SLÅ AV: Lørdag kveld kan du være med på verdens største, symbolske natur- og klimamarkering, hjemme i din egen stue. Foto: John Arne Paulsen

 

En liten gjerning skaper en vesentlig markering, hvis mange av oss gjør det sammen.

John Arne Paulsen

Earth Hour, eller Slå av lyset-timen, arrangeres i år for tjuende gang, som en enkel markering av kampen mot klimaendringer og naturtap.

Earth Hour dukket først opp som en klimamarkering i Sydney, for 20 år siden i dag. I løpet av disse årene har Earth Hour, eller Slå av lyset-timen, vokst til å bli den største globale bevegelsen for klima og natur, ifølge Verdens Naturfond (WWF). Markeringen engasjerer millioner av mennesker verden over.

Negative ting skjer rundt ørene og øynene våre. Naturen vår lider og det kan være vanskelig å svelge alt sammen. Da kan det gjøre godt å oppleve at vi er mange som står sammen og ønsker å gjøre noe med det. At vi skrur av lysene for å støtte opp om klima og natur gir en følelse av samhold mot noe som kan virke så stort og uhåndterlig. Vi slår av lyset for å bringe utfordringene fram i lyset.

ADLINK: Gymgrossisten.no har tilbud på mange drikkeflasker, blant annet en fra Star Nutrition Gear som nå kun koster 37 kroner.

Dette er et av en rekke tiltak som fører til økt bevissthet og forhåpentligvis vilje, både politisk og økonomisk, til å legge forholdene bedre til rette for en mer natur- og klimavennlig framtid. Det må være et mål at Slå av lyset-timen vekker engasjement hos næringsliv og myndigheter, så vel som blant enkeltmennesker. Klarer vi å slå fjoråret som ble den mest omfattende Slå av lyset-timen hittil? Millioner av mennesker i hele 118 land deltok.

Earth Hour engasjerer både enkeltmennesker, næringsliv og myndigheter over hele verden. Målet er å sikre oppmerksomhet om vår tids store utfordringer og at det haster å løse dem. Earth Hour har vært avgjørende for å folkeliggjøre klimaengasjement over hele kloden.

Så bli med lørdag 28. mars klokka 20.30 og slukk lyset for klima og natur. Om du ikke får det til denne kvelden, kan du kjøre din egen markering når det måtte passe.

_______________

 

LES OGSÅ DISSE SAKENE:

 

 

 

 

Hun drar kredittkortet så det dannes statisk elektrisitet. Tegning: Per Øyri

 

Gubben i huset er fluefisker på sin hals. Gjennom vinteren sitter han og binder fluer. I en krok i stua har han laget sitt eget reir. Livet går sin gang, og han enser ingenting annet enn backing, dubbing og ribbing. Og nå har han straks bursdag.

John Arne Paulsen

 

Kona ser hvordan han fryder seg med arbeidet der borte i kroken. Nå har han straks lagt et nytt år bak seg. Det begynner å bli mange. Hun merket seg jo hvor glad han ble sist gang da han åpnet hennes bursdagspresang med fluebindeutstyr. Hun elsker ham fordi han lever seg så hundre prosent inn i en sunn og god hobby.
Kredittkortet gikk varmt i sportsbutikken denne gang også. Det koster å være kar, og det har kona forståelse for.

Når en har gått så dypt inn i verdenen som fluefisker, er det lett å akseptere at en god del av lønningsposen må gå til innkjøp av nødvendig – og stadig bedre – utstyr.

Når sesongen nærmer seg står gubben ute på den gulspettede plenen i hagen og “varmer opp” snøret. Et par turgåere stopper opp og betrakter det hele. De ser på hverandre og smiler skjevt. De rister litt på hodet, før de spankulerer videre. Gubben kunne ikke brydd seg mindre om akkurat det. Kastearmen må få trening, og teknikken må sitte.

Kona står inne og ser hvordan han frydes der ute på plenen som straks er i ferd med å bli grønn. Han slenger snøret kontrollert fram og tilbake og legger fortommen pent ned mellom ripsbuskene.

Hun setter over kaffen og finner fram noen kaker til en pause i kastingen. Kaffepraten dreier seg om turene han har planlagt i løpet av sommeren. I slutten av juni hvert år svir han av ei ferieuke sammen med noen likesinnede kompiser. Turen denne gang legges til nord i landet. Tur-retur med fly og opphold i ei stor villmarkshytte med alle nødvendige fasiliteter. Det koster flesk, men det er verdt det.

