På en fisketur til fjells for fem år siden, kom jeg i kontakt med noen lokale fluebindere. Etter en lang fiskeøkt tok vi fram bindestikkene for å fylle på med nye fluer.
De nevnte, lokale fluebinderne bød på noen tips om fluene i det spesifikke vassdraget. Jeg fulgte de gode rådene, og i en sportsfiskesjappe kjøpte jeg noen pakker dubbing med typiske ørretfarger, altså farger som det har vist seg at ørreten tiltrekkes av i fjellet. Det vil si at dubbing med fargene “pale morning dun” og “dark olive” havnet i sortimentet.
Dubbing med fargen pale morning dun. Foto: John Arne Paulsen
Farge på denne dubbingen: Dark olive. Foto: John Arne Paulsen
I tillegg tipset fluebinderne om å pynte fluenes bakkropp med noen ringer med det de kalte ribbing. Det vil si fargerik, skinnende tråd som finnes i ulik bredde. Mitt valg ble en rull “Flashabou Kelly Green tinsel flash”. Jeg synes at den har en fin farge og at bredden er passe til fluestørrelsen jeg opererer med. Det vil stort sett si 12 -16.
“Julepynt” til tørrfluer. Marabou Action. Foto: John Arne Paulsen
Kanskje var det denne “julepynten” som gjorde susen under en tur til en liten elv i fjellet i Sør-Norge. Det kan ha vært tilfeldig, men jeg erfarte i hvert fall at det var kun disse fluene ørreten ville ha. Jeg hadde bundet noen eksemplarer uten denne grønne flash-tråden også, men disse var tydeligvis ikke fristende nok. Snakker om selektiv fisk!
Konklusjonen må uansett være at disse tipsene var og er gode, og de kan bringe suksess i mange vassdrag i fjellet, både i stille og rennende vann.
GIFTIG KOMBINASJON: Fallskjermflue med gulgrønn dubbing og grønn ribbing. Foto: John Arne Paulsen
BESKRIVELSE AV FLUA:
Krok: Sort, mothakeløs i størrelse 13.
Bindetråd: Brun.
Hale: Lyst elghår.
Kropp: Dubbing, blanding av fargene pale morning dun og dark olive.
Ribbing: Flashabou Kelly Green tinsel flash.
Fallskjerm: Grizzly hanenakkefjær
Vinge: Polypropylene floating yarn, hvit.
FJELLØRRET: Brukbar ørret tatt på turens første dag. Foto: John Arne Paulsen
Ørreten var akkurat under minstemålet, som er 25 centimeter i dette vassdraget.. Foto: John Arne Paulsen
Her er et lite bildeglimt fra en kombinert fiske- og fottur i lavfjellet. Har du et bilde du har lyst til å dele med naturfiskeren.blogg.no, send det gjerne til e-post [email protected].
Det trenger ikke være fra årets sesong, og det trenger absolutt ikke være bilde av en kjempe av en ørret. Det kan også være et motiv som inneholder trivsel på tur eller flott naturlandskap. Har du ikke lyst til å røpe hvor du tok bildet, kan du selvfølgelig la det være. Men informer gjerne om fiskemetode og hva du tok den på.
NULL GJENNOMSTRØMMING: I denne åa skulle det normalt sett ha vært betydelig mer vann og god vannføring nå. I stedet er det nærmest null gjennomstrømming og stillestående vann. Foto: John Arne Paulsen
Det er ikke bare bøndene som danser regndans nå. Hele østlandsnaturen skriker etter nedbør.
Uvanlig lite nedbør skaper utfordringer. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) advarer om tørke i sør og flom i nord.
Umiskjennelig nok er det stor kontrast mellom været i nord og sør i landet vårt. På Østlandet har det ikke kommet regn på mange uker. De siste dagene har sola steiket og temperaturen steget. Dette har ført til at åer og bekker som vanligvis har god vannføring på denne tiden av året, nærmest er i ferd med å tørke ut.
