomt å gå i opp mot toppen.

Enten du trasker alene eller sammen med andre, er det alltid noe givende å lagre innenfor hjernebarken på slike turer. Her er ti punkter med grunner til å ta disse turene:

  • Utsikten – Belønningen på toppen er ofte en mer eller mindre spektakulær panoramautsikt over fjell, fjorder, skoger og innsjøer som gir en helt spesiell naturopplevelse.
  • Mestringsfølelse – Å nå en topp, enten den er liten eller stor, gir en sterk følelse av å ha oppnådd noe gjennom egen innsats.
  • Bedre fysisk helse – Turer i variert terreng styrker kondisjonen, musklene og balansen samtidig som de er skånsomme for kroppen.
  • Mental avkobling – Naturens stillhet og frisk luft bidrar til å redusere stress og gir ro i skolten.
  • Nærhet til naturen – På vei til topps opplever du et rikt dyre- og planteliv, skiftende landskap og årstidenes vakre variasjoner.
  • Frisk luft og ny energi – Skogsluft og bevegelse gir økt overskudd og en følelse av fornyet energi etter turen.
  • Sosiale opplevelser – Toppturer og andre turer i skogen er en flott aktivitet å dele med familie og venner, og skaper minner som varer lenge.
  • Variasjon og eventyr – Norge har tusenvis av topper, fra enkle nærturer til krevende fjellbestigninger, slik at hver tur byr på noe nytt.
  • Stolthet over norsk natur – Å stå på en topp gir en dypere forståelse og takknemlighet for den unike naturen vi har i Norge.
  • Øyeblikk du aldri glemmer – Soloppganger, solnedganger, tåkehav eller en kopp kaffe på toppen blir ofte minner som varer livet ut og gir lyst til å dra ut på nye eventyr.

Så da er det bare å peke seg ut et turmål. Og som vanlig minner jeg om å huske fottøy som er godt nok tilpasset forholdene. Klikk på lenken for å lese flere artikler i serien “Ut på tur – aldri lei”.


LES OGSÅ GJERNE DISSE SAKENE:


Og mange steder nå er disse godbitene modne nok til plukk og gnafs. Foto: John Arne Paulsen

 

Hvordan du er skodd avhenger mye av hvilket terreng du går i. Stabilitet og godt grep er uansett viktige elementer å ta med i vurderingen. Foto: John Arne Paulsen

I podkasten til bladet Villmarksliv uttaler Lars Monsen seg litt om tursko og fjellsko. Her er noen gode tips.

John Arne Paulsen

Lars Monsen er vel et kjent fjes for de aller fleste som er glade i å gå tur i skog og fjell. Han innleder med å fastslå at man ikke trenger det dyreste utstyret for å bli en dyktig friluftsperson, men er kjapp med å legge til at det er viktig å være godt skodd, i hvert fall hvis du skal gå i fjellet eller i terreng med mye stein og steinur.

– Da er det virktig at du har sko med god støtte rundt anklene. De trenger ikke være jegerskohøye. De kan godt kun gå over anklene, men de må være stive nok, og sålen må også være tykk nok og passe stiv sånn at man tåler å sette beina ned på spisse steiner også når man går med tung sekk over lengre tid, sier Monsen.

Han har som kjent lang erfaring med bruk av tur- og fjellsko, og uttaler seg på bakgrunn av denne. Interessant nok så avkrefter han det at man må “gå inn” fjellstøvler på forhånd før man tar turen.

– Hvis du er i butikken og prøver skoa med de sokkene du har tenkt å bruke, snører skoa godt og du føler at de sitter som de skal, kan du som regel gå rett på tur med dem, sier han.

Halvhøye tursko, altså sko som går over ankelen, er viktige for stabiliteten. Turbukse med strikk er også et godt tips for å unngå bøss ned i skoene. Foto: John Arne Paulsen

Monsen foretrekker sko som er bygget i skinn. Når han kommer hjem fra tur, tørker han støvlene godt, før han smører dem inn med noe som suger seg ordentlig inn i skinnet. Han har også med seg en liten boks med skosmørning ut på tur.