Kona vet at hun kan glede seg til når han kommer hjem. Slike turer er god smøring for ekteskapet. Han kommer blid og fornøyd tilbake, og hun kan ikke tenke seg noe bedre. Og ikke minst blir han en god – altså en mindre rastløs – turkamerat på årets sydentur. En må gi for å få, som det heter.

Tilbake i Norge blir hun gjerne med ham på en telttur på tampen av ferien. Hun er blitt litt av en gourmetkokk etter at de sammen har sittet i sofaen og fulgt alle matprogrammene på diverse kanaler. Etter endt fiskeøkt kommer han til dekket bord. Hun metter hans ernæringsmessige behov, og til gjengjeld metter han hennes behov innimellom seinere på kvelden.

ADLINK: Nå har Booztlet.com tilbud på lette og gode tursko;  Adidas Terrex Free Hiker 2 GTX. Nå nedsatt fra 2499 til 1874 kroner.

I slutten av august vinker hun ham adjø igjen. Denne gang har han kajakken på biltaket, og reisemålet er Rena. Det er utrolig hvor mye “stæsj” det blir behov for på slike turer. Hele bagasjerommet og det meste av baksetet er fylt opp med utstyr. Det aller meste har han fått av kona, som for øvrig har sørget for å rydde plass i skap til alt sammen hjemme. Det eneste han trenger å tenke på er å unngå å glemme noe. Og øverst i haugen har hun smurt verdens deiligste matpakke. Den holder til hele turen.

Han sitter i kajakken og kjører en ørret i det han mottar en sms-melding på mobiltelefonen. Der står følgende: “Hei, elskede! Jeg vant 7 millioner i Lotto i dag! Gevinsten deler vi, selvfølgelig. Gleder meg til du kommer hjem. Da blir det indrefilet og rødvin”.

PS: Denne historien er skrevet med maskulin penn. Selvfølgelig vet jeg at det er mange dyktige og dedikerte kvinnelige fluefiskere og sportsfiskeentusiaster også, men skrøna denne gang ble uansett skrevet ut fra et litt gammeldags kjønnsrollemønster. Håper dere er overbærende med det.

 

LES OGSÅ DISSE SAKENE:

 

 

 

 

Fargerik speiling i urolig vannflate. Foto: John Arne Paulsen © Naturfiskeren


I dag markerer vi Verdens vanndag. Vann er rett og slett vår aller viktigste ressurs.

 

John Arne Paulsen

 

Datoen 22. mars er Verdens vanndag – FNs dag knyttet til bærekraftsmål nummer 6: Rent vann og gode sanitærforhold.

Her er noen fotografier i anledning dagen, knipset på mine turer langs nettopp vassdrag i naturen vår.

 

Flott solnedgang over vann på Finnskogen. Foto: John Arne Paulsen © Naturfiskeren

 

Forente Nasjoner (FN) foreslo først denne dagen i Agenda 21 fra FNs konferanse for miljø og utvikling i Rio de Janeiro i 1992. Den ble senere samme år vedtatt av FNs generalforsamling årlig markering.

 Nøkkeroser angripes av PacMan-blader 😊. Foto: John Arne Paulsen © Naturfiskeren

 

Helt i toppen

Verdens vanndag, eller Vannets dag, er en FN-dag som markeres årlig for å skape oppmerksomhet om mangel på rent drikkevann. Verdens vanndag markeres årlig for å sette fokus på hvor viktig vann er i våre liv, og for å øke kunnskapen om vanntilgang i verden.

 

Foto: John Arne Paulsen © Naturfiskeren

 

Dagen er en mulighet til å lære mer om problemstillinger knyttet til rent vann, og til å mane frem handling for å skape en bedre verden.

Vann er den mest dyrebare ressursen vi har, og vi her i Norge er heldige som har så god tilgang på ferskvann og trygge drikkevannskilder i naturen. Mens Finland ofte rangeres øverst i verden på vannkvalitet, er Norge og Norden helt i toppen globalt når det gjelder vannkvalitet. Så godt som alle her i Norge har tilgang til trygt, rent vann.

 

Foto: John Arne Paulsen © Naturfiskeren

 

Mange steder i verden er situasjonen en helt annen. Vi er veldig mange mennesker på denne kloden nå. Faktisk så mangler rundt to milliarder mennesker, det vil si en av fire, tilgang til trygt drikkevann.

