NINA er ekspert på ferskvannsfisk 

Illustrasjonsbilde. Foto: Naturfiskeren.no

Nei, vi snakker ikke om Nina Simone eller ekstremværet Nina. Her handler det om innlandsfisk.

NINA (Norsk Institutt for Naturforskning) kan betegnes som eksperter på fisk i norske innsjøer og elver.

Forskningsinstituttet studerer hvordan fiskebestander påvirkes av faktorer som fiske, forurensing og klimaendringer.

Instituttets spesialister har forsket på innlandsfiskarter i mange år, og de har bygget opp en stor kunnskapsbase. De følger med på fiskebestander over tid og studerer hvordan ulike faktorer påvirker dem. De undersøker også fiskearter som er viktige for næringsfiske.

NINA har kartlagt alle de 44 norske ferskvannsfiskeartene og overvåker endringer i forekomsten av “problemarter” som ørekyte. De jobber også med å gjenskape fiskemuligheter i innsjøer og elver som har blitt påvirket av sur nedbør.

I NINAs genetiske laboratorium studerer de genene til ferskvannsarter for å gi råd om hvordan vi kan ta vare på det genetiske mangfoldet i ferskvann.

I Trondheim har NINA en egen forskingsavdeling som heter Akvatisk naturmangfold. De konsentrerer seg blant annet om hvordan vi best kan bevare en god biologi i elver og innsjøer.

 

Fem av NINAs viktigste roller når det gjelder innlandsfisk:

  1. NINA fokuserer på å forstå økologien til viktige innlandsfiskearter, som ørret, røye og harr.
  2. De undersøker også fiskearter som er viktige i næringsfiske, som sik og lagesild.
  3. NINA har bygd opp lange tidsserier som forbedrer forståelsen av fiskebestander og forholdet mellom beskatning og fiskekvalitet.
  4. De har kartlagt utbredelsen av alle 44 norske ferskvannsfiskearter og overvåker endringer i forekomsten av “problemarter” som ørekyte.
  5. NINAs genetiske studier gir råd om forvaltning av genetisk mangfold i ferskvann.

Disse tsjekkiske godbitene er fristende for harren

Harren i Vorma liker nymfer som subber langs bunnen. Et bra tips kan da være godt fortyngede, tsjekkiske nymfer, gjerne rosa.

Tekst: John Arne Paulsen

Noen godt fortyngede, tsjekkiske nymfer som fungerer bra i ganske stri strøm. Foto: John Arne Paulsen

Mange nymfefiskere har disse fargerike nymfene i boksen når de drar ut på fisketur etter harren – også i Norge.

En nøkkelregel for å lykkes med dem, er å få dem til å gli naturlig forbi fisk som ikke er blitt skremt.

Dette gjelder generelt for alle nymfer, selvfølgelig, men erfaringen fra fiske i flere typiske harr-elver er at fiskene først blir interessert når byttet flyter rett forbi i strømmen.

Her er en annen variant som ikke er fullt så fortynget.

I følge nymfeeksperter skal de tsjekkiske variantene etterligne en marflotype som finnes i mange elver i Tsjekkia, men som også kan fungere godt i det meste av vårt langstrakte land.

Bevegelsene de får i vannet kan også andre etterligne andre, mer typiske norske nymfer. Men ikke alle.

Det heter seg at nymfene skal fiskes oppstrøms med fri drift, akkurat som en tørrflue. Har du funnet ut hvor fisken står, kan du ha hell med å kaste nymfa et godt stykke ovenfor den og så la nymfa flyte nedover.

Hvordan nymfa manøvreres nedover strømmen avhenger av hvor sterk strømmen er og hvor dypt fisken står. Harren står gjerne nede ved bunnen.

 

 

Ørreten fylte håven og vel så det

Nå skal det fort legges til at jeg hadde tatt med altfor liten håv!

Ørreten jeg klarte å lure på denne turen var feit og fin og veide halvannen kilo. Det var en regnværsdag i juni i fjor og jeg tok turen til et skogstjern der jeg tidligere har fått ørreter på maks 300 gram. Håven ble valgt ut fra de erfaringene. Det hadde vært knusktørt i i skogen lenge, med oransje skogbrannvarsel. Skogsvann og -tjern hadde en stund allerede holdt en etter hvert faretruende høy temperatur.
Da holder ørreten seg på dypet, og det er ikke noe liv i vannoverflaten. Det heter seg at ørreten har en trivselstemperatur som ligger mellom 8 og 15 grader. Da sier det seg selv at den ikke liker det noe særlig når temperaturen i vannet nærmer seg 25 grader. Når vanntemperaturen blir så høy, blir oksygennivået lavere enn det ørreten setter pris på, og den bruker minst mulig energi.
Størrelsen på ørreten overrasket fiskeren. Fisken var feit og fin. Foto: John Arne Paulsen
Ørreten tar opp oksygen gjennom gjellene. Kalking kan bidra til økt oksygennivå og dermed større muligheter for ørreten til å overleve i slike lange perioder med høy temperatur og null nedbør, noe vi opplevde på Østlandet på denne forsommeren.