Den kjente friluftsprofilen legger til at det også går an å leve med at skoene blir bløte, men det er noen klare ulemper med det. Når turskoene blir våte, går det ut over både komforten og holdbarheten. Selv om de fleste tursko tåler vann, så er ulempene at de blir tyngre, våte føtter blir raskere såre. På kjølige dager kan føttene også bli veldig kalde, og hvis membranen blir mettet med vann, slutter skoen å puste, noe som fører til at du svetter mer på innsiden.

Monsen mener tursko er en av de viktigste investeringene når det gjelder utstyret du har med på tur. Gode sko prioriteres høyt, sammen med god sovepose og skallbekledning.

Denne artikkelen illustreres med noen Salomon Quest Gore-Tex tursko. Ikke blant de dyreste, og absolutt brukbare. Foto: John Arne Paulsen

Her er noen tips knyttet til våte tursko:

  • Ved tørking fjerner du innersålen. Det er lurt å fylle skoene med avispapir for å absorbere fuktigheten. Bytt papir underveis i prosessen.
  • Bruk nødvendig tid. Hold skoene unna intens varme. Det vil blant annet si å unngå å tørke skoene rett foran en peis eller med skotørker på maks varme, da dette kan skade lim og skinn.
  • Impregner skoene jevnlig. Dette beskytter skoene og gjør at de tåler vann bedre.
  • Ha med ekstra sett med ullsokker. Hvis du er ute på tur og skoene blir gjennomvåte, kan du bruke tørre ullsokker og plastposer mellom sokk og sko for å holde føttene varmere når det er kaldt vær.
ADLINK: Booztlet.com har 40 prosent avslag på solide og høye Viking Villrein tur- og fjellsko. Nå nedsatt fra 3300 til 1980 kroner. Klikk på lenken for mer info.

Naturfiskerens valg er halvhøye tur/fjellsko med stiv såle og en membran som kan dynkes med impregneringsmateriale. Jeg går som regel ikke med så tung sekk, men jeg går ofte i litt krevende og ulendt terreng. Da passer halvhøye eller høye sko best, fordi de gir nødvendig ankelstøtte. Stabilitet er viktig. God demping og godt grep er også noe som bør tas med i vurderingen.

Skoprodusenten Alfa har en testside der du kan sjekke hvilke skotyper som passer for dine behov. Den kan være et nyttig hjelpemiddel for å finne ut hvilke tursko som passer deg best. Det kommer selvfølgelig an på hva du skal bruke dem til. Det finnes mange ulike skafthøyder å velge mellom, og enda flere tursko.

(Kilde benyttet i denne artikkelen: Podkasten Villmarksliv)

 

LES OGSÅ DISSE SAKENE:

Eventyrskogen var skremmende, men ga mersmak

Prisverdige tilbud får oss ut på tur

En hyllest til vårblomstene

 

Ut på tur til Eievarden. Her er utsikten mot Glomma og Funnefoss kraftstasjon. Foto: John Arne Paulsen

På loppis i dag lå Eievarden i 1000 biter.

John Arne Paulsen

Velkommen til en ny artikkel i vår serie “Ut på tur – aldri lei”. Eievarden er en høyde, eller en topp, ikke langt fra der vi bor. Derfor var det morsomt at min kone kom hjem fra loppemarked i dag med et uåpnet puslespill der denne høyden preget lokket. Vi har vært der oppe flere ganger, og den toppen er så absolutt verdt et besøk.

Dette puslespillet blir det morsomt å være med på å legge. Et bilde av det når det er ferdig kan fort være en liten oppfølger til denne artikkelen.

Her er puslespillet som min kone kjøpte på dagens loppemarked. Motivet er et flott turmål for hele familien. Foto: John Arne Paulsen

På Seterstøa bringer en relativt kort skogstur deg til Eievarden, med flott utsikt og rett og slett en følelse av å være oppe i litt tynnere luftlag. Eievarden er en ås nær kommunegrensa mellom Nes i Akershus og Sør-Odal. Vi tok utgangspunkt i Seterstøa stasjon. Mellom et par hus og opp til høyre, og dermed bar det oppover.

