BÅLKOS: John, Thomas og Eliana rundt bålet. Pølsegrilling sto på menyen denne gang. En enkel og givende aktivitet i vinterhalvåret.

Nå må vi friluftsfolka omstille oss til mer vinterlige uteaktiviteter. Her er noen forslag til hva vi kan fylle fritiden med.

John Arne Paulsen
Vinterhalvåret kan så absolutt by på gode muligheter for et variert friluftsliv, enten du søker fart og spenning, dyp ro i skogen eller kos rundt bålet. Her er 30 fine aktiviteter delt inn i ulike kategorier for enkel planlegging:

Naturmestring og lek

  • Sporjakt: Identifiser dyrespor og les skogens historier i nysnøen.
  • Spikking ved bålet:Ta frem kniven og emner av ferskt treverk mens kaffekjelen koker.
  • Is- og snøklatring: Klatre på frosne fosser med isøkser og stegjern, eller prøv vinterklatring i fjellvegger.
  • Speid etter vinterfugler: Heng opp mat til småfuglene og observer dyrelivet i vinterdrakt.
  • Aking for voksne: Finn en skikkelig lang akebakke og test farten på kjelke eller akebrett.
  • Bygg en iglo: Lær deg teknikken med å skjære ut snøblokker for å bygge et solid byggverk.
  • Vinterorientering: Bruk kart og kompass (eller GPS) for å finne poster gjemt i snøen.
  • Fototur i lav vintersol: Utnytt det magiske, gylne lyset som varer i mange timer på klare vinterdager.
  • Miljødugnad langs vannet: Bruk vinteren til å rydde plastsøppel langs kysten eller andre vassdrag før vegetasjonen vokser fram igjen.

FOTOSAFARI: Turer langs vassdragene våre kan gi fine motiver i den mørke tiden. Foto: John Arne Paulsen

Overnatting og kveldskos

  • Vinterovernatting i telt: Test utstyret og finn roen på en fin teltplass i vinterskogen eller på fjellet.
  • Vinterovernatting i hammock: Test utstyret og finn roen mellom to trær i skogen, gjerne i rett i nærheten av der du bor. Husk en god vintersovepose.
  • Bygge og sove i snøhule: Grav deg inn i en skikkelig snøskavl for en lun og isolert natt.
  • Hodelykttur i mørket: Gå på oppdagelsesferd i nærområdet etter mørkets frembrudd.
  • Stjernekikking og nordlysjakt: Finn et sted uten lysforurensning for å se på stjernehimmelen eller det dansende nordlyset.

 

Fotturer og tradisjonelt friluftsliv

  • Trugetur: Gå djupt inn i skogen eller opp på fjellet der snøen er for dyp for vanlige tursko.
  • Vintervandring til fots: Følg brøytede skogsveier eller kyststier som holder seg snøfrie.
  • Bålmat og utendørs matlaging: Lag alt fra pannekaker til avanserte gryteretter på stormkjøkken eller åpen ild.
  • Tur med spark: Bruk sparkstøttingen på glatte og hardpakkede vinterveier.
  • Hundekjøring: Styr ditt eget hundespann gjennom et gnistrende vinterlandskap.

DYRELIV: Her har mange stokkender samlet seg på iskanten. Foto: John Arne Paulsen

Is og vann

  • Turskøyting: Gå lange distanser på stålhardsvartis på frosne vann (husk ispigger og sjekk alltid isen!).
  • Isfiske: Bor et hull i isen, sett deg på et reinsdyrskinn og pilk etter røye eller abbor.
  • Isbading: Ta et friskt dypp i iskaldt vann – gjerne kombinert med en varm badstue etterpå.
  • Fotosafari: Særlig på solskinnsdager kan en safari med kamera ved vannet eller på isen gi flotte motiver.
  • Vinterpadling: Padle kajakk i tørrdrakt på blikkstille, vinteråpne fjorder eller stilleflytende elver.