Uten vann dør alt. Det er kilden til alt liv, essensielt for alle dyrs helse, matsikkerhet og økosystemer.

 

Foto: John Arne Paulsen © Naturfiskeren

 

Aqua

Det latinske navnet på vann er aqua. På norsk blir det akva. Som regel brukes det som en forstavelse i mange ord for å beskrive noe som har med vann å gjøre, spesielt innen biologi. Noen av disse er:

  • Akvakultur – oppdrett av fisk eller planter i vann.
  • Akvarium – beholder med vann for levende organismer.
  • Akvatisk – noe som lever eller hører til vann.
  • Akvamarin – en edelsten. Akva marin betyr for øvrig sjøvann.

 

Humusrikt vann fosser nedover Sagstuåa i vårløsningen. Foto: John Arne Paulsen © Naturfiskeren

 

Benyttede kilder i denne artikkelen: Forente nasjoner (FN), Store medisinske leksikon og Store norske leksikon.

_______________

Noen andre artikler:

 

De kraftige fargene til tross, denne heter Hvit c. Les hvorfor i artikkelteksten. Foto: John Arne Paulsen

 

Nå begynner disse å flakse rundt i naturen i Sør-Norge.

 

John Arne Paulsen

 

Denne sommerfuglen heter Hvit c. Hvorfor har den fått det navnet? Jo, på undersiden av bakvingen har den en hvit c-formet figur. Denne har gitt opphav til artens norske og vitenskapelige navn, i følge Artsdatabanken. Ellers er den sterkt farget av oransje, brunt og grønt, og synes svært godt der den pynter opp naturen om våren. Her er beskrivelsen til Artsdatabanken:

 

“Vingeoversiden er oransjebrun med mørkebrune tegninger. Vingekanten er sterkt fliket. Undersiden er i brune sjatteringer og minner om bark. Midt på bakvingeundesiden er det en hvit c-formet figur som har gitt opphav til artens norske og vitenskaplige navn. Arten er lett gjenkjennelig på den kraftig flikete vingekanten”.

 

Dette bildet viser den hvite c-en på undersiden av vingen.

 

Hvit c er vanlig i lavlandet i Sør-Norge. Den er å finne så langt nordover som til Trøndelag. Sjelden lenger nord. Den har flyvetid normalt fra april til litt ut i juni. I fjor kom våren så tidlig at den kunne observeres på denne tiden av året. Eksemplaret på bildet ble fotografert i går.

Hvit c er utbredt i Europa, Nord-Afrika, Midtøsten og mot øst til Japan.

Nå går vi en flott tid i møte. Det begynner å yre av ymse liv i skog og mark. Det er bare å komme seg ut på tur.

 

LES OGSÅ DISSE SAKENE:

 

__________________

 

ADLINK:

Nå har booztlet.com tilbud på dette oppblåsbare, behagelige liggeunderlaget. Et Whistler Kadenwood til 844 kroner:

Whistler Kadenwood liggeunderlag hos booztlet.com, nå til 844 kroner.

 

 

 

 

 

Brunt flomvann i Uåa (også kalt Ua) fosser forbi en dekorativ stein. Foto: John Arne Paulsen

 

I går, på selveste fredag den trettende, bøttet det ned over Østlandet, noe som satte skikkelig fart på vårløsningen i bekker og sideelver.

 

John Arne Paulsen

 

Her var jeg i ferd med å bruke en VG-tittel; “Skrekknedbør på fredag den 13.”, men jeg tok den bort igjen. “Skrekknedbør” kan betegnes som prototypen på skikkelig sensasjonalisme (eller clickbait som det heter “på godt norsk”). Jeg endte opp med en mer moderat, men mer korrekt tittel.

Hvis vi bytter ut skrekk med kraftig, er vi nok nærmere sannheten. Det blåste også heftig med kast på inntil 20 meter i sekundet. Noen steder førte det til oversvømmelser og skader. Kaos valgte Dagbladet å betegne det som, men stort sett var skadene moderate.

 

Video fra åer i Nes:

 

 

Det var torsdag at meteorologene sendte ut gult farevarsel om kraftig vind og flom på deler av Østlandet. Det regnet kraftig fra torsdag kveld, natt til fredag og hele fredag. Åer og bekker vokste seg store, og isflak og annet ble ført med vannmassene nedstrøms. Noen steder ble det nedbørsflom der vannmassene overskred grunnen og vassdragenes kapasitet.