EIEVARDEN: En kort og relativt bratt tur fra Seterstøa stasjon og opp til Eievarden. Som kartet viser er det også mulig å gå videre til Tjernsli og Grusholen.

 

FURUSKOG: Dette bildet er tatt langs stien. Foto: John Arne Paulsen

En trenger ikke gå lenge før en flott utsikt melder seg ned mot Seterstøa stasjon og Glomma, som renner forbi rett nedenfor. En halv kilometer senere er man oppe på Eievarden med tilsvarende utsikt som på det nevnte puslespill-motivet.

FLERE FLOTTE PLASSER: Det er flere flotte rasteplasser opp mot toppen av Eievarden. Her åpenbarer utsikten seg ned mot Sundet og Glomma. Foto: John Arne Paulsen

Denne artikkelen føyer seg til rekken knyttet til «Ut på tur – aldri lei», Naturfiskerens artikkelserie basert på turer og turmuligheter rundt omkring i Norge. Fra Eievarden er det fin utsikt i flere retninger. Mot sør kan man se ut over landskapet helt fra Knefalimåsaberget i sør til Glomma ved Sundet i vest. Videre inn mot Sør-Odal, ved en liten steinvarde, kan man se ut over et imponerende skoglandskap nordover. På en lysning er det også utsikt mot Skarnes.

ADLINK: Booztlet.com har tilbud nå på sporty tursko fra Adidas. Adidas Terrex Anylander, nå til kun 749 kroner.

Høydeforskjellen fra Seterstøa stasjon til utsiktspunktet oppe på Eievarden er rundt 130 meter. Totalt er den korteste ruta opp til toppen litt over 700 meter lang. Med utgangspunkt fra Tjernsli er det cirka to kilometer til toppen. Disse bør det være fullt mulig også å få med ungene på.

Dette falne treet skapte en trolsk stemning i den lave sola. Foto: John Arne Paulsen

Turen byr på mye variert skognatur, og det går stort sett fine stier gjennom området.

Det begynner for alvor å bli grønt, fuglene gir frydefull lyd fra seg og alt spirer og gror.  Flotte skogsområder har de fleste i Norge tilgang på, og nå ligger alt godt til rette for en tur til fots. Eievarden er bare en av utallige gode muligheter, et godt turmål med fin utsikt i belønning. Godt for skrotten er det også.

 

LES OGSÅ: Langs Akerselva fra Kjelsås til Anne Holsens vei

 

DAGENS FANGST: En tur rundt en liten sjø i Akershus-skogen og sekken var full av skrot og tomflasker. Foto: John Arne Paulsen

Stadig flere blir opptatt av å plukke opp søppel etter andre i naturen. Det står det respekt av.

John Arne Paulsen

Forleden ble jeg introdusert for begrepet «plogging», som er en treningsform som kombinerer jogging (eller rask gange) med søppelplukking. Ordet er en kombinasjon av jogging og det svenske “plocka upp” – og da dreier det seg om søppel.

Det er ikke så rart at dette begrepet ble introdusert av vårt naboland i øst. Svenskene er langt foran oss i denne miljøpositive tankegangen. Jeg har derfor «gjort svenske av meg» og kjøpt en liten sekk som jeg har med meg på mange av mine turer. Jeg jogger ikke så mye lenger, men plogging er blitt et begrep som også involverer de som higer til fotturer. Å plogge ved å gå i stedet for å løpe, er en utmerket, lavterskel måte å kombinere hverdagsmosjon med miljøinnsats på.

 

Flere fyller sekken

Ifølge organisasjonen Norsk Friluftsliv er det en tydelig trend at stadig flere blir opptatt av å plukke opp søppel etter andre i naturen. Dette engasjementet er drevet av økt miljøbevissthet, holdningskampanjer og en voksende kultur for “sporløs ferdsel”. Det er rett og slett overraskende hvor mye søppel som ligger strødd i naturen.

For min egen del gjør det godt å putte det i sekken (bruk hansker) og kildesortere det hjemme, og jo flere som gjør det samme, desto bedre føles det. Her får du mosjon og frisk luft, samtidig som du gjør en innsats for nærmiljøet og naturen.

