Naturfiskeren

Det er igjen høysesong for en av de mest utskjelte skapningene i skogen; hjortelusflua. I går fikk jeg nye stikk i nakken.

John Arne Paulsen

Skogens lille forbannelse er tilbake. Jeg fikk flere inn på kroppen på en skogstur i Nes på Romerike, Akershus, i går. Det endte med tre nye stikk og tre “kuler” i nakken. Stikk eller bitt, hvem vet, begge substantiver blir benyttet. Hjortelusflua er tydeligvis glad i kroppen og blodet mitt. Den har tilsynelatende ett eneste mål i livet; å sørge for at en fredelig skogstur utvikler seg til en kampøvelse, innimellom også med innslag av panikk.

For hva er vel bedre enn å vandre under grønne trekroner, kjenne lukten av skogbunn og høre fuglene synge? Jo, å plutselig få en liten, bevinget parasitt inn under jakka. Eller i håret. Eller et sted du helst ikke vil tenke på. Hjortelusflua har en egen evne til å dukke opp akkurat når man har funnet roen.

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Uansett hvor mye en forsøker å dekke seg til, kommer kreket seg inn. Anorakk og hettejakke var ikke nok.

Og når den først har landet, gir den seg ikke. Den kryper. Den klatrer. Den leter. At den også kan stikke/bite, har jeg fått merke gjentatte ganger. Den har tydeligvis både kart, kompass og en personlig interesse for akkurat deg. Resultatet er at turen, som skulle være rekreasjon, forvandles til en febrilsk kroppskontroll. Man stopper, rister på klærne, klør seg, undersøker håret og begynner å betrakte enhver bevegelse i sidesynet som en potensiell fiende.

Det mest frustrerende er at skogen er så viktig. For mange er den et fristed fra skjerm, støy, køer og hverdagsmas. Her kan man gå, tenke, puste og være litt menneske igjen. Men hjortelusflua har altså bestemt seg for at denne luksusen bør ledsages av konstant beredskap.

Så takk skal du ha, hjortelusflue. Du er liten, men du har gjort skogen betydelig større – for nå går vi ikke bare tur. Vi flykter.

LES OGSÅ DISSE SAKENE:

ADLINK: Booztlet.com har tilbud på selvoppblåsende liggeunderlag fra Whistler. Selges nå for kun 375 kroner.

0 kommentarer

17.08.202617.08.2026

Disse klokkene skal ikke plukkes

Friluftsliv, Historie, Natur og klima, Naturfiskeren, Naturvern, Ut på tur

I åsen opp til Ormtjernkampen dukket det opp et lite knippe blomster som er å finne på rødlista.

John Arne Paulsen

Naturfiskeren skriver om å fiske minneverdige opplevelser ute i naturen vår. Denne gang var reisemålet et sted jeg besøkte første gang som voksen ungdom, Ormtjernkampen i Gausdal. Målet var igjen å komme seg opp til toppen 1128 meter over havet. Jeg valgte en sti som viste seg å være ganske så krevende, men den gikk gjennom spennende gammelskog. Ormtjernkampen har hatt nasjonalparkstatus siden 1968 og all skog er vernet.

På en liten avstikker fra stien, der jeg skulle se nærmere på noen falne, mosegrodde trær, ble jeg oppmerksom på tre blomster tett sammen som så litt spesielle ut. De så ut som blåklokker med skjegg, og ved nærmere øyensyn viste det seg å være skjeggklokker. Denne blomsterarten er faktisk klassifisert som sterkt truet på den norske rødlista og skal så absolutt få stå urørt.

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Skjeggklokker, blå blomster på rødlista. Et litt større utsnitt fra stedet nedenfor Ormtjernkampen. Foto: John Arne Paulsen

Skjeggklokker har svært begrenset utbredelse i Norge og vokser visst kun vilt i et begrenset område i Innlandet. Nærmeste voksested (vilt) utenom dette er mellomeuropeiske fjelltrakter, ifølge John Magne Grindeland, førsteamanuensis i naturfag, dr. scient. i evolusjonær økologi fra Universitetet i Oslo.