 

Ved Kvenna i Kampåa har vannet bredt seg ut gjennom et stort skogsområde. Foto: John Arne Paulsen

 

Det er et faktum at klimaendringer gir hyppigere regnflommer, særlig på Sør- og Vestlandet, men også Østlandet møter utfordringer når disse ekstrembygene kommer. Ja. det er vår nå, noe mange påpeker i kommentarfelt på sosiale medier, men det er uansett et uomtvistelig faktum at regnbygene og vinden er voldsommere enn det som kan betegnes som normalt når de først kommer.

Bildene og videoen til denne artikkelen er tatt i dag, lørdag. Da hadde nedbøren gitt seg, men vannet fosset fortsatt fra sidevassdragene og ut i de større elvene der det ennå ikke er snakk om noe flomnivå.

 

Isen og vannet i Uåa (også kalt Ua) har dratt med seg masse drivved og buskas. Bildet er tatt i dag. Foto: John Arne Paulsen

 

LES OGSÅ DISSE SAKENE:

 

_______________________

ADLINK:

Booztlet.com har halv pris på Boss Ari B Icon caps Nå kr. 304,50.

Booztlet.com selger nå Boss Ari B Icon capser til halv pris. Seks fargevarianter.

 

 

Ved restene av Brattlia skole er dette skiltet satt opp. Det informerer om at skolen var i drift fra 1924 til 1946. Foto: John Arne Paulsen

 

For hundre år siden ble mange av barna våre undervist i koier langt inn i svarteste skogen. Den norske skolen har vært i en konstant utvikling, men den ble satt tilbake av krigen.

John Arne Paulsen

 

Rett etter første verdenskrig, i 1920, ble det innført sjuårig felles folkeskole i Norge, men det var først 40 år senere at utdanningsnivået ble vesentlig forbedret. Andre verdenskrig satte skolen tilbake, men deretter har utviklingen vært konstant.

Hovedbildet til denne artikkelen viser Brattlia skole, eller i hvert fall grunnmuren og restene etter den. Dette var en skole som var i drift langt inn i skogen i Nes i Akershus fra 1924 til 1946. Ifølge Ole Erik Eiers bok “Gamle boplasser på Skogen” utgitt i 1994, hadde skolen 16-20 elever som kom fra boplassene Gruesetra, Steinshaugen, Bråtesetra, Rakeie, Brattlia, Takholtlia, Haukelia, Gransbråten og Skillingshaug.

Noen veiforbindelse til skolebygget var det ikke. Det er både artig å ganske så rart å tenke på at skolebarna gikk på stier gjennom dette skogsområdet for å la seg undervise i ei koie som ble varmet opp av en vedovn fra Bærums Verk, en av Norges eldste støperibedrifter. Her fikk barna opplæring noen dager i uka, og de måtte kare seg til og fra skolen uansett vær og føreforhold. Her var det ingen varme skolebusser eller privatbiler som kjørte elevene til skoledøra. Det var imidlertid til dels stor forskjell på by og land i denne perioden. Tidlig på 30-tallet var det gjerne rundt 20 timers undervisning i uka på bygda, mot det dobbelte i byene.

 

Dette er en rekonstruksjon av skolebygget i Brattlia slik det sto midt i skogen øst i Nes. Foto: Informasjonsplakat/Chat GPT

 

Norges eldste barneskole er Christi Krybbe skole i Bergen. Den ble grunnlagt i 1739, samme år som loven om allmueskolen i landdistriktene ble innført. Skolebyggene ble stadig flere. Brattlia skole var en av mange som ble etablert rundt om i de norske skoger utover på 1900-tallet.

 

Restene av ovnen som sto i undervisningsrommet i Brattlia skole. Bildet er tatt tidligere denne uka. Foto: John Arne Paulsen

 

Det norske skolevesenet var i en konstant utvikling, men ble avbrutt av andre verdenskrig og den tyske okkupasjonen av Norge i 1940-1945. Krigen var et tilbakeslag for skoleutviklingen, men da den var over, var fokuset rettet mot rask gjenoppbygging. Skolegang ble høyt prioritert i form av nye skolebygg og økt utdanningsnivå. Den sjuårige folkeskolen som ble innført i 1920 var obligatorisk, og i 1947 ble framhaldsskolen regulert ved lov som et praktisk alternativ etter folkeskolen.