ADLINK: Booztlet.comhar tilbud på en sekk som er fin å “plogge” med, en Vault ryggsekk fra det anerkjente merket The North Face, nå nedsatt 25 prosent til 749 kroner. Klikk HER

Et nettsøk om plogging ga meg et inntrykk av at dette er en av mange små og større miljøbevegelser som er igangsatt i senere tid. Jeg erfarer at ikke bare svensker, men også mange nordmenn, holder på med plogging, og vi kommer til å bli flere. Kall meg gjerne fantast eller nerd. Det får så være. Det er trist å registrere omfanget av søppelkastingen. Det er mulig å finne søppel over alt! Til og med langt inn i naturvernområdene våre ligger det tomflasker, metallbokser og plast etter sjokolader og annet.

I restene av et bål langt inn i skogen fant jeg dette. Det ble med hjem. En kan jo undres over hva som går (eller ikke går) gjennom hodet til folk som lar slikt ligge igjen i naturen. Foto: John Arne Paulsen

 

Fornektere og protestanter

Jeg stusser veldig over hvordan mange reagerer mot flere av disse nye bevegelsene ved å hige etter motargumenter i stedet for å gå i seg selv og kartlegge hva man daglig kan gjøre for klima og miljø. Ja, tro det eller ei, men noen velger faktisk å protestere mot dette natur- og miljøengasjementet.

Som for eksempel den såkalte “søppel-tyrannen” på Tveita som Aftenposten har omtalt flere ganger. I over et år holdt søppel-tyrannen på med å spre sekker med papirsøppel på nattetid. Vedkommende forsøplet områder rundt Tveita, Alnabru, Bøler og Haugerud. Så stoppet virksomheten etter hvert da politiet og kommunen for alvor tok opp jakten.

Eller da tidligere Frp-høvding Carl I. Hagen, som en gang gikk ut i sosiale medier og skrev «Stå på folkens. Spis kjøtt i protest!!!» som svar på at FNs klimapanel i en ny rapport konkluderte med at vi må spise mindre kjøtt. Forskerne rådet oss til å endre måten vi produserer mat på som et ledd i arbeidet med å holde klodens temperaturer på et forsvarlig nivå. Mange stusset og stusser fortsatt over at Hagen så til de grader stakk hodet i sanden og fornektet klimaproblemene. Simpelthen er det vel sånn at enkelte velger å skyve disse alvorlige problemene unna ved å distansere seg fra dem. 

Et annet eksempel er fra da elbussene kom. Da lot ikke motargumentene vente på seg. Noen hadde registrert et videoopptak på sosiale medier av en buss som ble ladet opp med et dieselaggregat. Dermed var «sannheten» at alle bussene blir det. Det er selvfølgelig bare meningsløst oppspinn. 

 

Miljø i spaltene

Tidligere nevnte Aftenposten fortjener forresten ros for mye miljøstoff i spaltene, både i form av gode, opplysende artikler, og debattinnlegg. Noen finner sikkert argumenter mot denne typen journalistikk også, men jeg betrakter den uansett som god og viktig. Avisen har blant annet rettet søkelyset mot «plasthelvetet» vi omgir oss med. Jeg er blitt en godt voksen mann og tilhører en generasjon som på mange måter har skapt denne hverdagen. Det er ikke noe som fører til en stolthetsfølelse, for å si det sånn. Målet mitt er i størst mulig grad å ta alle de små grepene jeg har mulighet til å ta. Og det er gledelig at vi vokser i antall. Vi “plogger”, vi kjøper ikke handleposer av plast eller varer som sendes fra den andre siden av kloden, og vi blåser i motehysteriet og sliter ut klærne vi kjøper.

Ingen er vel helt perfekte. Vi har alle sikkert noen svin på skogen, noe som kan skape motargumenter. Men alle kan garantert gjøre noe i sin hverdag og med sin egen innstilling. Det høres ut som en saftig klisjé, men det er uansett noe i det. Forskerne fastslår at klimaomstillingen går for sakte. Det bør være motivasjon nok i massevis.