– Dersom regnet uteblir de neste ukene, vil grunnvannstanden synke ytterligere og nå svært lave nivåer i juni, noe som også vil føre til mindre vann enn vanlig i innsjøer, elver og bekker i lavlandet, sier seksjonssjef Torill Engen Skaugen i en pressemelding fra NVE.
HÅPER PÅ REGN: Torill Engen Skaugen, Seksjonssjef i NVE. Foto: NVE
Fanget i kulper
Det har blant annet medført økt risiko for fisk som blir fanget i kulper i disse bekkene og åene. De kan fort få problemer med å overleve. Som kjent er også fisken avhengig av oksygen, og dagens situasjon utfordrer fiskevelferden på flere måter. Fiskene tar opp oksygen i all hovedsak gjennom gjellene. På hver side av fiskens hode sitter fire gjellebuer som støter opp to rader av gjellefilamenter.
ØKT RISIKO: Mangelen på gjennomstrømming fører til trøbbel for fisk som er fanget i kulpene med stadig varmere og mer oksygenfattig vann. Foto: John Arne Paulsen
Planter og dyr
Vannstrømmen er viktig for oksygenutvekslingen. I kulper der vannet står stille, blir det mindre oksygen. Varmt vann har lavere evne til å inneholde oksygen enn kaldt vann. Når temperaturen i vannet stiger og oksygennivået synker, går det ut over både planter og dyr. Det gjør i tillegg fisk og andre dyr mer utsatt for sykdom.
Med andre ord vil det være veldig nyttig for naturen i tørre områder sør i landet vårt med en periode med solide regnbyger nå. Det er meldt om regn i utsatte deler av Sør-Norge senere denne uken. La oss håpe det slår til.
Utsettingen ble gjennomført av Fenstad Jeger- og Fiskerforening, i samarbeid med Vorma Øst Utmarkslag.
Ellingsjøen ligger i Fenstad i Nes på Romerike.
– Nå er sjøen klar til en ny og spennende fiskesesong. Det er ti år siden vi startet med utsett, så de første vi satte ut begynner nok å bli stoooore, opplyser Fenstad JFFs leder, Dag Smedsrud på foreningens facebookside.
Han forteller at det ikke er registrert at ørreten formerer seg i sjøen, og at det derfor er nødvendig med årlige utsettinger.
– Ørreten formerer seg ikke i Ellingsjøen. Det der derfor vi setter ut fisk der. De siste ti årene er et satt ut pluss – minus 2500 ørreter, opplyser Smedsrud.
Han utdyper hvorfor det er utfordringer med egenproduksjon av ørret i dette skogsvannet. Det er dårlig med sand- eller steinbunn, og gytemulighetene i ut- og innløp er begrensede. Ellingsjøen ble demmet opp på 1950-tallet. Før det var det kun et lite tjern. Oppdemmingen gjorde tjernet om til et skogsvann som nå inneholder ørret og abbor og kan by på fin fangst av begge arter.
TID FOR SLIPP: Mange jeger- og fiskerforeninger setter ut ørret på denne tiden av året. Her er to karer i sving med håven full. Illustrasjonsfoto: John Arne Paulsen
Smedsrud legger til at foreningen følger en forvaltningsplan fra anlegget som produserer settefisk for området.
– Vi setter årlig ut ørret som er cirka to år gammel. Det er denne årsklassen som har størst overlevingsevne, forteller han.
Alle kan prøve fiskelykken i Ellingsjøen, men det krever selvfølgelig kjøp av fiskekort, noe som kan gjøres på Inatur.
Det er verdt å merke seg at det er bomvei opp til sjøen, noe som innebærer at folk flest må ta seg opp til dit fra Ålandsvegen uten bruk av bil.
BOMVEI: Ellingsjøen ligger øst for Ålandsvegen i Fenstad.
