Naturfiskeren

Pre-O, presisjonsorientering, er en for mange ukjent sportsgren som passer for de aller fleste. Her er deltakere i aksjon under søndagens norgescupavslutning ved Dragsjøhytta i Nes, Akershus. Foto: John Arne Paulsen

Søndag var det norgescupavslutning i Pre-O. De mange deltakerne vakte oppsikt der de sto og jobbet med postene mens søndagens vanlige turgåere passerte dem på stien ved Dragsjøhytta i Nes.

John Arne Paulsen

Leif Eriksson (i midten), Modum Orienteringslag, ble best i eliteklassen under helgens norgescupavslutning. Her står han på startpunktet. Ved bordet sitter Martin Skytteren, en sentral mann i Odal Skiklubb-Orientering. Foto: John Arne Paulsen

Årets Trimtex Norgescup 2026 i Pre-O ble avsluttet i terrenget langs en populær tursti ved Dragsjøhytta ikke langt fra Årnes i Akershus. Over 50 deltakere fra Norge, Sverige og Finland var i aksjon. Pre-O (kort for presisjonsorientering) er en friluftsaktivitet som passer for veldig mange. Dette er en offisiell gren innen orientering, der fokuset ikke er rettet mot fysisk fart eller løping, men mot ekstremt nøyaktig kartlesing og terrengtolkning ute i naturen.

Norgescupavslutningen ble arrangert av Odal Skiklubb-Orientering og Ringsaker Orienteringsklubb. Anders Haugskott fra Ås-NMBU Orientering tok sammenlagtseieren i klasse elite senior etter at ti delkonkurranser var gjennomført.

Mange slike postskjermer er i bruk ved et Pre-O-arrangement. Her er noen klare til å plasseres ut i terrenget. Foto: John Arne Paulsen

Presisjonsorientering er som nevnt en idrettsgren for de aller fleste. Den er fullt ut integrert og likestilt for personer med og uten funksjonsnedsettelse. Deltakerne beveger seg langs stier, veier eller egnet rullestolunderlag. Med andre ord dreier det seg ikke om terrengløping.

Ved hver stasjon ser man ut mot en eller flere postskjermer plassert ut i terrenget, markører (som regel hvite og oransje) som brukes til å vise kontrollpostenes plassering. Kort forklart skal man bruke kartet til å avgjøre nøyaktig hvilken skjerm som stemmer overens med beskrivelsen på posten. Det viktige i Pre-O er at du ikke bare skal finne skjermene, du skal bestemme hvilken av dem som står på riktig sted ut fra kart og postbeskrivelse. Spesielle tidsposter brukes i konkurranser for å skille utøverne ved lik poengsum.

ADLINK: Booztlet.no selger nå kamuflasjemønstret Swedteam Ridge sovepose til 1738 kroner. (T-Extreme temperature: -18 °C)

Det finnes ulike formater av Pre-O. Det som ble arrangert søndag hadde betegnelsen standard.

I Pre-O benyttes slike bokstaver og tall til å skille mellom postskjermene som er plassert ut i terrenget. Foto: John Arne Paulsen

Fra søndagens NC-avslutning i Pre-O ved Dragsjøhytta. Foto: John Arne Paulsen

Resultater:

Norgescupavslutning, Pre-O,

Nes, søndag 4. oktober

Klasse Elite

41 startende.

(Navn, klubb, poeng, tid).

1) Leif Eriksson, Modum OL, 29, 0:19.

2) Martin Fredholm, OK Linné, 29, 0:22.

3) Jo Inge Fjellstad, Ås-NMBU Orientering, 29, 0:25.

4) Arne Inge Kolstad, Wing orienteringsklubb, 29, 0:27.

5) Michael Johansson, Vänersborgs SK, 29, 0:30.

6) Sigurd Dæhli, Løten O-lag, 29, 0:32.

7) Martin Aarholt Waaler, Porsgrunn OL, 29, 1:23.

8) Rolf Karlsson, Surahammars SOK, 29, 2:34.

9) Lennart Wahlgren, Rehns BK, 28, 0:20.

10) Erik Stålnacke, IFK Göteborg Orientering, 28, 0:22.

10) Erik Lundkvist, HJS Vansbro OK, 28, 0:22.

10) Lars Baklid, Konnerud IL, 28, 0:22.

13) Emily Benham Kvåle, Hadeland OL, 28, 0:25.

14) Yngve Erntsson, FK Göingarna, 28, 0:30.

14) Bjørn P. Løvås, Nidarøst OK, 28, 0:30.

16) Marianne Løvås, Nidarøst OK, 28, 0:59.

17: Arno Grønhovd, Modum OL, 28, 2:14.

18) Lars Jakob Waaler, Porsgrunn OL, 27, 0:23.

19) Tommy Skårbø, Raumar Orientering, 27, 0:42.

20) Martin Lauritzen, Nidarøst OK, 27, 1:34.

21) Per Stålnacke, Ås-NMBU Orientering, 27, 1:48.

22) Eivind Lande, Eidskog OL, 27, 1:49.

23) Karin Bödecs, Vingåkers OK, 27, 1:52.