Jeg tar også gjerne imot flere tips om hvordan vi – Ola og Kari – kan gjøre små ting i hverdagen til fordel for miljø, klima og natur. Bruk gjerne kommentarfeltet under artikkelen, eller send en e-post til Naturfiskeren.

(Benyttet kilde i denne artikkelen: Norsk Friluftsliv)

____________

LES OGSÅ DISSE SAKENE:

 

 

NATURNYTERE: Marcus Kjeldsen og Mari Høgberget Veggum flyttet for to år siden fra Oslo til mer landlige omgivelser i Nes på Romerike. De benytter lokale turtilbud for å komme seg ut til naturperler, gjerne sammen med likesinnede. Foto: John Arne Paulsen

 

Nå begynner det igjen å spire og gro rundt oss i naturen. Bli med ut på tur! Tilbudene er mange.

John Arne Paulsen

Det finnes et svært variert og omfattende turtilbud i landet vårt, tilpasset ulike ferdighetsnivåer, aldere og interesser. Mange kommuner samarbeider med lokale turlag og friluftsråd. Ofte er også Den Norske Turistforening (DNT) involvert i det lokale tilbudet. Mange lag og foreninger er med og baker denne kaka.

Da Marcus Kjeldsen og Mari Høgberget Veggum flyttet fra Oslo-gryta til “ut på landet”, nærmere bestemt Nes fem mil lenger nord, undersøkte de det lokale turtilbudet. Der meldte de seg på det lokale tilbudet Nes-merket i regi av Nes kommune og Nes Turlag, hvor målet er å besøke et knippe utvalgte turmål i løpet av sesongen. Mange turlag og kommuner landet over har et slikt tilbud til innbyggerne. Et tilsvarende alternativ i mange kommuner og distrikter i landet vårt er Ti på topp.

– Vi er begge veldig naturinteresserte, og vi er glade i å gå tur i skog og mark. Vi leste informasjon om dette tilbudet, og konkluderte med at det er en fin løsning for tilflyttere som ønsker å bli bedre kjent rundt om i naturen her, forteller Mari.

Hun gleder seg nå til igjen å få oppleve at det spirer og gror rundt oss etter en kald vinter.

MORSOM JAKT: Stolpejakten er allerede i gang i mange kommuner landet over. Foto: John Arne Paulsen

Et annet tilbud er Stolpejakten. Kort forklart er dette en populær aktivitet der man leter etter stolper i nærmiljøet, og ofte er stolpene satt ut langs turstier og i skogen.

I noen kommuner tilbys også Perletur og Kjentmannsmerket, med lokale varianter av turregistrering, ofte i regi av friluftsråd.

FLØYTA: Det populære vannet Fløyta ligger flott til i Skogbygda.
FLØYTA: Det populære vannet Fløyta ligger flott til i Skogbygda i Nes på Romerike. Lenger ut på sommeren er dette et yndet sted for å ta seg en dukkert. Foto: John Arne Paulsen
Vi er kommet et stykke inn i april. Straks spretter løvet, det grønnes fort og det har en stund allerede vært deilig å høre vårfuglene som prøver å overgå hverandre i tiltrekkende kvitring. Det er på tide å klargjøre turskoene. DNT har en digital turapp, UT, der man kan oppsøke turmål over hele landet.
ADLINK: Trenger du et nytt telt til sommersesongen? Boozt.com har tilbud nå på kvalitetsteltet Stormbreak 2 fra The North Face. Før kr. 3199.-, nå kr. 2719. Teltet er ideelt for backpacking.

Et annet lavterskeltilbud som bringer deg ut i skogen er turorientering. Er du usikker på om det finnes et slikt tilbud i nærheten av deg, kan du sjekke det på turorientering.no.

TUR-O: Turorienteringen er straks i gang i mange kommuner landet over. Foto: John Arne Paulsen

Mange kommuner vedlikeholder også nærmiljøanlegg og merkede turstier, lysløyper og turveier, gjerne i nærheten av boligområder.