Skjeggklokkene er flerårige og pollineres av insekter. Humler liker dem godt. Forhåpentligvis har disse tre blomstene jeg fant blitt befruktet slik at de kan slippe sine frø til nye blomster. Jeg så ingen andre slike skjeggete klokker i nærheten. Jeg skal ikke skrive hvil i fred, men disse blomstene må i hvert fall få stå i fred, i ren Einar Skjæraasen-ånd.

(Kilder benyttet til denne artikkelen: Artsdatabanken og Store norske leksikon)

LES OGSÅ DISSE SAKENE:

ADLINK: Tenk miljøvennlig. Booztlet.com har nå tilbud på treskjeer 12-pack til kun 95 kroner:

Booztlet.com selger nå 12 slike treskjeer fra House Doctor til 95 kroner.

2 kommentarer

16.08.202616.08.2026

Naturfiskeren fortsatt på sponsorjakt

Friluftsliv, Humor, Naturfiskeren, Trening, Underholdning, Ut på tur

Les også:

Min hemmelige drøm er å få en egen vannsponsor

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

0 kommentarer

09.08.202609.08.2026

Jeg lot vinden være kaptein

Friluftsliv, Humor, Naturfiskeren, Padling, Sportsfiske, Underholdning, Ut på tur

Ingen padling, ingen plask – før ørreten bet på.

John Arne Paulsen

Det finnes en egen ro i å la kajakken følge vinden. Jeg padler meg i posisjon i den enden av vannet som har fralandsvind. Så er det bare å kaste ut tørrflua. Jeg padler ikke. Jeg bestemmer ikke. Jeg bare flyter. Lar vinden være kaptein, navigatør og den litt vimsete turkameraten som stadig skifter mening. Kajakken glir lydløst over vannet, mens jeg sitter der med fluestanga og later som jeg har full kontroll. Det har jeg naturligvis ikke.

Hvorfor gjør jeg dette? Jo, for jeg har erfart at ørreten er veldig var og lettskremt så langt ut på sommeren. Ett padletak kan være nok til å skremme fisken.

Det blåser mye for tiden, og vinden kommer ofte fra «alle» kanter. Jeg lar vinden ta tak i kajakken og føre meg dit den vil. Noen ganger på tvers av vannet, andre ganger i en retning jeg aldri ville valgt selv. Og akkurat det liker jeg. Jeg trenger ikke vite hvor jeg ender opp. Jeg trenger bare å være der.

Min sit on top-kajakk med nødvendig utstyr. Foto: John Arne Paulsen

Flua mi ligger fint i vannfilmen. Helt stille. Lett som en tanke. Jeg følger den med blikket mens kajakken driver sakte av gårde. Et kjærlig blikk, for jeg har jo bundet den selv. Noe av sjarmen med fluefiske er at først bruker jeg en liten evighet på å lage noe som skal lure en ørret. Så bruker jeg enda lengre tid på å overbevise meg selv om at det faktisk kan fungere.

Snella synger

Vinden flytter meg noen meter. Flua danser forsiktig i krusningene. Jeg kjenner lukten av vann og skog, hører en fugl et sted bak meg og merker hvor godt det er å ikke ha noe annet jeg skal rekke. Så eksploderer vannet under flua. Stanga bøyer seg. Snella synger. Hjertet hopper et ekstra slag. En sprek ørret har latt seg lure.

Den skyter av gårde, og plutselig har den fredelige kajakkturen blitt en ganske kaotisk øvelse i balanse, bremsing og improvisasjon. Jeg prøver å holde kontroll på både fisk og kajakk, innenfor verdighetens grenser.

I’m a drifter

Så kommer ørreten nærmere. Sølvblank, sprek og vakker. Jeg ser den under vannflaten og kjenner den gode, barnslige følelsen av at det faktisk gikk. Så manøvreres den inn i håven.