Hvorfor ble tenåringen kastet ut av skolen? Han ble tatt for å røyke sjøgress. ________________
Hvor finner du en krabbe uten bein? Akkurat der du la den. ________________
Hva spiser sjømonstere? Fish & Ships. ________________
Hvilken side av harren har flest fiskeskjell? Utsiden. ________________
– Ikke svøm i denne elva! En svær gjedde beit av meg foten. – Hvilken? – Veit ikke. Alle gjedder ser like ut for meg. ________________
Far og sønn dro ut på fisketur en sommerdag. mens de var ute i båten, ble gutten med ett nysgjerrig på omgivelsene. Han spurte faren sin: “Fatter, hvordan har det seg at denne båten kan flyte?” Faren svarte: “Veit ikke helt jeg, sønnen min”. Litt senere kikket gutten opp på faren sin og spurte: “Fatter, hvordan klarer fisker å puste under vann?” Igjen svarte faren: ” Veit ikke helt jeg, sønnen min”. Litt senere spurte guttungen: “Fatter, hvorfor er himmelen blå?” Igjen svarte faren: ” Veit ikke helt jeg, sønn”. Til slutt spurte gutten faren sin: “Fatter’n, plager det deg at jeg stiller deg alle disse spørsmålene?” Faren svarte: “Selvfølgelig ikke. Hvis du ikke spør, så lærer du jo heller ingenting”. ________________
– Vet du hva den mest fiskeinteresserte rolleinnhaveren i Star Wars heter? – Jabba the Hutt, kanskje? – Nei, Sluk Skywalker. ________________
En svensk hobbyfisker dro ut for å isfiske en kald vinterdag. Han var i ferd med å bore hull i isen da en stemme sa: – Det er ingen fisk under der. Svensken kvakk til, men fortsatte boringen. Da hørte han stemmen på ny: – Det er ingen fisk under isen der, sier jeg! Svensken ropte ut: – Er det deg, Gud? Stemmen svarte irritert: – Nei, det er vaktmesteren i denne ishallen. ________________
– Har jeg fortalt deg om den store ørreten jeg fikk i fjor? – Ikke på en stund, hvor stor er den blitt nå? ________________
Hørt på bredden: – Har du kort? – Nei, og ikke har jeg tid til å spille med deg heller! ________________
Hvor vasker fiskene seg? I et havnebasseng. ________________
Hva skjedde med ørreten som svelget en hel haug med nøkler? Den fikk kjevelås. ________________
Har du hørt om fluefiskeren som endte opp i helvete etter sin død? I djevelens rike rant den perfekte ørretelva. En fantastisk elv gjennom idyllisk sommerlandskap. Ved elvebredden sto en mann og delte ut fluestenger med alt tilbehør. – Har dere virkelig dette i helvete, spurte den nylig avdøde, med våte øyne? – Ja, her er det bare å forsyne seg og begynne å fiske. Det gjorde fluefiskeren, og straks etterpå lå flua på vannet. Der hogg det til på første kast. En ganske grei ørret på 200 gram. – Ja, det var sannelig en bra begynnelse tenkte mannen. Han fikk fisk på andre kast også. Den var også på 200 gram. Og sånn fortsatte det. 200-grammer’n satt på hvert bidige kast. Etter noen timer ble han litt frustrert og gikk bort til noen menn som sto langs elva. – Fisken biter villig, men alle er på 200 gram. – Det var da som bare helvete 😉 _________________
– Goddag, jeg er grunneier her, og jeg må be om å få se fiskekortet ditt. – Hvorfor det? – Jo, fordi jeg eier dette vannet. – Da burde du passe bedre på vannet ditt, for det renner ut der borte. _________________
En gruppe norske isfiskere kom til et vann. Der holdt også en gruppe svensker til. De to gruppene ble enige om å ha en isfiskekonkurranse. De tok plass på hver sin side av vannet, og satte i gang. Men svenskene fikk jo selvfølgelig ikke noe fisk. Ikke i løpet av hele dagen. Til slutt fikk de nok, og sendte en spion over til nordmennene, for å se om “norrbaggarna” hadde fått noe. Etter en stund kom svensken andpusten tilbake. – Dom har borat hål i isen! _________________
Arrester meg hvis jeg tar feil, men jeg kan ikke skjønne annet enn at dette er en hoggormunge. Den hadde de rette fargene, den var tynn og ikke lenger enn rundt 20 centimeter. Jeg holdt på å sykle på den på en skogsbilvei i Nes på Romerike i går, men klarte å vri sykkelhjulene unna den i siste liten. Sykkelmønsteret hadde den allerede…
Jeg hadde dessverre ikke med meg noe jeg kunne legge ved siden av ormen for å illustrere størrelsen, og ikke vet jeg om jeg hadde våget å gjøre det heller. Da jeg nærmet meg den med kameraet, gjorde den seg helt klart klar til angrep. Den fikk åle seg videre inn mot voksenlivet.