24) Christer Elfsberg, Kristinehamns OK, 27, 1:57.

25) Ivar Maalen, Ås-NMBU Orientering, 27, 2:27.

26) Jan Åsmund Sætaberget, Vang OL, 27, 2:32.

27) Ari Tertsunen, Nurmeksen Sepot, 27, 4:07.

28) Wiveka Erntsson, FK Göingarna, 26: 0:38.

29) Bosse Sandström, Kvillebyns SK, 26, 2:27.

30) Svein Jakobsen, Fredrikstad SK, 28, 0:53.

31) Christoffer Sletten, Raumar Orientering, 25, 2:03.

32) Göran Andersson, Attunda OK, 25, 2:36.

33) Kent Ove Bödecs, Vingåkers OK, 24, 2:31.

34) Tomas Aronsson, OK Kolmarden, 24, 2:33.

35) Sindre Dal, Grue IL, 24, 2:34.

36) Hanne Øien, Eidsvoll Orienteringslag, 23, 0:52.

37) Odd Sletten, Raumar Orientering, 23, 2:44.

38) Ruth Malin Dal, Ås-NMBU Orientering, 22, 2:29.

39) Roger Borg, Uddevalla OK, 20, 2:03.

40) Odd Hauger, Brandval/Kongsvinger OK, 19, 5:00.

41) Petter Fure, Oppsal Orientering, 16, 2:34.

Klasse A

5 startende.

(Navn, klubb, poeng, tid).

1) Monika Mathiasson, Kvillebyns SK, 15, 0:53.

2) Liz Elfsberg, Kristinehamns OK, 12, 0:28.

3) Pernille Malm Jensen, Eidskog OL, 11, 3:41.

4) Olle Mathiasson, Kvillebyns SK, 7, 1:18.

5) Bertil Ståhl, Kalmar OK, 7, 2:11

Klasse B/N

3 startende

(Navn, klubb, poeng, tid).

1) Anita Dal, Grue IL, 9, 0:16.

2) Marie Lervang Øien, Fredrikstad SK, 8, 0:29.

3) Tor Kristian Gomsrud, Eidskog OL, 6, 1:16.

(Resultater fra Eventor)

Les mer om arrangementet, norgescupen og resultater på orientering.no.

0 kommentarer

05.10.2026

Røya var kjapp til å gjemme seg

Friluftsliv, Humor, Naturfiskeren, Naturfoto, Underholdning, Ut på tur

Ei røy viste seg fram noen sekunder før den forsvant inn i den tette vegetasjonen i skogen. Akkurat nok til at jeg fikk knipset et bilde. Røya har forøvrig en karakteristisk og kledelig rød “eyeshadow”. Foto: John Arne Paulsen

Om denne fuglen var gammel, vet jeg ikke, men begrepet “gammel røy” følger en lang, språklig tradisjon.

John Arne Paulsen

Røya på bildet forsøkte å gjemme seg for meg da jeg var ute på en skogstur tidligere denne uka. En tur som skulle bli kort, fordi jeg igjen ble angrepet av mange hjortelusfluer. De klarte dessverre å jage meg hjem igjen. Men jeg fikk med meg dette glimtet av en flott storfugl.

Ei røy er betegnelsen på hunnfuglen i paret der tiur er hannfuglen. At navnet på denne storfuglhunnen har blitt til et nedsettende ord for kvinner – spesielt i uttrykket «ei gammel røy» – følger en lang språklig tradisjon der betegnelser på hunndyr brukes for å karakterisere kvinner negativt, ifølge NRK.

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Uttrykket «gammel røy» har blitt brukt og brukes fortsatt for å beskrive en voksen kvinne som oppfattes som tverr, sur eller bitter.

Ifølge Fagpressenytt er det flere grunner til at akkurat “røy” har fått denne betydningen. Tidsskriftet viser til kontrasten til tiuren. Mens tiuren (hannfuglen) er stor, fargerik og bruser med fjærene under leiken, er røya mindre, brunspraglete og mer anonym for å gå i ett med terrenget. Språklig har dette historisk blitt overført til forestillinger om at kvinner er mer «blasse» eller mindre storslåtte enn menn.

ADLINK: Booztlet.no selger nå kamuflasjemønstret Swedteam Ridge sovepose til 1738 kroner. (T-Extreme temperature: -18 °C)

Vi snakker altså om et ganske så spesielt alders- og utseendefokus. Når noen sier «ei gammel røy», rettes det ofte mot eldre kvinner. Det spiller på en utdatert og sjåvinistisk idé om tap av ungdommelig attraktivitet, der kvinnen reduseres til alder og utseende, skriver NRK.

Språket vårt er forøvrig fullt av fuglebetegnelser på kvinner. En ung, attraktiv kvinne blir gjerne kalt ei «rype». En kvinne som er litt sur og tverr, og gjerne i tillegg bruker briller, risikerer å bli betegnet som ei “burugle”. En ung dame kan fort bli kalt “kylling”, noe som i hovedsak stammer fra det engelske ordet “chick”, mens en kvinne man oppfatter som dum eller masete, noen ganger blir kalt ei «høne». Røya faller inn i denne kategorien, men brukes gjerne mer knyttet til ei som er tverr og bitter. Ifølge nettstedet trafo.no er “røy” et eksempel på hvordan dyreverdenen har blitt brukt til å skape nedsettende karakteristikker basert på kjønn. I nyere tid har imidlertid enkelte forsøkt å snu ordet til noe positivt, for heller å beskrive tøffe og selvbevisste kvinner.