Et annet tilbud fra DNT er Barnas Turlag. De byr på arrangementer tilpasset de minste og yngste av oss og gir barna en trygg introduksjon til friluftslivet. DNT har også et seniortilbud med turer for pensjonister og aldersgruppa 60+.

Hvor finner du tilbud i ditt lokalmiljø? Sjekk gjerne din kommunes nettsider, UT.no eller for eksempel AllTrails, som er en app med tusenvis av kartlagte turer i Norge. Kanskje er det også et lokalt DNT-lag i din kommune.

KLART VANN: Ut i Fløyta renner denne Kvernbekken, for anledningen med krystallklart vann.
KLART VANN: Krystallklart vårvann i skogsbekken, noe som skyldes at det primært består av smeltevann fra snø, som inneholder svært lite humus, jordpartikler eller alger. Foto: John Arne Paulsen

 

LES OGSÅ DISSE SAKENE:

____________

I serien “Ut på tur – aldri lei” gikk turen denne gang til Akerselva i Oslo. En lakseførende, flott vannåre gjennom hovedstadens sentrumsområder. Foto: John Arne Paulsen

Akerselva strømmer forbi boligblokker, fabrikkbygg og betongvegger med tagging, men fotturen byr likevel på en fin naturopplevelse.

John Arne Paulsen

Her har vi nok en videoartikkel knyttet til Naturfiskerens artikkelserie kalt “Ut på tur – aldri lei”. En serie med turtips i alt fra fjellnatur til mer urbane omgivelser.

Turen denne gang er i sistnevnte kategori. Den går fra Kjelsås stasjon som ligger rett ved der Akerselva renner ut av Maridalsvannet, og videre nedover til Anne Holsens bru i bydelen Grünerløkka, en gangbru fra Vulkan-området til Grünerløkka ved Nedre Foss gård.

Her er en liten video fra turen:

 

Opptakene ble gjort i går, lørdag 4. april 2026. Denne dagen rant elva ganske så stor gjennom det særegne landskapet. Selv om det ganske så sentralt i Oslo, med boligblokker, betongvegger og store murkolosser av historisk verdi, byr turen også på en fin naturopplevelse.

Fuglelivet er yrende langs Akerselva. Her slapper endene av på land. Foto: John Arne Paulsen

Heldigvis har man sett viktigheten av å bevare naturen i og langs dette sentrale elveløpet. Oslo kommune har primæransvaret for forvaltningen og vedlikeholdet av Akerselva og miljøet rundt, men foreningen Akerselvas Venner spiller også en svært aktiv rolle i å passe på elva. Akerselvas Venner er en frivillig forening som jobber for å bevare Akerselva som en grønn lunge og et levende kulturminne. De fungerer som en vaktbikkje overfor kommunen og private aktører for å forhindre forsøpling og ulovlige utslipp.

Akerselva renner gjennom tettbebyggelsen og er yndet av veldig mange Oslo-borgere. Foto: John Arne Paulsen

Akerselva har gjennom tiden blitt utsatt for alvorlig miljøforurensning, men i dag ser vi resultatet av godt kultiveringsarbeid gjennom flere år. Informasjonsplakater forteller at Akerselva inneholder både ørret, sjøørret, abbor, ål og til og med laks. Forholdene er tilrettelagt for fisken, blant annet gjennom fisketrapper opp noen av de største fallene. Det foregår en del sportsfiske i elva gjennom sesongen. Det er en etablert stamme av anadrom laks og sjøørret i elva. Den fremmede arten pukkellaks er også observert i denne urbane elva.

Denne fisketrappa ved Nedre Foss ble ferdigstilt i 2014. Foto: John Arne Paulsen

Oslomarkas fiskeadministrasjon (OFA) står for fiskekortsalget og har en viktig finger med i spillet når det gjelder bruken av elva. OFA er et forvaltningsorgan, stiftet for å forvalte grunneiernes fiskerett i Osloregionen. OFA består av foreninger av sportsfiskere i Oslo og omliggende distrikter som er åpne for alle og er tilsluttet Norges Jeger- og Fiskerforbund.