Hørte regnet

Regnet som falt rett etter tørkeperioden, var naturlig nok kjærkomment og viktig for naturen og landbruket. Det begynte å bli grått og pistret på flere nysådde jorder på Østlandet. Da jeg våknet og hørte at det regnet utenfor soveromsvinduet, var det bare å pakke fiskeutstyret inn i bilen og sette kursen for skogen. Jeg fikk fisket en times tid før regnet avtok og sola igjen begynte å steike.
 

Så skjedde det

I løpet av denne timen satset jeg på å fiske med en selvbundet døgnflue som jeg bare lot ligge der ute i vannfilmen. Det var ingen vak å se, og egentlig hadde jeg ikke store håpet om at ørreten skulle la seg friste til å stige opp mot overflaten.
Regn er deilig etter flere uker med tørke og høye temperaturer. Foto: John Arne Paulsen
Så skjedde det. Ørreten kom opp og tok flua i et øyeblikk da jeg var oppmerksom, og mothogget satt fint. Etter noen skjelvne minutter fikk jeg den halvannen kilo tunge ørreten inn i håven. Den første pene fisken jeg fikk i 2023-sesongen. Det ble lenge til den neste. Sannsynligvis satte den lange og svært hete innledningen på sommeren en brems på høydepunktene for mange fluefiskere i denne delen av landet.

Hva gjør du når vakingen opphører etter noen varme sommeruker?

Ørreten tok etter at flua hadde ligget nær urørlig på vannflata i mange minutter. Foto: John Arne Paulsen

 

Ørretjakt i stille skogsvann er både beroligende og spennende.

 

Dette er et spørsmål jeg har fått flere ganger, og jeg innrømmer umiddelbart at det ikke er enkelt å svare på det. Fisken kan bli veldig selektiv, kanskje spesielt i stille vann, under slike forhold.

 

Det er uansett viktig å undersøke insektlivet i vannet der en skal prøve fiskelykken. La oss si at det er vindstille. Er det mye bjørk rundt vannet, kan det være lurt å prøve seg med døgnflue. Et annet godt tips er å sette på en maurimitasjon, i hvert fall hvis en ser at det er maur i området.

 

Om det blåser, kan det være lurt å binde en langbein på fortommen. Eventuelt en annen flue som en kan la stripe litt i vannflata.

 

Jeg hadde hell med en slik flueimitasjon på min seneste tur. Det var regnvær og jeg sto tålmodig under en bjørk i påvente av at det skulle gi seg. Da regnet opphørte, la jeg en langbein – en daddy longlegs – ut på overflaten. Det blåste litt, og da flua stripet i bølgene, gikk det på en “jeger” som bød på en god fight. Etter fighten gikk sola ned under en kraftig rød himmel.

Tekst: John Arne Paulsen
Sola var på hell og himmelen ble farget rød. Det var på tide å sette snuta hjemover. Foto: John Arne Paulsen

Ole Jørgen og Lars Petter fikk hver sin storørret på en snau halvtime

Ole Jørgen Schau fra Auli med flott ørret på snaue seks kilo tatt fra båt i Vorma. Foto: Privat
Ole Jørgen Schau fra Auli i Nes er aktiv sportsfisker og bruker mye tid i båt blant annet på Vorma. I båt kommer han til de stedene han ønsker aller mest å fiske. Båten er utstyrt med elmotor og ekkolodd for å øke oddsen for god fangst.
– Det er mange som får fin fangst langs land også, i hele Vorma egentlig, men jeg trives best med å fiske fra båt, sier han.
Da Ole Jørgen og fiskekompis Lars Petter Brustad fra Fenstad la båten ut på Vorma 17. juni, var det ikke ørreten de primært siktet mot.
– Nei, vi lette ikke etter disse ørretene. Vi fisket faktisk egentlig etter gjedde den dagen, sier Ole Jørgen.

Nesten tom for snøre

De fisket med agn som kalles jerkbait.
– De er laget av hardplast, og de har vist seg å være veldig effektive når en skal fiske etter predatorer som gjedde, ørret og abbor, for eksempel, sier Ole Jørgen.
Lars Petter var først ut til å få på storørret.
– Den fightet han med ganske lenge. Han hadde litt lett og eldre utstyr, så vi måtte faktisk begynne å kjøre etter fisken med elmotoren fordi snella hans begynte å gå tom for fiskesene, sier Ole Jørgen.
Det knaket i stanga og slurebremsen hylte. Til slutt kunne Lars Petter lande en ørret på hele 7850 gram.
– Jeg unte ham virkelig den fisken siden han ikke fisker like aktivt og mye som jeg gjør. Derfor var det utrolig gøy at han klarte å få en såpass flott og sjeldent fin fisk, sier Ole Jørgen.