Det samme bildet med litt større utsnitt rundt fuglen. Ei røy har en spraglete brun, svart og grå fjærdrakt som gir god kamuflasje på bakken. Foto: John Arne Paulsen

0 kommentarer

02.10.202602.10.2026

Telting er digg

Friluftsliv, Naturfiskeren, Trening, Underholdning, Ut på tur

Her er mitt ringe enmannstelt foreviget på en tur tidligere denne uka. Ute er det bekmørkt. Hodelykta lyser opp teltet fra innsiden.

Uansett vær er det deilig å ligge i teltet, kjenne den friske luften og høre på lydene.

Tekst/foto: John Arne Paulsen

Har du overnattet i telt denne sommeren? Telting, enten alene eller sammen med flere, innebærer en unik mulighet til å koble av og lade batteriene. Stillheten og fraværet av hverdagens mas senker pulsen og reduserer stresshormoner i kroppen. Dessuten hjelper fraværet av skjermer deg med å nullstille den biologiske klokka og forbedre søvnkvaliteten.

For mye skjermtid var hovedårsaken til en teltovernatting tidligere denne uka. En pause fra konstante varsler, fotball på TV, e-poster og sosiale medier. Selv i regnvær og lyden av dråpene på teltduken, ga natta god søvn i høstmørket. Det jeg kanskje setter aller størst pris på med telting, er nettopp lydene fra naturen. Vinden, regnet, og lyden av fugler og andre dyr. Og kanskje sildrer en bekk i nærheten.

Turen fram til teltplassen, med oppsett av teltet og tilrettelegging av plassen, gir naturlig og sunn mosjon. Så er det bare å klare seg med det man har i sekken. Det enkle livet i naturen gir rom for egne tanker, kreativitet, og dype samtaler hvis man er flere på tur. De trenger ikke være så dype, forresten. Tullprat funker bra det også.

Et must – eller i hvert fall en stor fordel – på telttur i høstmørket, er å ha med en hodelykt. Her har jeg brukt en lykt som også har rød farge, bare for dramatiseringens skyld.

En telttur over flere dager resulterer også i at man setter ekstra stor pris på hverdagens luksus, som for eksempel en varm dusj og en myk seng.

En annen ting er at telting er en rimelig type ferie. Aktiviteten krever lite penger sammenlignet med hotellovernattinger, og allemannsretten (som stadig hylles her på denne bloggen) gjør at du kan bo gratis nesten hvor som helst i Norge.

Å sette opp telt i utmark er en del av allemannsretten, men det er noen ting du må ha i bakhodet. Her er noen sentrale retningslinjer:

I utmark kan alle telte minst 150 meter fra nærmeste bebodde hus eller hytte.
Du kan telte inntil to døgn på samme sted, lenger hvis du er på høyfjellet eller langt fra bebyggelse.
Noen steder er adgangen til å telte begrenset, så det er lurt å sette seg inn i lokale bestemmelser.
På innmark kan du bare telte hvis du har fått tillatelse fra grunneier eller bruker av eiendommen.
Ovennevnte retningslinjer baseres selvfølgelig på at du ikke forsøpler, ødelegger skog og mark, eller støyer så mye at det er til sjenanse for omgivelsene.

0 kommentarer

30.09.202630.09.2026

Rare skapninger i naturen: Elefanten i bekken

Friluftsliv, Humor, Naturfiskeren, Rare skapninger i naturen, Underholdning, Ut på tur

Denne historien begynte en vakker forsommerdag på Østlandet da en elefant bestemte seg for at sirkuslivet var oppskrytt.

John Arne Paulsen

Den hadde fått nok av applaus, glitter, sagflis og mennesker som ropte «flink elefant!» hver gang den løftet en fot. En morgen så den sitt snitt til å stikke av. Den ruslet rolig av gårde, som om den bare skulle en liten tur for å kjøpe avisen.

Merkelig nok var det ingen som så den. Ingen visste hvor den hadde tatt veien. Først. Etter hvert viste det seg at elefanten hadde slått seg til i et skogsområde på Østlandet. Den ble observert og fotografert stående i en kulp i en bekk, der den gnafset i seg undervannsvegetasjon. Utrolig nok så det ut til å trives. På varme sommerdager dusjet den seg selv med snabelen. Den oppdaget også at norsk skog hadde rikelig med vann, mose og skygge – og at det var betydelig mindre folk som ba den om å balansere på en ball.

Den største utfordringen var kanskje de norske myggene. Elefanten syntes de var usedvanlig pågående. Etter noen uker hadde den utviklet en egen teknikk: Den brukte ørene som vifter og snabelen som luftkanon. Det hjalp litt. Og det som hjalp enda mer, var sølebad. Myggen, derimot, lot seg ikke imponere.