ADLINK: Det er mye vind og regn for tiden. Her er en jakke som holder deg både tørr og varm. Nå på tilbud, Superdry Mountain Windcheater utejakke hos booztlet.com på tilbud til 839 kroner. 

Turen langs elva fra Kjelsås stasjon og ned til Grünerløkka er snaue åtte kilometer lang. Mange ynder å gå, sykle, scoote og løpe langs elva hele året. Vi vender garantert tilbake hit litt lenger ut på sommeren.

Noen av byggene og områdene som beretter om historien langs elva er Nydalen Compagnie, Vøiens Bomuldsspinderi, Bjølsen Valsemølle, Bentse Brug, Hønefosen, Myraløkka, Lilleborg Fabriker og Nedre Foss Gård, en av Oslo eldste møllegårder.

Denne elefantskulpturen ved Akerselva er en bronsestatue kalt «Memini Aqua» (latin for «jeg husker vann»), plassert ved Myraløkka nær Vøyenbrua på Sagene. Foto: John Arne Paulsen

 

Minstemålet på laks/sjøørret/ørret i den lakseførende delen av Akerselva er 35 cm. Foto: John Arne Paulsen

 

Ut på tur – aldri lei. Denne turen gikk vi på en flott vårdag. Nå er det bare å glede seg til sommeren. Foto: John Arne Paulsen

_______________

LES OGSÅ DISSE SAKENE:

_______________

 

Malerisk: Flotte ørretvak åpenbarte seg på vannflaten etter en dag med konstant regn og møkkavær. Foto: John Arne Paulsen

 

Fra frustrasjon på jobb endte dagen med et lite eventyr til skogs!

 

John Arne Paulsen

 

Dette er et lite, men flott minne fra noen år tilbake. Om under to måneder kan dette oppleves igjen. To ihuga naturfiskere dro innover til en populær sjø for å starte kajakkfiskesesongen tidlig i mai. Og for en start det ble! Etter torden og sterk vind, roet været seg helt, og kajakkene kunne legges ut på vannet under tilnærmet blå himmel.

 

Frustrasjon på jobb

Tidligere på dagen satt de to fluefiskerne molefonkne på jobben og så ut av kontorvinduet. Vinden tok skikkelig tak i tretoppene. Det haglet ned, og tordenen drønnet over bygda. De to snakket sammen på mobilen og vurderte å kansellere hele turen, men så var det nettopp det at begge hadde fått «fri» denne kvelden, og da er det vanskelig å la være. Tur skulle det bli, uansett.

Da kajakken ble lagt på biltaket, skjedde underet. Etter uvær kommer ofte godvær. Skyene forsvant og fiskekompisene kunne kjøre innover i skogen under blå himmel. Vel framme ved sjøen begynte de to å tro at ørreten faktisk kunne la seg lure av tørrflua.

 

Regnet ga seg: Det mørke, tunge skydekket forsvant rett før kajakkene ble lagt på vannet. Foto: John Arne Paulsen Foto: John Arne Paulsen

 

Vakre vak
Vel plassert i en av sjøens «gromme bukter» var det deilig å legge ut flua. Det var vak å se både her og der. Langt fra voldsomt, men likevel svært gledelig. Med ett skrek kompisen til. En ørret hadde gapt over hans Daddy Long Legs, ei tørrflue han hadde kjøpt på import fra England. Fisken gjorde utras og dro kajakken etter seg en stund, før en ørret på snaue halvkiloen ble landet trygt i håven. En helt grei fangst på tørt så tidlig i mai!

 

Pen ørret: En god start på kajakksesongen. Foto: John Arne Paulsen

 

Padleidyll: Det ble helt vindstille til slutt. Her padles det inn mot land på slutten av turen. Foto: John Arne Paulsen

 

LES OGSÅ DISSE SAKENE:

_______________

 

ANNONSE:

Er du ute etter en ny sovepose til sommersesongen? Nå har booztlet.com 30 prosent avslag på denne Whistler Scafell-posen. Nå 489 kroner:

Sovepose til sommersesongen. Whistler Scafell +5 på tilbud hos booztlet.com, nå 489 kroner.

 

 

Follow