«I’m a drifter», sang David Coverdale i Deep Purple. Vi er i samme båt. I hvert fall på norsk. På drift – helt til en ørret plutselig bestemte seg for å gjøre dagen min fullkommen.

Berlingo med takpynt. Foto: John Arne Paulsen

Les også disse sakene:

ADLINK: New Balance har nå 40 prosent avslag på populære og moderne loafers (lisseløse joggesko). Sjekk dem ut hos newbalance.no

0 kommentarer

05.08.202605.08.2026

På smaragdjakt ved Mjøsa

Friluftsliv, Historie, Naturfiskeren, Naturfoto, Underholdning, Ut på tur, Ut på tur - aldri lei

Ved Mjøsas bredd kan man gå på skattejakt i de gamle smaragdgruvene og i steinhaugene med rester fra gruvedriften.

John Arne Paulsen

Naturfiskeren skriver om å fiske ymse opplevelser ute i naturen vår. Denne gang gikk turen til Mjøsas bredd. Med utgangspunkt på Byrud Gård på Minnesund kan du følge mer eller mindre kuperte stier videre til de gamle gruvegangene som ble gravd ut for rundt 150 år siden, på vestsiden av Norges største innsjø.

Steinmassene som er gravd ut ligger i hauger ned mot Mjøsas vestbredd, og har du med deg hammer, sikkerhetsbriller, bøtte, spade og gjerne en sil, så kan du være heldig å finne en og annen verdifull stein. Vi (jeg og kona Lena) fant ingen, men så var vi også mest opptatt av å bruke tiden til å se restene etter gruvedriften.

Lena står i inngangen til en av gruvegangene og ser inn mot mørket. Foto: John Arne Paulsen

Her ser vi innover i en av gruvene med de mest fargerike veggene. Rustfargen på bergveggen er typisk i dette området. Foto: john Arne Paulsen

Gruvene er de eneste av sitt slag i Nord-Europa. Som bildene viser er det et fargerikt skue også flere steder inne i gruvegangene. Noen av dem går dypere inn i berget enn andre. Den lengste strekker seg 80 meter inn. Det fant sted kommersiell jakt på edelsteiner her fra 1899 og ti år framover, i regi av det britiske selskapet The Norwegian & General Exploration Company Ltd, ifølge smaragdgruvene.no.

På det meste var 30 ansatte i gang med utvinningen i gruvene. Driften av anlegget ble lagt ned i 1909 da det ikke lenger var tilstrekkelige mengder edelsteiner av høy nok smaragdkvalitet.

Stien går gjennom et spennende område med utsikt over Mjøsa. Foto: John Arne Paulsen

Nå kan alle – på eget ansvar – ta seg inn i gruvegangene og området utenfor. Et tips er å ta med seg en solid hjelm og hodelykt. Har du ikke tatt med eget utstyr til å forsøke å finne egne edelsteiner fra massene som ligger igjen ned mot Mjøsa, er det mulig å låne noe på Byrud Gård.

To stier utmerker seg. En som går opp i terrenget der gruvene er og en som kun går langs elvebredden fram til området der du kan prøve lykken selv i steinrestene. Det er en fordel med gode sko, gjerne tursko.

Mange besøker gruveområdet i håp om å finne edelsteiner. Massene ble sprengt ut ved hjelp av dynamitt og krutt og restene ligger ned mot Mjøsa. Foto: John Arne Paulsen

For dere som blir fristet til å ta turen, så er det verdt å nevne at det koster 120 kroner å oppleve dette. Billetten betales på Byrud Gård som også har et eget lite museum i et stabbur med utstilling.

Her siles grusmasser i Mjøsa i håp om å finne edelstener. Foto: Lena Aa. Paulsen

Smaragd regnes som en av de mest verdifulle og tradisjonelle edelsteinene i verden. Sammen med diamant, rubin og safir regnes den som en av de fire «store» og mest ettertraktede edelsteinene.