OVER VEIEN: Hoggormen holdt konstant øye med meg på sin ferd over skogsbilveien. Foto: John Arne Paulsen
Ifølge Store norske leksikon kommer hoggormene ut av vinterkvarteret i februar-mars og parer seg kort tid etter. Så står det å lese at hunnen får 5 – 12 unger i perioden august-september. Disse er 14-20 centimeter lange. Det er akkurat så stor som jeg fikk inntrykk av at “min” hoggorm var i går. Antakelig var det en unge fra fjorårets kull.
Hoggormungene blir for øvrig overlatt til seg selv så fort de blir født. De er noen hardhauser og går umiddelbart i gang med å jakte mat.
GULE REPTILØYNE: En hoggormunge i solskinn 10. mai. Foto: John Arne Paulsen
NÅR UHELLET ER UTE: Det er viktig å vite hva man skal gjøre hvis man havner i situasjoner som denne, og også for å unngå at de inntreffer. Foto: Illustrasjon laget med Chat GPT
Jeg fisker så lett som mulig fra kajakk. Å havne usikret i vannet med en tung fiskevest er ikke ideelt, for å si det mildt.
Tekst: John Arne Paulsen
En sit-on-top kajakk er relativt lett å komme opp i igjen hvis man først har falt ut av den. Et forbehold er da at man er kledd fornuftig, og ikke er utstyrt med en tung fiskevest eller fiskejakke som inneholder alt mulig av utstyr. En tommelfingerregel ved fluefiske fra kajakk må uansett være at man har våtdrakt under og ellers så lite fiskeutstyr på seg som mulig.
På rett kjøl
Så gjelder det å komme seg opp i kajakken igjen. Her er en oppskrift, og jeg har ikke funnet den på selv: Du tar tak med begge hender midt på kajakken og drar deg opp på den med et kraftig tak.På en tur med to kajakkvenner for noen år siden var det en som ble litt overivrig. Vi satt i hver vår sit-on-top-kajakk, og så skulle han teste ut hvor langt han kunne bikke kajakken til siden før han gikk rundt. Akkurat det viste det seg å være for vanskelig å bedømme. Plutselig lå han i vannet. Det gikk bra med ham den gang, men moralen må være å ikke leke for mye med tyngdekraften, i hvert fall ikke når du padler alene.