 

Ovnen som varmet opp Brattlia skole var laget hos Bærums Verk og var av type nr. 165. Foto: John Arne Paulsen

 

I 1947 var den offisielle undervisningen i Brattlia skole en saga blott, og barna på de forskjellige skogseiendommene ble samlet i større og mer moderne skolebygg. Utdanningsbehovet var “eksplosjonsartet” og det ble reist nye skolebygg over hele landet for å håndtere etterkrigstidens behov.

Ikke minst ble utdanning sentralt for sosial utjevning. Et politisk mål var å redusere de sosiale forskjellene og å gjøre skolegangen mer lik for alle. Ikke det at undervisningen på de små skolene, som Brattlia, nødvendigvis var noe dårligere enn andre steder, men prosessen mot en lik skole for alle skjøt uansett fart fra 50-tallet og utover. Blant annet inngikk det å gi arbeiderklassens barn adgang til i skoler som tidligere var forbeholdt de mer velstående klasser som en viktig byggestein i den sosialdemokratiske visjonen. Dette var et av mange elementer i skolereformene som resulterte i et samlet skole-Norge.

Hvis noen har lyst til å ta fotturen inn til restene etter Brattlia skole, går det en blåmerket sti inn dit fra Rakeievegen i Nes.

 

Her skimtes tuftene av tidligere Brattlia skole. Bildet er tatt tidligere denne uka. Foto: John Arne Paulsen

Brukte kilder:

Les også disse sakene:

 

________________

ADLINK:

Lettvekts Rambler turbukse fra revolutionrace.no, svært populær til 999 kroner:

Praktisk Rambler lettvekts turbukse hos revolutionrace.no til 999 kroner.

 

 

Malerisk: Flotte ørretvak åpenbarte seg på vannflaten etter en dag med konstant regn og møkkavær. Foto: John Arne Paulsen

 

Fra frustrasjon på jobb endte dagen med et lite eventyr til skogs!

 

John Arne Paulsen

 

Dette er et lite, men flott minne fra noen år tilbake. Om under to måneder kan dette oppleves igjen. To ihuga naturfiskere dro innover til en populær sjø for å starte kajakkfiskesesongen tidlig i mai. Og for en start det ble! Etter torden og sterk vind, roet været seg helt, og kajakkene kunne legges ut på vannet under tilnærmet blå himmel.

 

Frustrasjon på jobb

Tidligere på dagen satt de to fluefiskerne molefonkne på jobben og så ut av kontorvinduet. Vinden tok skikkelig tak i tretoppene. Det haglet ned, og tordenen drønnet over bygda. De to snakket sammen på mobilen og vurderte å kansellere hele turen, men så var det nettopp det at begge hadde fått «fri» denne kvelden, og da er det vanskelig å la være. Tur skulle det bli, uansett.

Da kajakken ble lagt på biltaket, skjedde underet. Etter uvær kommer ofte godvær. Skyene forsvant og fiskekompisene kunne kjøre innover i skogen under blå himmel. Vel framme ved sjøen begynte de to å tro at ørreten faktisk kunne la seg lure av tørrflua.

 

Regnet ga seg: Det mørke, tunge skydekket forsvant rett før kajakkene ble lagt på vannet. Foto: John Arne Paulsen Foto: John Arne Paulsen

 

Vakre vak
Vel plassert i en av sjøens «gromme bukter» var det deilig å legge ut flua. Det var vak å se både her og der. Langt fra voldsomt, men likevel svært gledelig. Med ett skrek kompisen til. En ørret hadde gapt over hans Daddy Long Legs, ei tørrflue han hadde kjøpt på import fra England. Fisken gjorde utras og dro kajakken etter seg en stund, før en ørret på snaue halvkiloen ble landet trygt i håven. En helt grei fangst på tørt så tidlig i mai!

 

Pen ørret: En god start på kajakksesongen. Foto: John Arne Paulsen

 

Padleidyll: Det ble helt vindstille til slutt. Her padles det inn mot land på slutten av turen. Foto: John Arne Paulsen

 

LES OGSÅ DISSE SAKENE:

_______________

 

ANNONSE:

Er du ute etter en ny sovepose til sommersesongen? Nå har booztlet.com 30 prosent avslag på denne Whistler Scafell-posen. Nå 489 kroner:

Sovepose til sommersesongen. Whistler Scafell +5 på tilbud hos booztlet.com, nå 489 kroner.