Her er et eksempel på smaragd. (De grønne steinene).Foto: Géry Parent, Wikipedia Commons

Fjernt fra smaragd. Fin “mjøsstein”, men null verdt. Foto: John Arne Paulsen

Steinstien som går langs Mjøsas bredd fram til gruverestene. Foto: John Arne Paulsen

LES OGSÅ GJERNE DISSE SAKENE:

ADLINK: Trenger du nye solbriller? Nå har Booztlet.com tilbud på Jack & Jones-briller, fra kun 120 kroner. Klikk for mer info.

0 kommentarer

02.08.202602.08.2026

Høy solfaktor og lave skuldre

Friluftsliv, Naturfiskeren, Naturfoto, Padling, Sportsfiske, Trening, Ut på tur

En tur i naturen, enten det er til lands eller vanns, fører som regel til at man vender hjem igjen med litt lavere skuldre.

John Arne Paulsen

Det kan være god medisin å ta seg en skogstur, sykkeltur eller padletur i naturen når man kjenner på ymse utfordringer enten i arbeidslivet i eller hverdagen ellers, eller om man rett og slett har høye skuldre på grunn av stiv muskulatur. Der ute, omgitt av stille og flott natur, får en ro i sjela, en slapper av og føler seg i ett med omgivelsene.

Nok en gang meldte lysten seg til en tur ut i de østlandske skoger. Målet på denne turen ble et skogsvann der det er mulig å slappe skikkelig av og samtidig ha muligheten til å lure en fisk eller to. Vi satte ut sit on top-kajakkene og søkte etter vak på overflata som vi kunne plassere fluene våre over.

Som vanlig handlet det både om å fiske etter fisk og å fiske natur, og som vanlig var det noen omgivelser og hendelser som grodde fast i hukommelsen denne gang også. Som for eksempel da jeg satt klar med kameraet i kajakken og skulle ta et bilde av fiskekompisen, og så kommer det en and inn i motivet fra venstre og løfter innholdet i bildet noen hakk.

En frisk dukkert i det varme sommerværet er en bonus på slike turer.

Etter en varm dag kan det være deilig å bare sitte ved vannet og betrakte solnedgangen utover kvelden.

Østlandet har hatt sol og tørre dager i ukesvis nå. Med andre ord er solfaktoren høy, noe fisken i skogsvannene setter lite pris på. De blir stående og sture på bånn, noe som ikke er så gunstig for tørrfluefiskere. Men vi lar oss ikke stresse av vær og vind. Lave skuldre er målet, og de ble i hvert fall ikke høyere av denne turen.

Hva menes med uttrykket lave skuldre, forresten? Jo, det betyr å være avslappet, rolig og uten stress eller store bekymringer. Med andre ord beskriver det en stemning eller noen som tar ting med ro.

Fem fakta om lave skuldre:

Vann og skog er overraskende gode terapeuter. De nikker ikke, stiller ingen vanskelige spørsmål – de bare lar deg puste litt dypere.
Fuglene dømmer deg ikke. Om du går sakte, fort eller tar pause etter 100 meter, kvitrer de videre som om du er en olympisk mester.
Frisk luft er kroppens originale “restart-knapp”. Den krever verken passord, oppdateringer eller at du godtar nye informasjonskapsler.
Naturen har ingen innboks. Trær sender sjelden haste-e-poster, og bølgene har fortsatt ikke lært seg å mase om statusoppdateringer.
Grønn medisin: Hjernen tror du leter etter bær i stedet for å tenke på regninger.

LES OGSÅ GJERNE DISSE SAKENE:

Vinden stilnet – det ble en idyllisk kveld

Det er skremmende å gå seg vill i eventyrskogen

Det gikk ikke bedre enn at fortenna løsnet

0 kommentarer

29.07.202629.07.2026

Det gikk ikke bedre enn at fortenna løsnet

Friluftsliv, Humor, Naturfiskeren, Trening, Underholdning, Ut på tur

En trimtur på «vaskebrettene» på skogsveien endte med at syklistens nylimte porselenstenner rett og slett løsnet i kjeften.