Ski og brett

  • Topptur på randonee: Gå opp fjellet for egen maskin og nyt urørt puddersnø på veien ned.
  • Klassisk langrenn: Spenn på deg skiene enten i preparerte trikkeskinner eller i snøscooterkjørte løyper gjennom skogen eller på fjellet.
  • Fjellskitur utenom spor: Gå dine egne veier i fjellet med brede fjellski og feller.
  • Alpint og snowboard: Sjekk utfordrende løyper i kjente skianlegg.
  • Snøkiting: La vinden trekke deg bortover vidda med en kite festet til ski eller brett.
  • Snowskate: Prøv et rullebrett uten bindinger tilpasset snøen for morsom balansetrening i bakken.

REKREASJON: Stille ved vannet, og flott lys den tida sola er oppe. Foto: John Arne Paulsen

          En stor mjøsorm i Vorma illustrert med Svanfoss-demningen i bakgrunnen. I mange observasjoner beskrives et vesen med en blanding av et heste- og krokodillehode. Vorma renner som kjent ut av Mjøsa. Foto: John Arne Paulsen/ChatGPT

          Det finnes flere observasjoner av sjøormer i ferskvann, og noen av skapningene beskrives som langt fra ufarlige.

          John Arne Paulsen

          I begynnelsen av juni i år omtalte Naturfiskeren observasjoner av en mjøsorm som var på ørretjakt i Vormai vårløsningen. Nå er det jo ikke sikkert at det var helt sant. Det finnes vel ingen vitenskapelige bevis for at det lever sjøormer i ferskvann, men at de kan finnes, er mange enige om. Gjentatte ganger har store og lange vesener skremt vannet av folk langs og på elver og sjøer, både i Norge og flere steder i utlandet. Og mange timer er gått til forsøk på å finne dem når de viser seg i overflata. Det er også hevdet fra flere hold at slike vannlevende skapninger skal ha blitt jaktet ned av trofejegere og andre.

          I Mjøsa skal det etter sigende ha vært en kjempe av en sjøorm som herjet på begynnelsen av 1500-tallet. En vaskekte mjøsorm så lang som en solid tømmerstokk. Denne var faktisk så stor at den kunne velte store sjøholker, og den ble sett på som en farlig trussel inntil den ble drept i 1522 av en jeger som brukte en armbrøst. Dette forteller mjoesormen.no. En av ryggvirvlene ble faktisk brukt som hoggestabbe. Dette skal ha vært en av de største mjøsormene som står omtalt i historiebøkene.

          I boka ”Den mystiske sjøormen” av Rolf Langstrøm omtales en annen mjøsorm som vakte oppsikt for mange år siden. Denne hadde svingt seg oppover mot Ringsaker-kirka, men en modig og våken mann skjøt noen skudd mot den fra kirketårnet, slik at den ble skremt ut i sjøen igjen. Ingen meldte om observasjoner av den i de påfølgende ukene og månedene.

          Er det noen grunn til å engste seg for å sette kajakken ut på Mjøsa eller andre dype og mytiske vann? Neppe. Foreløpig er det ikke rapportert om sjøormangrep på mennesker. Foto: John Arne Paulsen

          Også i nyere tid er det meldt om observasjoner av mjøsorm. Senest i 1945, rett etter krigen, snek en mann seg ned til Mjøsas bredd for å bedrive gjeddejakt med hagle. Det var dårlig med mat på den tiden, og store, stygge gjedder var derfor en viktig matauk. Han sto der og myste mot vannflata da en stor og tydelig sulten mjøsorm kom rett mot ham. Gjeddejegeren rakk å sendte av gårde to ladninger med hagla. Sjøormen forsvant ned i vannmassene og dukket etter sigende aldri opp igjen.

          To andre kjente sjøormer har klengenavnene Selma og Nessie, henholdvis Seljordsormen og Loch Ness-monsteret. I tillegg til en eller flere ormer i Mjøsa, hevdes det at det også er en sjøorm i Åfjordvannet. Der er dybden rundt 100 meter. Det blir bare “smågutten” sammenlignet med det dypeste punktet i Mjøsa som faktisk er så langt ned som 453 meter. Loch Ness er 230 meter dyp, mens maksdybden på Seljordsvannet er 145 meter. Mjøsa er med andre ord i en særstilling i denne forbindelse.