 

 

STRAKS SYKKELSESONG: Vi nærmer oss sesongen med sykkeltrening i friluft. Jeg gleder meg som en unge. Foto: John Arne Paulsen

Sykkelsesongen er i anmarsj! Mange av oss har en skog med fraflyttede gårder innenfor sykkelavstand. Disse kan være flotte mål å tråkke seg inn til.

 

John Arne Paulsen

 

Vi nærmer oss for alvor starten på sykkelsesongen og doningen klargjøres nå for nye eventyr, sånne som den jeg skal beskrive i denne saken. En tur som virkelig fikk fart på blodpumpa.

For å si det rett ut, så kjente jeg blodsmaken i kjeften allerede på vei opp til turmålet Nybakk sørøst i Nes. Det føltes som en av fjelletappene i Tour de France.

 

Vasket og nysmurt

Terrengsykkelen var vasket og nysmurt. Målet var en tur på to hjul på en halvannen mil lang skogsvei gjennom terrenget. Hvorfor betegner jeg det som en bonustur? Jo, det kommer fram i resten av artikkelteksten.

 

NYBAKK: Her åpenbarer Nybakk seg, med sine bygninger og et flott tun 400 meter over havet.
MÅLET FOR TUREN: Denne eiendommen som heter Nybakk inneholder mange bygninger. En sykkeltur inn dit ga bonuseffekt. Foto: John Arne Paulsen

 

Akkurat denne turen startet ved en betalingsbomstasjon med kameraer. En bonus ved å sykle her, er at man – med et smil om munnen – kan tråkke seg rett forbi kameraene uten at det koster et rødt øre. Det koster noen kalorier, men det er jo en bonus i seg selv.

 

FLOLANGEN: Et utsiktspunkt rett ved Flolangen. Vinteren 2009 falt en elg ned denne bergveggen og brakk ryggen da den traff isen. Enkelte antok at den hadde blitt jagd utfor kanten av ulv.
LITEN AVSTIKKER: Et utsiktspunkt rett ved skogsveien. Vinteren 2009 falt en elg ned denne bergveggen og brakk ryggen da den traff isen. Enkelte antok at den hadde blitt jagd utfor kanten av ulv. Foto: John Arne Paulsen

 

Etter bomstasjonen fulgte en liten «svippstopp» ut på et av de høyeste punktene over sjøen Flolangen, med flott utsikt både nord- og sørover i ettermiddagssola. Denne skrenten ned mot sjøen er for øvrig kjent som en naturskapt 10-meter for stupende våghalser.

Et stykke videre langs sjøen fortsetter turen opp i terrenget. Der starter hardkjøret.

Blodsmak

For en sykkelrytter på hobbynivå er det uunngåelig å kjenne melkesyra relativt fort i disse motbakkene. Totalt viste GPS-klokka en stigning på 311 meter, og hardest var Brauterfallet rett før “målgang” på Nybakk. Da kan en tenke seg hvordan rytterne i Tour de France har det når de på en av de siste etappene klatrer over 600 høydemeter sammenhengende gjennom i underkant av åtte kilometer opp til Col de Noyer.

Bonusen med bakkeklatringen er at man virkelig får testet blodpumpa, og at det går styggfort nedover igjen. Det er gøy.

 

SKOGSTERRENG: Avslutningsdelen av etappen opp til Nybakk gikk gjennom denne skogstypen.
SKOGSTERRENG: Avslutningsdelen av etappen opp til Nybakk går gjennom denne skogstypen. Foto: John Arne Paulsen

 

Oppe på toppen kom en ny utfordring i form av en ganske bløt terrengstrekning på sti. Strekningen går gjennom et pent skogsområde, og det var en bonus å se en ørn svinge seg på himmelen før den forsvant bak trærne, før jeg fikk somlet meg til å få fram kameraet.

 

GAMMELT OG GRÅTT: Karakteristiske vinduer setter sitt preg på låvebygningen på Nybakk.
GAMMELT OG GRÅTT: Karakteristiske vinduer setter sitt preg på låvebygningen på Nybakk. Foto: John Arne Paulsen

 

Så åpenbarte målet for turen, Nybakk, seg.

På tunet er det flere bygninger, blant annet en låve som det oser nostalgi av. Under låven står en treplog fra gamle dager. Jeg går rundt på eiendommen og merker at jeg blir dratt bakover i tid i tankene. At det kommer et regnskyll akkurat da, er en bonus, siden jeg kan ta en pause, sitte under tak og tenke litt over hvordan man bodde og levde her før i tiden.