Se video av “elefanten” her:

Så begynte høsten å nærme seg, og det er selvfølgelig noen åpenbare ulemper knyttet til å være tropisk elefant i Norge. Vinteren, med snø, kulde og is, var neppe det den hadde skrevet under på da den forlot sirkuset. Dermed ble det satt i gang en redningsaksjon. Et jaktlag rykket ut – riktignok med en litt annen plan enn de vanligvis hadde. Her skulle det ikke jaktes. Her skulle det reddes.

Etter en stund fant de elefanten stående fredelig mellom noen grantrær. Den så på jaktlaget. Jaktlaget så på elefanten. Elefanten løftet snabelen og reiste seg opp på bakbeina. Noen i jaktlaget var i ferd med å applaudere, men de lot det heldigvis være. Dette var uansett omtrent så nær enighet man kunne komme uten å fylle ut et skjema. Etter en forsiktig og ganske så tidkrevende redningsaksjon ble elefanten trygt lastet opp og fraktet sørover, langt bort fra norsk vinterkulde.

Destinasjonen var Hidden Forest Elephant Reserve i Phuket, der den endelig fikk møte andre elefanter igjen. I starten var de øvrige elefantene nysgjerrige på nykomlingen, men den gled fort inn i flokken. Og den er den eneste som kan balansere på en tømmerstokk samtidig som den lager “trutmunn” med snabelen.

Dette er den første av flere historier spunnet rundt autentiske bilder tatt ute i den norske naturen. Serien heter “Rare skapninger i naturen”.

LES GJERNE OGSÅ DISSE SAKENE:

ADLINK: Pen og behagelig Buff Knitted Beanie Norval topplue på booztlet.com nedsatt fra 720 til 360 kroner.

1 kommentar

28.09.202628.09.2026

Vading kan fort være en risikosport

Friluftsliv, Naturfiskeren, Sportsfiske, Underholdning, Ut på tur

Tålmodighet og god kroppsbeherskelse er to viktige stikkord når en skal vade trygt på fisketur.

John Arne Paulsen

For det første er det viktig å kjøpe vadere i riktig størrelse for at de skal fungere optimalt. Utstyrsprodusenten Mustad råder alle til å teste tre størrelser ved kjøp. Et kjent triks er å sette seg på huk. Om vadebuksene strammer for mye på “de edlere deler”, er buksene for små. De må heller ikke føles som å gå i en potetsekk. Uansett ved vading, er det viktig å bruke belte som strammes over mageregionen, slik at man unngår at vaderne blir fylt med vann om man skulle miste balansen og falle under. Mage- eller midjebelte følger med mange vadebukser.

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

ADLINK: Kul, “oversized” regnjakke fra Dark Ivy hos aim’n til 1723 kroner

Det er i tillegg viktig at vadeskoene ikke er for små. Det kan være lurt å kjøpe dem så store at de rommer et ekstra par neoprensokker i tillegg til de sokkene du ellers bruker på turen. Det ses også som viktig at vadeskoene har filtsåler under, slik at man reduserer risikoen for å skli på glatte steiner.

I enkelte vassdrag er bunnen så variert og vanskelig at det så absolutt er fornuftig å bruke en vadestav. Enten som Lars Monsen som gjerne bruker en staur eller trepinne, eller for eksempel ved å gå til innkjøp av en kjekk teleskopstav. Noen mener at man uansett må bruke stav av sikkerhetsmessige årsaker, men om dette strides de innvidde.

Er bunnen steinete, slik som på dette bildet, er det lurt å ha filtsåler under vadeskoene. Foto: John Arne Paulsen

Om selve vadeteknikken kan følgende nevnes for å øke sikkerheten: Det handler om å sørge for riktig tyngdeoverføring. Ta først ett steg fram med det ene beinet og sett foten ned på trygt underlag. Følg på med det andre beinet og sett foten ned ved siden av den andre. Fortsett på samme måten utover i elva til du er på ønsket sted. Er det stri strøm, bør en ikke vade så dypt at vannet går over midjen. Det er også viktig å være ekstra forsiktig når man snur seg 180 grader for å gå tilbake mot land. Her gjelder det å hele tiden fokusere på å ha kroppen i balanse. Når bunnen er steinete, for eksempel med mange runde steiner, kan det være lurt å unngå å gå oppå disse, men heller trå ned mellom dem. Om man er nødt til å trå oppå steiner, må man alltid kjenne om de ligger stødig før man trår ned på dem av full tynge. Steiner som rugger kan gi en svært våt opplevelse!
En annen viktig ting å tenke på, er å bruke polariserte briller som gjør det lettere å se bunnen.
Det er også en fordel å være to eller flere på vadeturer. Ved uhell er det kjekt å ha noen i nærheten som kan yte assistanse.

Her er fem viktige tips for å sikre en trygg opplevelse når du skal vade i elver eller vann:

Gå sidelengs med strømmen. Beveg deg med ansiktet vendt oppstrøms eller skrått mot strømmen. Ta korte, glidende skritt og hold tyngdepunktet lavt uten å krysse bena.
Bruk vadebelte og flytevest. Stram vadebeltet godt rundt livet for å hindre at vadebuksene fylles med vann hvis du skulle falle. En oppblåsbar redningsvest gir kritisk sikkerhet.
Løsne sekkens reimer. Åpne hoftebeltet og brystreimen på ryggsekken før du går uti. Hvis du faller, må du raskt kunne kaste av deg sekken så den ikke trekker deg under eller snur deg opp ned.
Bruk vadestav. En solid stav fungerer som et ekstra bein, hjelper deg å holde balansen i sterk strøm og lar deg sjekke dybden og bunnforholdene foran deg.
Snu i tide. Hvis vannet når deg til over lårene, øker risikoen betraktelig fordi oppdriften gjør deg ustabil. Er du usikker, bør du finne et bredere og roligere parti av elva.

LES OGSÅ GJERNE DISSE SAKENE:

Turen endte med bjelleklang

Posering i naturen eller in natura

Tid for flotte høstfarger

________________________________________________________________________________________________________________

ADLINK:

Booztlet.com har nå tilbud på denne jerngryta fra STAUB, La Cocotte, nå nedsatt 60 % til 1095 kroner. Klikk på bildet for mer info:

Booztlet.com har nå tilbud på denne jerngryta fra STAUB, La Cocotte, nå nedsatt 60 prosent til 1095 kroner.

0 kommentarer

23.09.202623.09.2026

Et meget godt kornår – 69 prosent av hveten holder matkvalitet

Litteratur, Natur og klima, Naturfiskeren, Naturvern, Underholdning

Vi er inne i et flott kornår. Eller et «godt uår», som bøndene selv galgenhumoristisk sier.

John Arne Paulsen

Kvalitetsmessig er kornåret 2026 langt over gjennomsnittet totalt sett. Det betegnes faktisk som svært godt i enkelte områder. De ferske septemberprognosene fra Felleskjøpet Agri viser at årets kornavling overgår forventningene, og at det særlig er på Østlandet at kornhøsten har innfridd over all forventning. Både hvete og havre har gitt betydelig bedre avlinger enn man trodde tidligere i sommer.

Oppløftende

Den totale kornavlingen i Norge er beregnet til å ligge 16 prosent over gjennomsnittet for de siste fem årene, og det som gjør året ekstra spesielt, er den høye kvaliteten. Hele 69 prosent av hveten holder matkvalitet, ifølge Felleskjøpet, som baserer dette på nye mottakstall og vurderinger fra Norsk landbruksrådgiving. Sjelden har bøndene i de gunstigste områdene når det gjelder vær og avling, vært mer optimistiske – eller mindre pessimistiske.

Et «meget godt uår» kommer godt med.

Positivt for naturen

Et godt kornår forbindes ofte med fordeler for landbruket og økonomien, men det har også flere positive effekter for naturen og det lokale økosystemet. Det innebærer mer mat og liv. Når kornåkrene bugner, drysser det også mer restkorn og frø på bakken både før, under og etter høstingen. Det er god mat for fugler og smådyr, og dette styrker blant annet dyrebestandene før vinteren. Rovdyr og rovfugler nyter indirekte godt av dette igjen.

Et godt kornår har også flere positive effekter for naturen og det lokale økosystemet. Foto: John Arne Paulsen

Gode avlinger gir sunnere og mer robust jordsmonn, som igjen gir beskyttelse mot erosjon. I hvert fall hvis det ikke høstpløyes.

Gode avlinger skaper også en luftig og næringsrik jordstruktur som holder bedre på vann. I et godt kornår klarer plantene å ta opp mesteparten av den næringen som finnes i jorda. Kornet suger til seg nitrogen og fosfor for å vokse seg stort. Fordi plantene bruker opp næringsstoffene, blir det mindre overskudd igjen i jorda. Dette reduserer faren for at gjødselstoffer skylles ut i nærliggende bekker, elver og fjorder, noe som ellers kan føre til algeoppblomstring og fiskedød.

LES OGSÅ GJERNE DISSE SAKENE:

ADLINK: 25. september er det jaktstart på elg og rådyr mange steder i landet. Skal du ut i skogen da, er det kjekt å gjøre seg synlig. Denne Dickies Gibsland beanien er praktisk i så måte. Hos Booztlet.com er den nedsatt 40 prosent nå til kun 137.50 kroner. Klikk på bildet for mer info:

Dickies Gibsland Beanie nå til kroner 137.50 hos Booztlet.com

0 kommentarer

20.09.2026

Fisken svømmer i renere vann enn for 50 år siden

Friluftsliv, Natur og klima, Naturfiskeren, Naturvern, Sportsfiske

Vassdrag i idylliske omgivelser. Norsk institutt for vannforskning (NIVA) melder om renere vann, men samtidig nye utfordringer. Foto: John Arne Paulsen

NIVA fastslår at norske vassdrag er i bedre form nå enn for 50 år siden, men bildet er sammensatt.

John Arne Paulsen

Takket være omfattende miljøtiltak er vannet i elver og innsjøer generelt betydelig renere og mindre forurenset i dag enn på 1970- og 1980-tallet. Dette opplyser Norsk institutt for vannforskning (NIVA).

Kort oppsummert svømmer fisken i dag i langt renere vannmasser enn “foreldregenerasjonen” gjorde, men den møter større hindringer i form av menneskeskapte fysiske inngrep og nye klimautfordringer. Samtidig møter vassdragene våre i dag helt andre, moderne utfordringer som påvirker økosystemene negativt. Utviklingen de siste 50 årene kan med andre ord deles inn i solide lyspunkter og nye bekymringer.

Dette har blitt bedre:

Mindre sur nedbør: På 1970- og 80-tallet opplevde store deler av landet vårt en akutt forsuringstragedie som utryddet fiske- og dyreliv i tusenvis av innsjøer. Internasjonale avtaler har redusert utslippene drastisk, og omfattende statlig kalking av sjøer og tjern har brakt fisken og annet liv tilbake i mange av disse vassdragene. Dette melder Miljødirektoratet.

Lavere utslipp av gift og kloakk: Før innføringen av strengere miljøkrav ble mye urenset kloakk og industriavfall sluppet rett ut i elvene. Bedre renseanlegg har ført til vesentlig mindre tungmetaller og miljøgifter i dag.

Mindre overgjødsling: På 1970-tallet holdt blant annet Mjøsa på å “gro igjen” av alger på grunn av store mengder fosfat fra vaskemidler og landbruk. Målrettede tiltak har redusert denne typen forurensning betraktelig, men her er vi bare en bit på vei til gode nok tilstander.

Vassdragsvern: Det har blitt innført verneplaner for vassdrag som i dag beskytter 390 vassdrag mot store vannkraftutbygginger. Dette er planer som stadig flere ønsker skal bre om seg. Dette opplyser Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).

Årevis med kalking av blant annet slike skogstjern har gitt mange av dem nytt liv. Foto: John Arne Paulsen

Dette har blitt dårligere eller skaper nye problemer:

Selv om vannet er renere kjemisk, er de fysiske og biologiske forholdene i mange vassdrag under hardt press, fastslår Miljødirektoratet.

Fysiske inngrep: Justering av vassdrag og gjenfylling av sidebekker har endret elvenes naturlige løp. Vannportalen konkluderer med at denne typen inngrep har ødelagt viktige gyte- og oppvekstområder for fisk.

Miljøtilstand for truede arter: Over 300 arter i ferskvann er rødlistet i dag. Miljødirektoratet vurderer riktignok tilstanden for biologisk mangfold som middels god, men flere vandrende fiskearter, kanskje spesielt villaks og ål, er i en kritisk situasjon på grunn av lakselus, rømt oppdrettsfisk, og tørrlagte elvestrekninger.

Klimaendringer og “brunt vann”: Klimaendringer fører til villere og våtere vær, noe som gir hyppigere skadeflommer. I tillegg har forskere fra Norsk institutt for naturforskning dokumentert at innsjøene våre har blitt markant brunere. Dette skyldes økt avrenning av organisk materiale fra skog og jord som følge av mer nedbør og tettere skog. Blant annet er det nå spesielt viktig å unngå høstpløying på jorder som grenser til vassdrag.

HER ER TRE ANDRE ARTIKLER:

ADLINK: Fin toalettmappe fra Stronger til 119 kroner.

0 kommentarer

17.09.2026

Turen endte med bjelleklang

Friluftsliv, Humor, Naturfiskeren, Sportsfiske, Underholdning, Ut på tur

Konrad og Johan har akkurat ankommet Tussepytten, som var en god del mindre enn de hadde trodd. Kan det være storfisk her, da?

Da Konrad Migerbekken og hans trofaste turkamerat Johan Fladen la i vei opp mot Mjølahaugan, jaktet de på en urgammel hemmelighet.

John Arne Paulsen

Johan er en mann som elsker system, og på denne turen var han utstyrt med en turvest med hele trettifire lommer. Konrad hadde våknet i et optimistisk humør, og bar stolt på en todelt, tolv fots fiskestang som stakk rett opp fra sekken hans som en lynavleder. Målet for turen var “Tussepytten”, et bittelite vann et stykke opp i fjellet. Johan var hellig overbevist om at dette steinete vannet huset en “urgammel” hemmelighet; en monsterfisk av episke dimensjoner.

Trøbbelet startet imidlertid allerede i den tette granskauen. Konrad glemte helt sin egen takhøyde, og fiskestanga hans hektet seg fast i en solid grein. Før han rakk å stoppe, spente stanga seg som en pil og bue, glapp taket, og på en eller annen måte ble en selvlysende, oransje sluk slynget rett i bakhodet på Johan som gikk foran. Heldigvis var det ingen fart i prosjektilet, så krokene fikk ikke tak, men Johan skvatt så fælt at alle de trettifire lommene hans ranglet som et helt korps av bjeller.

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Da de omsider nådde Tussepytten, viste det seg å være en steinet dam på størrelse med en skolebuss. Men det rant en liten bekk inn og ut av den.
– Her er den, Konrad! Jeg føler det på gikta! jublet Johan mens han myste gjennom sportssolbrillene mot det vesle vannet. Han gikk hardt ut og valgte å prøve med en 40 grams sluk, og han kastet den ut med et solid magadrag. Det tok nøyaktig åtte sekunder før snøret raste ut av snella med et hyl. Stanga bøyde seg i en perfekt bue.

– Det er den! Monsteret! skrek Konrad så ørevarmerne på skinnlua flagret.

Noe ekstremt tungt og rasende kjempet i den andre enden. Johan sveivet og kjørte bremsen som en gal, mens Konrad sto klar med en altfor liten håv, hoppende av spenning på en glatt stein.

Monsterfisken nærmet seg land, og de kunne se en enorm, skyggeaktig ryggfinne bryte den gjørmete vannflaten. Det så ut som en krysning mellom ei gjedde og en forhistorisk ubåt. Nøyaktig to meter fra land skjedde katastrofen. Fisken gjorde et siste, desperat plask. Sluken glapp ut av fiskekjeften, fløy som en rakett gjennom lufta, og boret seg solid fast på siden i Johans turvest. Han mistet balansen av sjokket, og med et enormt plask endte han opp med ryggsvømming i fjellvannet.
Monsterfisken slo et siste slag med halen og forsvant ned et sted for å gjemme seg, mens Konrad sto igjen med håven og stirret vantro på den tomme vannflata. Johan karet seg opp på land igjen.

Så ble det stille på fjellet, bortsett fra lyden av Johan som tømte vann ut av fjellstøvlene sine. De to så på hverandre med platte og litt oppgitte ansiktsuttrykk. Hva hadde de nettopp vært med på? Konrad så på kameraten sin, så på den feite sluken som hang fast i den klissvåte vesten hans, og smilte litt forsiktig.

– Vel, sa han.

– Den veide i hvert fall minst ti kilo!

De måtte gjøre vendereis med en gang, for Johan var klissvåt fra topp til tå og hadde ikke skiftetøy med seg. Sola stakk innimellom så vidt gjennom skylaget, men den varmet ikke veldig mye i nordavinden. Turen tilbake ned fra Tussepytten ble akkurat så fargerik som man kunne forvente etter noe sånt. Det ble ikke sagt så mye, men begge rekapitulerte hendelsesforløpet gjentatte ganger i tankene sine.

Krokene i den store sluken satt dønn fast i Johans slitesterke turvest og dunket mot brystet for hvert skritt. På vei nedover og inn i tregrensa ble det bjelleklang. Det skranglet rytmisk i mange av de trettifire lommene i Johans fortsatt våte vest. Det hørtes ut som et vandrende perkusjonsorkester.

Ikke langt fra hytta de hadde leid, møtte de et turfølge som gjorde litt nysgjerrige øyne. En av dem – iført en fargerik “grilldress” – stoppet opp og smilte.

– Er det god fangst i dag?

Konrad, som aldri lot en sjanse til å skryte gå fra seg, stoppet momentant opp.

–Fangst? Du skulle bare visst, fastslo han entusiastisk og trakk hendene ut langt fra hverandre.

– Vi hadde et vaskeekte monster på! Ti kilo, minst! Men den glapp desverre to meter fra land.

– Ja, og det ser ut som du fanga trøstepremien i stedet, humret turgåeren og pekte på Johan, som holdt på med å ommøblere slukboksene i lommene sine. Johan sendte turgåeren et blikk som kunne fått sprit til å fryse.

– Hvis ikke du og grilldressen din trasker videre nå med en gang, kommer jeg til å bruke det jeg har i den trettifjerde lomma i vesten min, og den er kun beregnet for nødssituasjoner, sa han.

Grilldressen fikk fart på seg og forsvant inn mellom bjørketrærne. Konrad måtte spørre.

– Hva har du egentlig i den trettifjerde lomma di?

– Å, der har jeg bare en kjærlighet på pinne, i tilfelle lavt blodsukker, svarte Johan med et skjevt smil.

Dermed var humøret og turgleden på stell igjen.

Les også disse sakene:

En snakkende padde

Da tre fiskere møtte en havfrue

Dine øyne er som myra på skauen, sa’n

ADLINK:

Det er viktig å gjøre seg synlig hvis man er ute og går tur i skog og mark der det kan pågå jakt. Her er en lue som kan være kjekk å ha på seg. En Swedteam Ridge Beanie hos Booztlet.com til 299 kroner. Klikk på bildet for mer info:

Her er en lue som kan være kjekk å ha ute på tur nå i disse jakttider. En Swedteam Ridge Beanie hos Booztlet.com til 299 kroner

0 kommentarer

16.09.202616.09.2026

Æres den som æres bør

Friluftsliv, Natur og klima, Naturfiskeren, Naturvern

Biltrafikken inn og ut av Oslo kunne vært mindre omfattende om politikerne hadde vært mer samstemte og prioritert en grønnere linje. Her et illustrasjonsbilde fra E6 forbi Skjetten gjennom Djupdalen tatt midt på dagen tirsdag. Foto: John Arne Paulsen

Blå politikere som urettmessig tar æren for grønn politikk høster ikke respekt.

John Arne Paulsen

Naturfiskeren skriver også om politikk, både når det gjelder politikere som gjør noe bra for naturen og andre som gjør det motsatte.

Nå er utgangspunktet en artikkel som er publisert i Romerikes Blad (lukket sak) mandag denne uka. Den handler om et vedtak som innebærer reduserte priser for de kollektivreisende. Altså en gladsak. Fylkesråd for samferdsel i Akershus fylkeskommune, Håkon Snortheim (H), blir intervjuet og svarer som om han tar en del av æren, uten å nevne at hans parti faktisk ikke stemte for gladsaken. Realiteten er imidlertid at det utelukkende er de rødgrønne som skal ha all ære for dette.

– Vi har vært opptatt av at dette skal komme alle til gode. Jo flere soner du har, jo større skal rabatten være, sier Snortheim i artikkelen. Han snakker i vi-form, men han tilhører som nevnt et parti som ikke stemte for. Sannheten er at Høyre og Frp i fylkesrådet i Akershus flere ganger har stemt imot rødgrønne forslag om å fryse eller kutte prisene på månedskort.

Æres den som æres bør. Det vil si MDG, Ap, SV, Sp og Rødt, med førstnevnte parti i spissen.

Faksimile fra artikkelen i Romerikes Blad der en Høyre-politiker soler seg i glansen av et rødgrønt vedtak om billigere kollektivpriser.

Samtidig går den samme høyre-fylkesråden ut i en annen artikkel i Aftenposten, og refser samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap) for togkaoset gjennom Oslo. Snortheim uttaler blant annet at jernbanen er i «elendig forfatning og at det politiske ansvaret er fraværende». Nygård parerer med at kritikken fra fylkesråden faller på sin egen urimelighet. Ap-politikeren viser til at den rødgrønne regjeringen har prioritert betydelig mer penger til å ta vare på dagens jernbane enn det Høyre gjorde sist de satt med makten.

Uavhengig av regjering, har jernbanen blitt forsømt i mange tiår allerede. Om vi skal spise av olje-pengebingen vår, så må noe av det mest fornuftige være å spytte inn ytterligere noen milliarder kroner fra statskassa til for eksempel dobbeltspor og annen forbedring av jernbanestrekningene. Kongsvingerbanen er et eksempel på en strekning som kunne hjulpet langt flere pendlere og andre passasjerer inn og ut av Oslo enn den gjør i dag. Enkelt og greit må jernbanen styrkes slik at det blir flere på tog og færre i bil, og da er det vel å anta at de rødgrønne partiene igjen må gå foran for å få det til.

Det er en kjensgjerning at en styrket jernbane har en markant positiv effekt på naturen, hovedsakelig fordi den reduserer klimagassutslipp, sparer arealer og minsker forurensning sammenlignet med vei- og flytransport.

LES GJERNE OGSÅ DISSE SAKENE:

Allemannsretten går foran eiendomsretten

Vannverket som klarte å forurense et skogsvann

Hver fjerde nordmann kaster gjerne søppel ut gjennom bilvinduet

ADLINK:

Strongerlabel.com selger nå disse sømløse leggingsene til 559 kroner:

Populære sømløse leggings til kr. 559.- fra Stronger.

0 kommentarer

13.09.202613.09.2026

Dette lukter litt ugler i mosen

Friluftsliv, Humor, Litteratur, Naturfiskeren, Sportsfiske, Underholdning, Ut på tur

Bett-tidene har Villmarksliv kalt oversikten i den ferskeste utgaven av bladet. Men er dette å betrakte som bare oppspinn?

I den nyeste utgaven av Villmarksliv spås de beste fisketimene i løpet av september.

John Arne Paulsen

I en tabell som presenteres i det nevnte tidsskriftet, kan man for eksempel lese at det er supert ørretbett fra klokka 07:12 til klokka 11:08 den 14. september. Den 16. september er det best bett fra klokka 11:54 til klokka 15:56. Dagen etter er det imidlertid supert ørretbett fra klokka 14:52 til klokka 19:00, ifølge tabellen.

Og sånn varierer tidene fra dag til dag gjennom hele måneden.

Villmarksliv-redaksjonen opplyser at Trondheim er brukt som utgangspunkt for beregningen av tidsperiodene for fiskebett, og at man må legge til eller trekke fra minutter ut fra hvor langt unna Trondheim man befinner seg i lengdegrad.

Det hele framstår på mange måter som en spøk. Her baseres ingenting på vær og vind, kun noen «nøkkeltider» som ikke blir nærmere forklart eller begrunnet i artikkelen. For å si det slik; uttrykket «ugler i mosen» betyr noe sånt som at noe ikke er som det skal være, at det er noe lureri, skjulte triks eller lignende. Det bør passe bra i denne sammenheng.

Les også gjerne disse artiklene:

ADLINK:

Booztlet.com har tilbud på dette mulitiverktøyet som er veldig praktisk å ha med seg ut på tur. Nå nedsatt til 277 kroner. Klikk på bildet for mer info:

Multitool fra Gentlemen’s Hardware selges hos Booztlet.com til 277 kroner.

0 kommentarer