          LES GJERNE OGSÅ DISSE SAKENE:


          ADLINK:

          Trenger du en vindtett jakke til høsten? Booztlet.com har tilbud på Superdry Mountain Windcheater, nå 779 kroner:

          Varm Superdry Mountain Windcheater vindjakke fra Booztlet.com på tilbud til 779 kroner.

           

          Yr meldte en regnfri dag. Slik ble det ikke… Foto: John Arne Paulsen

          SE VIDEO FRA DEN VÅTE TUREN:

           

           

           


           

          Pen østlandsørret på rundt halvkiloen, lurt på en fisketur til et skogsvann.  Foto: John Arne Paulsen

          Ingen padling, ingen plask – før ørreten bet på.

          John Arne Paulsen

          Det finnes en egen ro i å la kajakken følge vinden. Jeg padler meg i posisjon i den enden av vannet som har fralandsvind. Så er det bare å kaste ut tørrflua. Jeg padler ikke. Jeg bestemmer ikke. Jeg bare flyter. Lar vinden være kaptein, navigatør og den litt vimsete turkameraten som stadig skifter mening. Kajakken glir lydløst over vannet, mens jeg sitter der med fluestanga og later som jeg har full kontroll. Det har jeg naturligvis ikke.

          Hvorfor gjør jeg dette? Jo, for jeg har erfart at ørreten er veldig var og lettskremt så langt ut på sommeren. Ett padletak kan være nok til å skremme fisken.

          Det blåser mye for tiden, og vinden kommer ofte fra «alle» kanter. Jeg lar vinden ta tak i kajakken og føre meg dit den vil. Noen ganger på tvers av vannet, andre ganger i en retning jeg aldri ville valgt selv. Og akkurat det liker jeg. Jeg trenger ikke vite hvor jeg ender opp. Jeg trenger bare å være der.

          Min sit on top-kajakk med nødvendig utstyr. Foto: John Arne Paulsen

          Flua mi ligger fint i vannfilmen. Helt stille. Lett som en tanke. Jeg følger den med blikket mens kajakken driver sakte av gårde. Et kjærlig blikk, for jeg har jo bundet den selv. Noe av sjarmen med fluefiske er at først bruker jeg en liten evighet på å lage noe som skal lure en ørret. Så bruker jeg enda lengre tid på å overbevise meg selv om at det faktisk kan fungere.

          Snella synger

          Vinden flytter meg noen meter. Flua danser forsiktig i krusningene. Jeg kjenner lukten av vann og skog, hører en fugl et sted bak meg og merker hvor godt det er å ikke ha noe annet jeg skal rekke. Så eksploderer vannet under flua. Stanga bøyer seg. Snella synger. Hjertet hopper et ekstra slag. En sprek ørret har latt seg lure.

          Den skyter av gårde, og plutselig har den fredelige kajakkturen blitt en ganske kaotisk øvelse i balanse, bremsing og improvisasjon. Jeg prøver å holde kontroll på både fisk og kajakk, innenfor verdighetens grenser.

          I’m a drifter

          Så kommer ørreten nærmere. Sølvblank, sprek og vakker. Jeg ser den under vannflaten og kjenner den gode, barnslige følelsen av at det faktisk gikk. Så manøvreres den inn i håven.

          «I’m a drifter», sang David Coverdale i Deep Purple. Vi er i samme båt. I hvert fall på norsk. På drift – helt til en ørret plutselig bestemte seg for å gjøre dagen min fullkommen.

          Berlingo med takpynt. Foto: John Arne Paulsen

          Les også disse sakene:


          ADLINK: New Balance har nå 40 prosent avslag på populære og moderne loafers (lisseløse joggesko). Sjekk dem ut hos newbalance.no

          ROLIGE FORHOLD: Et artig motiv der en and kommer svømmende inn fra venstre i forgrunnen i bildet. Foto: John Arne Paulsen

          En tur i naturen, enten det er til lands eller vanns, fører som regel til at man vender hjem igjen med litt lavere skuldre.

          John Arne Paulsen

          Det kan være god medisin å ta seg en skogstur, sykkeltur eller padletur i naturen når man kjenner på ymse utfordringer enten i arbeidslivet i eller hverdagen ellers, eller om man rett og slett har høye skuldre på grunn av stiv muskulatur. Der ute, omgitt av stille og flott natur, får en ro i sjela, en slapper av og føler seg i ett med omgivelsene.

          Nok en gang meldte lysten seg til en tur ut i de østlandske skoger. Målet på denne turen ble et skogsvann der det er mulig å slappe skikkelig av og samtidig ha muligheten til å lure en fisk eller to. Vi satte ut sit on top-kajakkene og søkte etter vak på overflata som vi kunne plassere fluene våre over.

          Som vanlig handlet det både om å fiske etter fisk og å fiske natur, og som vanlig var det noen omgivelser og hendelser som grodde fast i hukommelsen denne gang også. Som for eksempel da jeg satt klar med kameraet i kajakken og skulle ta et bilde av fiskekompisen, og så kommer det en and inn i motivet fra venstre og løfter innholdet i bildet noen hakk.

          En frisk dukkert i det varme sommerværet er en bonus på slike turer.

           

          Etter en varm dag kan det være deilig å bare sitte ved vannet og betrakte solnedgangen utover kvelden.

           

          Østlandet har hatt sol og tørre dager i ukesvis nå. Med andre ord er solfaktoren høy, noe fisken i skogsvannene setter lite pris på. De blir stående og sture på bånn, noe som ikke er så gunstig for tørrfluefiskere. Men vi lar oss ikke stresse av vær og vind. Lave skuldre er målet, og de ble i hvert fall ikke høyere av denne turen.

          Hva menes med uttrykket lave skuldre, forresten? Jo, det betyr å være avslappet, rolig og uten stress eller store bekymringer. Med andre ord beskriver det en stemning eller noen som tar ting med ro.

          Fem fakta om lave skuldre:

          • Vann og skog er overraskende gode terapeuter. De nikker ikke, stiller ingen vanskelige spørsmål – de bare lar deg puste litt dypere.
          • Fuglene dømmer deg ikke. Om du går sakte, fort eller tar pause etter 100 meter, kvitrer de videre som om du er en olympisk mester.
          • Frisk luft er kroppens originale “restart-knapp”. Den krever verken passord, oppdateringer eller at du godtar nye informasjonskapsler.
          • Naturen har ingen innboks. Trær sender sjelden haste-e-poster, og bølgene har fortsatt ikke lært seg å mase om statusoppdateringer.
          • Grønn medisin: Hjernen tror du leter etter bær i stedet for å tenke på regninger.

          LES OGSÅ GJERNE DISSE SAKENE:

          Vinden stilnet – det ble en idyllisk kveld

          Det er skremmende å gå seg vill i eventyrskogen

          Det gikk ikke bedre enn at fortenna løsnet


           

           

           

          VANNMANNEN: Jeg håper kommentarfeltet under artikkelen blir fullt av henvendelser fra produsenter av drikkevann – med og uten kullsyre.

          Det sies at man skal drikke nok vann på tur. Derfor poserer jeg her med en vannflaske. Men hvis vi skal være helt ærlige, så er det også et lite forsøk på å leve ut en hemmelig drøm; å få min egen sponsor.

          John Arne Paulsen

          Jeg har nemlig lagt merke til at blant andre skiskytterne og langrennseliten har perfeksjonert en helt egen idrettsgren. Den foregår ikke i skiløypa, men i intervjusonen. Akkurat idet TV-kameraet zoomer inn, kommer det – elegant, presist og tilsynelatende helt tilfeldig – en flaske med sponsormerke opp i bildet. Ikke for å slukke tørsten, selvfølgelig. Den flasken er omtrent like tørst som en plastblomst. Den er der fordi logoen også trener intervaller.

          Selv har jeg ennå ikke oppnådd dette nivået. Min flaske inneholder helt vanlig vann, og det eneste merket som synes, er fingeravtrykkene mine. Ingen har tilbudt meg noe for å holde den akkurat 17 grader mot kamera. Ingen markedsavdeling har ringt og sagt: «Kan du ta en ekstra slurk når du ser inn i kameraet?».