Litt overivrig
Når kajakken ligger opp ned, gjelder det å komme seg opp på den og dra den rundt på rett kjøl. Det gjøres også ved at man tar tak fra siden, midt på kajakken, og drar seg opp. I slike situasjoner er det selvfølgelig en fordel at minst mulig av fiskeutstyret ligger løst, og klokelig er blitt lagret trygt i kajakkens rom/lommer.Er man ute på en kombinert padle- og fisketur, er et av de viktigste budene naturligvis å få tak i fiskestanga før den synker til bunns! Kanskje kan det være lurt å ha en line festet mellom stanga og kajakken. Det har jeg ikke tenkt på før nå, faktisk…
ADVARSLER: I denne sit-on-top-kajakken er det et gult klistremerke med en hel rekke advarsler. De er gjengitt i artikkelteksten. Foto: John Arne Paulsen
En “sit-inside-kajakk” er vanskelige å komme opp i igjen, rett og slett fordi selve skroget er høyere, og man har trædd beina langt ned i et relativt trangt hull. En slik situasjon er mer kritisk. Faktum er at i slike tilfeller må en gjerne ha en venn til å hjelpe seg for å komme fra vannet og opp i kajakken igjen.
Hva trenger man å ha på seg for å bedrive fluefiske fra kajakk? Noen nødvendige ting er en snøreklipper, en flueboks med utvalgte fluer, en håv, pulver eller spray til å tørke tørrflua, og gjerne ekstra fortomsmateriale. Hvem har ikke opplevd at fortommen har slått krøll på seg eller har blitt tvinnet til det ubrukelige?
Et lite tips til: Har man dårlig nærsyn, er det også en fordel med enten et vippbart forstørrelsesglass på skyggelua elle briller med tilpasset styrke. Dette for å unngå å måtte gå i land for å skifte flue.
Se en informativ video om temaet:
Dette står som advarsel (gult klistremerke) i kajakken på bildet:
Sørg for å få padleinstruksjoner for denne kajakken
Ha alltid med førstehjelps- og rednings-/sikkerhetsutstyr
Skaff deg sertifisert førstehjelpstrening
Bruk alltid personlig flyteutstyr. Kle deg etter værforholdene
Sjekk utstyret ditt før bruk
Bruk hjelm i krevende forhold som sterke strømmer
Padle aldri alene
Bruk ikke kajakken i flomforhold
Ikke overskrid padlekapasiteten
Padle aldri under påvirkning av alkohol eller rusmidler
Padlere påtar seg all risiko for seg selv og andre
Konsulter lege for å avgjøre om padling er passende for deg
Langvarig eksponering for direkte sollys kan skade kajakken
For å øke levetiden til denne kajakken, oppbevar den alltid innendørs eller under dekke
Fallskjermflua jeg brukte på denne turen var bundet etter en oppskrift som skal imitere en Vespertina. Den er satt sammen på tradisjonell måte, med hale av fibre fra hanenakkefjær, dubbing fra Fly-Rite til kropp, gråhvitt polygarn til vinge og grizzly hanehackle til “fallskjerm”. Jeg har bundet dette på en mothakefri, sort krok i størrelse 15.
Målet var å lure ørret i et vassdrag der det ikke er størrelsen det kommer an på, men en og annen av fin størrelse er det også mulig å få der hvis en skal tro rapporter fra i fjor. Jeg hadde ingen tro på å få noen av dem på tråden på min tur i går. Det holdt med gleden av å lure fisken med fluer man har bundet selv.
STØRRELSE 15: Fallskjermflue bundet på mothakeløs, sort krok, størrelse 15. Vingen av polygarn gjør at flua synes godt ute på vannflaten. Foto: John Arne Paulsen
Det har blåst til tider kraftig i dette området de siste dagene, og vinden har vært kald. Men da jeg var ute i går var det mer behagelig temperatur og relativt rolig. Det gjorde det mulig å se både vak og flue godt. Det kom også noen lettere regnskurer der dråpene dekorerte vannflaten. Det regnet kommer godt med i en skogsnatur der det den siste tiden er blitt varslet om brannfare.
Jeg brukte en teknikk som gikk ut på å lande flua pent et stykke ut, vente et halvt minutt, og så trekke den rolig inn igjen. Gjerne med noen små pauser innimellom. Og det var da flua var i bevegelse at ørreten ble fristet til å gå opp og ta den.