John Arne Paulsen

I likhet med meg er en kompis glad i å ta noen turer med terrengsykkel på skogsbilveier rundt om på Østlandet. For en stund tilbake skulle han ta seg en skogstur, og det gikk ikke lange tiden før han fikk føle på kroppen hvordan grusveiene kan bli etter noen hete uker med tørrvær. Lange strekninger innover i skogen er preget av såkalt vaskebrett, altså humper tett i tett i vegbanen. Og sånn har det vært en stund nå der syklisten foretrekker å legge sine turer.

Syklisten ønsker å være anonym, men har ingenting imot at historien hans kommer fram i lyset. Sammen med kona syklet han på to hjul i svingen innover på den humpete skogsveien. Noen måneder i forveien hadde han fått montert inn flotte tenner i porselen. I tilpasset hvitfarge var to fortenner limt på plass.

– Jeg har byttet ut to av mine vanlige tenner fordi de var nedslitt, og jeg har vært veldig fornøyd med de nye. Som mål for denne turen hadde vi siktet oss inn på et skogsvann for å kose oss der inne i godværet, men vi kom aldri så langt. Et sted omtrent halvveis ristet det så mye i sykkelen at porselensfortennene mine simpelt hen løsnet. Da snudde vi, forteller syklisten.

Det endte med et nytt tannlegebesøk der han fikk limt på tennene igjen, til noe langt fra en billig penge. Han betegner det som heller tannløst å la veien være i så dårlig forfatning, og ber om at den blir skrapet eller jevnet ut på annen måte, slik at det blir mulig å sykle på den uten at man risikerer tannløshet, eksploderende brusburker i sekken eller akutte infertilitetsproblemer.

HUMPIDUMP: Et kroneksempel på en vaskebrettvei. Foto: John Arne Paulsen

Flere enn min uheldige venn har klaget forholdene inn for kommunalteknisk avdeling. Kommunen svarer på spørsmålet om hvorfor det ikke gjøres noe med vaskebrettveien. Svaret er flerdelt og på generell basis:

– Når det er så tørt som nå, så er det ingenting som fungerer. Vi skraper veier, men vi ser at det egentlig er bortkastet tid, energi og penger. Så fort trafikantene begynner å kjøre etter skraping, blåses grusmassen ut i skogen igjen, og vi er like langt. Det er ingen binding i noe. Det hadde blitt så mye bedre om vi hadde fått noen kraftige regnskyll rett før og rett etter skraping.

Et annet aspekt i denne sammenheng er skogbrannfaren som gjelder for store deler av Østlandet. Det å skrape veien forårsaker fort gnister som kan utgjøre starten på en skogbrann. Visste du forresten at hele 90 prosent av alle skogbranner i Norge er menneskeskapte.

FAKTA:

“Vaskebrett”

VASKEBRETT er en populær betegnelse på grusveier som etter en tids bruk får en heller bølget overflate. Slike veier blir vanligvis rettet ut med en veihøvel eller veiskrape. Fenomenet skaper ubehagelige og utfordrende forhold for bilister og andre trafikanter.

Kilde: Wikipedia

Les også gjerne disse sakene:

0 kommentarer

23.07.202623.07.2026

Min hemmelige drøm er å få en egen vannsponsor

Friluftsliv, Humor, Naturfiskeren, Naturfoto, Padling, Underholdning, Ut på tur

VANNMANNEN: Jeg håper kommentarfeltet under artikkelen blir fullt av henvendelser fra produsenter av drikkevann – med og uten kullsyre.

Det sies at man skal drikke nok vann på tur. Derfor poserer jeg her med en vannflaske. Men hvis vi skal være helt ærlige, så er det også et lite forsøk på å leve ut en hemmelig drøm; å få min egen sponsor.

John Arne Paulsen

Jeg har nemlig lagt merke til at blant andre skiskytterne og langrennseliten har perfeksjonert en helt egen idrettsgren. Den foregår ikke i skiløypa, men i intervjusonen. Akkurat idet TV-kameraet zoomer inn, kommer det – elegant, presist og tilsynelatende helt tilfeldig – en flaske med sponsormerke opp i bildet. Ikke for å slukke tørsten, selvfølgelig. Den flasken er omtrent like tørst som en plastblomst. Den er der fordi logoen også trener intervaller.

Selv har jeg ennå ikke oppnådd dette nivået. Min flaske inneholder helt vanlig vann, og det eneste merket som synes, er fingeravtrykkene mine. Ingen har tilbudt meg noe for å holde den akkurat 17 grader mot kamera. Ingen markedsavdeling har ringt og sagt: «Kan du ta en ekstra slurk når du ser inn i kameraet?».

Drømmen er avslørt, og jeg er klar.

Bloggen Naturfiskeren får stadig flere følgere, og tusen takk til alle for det. Til potensielle sponsorer kan jeg love følgende: Jeg kan holde flaska mens jeg beundrer utsikten. Jeg kan holde den ved et bål. Jeg kan holde den på ei myr, på en fjelltopp og ved siden av en sekk som er altfor tung. Jeg kan til og med se tankefull ut mens jeg later som om jeg vurderer værmeldingen, selv om jeg egentlig bare lurer på om jeg husket matpakka.

Jeg kan ikke garantere pallplass, verdenscuptriumfer eller olympiske medaljer. Derimot kan jeg garantere at flaska får være med på mange fine naturopplevelser, og at den neppe blir tatt i dopingkontroll.

Så inntil den store sponsoravtalen dukker opp, får dere nøye dere med dette poseringsbildet fra en kajakktur i godværet sist uke. Flaska er ekte. Vannet er ekte. Sponsoren mangler foreløpig. Men håpet – det er godt hydrert.

LES GJERNE OGSÅ DISSE SAKENE:

0 kommentarer

19.07.202619.07.2026

Små toppturer gir store gleder

Friluftsliv, Naturfiskeren, Trening, Underholdning, Ut på tur, Ut på tur - aldri lei

FLOTT UTSIKT: Oppe på Jenshøgda er det utsikt over store områder. — FLOTT UTSIKT: Oppe på åsenes høyeste punkt er det ofte utsikt over store områder. På turmålet på dette bildet er det også en flott bålplass. Foto: John Arne Paulsen

De små toppene eller kollene er mange rundt om i naturen vår. Noen har utsikt, andre ikke, men alle har sin sjarm.

John Arne Paulsen

Hovedbildet til denne saken er tatt på et utsiktspunkt som heter Jenshøgda i Skogbygda i Nes i Akershus. Stien opp dit er blåmerket i form av at det henger blå, godt synlige treklosser med jevne mellomrom hele veien opp. Dette området ligger mellom 300 og 600 meter over havet, noe som vanligvis blir klassifisert som lavtliggende innland eller åsland. Skogen er frodig. Stien starter gjennom et karakteristisk granskogområde ispedd bjørk, før den går videre på en skogsbilveg. Terrenget er ulendt og morsomt å gå i opp mot toppen.

Enten du trasker alene eller sammen med andre, er det alltid noe givende å lagre innenfor hjernebarken på slike turer. Her er ti punkter med grunner til å ta disse turene:

Utsikten – Belønningen på toppen er ofte en mer eller mindre spektakulær panoramautsikt over fjell, fjorder, skoger og innsjøer som gir en helt spesiell naturopplevelse.
Mestringsfølelse – Å nå en topp, enten den er liten eller stor, gir en sterk følelse av å ha oppnådd noe gjennom egen innsats.
Bedre fysisk helse – Turer i variert terreng styrker kondisjonen, musklene og balansen samtidig som de er skånsomme for kroppen.
Mental avkobling – Naturens stillhet og frisk luft bidrar til å redusere stress og gir ro i skolten.
Nærhet til naturen – På vei til topps opplever du et rikt dyre- og planteliv, skiftende landskap og årstidenes vakre variasjoner.
Frisk luft og ny energi – Skogsluft og bevegelse gir økt overskudd og en følelse av fornyet energi etter turen.
Sosiale opplevelser – Toppturer og andre turer i skogen er en flott aktivitet å dele med familie og venner, og skaper minner som varer lenge.
Variasjon og eventyr – Norge har tusenvis av topper, fra enkle nærturer til krevende fjellbestigninger, slik at hver tur byr på noe nytt.
Stolthet over norsk natur – Å stå på en topp gir en dypere forståelse og takknemlighet for den unike naturen vi har i Norge.
Øyeblikk du aldri glemmer – Soloppganger, solnedganger, tåkehav eller en kopp kaffe på toppen blir ofte minner som varer livet ut og gir lyst til å dra ut på nye eventyr.

Så da er det bare å peke seg ut et turmål. Og som vanlig minner jeg om å huske fottøy som er godt nok tilpasset forholdene. Klikk på lenken for å lese flere artikler i serien “Ut på tur – aldri lei”.

LES OGSÅ GJERNE DISSE SAKENE:

Og mange steder nå er disse godbitene modne nok til plukk og gnafs. Foto: John Arne Paulsen

0 kommentarer

17.07.202619.07.2026

Skadde vassdrag skal repareres

Friluftsliv, Natur og klima, Naturfiskeren, Sportsfiske

En fjerdedel av de naturlige vannforekomstene i Norge har ikke tilfredsstillende tilstand. Nye planer skal snu trenden.

John Arne Paulsen

Mange norske vassdrag er over lengre tid blitt skadet av menneskelig aktivitet. Miljødirektoratet har fått i oppdrag å gjøre noe med den omfattende situasjonen. Skadde vassdrag må restaureres, slik at naturen fungerer bedre og både miljøet og samfunnet får nytte av det.

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Nå er et nytt mål satt. En ny handlingsplan skal skape fortgang i restaureringsarbeidet. Innen 2030 håper myndighetene å restaurere minst 15 prosent av alle sjøer, tjern, elver, åer og bekker som over lang tid er blitt betydelig påvirket negativt av menneskelig aktivitet knyttet til blant annet kraftproduksjon, flomsikring, jordbruk, samferdsel og andre arealbruksendringer.

Vannportalen.no opplyser at den nye handlingsplanen bygger på den nasjonale strategien fra 2022. Den viser hva som er gjort så langt, hvilke utfordringer som finnes, og hvilke tiltak som skal gjøre restaurering enklere. Tiltakene skal gi mer kunnskap, bedre samarbeid, enklere søknadsprosesser og mer helhetlig finansiering.

15 prosent er selvfølgelig altfor lite, men hvis planene blir gjennomført, er det en start på en ny tankegang. Gjennom denne planen skal man sørge for at flere vassdrag blir restaurert enn forringet. I fokus spesielt er tre forhold:

Bedre samarbeid
Mer kunnskap
Bedre formidling

Den nasjonale handlingsplanen er laget av faggruppen for restaurering av vassdrag, ledet av Miljødirektoratet. Den er nå publisert og skal fungere som et felles rammeverk for arbeidet med vassdragsrestaurering fram mot 2030.

Tall for Norge viser at minst 3487 vannforekomster er påvirket moderat eller svært negativt av fysiske inngrep, som for eksempel fjerning av vegetasjon langs vassdrag, oppdemming og andre endringer av en elvs naturlige løp. Det slås blant annet fast at en fjerdedel av de naturlige vannforekomstene i Norge har en tilstand som betegnes som ikke tilfredsstillende.

Den nye, nasjonale handlingsplanen skal fungere som et felles rammeverk for arbeidet med vassdragsrestaurering fram mot 2030 . Foto: John Arne Paulsen

LES GJERNE OGSÅ DISSE SAKENE:

0 kommentarer