Ole Jørgens tur

Under en halvtime senere var det hans tur til å kjenne ørreten hogge til. Han fisket med multifilamentline som er flettet og tåler veldig mye. Til slutt kunne han posere med en glinsende ørret på mellom fem og seks kilo.
– Det gjorde jo ikke dagen noe dårligere at jeg fikk en som var over fem kilo tung. Det var ny rekord for min del når det gjelder ørret. Den gamle rekorden var på 3,9. Det var gøy å få en såpass stor ørret i hjemkommunen, sier Ole Jørgen.
Lars Petter Brustad med kjempeørret i Vorma. Foto: Privat
Han kommer til å tilbringe en del tid i Vorma gjennom sommeren.
– Ja, dette ga mersmak. Det blir nok noen turer opp i Vorma framover, sier han.
– Er dette ørret som slipper seg ned fra Mjøsa?
– Det tør jeg ikke svare helt sikker på. Det er jo kjent at det er stor ørret i Mjøsa, men jeg tror nok også at det går store ørreter i Vorma. Mange av disse har vel sluppet seg ned fra Mjøsa på et eller annet tidspunkt, sier Ole Jørgen, og legger til at det blant annet er sluppet mjøsørret høyt opp i Vorma.

– Dette er drømmen

De to ørreten som ble lurt 17. juni var ikke merket på noen måte. Som ivrig sportsfisker praktiserer Ole Jørgen stort sett fang og slipp.
– Så store fisker er viktige for bestandsutviklingen og det er en veldig stor glede å kunne sette dem tilbake igjen og se at de svømmer videre. Nå har man også sluttet med ørretslipp i Mjøsa, så da handler det også litt om å være med på å opprettholde bestanden for tiden framover, sånn at man om ti–tjue år fortsatt kan fiske storørret her, sier Ole Jørgen.
Fritiden fyller han med fiske innenfor flere kategorier.
– Man kan trygt si at jeg fisker veldig mye. Det er dette som er drømmen min og livet mitt. Jeg er mye i Mjøsa, og jeg trives også veldig godt i Storsjøen i Odalen, sier Ole Jørgen.
(Tekst: John Arne Paulsen)
(Teksten er gjengitt med tillatelse fra Raumnes, lokalavisen for Nes på Romerike)

Vinden blåste tørrflua inn mot myrkanten – så smalt det

window.dataLayer = window.dataLayer || [];
function gtag(){dataLayer.push(arguments);}
gtag(‘js’, new Date());

gtag(‘config’, ‘G-B4PDQE8W7M’);

Ørreten ble satt ut igjen i tjernet der bestanden er betydelig redusert sammenlignet med for kun ti år siden. Foto: Naturfiskeren.no

 

En av de beste opplevelsene med fiskestanga i 2023-sesongen kan skyldes dyktighet – eller var det flaks?

Sommeren 2023 var ikke den beste rent fangstmessig for undertegnede, men én opplevelse sitter som støpt.

Jeg hadde fri og våknet opp til en fin sommerdag i slutten av juni, riktignok med en vind som kom og gikk i intensitet, men temperaturen var behagelig etter en periode med svært varmt og tørt vær. Uka før var det på det verste 32 grader varmt på Østlandet. Utstyret ble pakket, og turen gikk til et skogstjern på Romerike.

 

Bestandsnedgang

Dette tjernet har lenge hatt en god ørretbestand, men de siste årene har den blitt kraftig redusert. Hva årsaken er, er jeg usikker på. Det kan være en kombinasjon av lange perioder med svært varmt og tørt vær, og det at fiskeutsett har uteblitt.

 

Uansett, da jeg ankom tjernet var vannoverflaten relativt “død”. Ingen vak åpenbarte seg. Jeg antok det skyldtes at ørretene sto og “støkket” på bånn på grunn av varmen. Ørretene liker ikke det vi betegner som god badetemperatur.

Jeg ga ikke opp håpet om fangst på tørrflue, og prøvde meg i medvinden med noen døgnfluer av moderat størrelse. Ingen fisk lot seg friste. Etter hvert trasket jeg rundt til den andre siden av tjernet, der det også er godt egnede forhold for en fluefisker, med forholdsvis god plass til bakslengen.

 


Ørreten ville under myra, men på dette fluekastet stemte alt for artikkelforfatteren. Foto: Naturfiskeren.no

 

Vakre bølger

Vinden kom inn litt imot fra høyre, og flua fløt sakte inn mot myrkanten til venstre. Jeg har både erfart og hørt av andre at ørreten ofte trekker inn mot, og til og med under, myra. Derfor har jeg alltid forhåpninger når flua driver sakte inn mot den. Siden det var motvind, dukket det opp utfordringer med å styre flua rolig mellom kronblader og siv. På dette kastet lyktes jeg med det, og under en halvmeter fra land kom et kontrollert vak. Flua gikk under, og vakringene skapte vakre bølger utover vannet.

Denne ørreten var en luring. Foto: Naturfiskeren.no
Denne ørreten var en luring. Den dro flua med seg under myra, og det var både nervepirrende og litt risikabelt å stå iført vadere helt ute på myrkanten og forsøke å styre fisken tilbake ut i vannet. Det gikk, og etter en brukbar fight havnet en pen ørret i håven. Fangsten skapte høy puls hos en ganske overrasket fisker som nesten hadde gitt opp.

Men så er det jo det der med “bare ett kast til”, da …

(Tekst og foto: John Arne Paulsen)

 

_________________________

Se en liten video fra turen her: