Pre-O, presisjonsorientering, er en for mange ukjent sportsgren som passer for de aller fleste. Her er deltakere i aksjon under søndagens norgescupavslutning ved Dragsjøhytta i Nes, Akershus. Foto: John Arne Paulsen

Søndag var det norgescupavslutning i Pre-O. De mange deltakerne vakte oppsikt der de sto og jobbet med postene mens søndagens vanlige turgåere passerte dem på stien ved Dragsjøhytta i Nes.

John Arne Paulsen
Leif Eriksson (i midten), Modum Orienteringslag, ble best i eliteklassen under helgens norgescupavslutning. Her står han på startpunktet. Ved bordet sitter Martin Skytteren, en sentral mann i Odal Skiklubb-Orientering. Foto: John Arne Paulsen

Årets Trimtex Norgescup 2026 i Pre-O ble avsluttet i terrenget langs en populær tursti ved Dragsjøhytta ikke langt fra Årnes i Akershus. Over 50 deltakere fra Norge, Sverige og Finland var i aksjon. Pre-O (kort for presisjonsorientering) er en friluftsaktivitet som passer for veldig mange. Dette er en offisiell gren innen orientering, der fokuset ikke er rettet mot fysisk fart eller løping, men mot ekstremt nøyaktig kartlesing og terrengtolkning ute i naturen.

Norgescupavslutningen ble arrangert av Odal Skiklubb-Orientering og Ringsaker Orienteringsklubb. Anders Haugskott fra Ås-NMBU Orientering tok sammenlagtseieren i klasse elite senior etter at ti delkonkurranser var gjennomført.

Mange slike postskjermer er i bruk ved et Pre-O-arrangement. Her er noen klare til å plasseres ut i terrenget. Foto: John Arne Paulsen

Presisjonsorientering er som nevnt en idrettsgren for de aller fleste. Den er fullt ut integrert og likestilt for personer med og uten funksjonsnedsettelse. Deltakerne beveger seg langs stier, veier eller egnet rullestolunderlag. Med andre ord dreier det seg ikke om terrengløping. 

Ved hver stasjon ser man ut mot en eller flere postskjermer plassert ut i terrenget, markører (som regel hvite og oransje) som brukes til å vise kontrollpostenes plassering. Kort forklart skal man bruke kartet til å avgjøre nøyaktig hvilken skjerm som stemmer overens med beskrivelsen på posten. Det viktige i Pre-O er at du ikke bare skal finne skjermene, du skal bestemme hvilken av dem som står på riktig sted ut fra kart og postbeskrivelse. Spesielle tidsposter brukes i konkurranser for å skille utøverne ved lik poengsum.

ADLINK: Booztlet.no selger nå kamuflasjemønstret Swedteam Ridge sovepose til 1738 kroner. (T-Extreme temperature: -18 °C)

Det finnes ulike formater av Pre-O. Det som ble arrangert søndag hadde betegnelsen standard.

I Pre-O benyttes slike bokstaver og tall til å skille mellom postskjermene som er plassert ut i terrenget. Foto: John Arne Paulsen

 

Fra søndagens NC-avslutning i Pre-O ved Dragsjøhytta. Foto: John Arne Paulsen

Resultater:

Norgescupavslutning, Pre-O,

Nes, søndag 4. oktober

Klasse Elite

41 startende.

(Navn, klubb, poeng, tid).

1) Leif Eriksson, Modum OL, 29, 0:19.

2) Martin Fredholm, OK Linné, 29, 0:22.

3) Jo Inge Fjellstad, Ås-NMBU Orientering, 29, 0:25.

4) Arne Inge Kolstad, Wing orienteringsklubb, 29, 0:27.

5) Michael Johansson, Vänersborgs SK, 29, 0:30.

6) Sigurd Dæhli, Løten O-lag, 29, 0:32.

7) Martin Aarholt Waaler, Porsgrunn OL, 29, 1:23.

8) Rolf Karlsson, Surahammars SOK, 29, 2:34.

9) Lennart Wahlgren, Rehns BK, 28, 0:20.

10) Erik Stålnacke, IFK Göteborg Orientering, 28, 0:22.

10) Erik Lundkvist, HJS Vansbro OK, 28, 0:22.

10) Lars Baklid, Konnerud IL, 28, 0:22.

13) Emily Benham Kvåle, Hadeland OL, 28, 0:25.

14) Yngve Erntsson, FK Göingarna, 28, 0:30.

14) Bjørn P. Løvås, Nidarøst OK, 28, 0:30.

16) Marianne Løvås, Nidarøst OK, 28, 0:59.

17: Arno Grønhovd, Modum OL, 28, 2:14.

18) Lars Jakob Waaler, Porsgrunn OL, 27, 0:23.

19) Tommy Skårbø, Raumar Orientering, 27, 0:42.

20) Martin Lauritzen, Nidarøst OK, 27, 1:34.

21) Per Stålnacke, Ås-NMBU Orientering, 27, 1:48.

22) Eivind Lande, Eidskog OL, 27, 1:49.

23) Karin Bödecs, Vingåkers OK, 27, 1:52.

24) Christer Elfsberg, Kristinehamns OK, 27, 1:57.

25) Ivar Maalen, Ås-NMBU Orientering, 27, 2:27.

26) Jan Åsmund Sætaberget, Vang OL, 27, 2:32.

27) Ari Tertsunen, Nurmeksen Sepot, 27, 4:07.

28) Wiveka Erntsson, FK Göingarna, 26: 0:38.

29) Bosse Sandström, Kvillebyns SK, 26, 2:27.

30) Svein Jakobsen, Fredrikstad SK, 28, 0:53.

31) Christoffer Sletten, Raumar Orientering, 25, 2:03.

32) Göran Andersson, Attunda OK, 25, 2:36.

33) Kent Ove Bödecs, Vingåkers OK, 24, 2:31.

34) Tomas Aronsson, OK Kolmarden, 24, 2:33.

35) Sindre Dal, Grue IL, 24, 2:34.

36) Hanne Øien, Eidsvoll Orienteringslag, 23, 0:52.

37) Odd Sletten, Raumar Orientering, 23, 2:44.

38) Ruth Malin Dal, Ås-NMBU Orientering, 22, 2:29.

39) Roger Borg, Uddevalla OK, 20, 2:03.

40) Odd Hauger, Brandval/Kongsvinger OK, 19, 5:00.

41) Petter Fure, Oppsal Orientering, 16, 2:34.

Klasse A

5 startende.

(Navn, klubb, poeng, tid).

1) Monika Mathiasson, Kvillebyns SK, 15, 0:53.

2) Liz Elfsberg, Kristinehamns OK, 12, 0:28.

3) Pernille Malm Jensen, Eidskog OL, 11, 3:41.

4) Olle Mathiasson, Kvillebyns SK, 7, 1:18.

5) Bertil Ståhl, Kalmar OK, 7, 2:11

 

Klasse B/N

3 startende

(Navn, klubb, poeng, tid).

1) Anita Dal, Grue IL, 9, 0:16.

2) Marie Lervang Øien, Fredrikstad SK, 8, 0:29.

3) Tor Kristian Gomsrud, Eidskog OL, 6, 1:16.

(Resultater fra Eventor)

Les mer om arrangementet, norgescupen og resultater på orientering.no.

Fra søndagens NC-avslutning i Pre-O ved Dragsjøhytta. Foto: John Arne Paulsen

 

Her er mitt ringe enmannstelt foreviget på en tur tidligere denne uka. Ute er det bekmørkt. Hodelykta lyser opp teltet fra innsiden.

Uansett vær er det deilig å ligge i teltet, kjenne den friske luften og høre på lydene.

Tekst/foto: John Arne Paulsen

Har du overnattet i telt denne sommeren? Telting, enten alene eller sammen med flere, innebærer en unik mulighet til å koble av og lade batteriene. Stillheten og fraværet av hverdagens mas senker pulsen og reduserer stresshormoner i kroppen. Dessuten hjelper fraværet av skjermer deg med å nullstille den biologiske klokka og forbedre søvnkvaliteten.

For mye skjermtid var hovedårsaken til en teltovernatting tidligere denne uka. En pause fra konstante varsler, fotball på TV, e-poster og sosiale medier. Selv i regnvær og lyden av dråpene på teltduken, ga natta god søvn i høstmørket. Det jeg kanskje setter aller størst pris på med telting, er nettopp lydene fra naturen. Vinden, regnet, og lyden av fugler og andre dyr. Og kanskje sildrer en bekk i nærheten.

Turen fram til teltplassen, med oppsett av teltet og tilrettelegging av plassen, gir naturlig og sunn mosjon. Så er det bare å klare seg med det man har i sekken. Det enkle livet i naturen gir rom for egne tanker, kreativitet, og dype samtaler hvis man er flere på tur. De trenger ikke være så dype, forresten. Tullprat funker bra det også.

Et must – eller i hvert fall en stor fordel – på telttur i høstmørket, er å ha med en hodelykt. Her har jeg brukt en lykt som også har rød farge, bare for dramatiseringens skyld.

En telttur over flere dager resulterer også i at man setter ekstra stor pris på hverdagens luksus, som for eksempel en varm dusj og en myk seng.

En annen ting er at telting er en rimelig type ferie. Aktiviteten krever lite penger sammenlignet med hotellovernattinger, og allemannsretten (som stadig hylles her på denne bloggen) gjør at du kan bo gratis nesten hvor som helst i Norge.

Å sette opp telt i utmark er en del av allemannsretten, men det er noen ting du må ha i bakhodet. Her er noen sentrale retningslinjer:

  • I utmark kan alle telte minst 150 meter fra nærmeste bebodde hus eller hytte.
  • Du kan telte inntil to døgn på samme sted, lenger hvis du er på høyfjellet eller langt fra bebyggelse.
  • Noen steder er adgangen til å telte begrenset, så det er lurt å sette seg inn i lokale bestemmelser.
  • På innmark kan du bare telte hvis du har fått tillatelse fra grunneier eller bruker av eiendommen.
  • Ovennevnte retningslinjer baseres selvfølgelig på at du ikke forsøpler, ødelegger skog og mark, eller støyer så mye at det er til sjenanse for omgivelsene.
Hjortelusflua svermer dessverre igjen mange steder i skogen på Romerike. Foto: John Arne Paulsen

Det er igjen høysesong for en av de mest utskjelte skapningene i skogen; hjortelusflua. I går fikk jeg nye stikk i nakken.

John Arne Paulsen

Skogens lille forbannelse er tilbake. Jeg fikk flere inn på kroppen på en skogstur i Nes på Romerike, Akershus, i går. Det endte med tre nye stikk og tre “kuler” i nakken. Stikk eller bitt, hvem vet, begge substantiver blir benyttet. Hjortelusflua er tydeligvis glad i kroppen og blodet mitt. Den har tilsynelatende ett eneste mål i livet; å sørge for at en fredelig skogstur utvikler seg til en kampøvelse, innimellom også med innslag av panikk.

For hva er vel bedre enn å vandre under grønne trekroner, kjenne lukten av skogbunn og høre fuglene synge? Jo, å plutselig få en liten, bevinget parasitt inn under jakka. Eller i håret. Eller et sted du helst ikke vil tenke på. Hjortelusflua har en egen evne til å dukke opp akkurat når man har funnet roen.

Uansett hvor mye en forsøker å dekke seg til, kommer kreket seg inn. Anorakk og hettejakke var ikke nok.

Og når den først har landet, gir den seg ikke. Den kryper. Den klatrer. Den leter. At den også kan stikke/bite, har jeg fått merke gjentatte ganger. Den har tydeligvis både kart, kompass og en personlig interesse for akkurat deg. Resultatet er at turen, som skulle være rekreasjon, forvandles til en febrilsk kroppskontroll. Man stopper, rister på klærne, klør seg, undersøker håret og begynner å betrakte enhver bevegelse i sidesynet som en potensiell fiende.

Det mest frustrerende er at skogen er så viktig. For mange er den et fristed fra skjerm, støy, køer og hverdagsmas. Her kan man gå, tenke, puste og være litt menneske igjen. Men hjortelusflua har altså bestemt seg for at denne luksusen bør ledsages av konstant beredskap.

Så takk skal du ha, hjortelusflue. Du er liten, men du har gjort skogen betydelig større – for nå går vi ikke bare tur. Vi flykter.


LES OGSÅ DISSE SAKENE:


ADLINK: Booztlet.com har tilbud på selvoppblåsende liggeunderlag fra Whistler. Selges nå for kun 375 kroner.

 

Les også:

Min hemmelige drøm er å få en egen vannsponsor

ROLIGE FORHOLD: Et artig motiv der en and kommer svømmende inn fra venstre i forgrunnen i bildet. Foto: John Arne Paulsen

En tur i naturen, enten det er til lands eller vanns, fører som regel til at man vender hjem igjen med litt lavere skuldre.

John Arne Paulsen

Det kan være god medisin å ta seg en skogstur, sykkeltur eller padletur i naturen når man kjenner på ymse utfordringer enten i arbeidslivet i eller hverdagen ellers, eller om man rett og slett har høye skuldre på grunn av stiv muskulatur. Der ute, omgitt av stille og flott natur, får en ro i sjela, en slapper av og føler seg i ett med omgivelsene.

Nok en gang meldte lysten seg til en tur ut i de østlandske skoger. Målet på denne turen ble et skogsvann der det er mulig å slappe skikkelig av og samtidig ha muligheten til å lure en fisk eller to. Vi satte ut sit on top-kajakkene og søkte etter vak på overflata som vi kunne plassere fluene våre over.

Som vanlig handlet det både om å fiske etter fisk og å fiske natur, og som vanlig var det noen omgivelser og hendelser som grodde fast i hukommelsen denne gang også. Som for eksempel da jeg satt klar med kameraet i kajakken og skulle ta et bilde av fiskekompisen, og så kommer det en and inn i motivet fra venstre og løfter innholdet i bildet noen hakk.

En frisk dukkert i det varme sommerværet er en bonus på slike turer.

 

Etter en varm dag kan det være deilig å bare sitte ved vannet og betrakte solnedgangen utover kvelden.

 

Østlandet har hatt sol og tørre dager i ukesvis nå. Med andre ord er solfaktoren høy, noe fisken i skogsvannene setter lite pris på. De blir stående og sture på bånn, noe som ikke er så gunstig for tørrfluefiskere. Men vi lar oss ikke stresse av vær og vind. Lave skuldre er målet, og de ble i hvert fall ikke høyere av denne turen.

Hva menes med uttrykket lave skuldre, forresten? Jo, det betyr å være avslappet, rolig og uten stress eller store bekymringer. Med andre ord beskriver det en stemning eller noen som tar ting med ro.

Fem fakta om lave skuldre:

  • Vann og skog er overraskende gode terapeuter. De nikker ikke, stiller ingen vanskelige spørsmål – de bare lar deg puste litt dypere.
  • Fuglene dømmer deg ikke. Om du går sakte, fort eller tar pause etter 100 meter, kvitrer de videre som om du er en olympisk mester.
  • Frisk luft er kroppens originale “restart-knapp”. Den krever verken passord, oppdateringer eller at du godtar nye informasjonskapsler.
  • Naturen har ingen innboks. Trær sender sjelden haste-e-poster, og bølgene har fortsatt ikke lært seg å mase om statusoppdateringer.
  • Grønn medisin: Hjernen tror du leter etter bær i stedet for å tenke på regninger.

LES OGSÅ GJERNE DISSE SAKENE:

Vinden stilnet – det ble en idyllisk kveld

Det er skremmende å gå seg vill i eventyrskogen

Det gikk ikke bedre enn at fortenna løsnet


 

 

 

Veien var så humpete at det gikk på gebisset løs. Foto: John Arne Paulsen

En trimtur på «vaskebrettene» på skogsveien endte med at syklistens nylimte porselenstenner rett og slett løsnet i kjeften.

John Arne Paulsen

I likhet med meg er en kompis glad i å ta noen turer med terrengsykkel på skogsbilveier rundt om på Østlandet. For en stund tilbake skulle han ta seg en skogstur, og det gikk ikke lange tiden før han fikk føle på kroppen hvordan grusveiene kan bli etter noen hete uker med tørrvær. Lange strekninger innover i skogen er preget av såkalt vaskebrett, altså humper tett i tett i vegbanen. Og sånn har det vært en stund nå der syklisten foretrekker å legge sine turer.

Syklisten ønsker å være anonym, men har ingenting imot at historien hans kommer fram i lyset. Sammen med kona syklet han på to hjul i svingen innover på den humpete skogsveien. Noen måneder i forveien hadde han fått montert inn flotte tenner i porselen. I tilpasset hvitfarge var to fortenner limt på plass.

– Jeg har byttet ut to av mine vanlige tenner fordi de var nedslitt, og jeg har vært veldig fornøyd med de nye. Som mål for denne turen hadde vi siktet oss inn på et skogsvann for å kose oss der inne i godværet, men vi kom aldri så langt. Et sted omtrent halvveis ristet det så mye i sykkelen at porselensfortennene mine simpelt hen løsnet. Da snudde vi, forteller syklisten.

Det endte med et nytt tannlegebesøk der han fikk limt på tennene igjen, til noe langt fra en billig penge. Han betegner det som heller tannløst å la veien være i så dårlig forfatning, og ber om at den blir skrapet eller jevnet ut på annen måte, slik at det blir mulig å sykle på den uten at man risikerer tannløshet, eksploderende brusburker i sekken eller akutte infertilitetsproblemer.

HUMPIDUMP: Et kroneksempel på en vaskebrettvei. Foto: John Arne Paulsen

Flere enn min uheldige venn har klaget forholdene inn for kommunalteknisk avdeling. Kommunen svarer på spørsmålet om hvorfor det ikke gjøres noe med vaskebrettveien. Svaret er flerdelt og på generell basis:

– Når det er så tørt som nå, så er det ingenting som fungerer. Vi skraper veier, men vi ser at det egentlig er bortkastet tid, energi og penger. Så fort trafikantene begynner å kjøre etter skraping, blåses grusmassen ut i skogen igjen, og vi er like langt. Det er ingen binding i noe. Det hadde blitt så mye bedre om vi hadde fått noen kraftige regnskyll rett før og rett etter skraping.

Et annet aspekt i denne sammenheng er skogbrannfaren som gjelder for store deler av Østlandet. Det å skrape veien forårsaker fort gnister som kan utgjøre starten på en skogbrann. Visste du forresten at hele 90 prosent av alle skogbranner i Norge er menneskeskapte.

FAKTA:

“Vaskebrett”

VASKEBRETT er en populær betegnelse på grusveier som etter en tids bruk får en heller bølget overflate. Slike veier blir vanligvis rettet ut med en veihøvel eller veiskrape. Fenomenet skaper ubehagelige og utfordrende forhold for bilister og andre trafikanter.

Kilde: Wikipedia


Les også gjerne disse sakene:


 

FLOTT UTSIKT: Oppe på Jenshøgda er det utsikt over store områder.
FLOTT UTSIKT: Oppe på åsenes høyeste punkt er det ofte utsikt over store områder. På turmålet på dette bildet er det også en flott bålplass. Foto: John Arne Paulsen

De små toppene eller kollene er mange rundt om i naturen vår. Noen har utsikt, andre ikke, men alle har sin sjarm.

John Arne Paulsen

Hovedbildet til denne saken er tatt på et utsiktspunkt som heter Jenshøgda i Skogbygda i Nes i Akershus. Stien opp dit er blåmerket i form av at det henger blå, godt synlige treklosser med jevne mellomrom hele veien opp. Dette området ligger mellom 300 og 600 meter over havet,  noe som vanligvis blir klassifisert som lavtliggende innland eller åsland. Skogen er frodig. Stien starter gjennom et karakteristisk granskogområde ispedd bjørk, før den går videre på en skogsbilveg. Terrenget er ulendt og morsomt å gå i opp mot toppen.

Enten du trasker alene eller sammen med andre, er det alltid noe givende å lagre innenfor hjernebarken på slike turer. Her er ti punkter med grunner til å ta disse turene:

  • Utsikten – Belønningen på toppen er ofte en mer eller mindre spektakulær panoramautsikt over fjell, fjorder, skoger og innsjøer som gir en helt spesiell naturopplevelse.
  • Mestringsfølelse – Å nå en topp, enten den er liten eller stor, gir en sterk følelse av å ha oppnådd noe gjennom egen innsats.
  • Bedre fysisk helse – Turer i variert terreng styrker kondisjonen, musklene og balansen samtidig som de er skånsomme for kroppen.
  • Mental avkobling – Naturens stillhet og frisk luft bidrar til å redusere stress og gir ro i skolten.
  • Nærhet til naturen – På vei til topps opplever du et rikt dyre- og planteliv, skiftende landskap og årstidenes vakre variasjoner.
  • Frisk luft og ny energi – Skogsluft og bevegelse gir økt overskudd og en følelse av fornyet energi etter turen.
  • Sosiale opplevelser – Toppturer og andre turer i skogen er en flott aktivitet å dele med familie og venner, og skaper minner som varer lenge.
  • Variasjon og eventyr – Norge har tusenvis av topper, fra enkle nærturer til krevende fjellbestigninger, slik at hver tur byr på noe nytt.
  • Stolthet over norsk natur – Å stå på en topp gir en dypere forståelse og takknemlighet for den unike naturen vi har i Norge.
  • Øyeblikk du aldri glemmer – Soloppganger, solnedganger, tåkehav eller en kopp kaffe på toppen blir ofte minner som varer livet ut og gir lyst til å dra ut på nye eventyr.

Så da er det bare å peke seg ut et turmål. Og som vanlig minner jeg om å huske fottøy som er godt nok tilpasset forholdene. Klikk på lenken for å lese flere artikler i serien “Ut på tur – aldri lei”.


LES OGSÅ GJERNE DISSE SAKENE:


Og mange steder nå er disse godbitene modne nok til plukk og gnafs. Foto: John Arne Paulsen

 

Hvordan du er skodd avhenger mye av hvilket terreng du går i. Stabilitet og godt grep er uansett viktige elementer å ta med i vurderingen. Foto: John Arne Paulsen

I podkasten til bladet Villmarksliv uttaler Lars Monsen seg litt om tursko og fjellsko. Her er noen gode tips.

John Arne Paulsen

Lars Monsen er vel et kjent fjes for de aller fleste som er glade i å gå tur i skog og fjell. Han innleder med å fastslå at man ikke trenger det dyreste utstyret for å bli en dyktig friluftsperson, men er kjapp med å legge til at det er viktig å være godt skodd, i hvert fall hvis du skal gå i fjellet eller i terreng med mye stein og steinur.

– Da er det virktig at du har sko med god støtte rundt anklene. De trenger ikke være jegerskohøye. De kan godt kun gå over anklene, men de må være stive nok, og sålen må også være tykk nok og passe stiv sånn at man tåler å sette beina ned på spisse steiner også når man går med tung sekk over lengre tid, sier Monsen.

Han har som kjent lang erfaring med bruk av tur- og fjellsko, og uttaler seg på bakgrunn av denne. Interessant nok så avkrefter han det at man må “gå inn” fjellstøvler på forhånd før man tar turen.

– Hvis du er i butikken og prøver skoa med de sokkene du har tenkt å bruke, snører skoa godt og du føler at de sitter som de skal, kan du som regel gå rett på tur med dem, sier han.

Halvhøye tursko, altså sko som går over ankelen, er viktige for stabiliteten. Turbukse med strikk er også et godt tips for å unngå bøss ned i skoene. Foto: John Arne Paulsen

Monsen foretrekker sko som er bygget i skinn. Når han kommer hjem fra tur, tørker han støvlene godt, før han smører dem inn med noe som suger seg ordentlig inn i skinnet. Han har også med seg en liten boks med skosmørning ut på tur.

Den kjente friluftsprofilen legger til at det også går an å leve med at skoene blir bløte, men det er noen klare ulemper med det. Når turskoene blir våte, går det ut over både komforten og holdbarheten. Selv om de fleste tursko tåler vann, så er ulempene at de blir tyngre, våte føtter blir raskere såre. På kjølige dager kan føttene også bli veldig kalde, og hvis membranen blir mettet med vann, slutter skoen å puste, noe som fører til at du svetter mer på innsiden.

Monsen mener tursko er en av de viktigste investeringene når det gjelder utstyret du har med på tur. Gode sko prioriteres høyt, sammen med god sovepose og skallbekledning.

Denne artikkelen illustreres med noen Salomon Quest Gore-Tex tursko. Ikke blant de dyreste, og absolutt brukbare. Foto: John Arne Paulsen

Her er noen tips knyttet til våte tursko:

  • Ved tørking fjerner du innersålen. Det er lurt å fylle skoene med avispapir for å absorbere fuktigheten. Bytt papir underveis i prosessen.
  • Bruk nødvendig tid. Hold skoene unna intens varme. Det vil blant annet si å unngå å tørke skoene rett foran en peis eller med skotørker på maks varme, da dette kan skade lim og skinn.
  • Impregner skoene jevnlig. Dette beskytter skoene og gjør at de tåler vann bedre.
  • Ha med ekstra sett med ullsokker. Hvis du er ute på tur og skoene blir gjennomvåte, kan du bruke tørre ullsokker og plastposer mellom sokk og sko for å holde føttene varmere når det er kaldt vær.
ADLINK: Booztlet.com har 40 prosent avslag på solide og høye Viking Villrein tur- og fjellsko. Nå nedsatt fra 3300 til 1980 kroner. Klikk på lenken for mer info.

Naturfiskerens valg er halvhøye tur/fjellsko med stiv såle og en membran som kan dynkes med impregneringsmateriale. Jeg går som regel ikke med så tung sekk, men jeg går ofte i litt krevende og ulendt terreng. Da passer halvhøye eller høye sko best, fordi de gir nødvendig ankelstøtte. Stabilitet er viktig. God demping og godt grep er også noe som bør tas med i vurderingen.

Skoprodusenten Alfa har en testside der du kan sjekke hvilke skotyper som passer for dine behov. Den kan være et nyttig hjelpemiddel for å finne ut hvilke tursko som passer deg best. Det kommer selvfølgelig an på hva du skal bruke dem til. Det finnes mange ulike skafthøyder å velge mellom, og enda flere tursko.

(Kilde benyttet i denne artikkelen: Podkasten Villmarksliv)

 

LES OGSÅ DISSE SAKENE:

Eventyrskogen var skremmende, men ga mersmak

Prisverdige tilbud får oss ut på tur

En hyllest til vårblomstene

 

Ut på tur til Eievarden. Her er utsikten mot Glomma og Funnefoss kraftstasjon. Foto: John Arne Paulsen

På loppis i dag lå Eievarden i 1000 biter.

John Arne Paulsen

Velkommen til en ny artikkel i vår serie “Ut på tur – aldri lei”. Eievarden er en høyde, eller en topp, ikke langt fra der vi bor. Derfor var det morsomt at min kone kom hjem fra loppemarked i dag med et uåpnet puslespill der denne høyden preget lokket. Vi har vært der oppe flere ganger, og den toppen er så absolutt verdt et besøk.

Dette puslespillet blir det morsomt å være med på å legge. Et bilde av det når det er ferdig kan fort være en liten oppfølger til denne artikkelen.

Her er puslespillet som min kone kjøpte på dagens loppemarked. Motivet er et flott turmål for hele familien. Foto: John Arne Paulsen

På Seterstøa bringer en relativt kort skogstur deg til Eievarden, med flott utsikt og rett og slett en følelse av å være oppe i litt tynnere luftlag. Eievarden er en ås nær kommunegrensa mellom Nes i Akershus og Sør-Odal. Vi tok utgangspunkt i Seterstøa stasjon. Mellom et par hus og opp til høyre, og dermed bar det oppover.

EIEVARDEN: En kort og relativt bratt tur fra Seterstøa stasjon og opp til Eievarden. Som kartet viser er det også mulig å gå videre til Tjernsli og Grusholen.

 

FURUSKOG: Dette bildet er tatt langs stien. Foto: John Arne Paulsen

En trenger ikke gå lenge før en flott utsikt melder seg ned mot Seterstøa stasjon og Glomma, som renner forbi rett nedenfor. En halv kilometer senere er man oppe på Eievarden med tilsvarende utsikt som på det nevnte puslespill-motivet.

FLERE FLOTTE PLASSER: Det er flere flotte rasteplasser opp mot toppen av Eievarden. Her åpenbarer utsikten seg ned mot Sundet og Glomma. Foto: John Arne Paulsen

Denne artikkelen føyer seg til rekken knyttet til «Ut på tur – aldri lei», Naturfiskerens artikkelserie basert på turer og turmuligheter rundt omkring i Norge. Fra Eievarden er det fin utsikt i flere retninger. Mot sør kan man se ut over landskapet helt fra Knefalimåsaberget i sør til Glomma ved Sundet i vest. Videre inn mot Sør-Odal, ved en liten steinvarde, kan man se ut over et imponerende skoglandskap nordover. På en lysning er det også utsikt mot Skarnes.

ADLINK: Booztlet.com har tilbud nå på sporty tursko fra Adidas. Adidas Terrex Anylander, nå til kun 749 kroner.

Høydeforskjellen fra Seterstøa stasjon til utsiktspunktet oppe på Eievarden er rundt 130 meter. Totalt er den korteste ruta opp til toppen litt over 700 meter lang. Med utgangspunkt fra Tjernsli er det cirka to kilometer til toppen. Disse bør det være fullt mulig også å få med ungene på.

Dette falne treet skapte en trolsk stemning i den lave sola. Foto: John Arne Paulsen

Turen byr på mye variert skognatur, og det går stort sett fine stier gjennom området.

Det begynner for alvor å bli grønt, fuglene gir frydefull lyd fra seg og alt spirer og gror.  Flotte skogsområder har de fleste i Norge tilgang på, og nå ligger alt godt til rette for en tur til fots. Eievarden er bare en av utallige gode muligheter, et godt turmål med fin utsikt i belønning. Godt for skrotten er det også.

 

LES OGSÅ: Langs Akerselva fra Kjelsås til Anne Holsens vei

 

DAGENS FANGST: En tur rundt en liten sjø i Akershus-skogen og sekken var full av skrot og tomflasker. Foto: John Arne Paulsen

Stadig flere blir opptatt av å plukke opp søppel etter andre i naturen. Det står det respekt av.

John Arne Paulsen

Forleden ble jeg introdusert for begrepet «plogging», som er en treningsform som kombinerer jogging (eller rask gange) med søppelplukking. Ordet er en kombinasjon av jogging og det svenske “plocka upp” – og da dreier det seg om søppel.

Det er ikke så rart at dette begrepet ble introdusert av vårt naboland i øst. Svenskene er langt foran oss i denne miljøpositive tankegangen. Jeg har derfor «gjort svenske av meg» og kjøpt en liten sekk som jeg har med meg på mange av mine turer. Jeg jogger ikke så mye lenger, men plogging er blitt et begrep som også involverer de som higer til fotturer. Å plogge ved å gå i stedet for å løpe, er en utmerket, lavterskel måte å kombinere hverdagsmosjon med miljøinnsats på.

 

Flere fyller sekken

Ifølge organisasjonen Norsk Friluftsliv er det en tydelig trend at stadig flere blir opptatt av å plukke opp søppel etter andre i naturen. Dette engasjementet er drevet av økt miljøbevissthet, holdningskampanjer og en voksende kultur for “sporløs ferdsel”. Det er rett og slett overraskende hvor mye søppel som ligger strødd i naturen.

For min egen del gjør det godt å putte det i sekken (bruk hansker) og kildesortere det hjemme, og jo flere som gjør det samme, desto bedre føles det. Her får du mosjon og frisk luft, samtidig som du gjør en innsats for nærmiljøet og naturen.

ADLINK: Booztlet.comhar tilbud på en sekk som er fin å “plogge” med, en Vault ryggsekk fra det anerkjente merket The North Face, nå nedsatt 25 prosent til 749 kroner. Klikk HER

Et nettsøk om plogging ga meg et inntrykk av at dette er en av mange små og større miljøbevegelser som er igangsatt i senere tid. Jeg erfarer at ikke bare svensker, men også mange nordmenn, holder på med plogging, og vi kommer til å bli flere. Kall meg gjerne fantast eller nerd. Det får så være. Det er trist å registrere omfanget av søppelkastingen. Det er mulig å finne søppel over alt! Til og med langt inn i naturvernområdene våre ligger det tomflasker, metallbokser og plast etter sjokolader og annet.

I restene av et bål langt inn i skogen fant jeg dette. Det ble med hjem. En kan jo undres over hva som går (eller ikke går) gjennom hodet til folk som lar slikt ligge igjen i naturen. Foto: John Arne Paulsen

 

Fornektere og protestanter

Jeg stusser veldig over hvordan mange reagerer mot flere av disse nye bevegelsene ved å hige etter motargumenter i stedet for å gå i seg selv og kartlegge hva man daglig kan gjøre for klima og miljø. Ja, tro det eller ei, men noen velger faktisk å protestere mot dette natur- og miljøengasjementet.

Som for eksempel den såkalte “søppel-tyrannen” på Tveita som Aftenposten har omtalt flere ganger. I over et år holdt søppel-tyrannen på med å spre sekker med papirsøppel på nattetid. Vedkommende forsøplet områder rundt Tveita, Alnabru, Bøler og Haugerud. Så stoppet virksomheten etter hvert da politiet og kommunen for alvor tok opp jakten.

Eller da tidligere Frp-høvding Carl I. Hagen, som en gang gikk ut i sosiale medier og skrev «Stå på folkens. Spis kjøtt i protest!!!» som svar på at FNs klimapanel i en ny rapport konkluderte med at vi må spise mindre kjøtt. Forskerne rådet oss til å endre måten vi produserer mat på som et ledd i arbeidet med å holde klodens temperaturer på et forsvarlig nivå. Mange stusset og stusser fortsatt over at Hagen så til de grader stakk hodet i sanden og fornektet klimaproblemene. Simpelthen er det vel sånn at enkelte velger å skyve disse alvorlige problemene unna ved å distansere seg fra dem. 

Et annet eksempel er fra da elbussene kom. Da lot ikke motargumentene vente på seg. Noen hadde registrert et videoopptak på sosiale medier av en buss som ble ladet opp med et dieselaggregat. Dermed var «sannheten» at alle bussene blir det. Det er selvfølgelig bare meningsløst oppspinn. 

 

Miljø i spaltene

Tidligere nevnte Aftenposten fortjener forresten ros for mye miljøstoff i spaltene, både i form av gode, opplysende artikler, og debattinnlegg. Noen finner sikkert argumenter mot denne typen journalistikk også, men jeg betrakter den uansett som god og viktig. Avisen har blant annet rettet søkelyset mot «plasthelvetet» vi omgir oss med. Jeg er blitt en godt voksen mann og tilhører en generasjon som på mange måter har skapt denne hverdagen. Det er ikke noe som fører til en stolthetsfølelse, for å si det sånn. Målet mitt er i størst mulig grad å ta alle de små grepene jeg har mulighet til å ta. Og det er gledelig at vi vokser i antall. Vi “plogger”, vi kjøper ikke handleposer av plast eller varer som sendes fra den andre siden av kloden, og vi blåser i motehysteriet og sliter ut klærne vi kjøper.

Ingen er vel helt perfekte. Vi har alle sikkert noen svin på skogen, noe som kan skape motargumenter. Men alle kan garantert gjøre noe i sin hverdag og med sin egen innstilling. Det høres ut som en saftig klisjé, men det er uansett noe i det. Forskerne fastslår at klimaomstillingen går for sakte. Det bør være motivasjon nok i massevis.

Jeg tar også gjerne imot flere tips om hvordan vi – Ola og Kari – kan gjøre små ting i hverdagen til fordel for miljø, klima og natur. Bruk gjerne kommentarfeltet under artikkelen, eller send en e-post til Naturfiskeren.

(Benyttet kilde i denne artikkelen: Norsk Friluftsliv)

____________

LES OGSÅ DISSE SAKENE:

 

 

Follow