 

PLOG: Denne gamle plogen ligger under låvebygningen.
PLOG: Denne gamle plogen ligger under låvebygningen. Foto: John Arne Paulsen

 

 
   Serie på Naturfiskeren:

  Ut på tur – aldri lei

• En artikkelserie ispedd litt humor, med utgangspunkt i enten merkede stier på turkartet, bruk av kart og kompass, eller GPS, i mer eller mindre særegne naturområder rundt om i landet.

• Kom gjerne med tips om slike destinasjoner

• Denne turen gikk på terrengsykkel gjennom skogsterreng.

 

LÅVE OG FJØS: Låvebygningen på Nybakk ble reist i 1921.
LÅVE OG FJØS: Låvebygningen på Nybakk ble reist i 1921. Foto: John Arne Paulsen

BOK VED STIEN: Rett utenfor tunet på Nybakk er det satt opp ei kasse med en bok man kan skrive navnet sitt i.
BOK VED STIEN: Rett utenfor tunet på Nybakk er det satt opp ei kasse med en bok man kan skrive navnet sitt i. Foto: John Arne Paulsen

 

Langs stien rett utenfor tunet på Nybakk er det satt opp en kasse med ei bok som man kan skrive noen ord i. Innholdet i den viser at det jevnlig kommer folk opp til stedet, hele året igjennom.

 

KJUUSSETERVEGEN: Mellom Dragsjøen og Flolangen dukker det opp tilsynelatende endeløse sletter.
TILSYNELATENDE ENDELØST: På turer på skogsveiene dukker det innimellom opp tilsynelatende endeløse sletter. Foto: John Arne Paulsen

 

LES OGSÅ DISSE SAKENE:

_________________

ADLINK:

Denne sekken kan være et godt alternativ både til sykkel- og fotturer. Pathfinder Backpack 18 L selges nå hos Revolutionrace.no for 1199 kroner.

Praktisk sekk enten du skal på sykkeltur eller tur til fots. Pathfinder Backpack 18L hos revolutionrace.no til 1199 kroner.

 

Kaffe med Lion’s Mane-sopp (på norsk kalt piggsvinsopp) skal faktisk ha helsefremmende effekt blant annet i form av å støtte opp under et normalt immun- og nervesystem. Foto: John Arne Paulsen

Vil du ha en helt spesiell kaffe med på neste tur? En som at på til skal være helsefremmende, da kan dette være et godt valg.

John Arne Paulsen

Produkter som inneholder Lion’s Mane-sopp (på norsk kalt piggsvinsopp) får stadig økende interesse som et naturlig kosttilskudd. En rekke produkter inneholder nå denne soppen i stor eller liten grad, og nå finnes den altså også i kaffe. Lion’s Mane Specialty coffee fra Rå Hygge er en økologisk arabicakaffe fra små kooperativer i Peru. Den er faktisk håndverksristet i Skåne før den nå tilbys som en fyldig kaffe med lav syre og kraftig smaksprofil. Den spesielle etterristingsmetoden på fabrikken i Skåne skal gjøre kaffen skånsom for magen og gir en rund smak uten bitterhet.

Neste gang du sitter rundt bålet i skogen og tilbyr turkameratene kaffe fra termosen din, kan du friste med kaffe som inneholder sopp. Riktignok inneholder den kun to prosent økologisk Lion’s Mane-ekstrakt, men dette utgjør rundt 260 milligram i hver kopp.

Når det gjelder helse og velvære, ser produsentene stadig mot naturen for løsninger. Lion’s Mane-sopp betegnes som et naturlig kosttilskudd. Den inneholder en rekke biologisk aktive forbindelser, inkludert beta-glukaner, hericenoner og erinaciner.

Tro det den som vil, men det hevdes at Lion’s Mane har beroligende egenskaper som kan bidra til å redusere stress. Her blir du med andre ord mindre stresset av å drikke mye kaffe, skal vi tro dette. Soppekstrakten skal også styrke hukommelsen og den mentale yteevnen.

Rå Hygge selger sine produkter blant annet hos bodystore.no. Her tilbys både Lion’s Mane-kaffe som espresso, filter og hele kaffebønner.

 

LES OGSÅ DISSE SAKENE:

_________________

 

Follow