          Drømmen er avslørt, og jeg er klar.

          Bloggen Naturfiskeren får stadig flere følgere, og tusen takk til alle for det. Til potensielle sponsorer kan jeg love følgende: Jeg kan holde flaska mens jeg beundrer utsikten. Jeg kan holde den ved et bål. Jeg kan holde den på ei myr, på en fjelltopp og ved siden av en sekk som er altfor tung. Jeg kan til og med se tankefull ut mens jeg later som om jeg vurderer værmeldingen, selv om jeg egentlig bare lurer på om jeg husket matpakka.

          Jeg kan ikke garantere pallplass, verdenscuptriumfer eller olympiske medaljer. Derimot kan jeg garantere at flaska får være med på mange fine naturopplevelser, og at den neppe blir tatt i dopingkontroll.

          Så inntil den store sponsoravtalen dukker opp, får dere nøye dere med dette poseringsbildet fra en kajakktur i godværet sist uke. Flaska er ekte. Vannet er ekte. Sponsoren mangler foreløpig. Men håpet – det er godt hydrert.


          LES GJERNE OGSÅ DISSE SAKENE:


           

          Malerisk: Flotte ørretvak åpenbarte seg på vannflaten etter en dag med konstant regn og møkkavær. Foto: John Arne Paulsen

           

          Fra frustrasjon på jobb endte dagen med et lite eventyr til skogs!

           

          John Arne Paulsen

           

          Dette er et lite, men flott minne fra noen år tilbake. Om under to måneder kan dette oppleves igjen. To ihuga naturfiskere dro innover til en populær sjø for å starte kajakkfiskesesongen tidlig i mai. Og for en start det ble! Etter torden og sterk vind, roet været seg helt, og kajakkene kunne legges ut på vannet under tilnærmet blå himmel.

           

          Frustrasjon på jobb

          Tidligere på dagen satt de to fluefiskerne molefonkne på jobben og så ut av kontorvinduet. Vinden tok skikkelig tak i tretoppene. Det haglet ned, og tordenen drønnet over bygda. De to snakket sammen på mobilen og vurderte å kansellere hele turen, men så var det nettopp det at begge hadde fått «fri» denne kvelden, og da er det vanskelig å la være. Tur skulle det bli, uansett.

          Da kajakken ble lagt på biltaket, skjedde underet. Etter uvær kommer ofte godvær. Skyene forsvant og fiskekompisene kunne kjøre innover i skogen under blå himmel. Vel framme ved sjøen begynte de to å tro at ørreten faktisk kunne la seg lure av tørrflua.

           

          Regnet ga seg: Det mørke, tunge skydekket forsvant rett før kajakkene ble lagt på vannet. Foto: John Arne Paulsen Foto: John Arne Paulsen

           

          Vakre vak
          Vel plassert i en av sjøens «gromme bukter» var det deilig å legge ut flua. Det var vak å se både her og der. Langt fra voldsomt, men likevel svært gledelig. Med ett skrek kompisen til. En ørret hadde gapt over hans Daddy Long Legs, ei tørrflue han hadde kjøpt på import fra England. Fisken gjorde utras og dro kajakken etter seg en stund, før en ørret på snaue halvkiloen ble landet trygt i håven. En helt grei fangst på tørt så tidlig i mai!

           

          Pen ørret: En god start på kajakksesongen. Foto: John Arne Paulsen

           

          Padleidyll: Det ble helt vindstille til slutt. Her padles det inn mot land på slutten av turen. Foto: John Arne Paulsen

           

          LES OGSÅ DISSE SAKENE:

          _______________

           

          ANNONSE:

          Er du ute etter en ny sovepose til sommersesongen? Nå har booztlet.com 30 prosent avslag på denne Whistler Scafell-posen. Nå 489 kroner:

          Sovepose til sommersesongen. Whistler Scafell +5 på tilbud hos booztlet.com, nå 489 kroner.