Stolsekken er relativt god å ha på ryggen. Den er også helt grei å sitte på ved vannet. Her er sekken med på en tur der temperaturen innbød til bruk av shorts. Foto: John Arne Paulsen
En stolsekk som den på bildet kan være et godt hjelpemiddel for oss som ferdes mye i skog og mark, for eksempel på elgjakt og under fiske der en sitter rolig og følger tørrflua ute på vannflaten.
For en tid tilbake gikk jeg til innkjøp av en stolsekk som jeg tenkte kunne være en praktisk støttespiller og by på et alternativ til å sitte på huk ved fiskevannet. Det er jo slik at det gjelder å gjøre seg minst mulig synlig for det man jakter på, enten det er elg eller fisk. Jeg har stort sett brukt den på fisketurer der jeg sitter rolig og følger tørrflua der ute på vannflaten. Valget falt på en Fauna Älgen Evo stolsekk som jeg kjøpte i en sportsbutikk der jeg bor. Sekken har vært med på mange turer nå, og konklusjonen er at dette viste seg å være en god investering.
Når man fisker over lengre tid, er det fint å kunne sette seg ned på sekken ved vannet eller elvebredden. Det er viktig å gjøre seg minst mulig synlig for fisken, og det å sitte på huk over lengre tid er slitsomt for muskulatur og ledd. Da kommer stolen inn som en reddende engel. Enkelte steder, der det er litt skråning ned til vannflaten, har jeg også opplevd at det går greit å fluekaste fra sittende posisjon.
Sekken rommer kun 35 liter, men den har mange praktiske lommer både på siden og inni. Foto: John Arne Paulsen
bildene er tatt på en tur midt i den tørre, varme sommerperioden, med null nedbør og opp mot 30 grader i skyggen. Da biter fisken dårlig, så det var ikke den store fangstrapporten å vise til etterpå. Men en og annen ørret på rundt 300 gram havnet i håven.
Sekken rommer kun 35 liter og egner seg ikke til overnattingsturer eller turer som krever mye reserveklær, men jeg erfarte at det er fullt mulig å frakte med seg en firedelt fluefiskestang i en av de dype sidelommene. Sekken er også utstyrt med utvendige festepunkter for en fiskestang.
Jeg fikk plass til en cola, en vannflaske, superundertøy, fiskevest med diverse utstyr, matpakke, fluesnelle, tre fluebokser og noe annet småtteri. Sekken er veldig grei til turer der du ikke trenger å ta med så mye. Den sitter helt ok på ryggen, og kan festes over magen og brystet.
Fast fisk ble det også på denne testturen som fant sted rundt tusen meter over havet i Innlandet fylke. Foto: John Arne Paulsen
Fakta om Fauna Älgen Evo stolsekk:
• Lydløst stoff
• Nytt og ergonomisk utformet bæresystem
• Avtagbart hoftebelte
• Justerbar brystrem
• Lettvektsramme i aluminium
• Store sidelommer
• Utvendige festepunkter for viltnett og fiskestang
• Utvendig og innvendig lomme lokklomme for småsaker
Denne videoen viser binding av en flue tatt rett ut fra fantasien. Intet kjent bindemønster ut fra det jeg vet, men jeg vil karakterisere den som en vårflue.
Fluebindingen fant sted en morgen i sommer utenfor en hytte jeg for anledningen hadde leid via Inatur. De har mange fine hytter til leie rundt omkring i Norges land. Jeg hadde tatt med min slitte bindestikke og diverse utstyr og slo to fluer i ett smekk, for å si det sånn. Både binding og deilig morgensol.
Jeg prøvde flua i etterkant, og en ørret lot seg lure i et lite tjern. Flua la seg riktig vei på vannoverflaten, det vil si med vingene opp. Jeg stripet den rolig bortover, og da kom ørreten opp og tok. Jeg har lest et sted at vårflueimitasjoner skal fiskes stripende, og det gjelder både i elva og som i dette tilfellet, i stille vann.
«Det er rart med stillheten i skogen, den er aldri et fravær av lyd, aldri tom og skremmende, slik den kan bli det i lukkede rom”, fastslår Hans Børli i diktet som er nevnt i ingressen.
Den betyr mye for mange, stillheten der ute i naturen. Der enhver lyd er en fryd for øre og sinn. I kajakken kommer man dessuten veldig nær livet både under og over vannflaten.
Lyden av regn
Denne artikkelen baseres på en tur ut til et skogsvann sist uke. Vinden blåste forsiktig denne dagen, og regntunge skyer var på vei da kajakken ble satt på vannet. Målet var å lure en abbor eller ørret på flue. Det som slo meg da jeg satte kursen for det området av sjøen der vannflaten var fri for bølger, var følelsen av ro og stillhet. Til tross for vind i tretoppene, regndråper som traff vannoverflaten, og noen ender som ga lyd fra seg. Totalen var uansett en stillhetsfølelse.
Å padle i regnvær er deilig så lenge man har på seg regnsikre klær. Foto: John Arne Paulsen
Naturinntrykkene der jeg satt i kajakken var store denne dagen. Det kom til tider mye nedbør. Fiskejakka – som jeg hadde utenpå en flytevest – hadde jeg impregnert med hell før turen, for regndråpene bare prellet av. Tørr og fin beveget jeg meg langs land i sjøen med kajakken, helt til jeg fikk “sittesår” et godt stykke ut på kvelden.
En pen ørret
Ørretfiskingen var det mindre å skrive hjem om. Jeg lurte én ganske pen ørret på en imitasjon av en vårflue i hovedsak bundet med elghår. Jeg fikk også to små abbor på samme fluetype.
Fin matørret som ble lurt med en flueimitasjon som skulle forestille en vårflue. Foto: John Arne Paulsen
Plaskene fra den spreke ørreten var vel de høyeste lydene på denne turen. Padleåra ga selvfølgelig også lyd fra seg, i tillegg til lyden fra fluestanga i kastet. Og så er det de stille pausene der man i spenning ventet på at fisk skulle komme opp og ta tørrflua. Alt i alt en stille og fredelig aktivitet. Jeg må spørre meg selv; skal jeg aldri bli lei dette? Svaret er i hvert fall foreløpig et klart nei.
Børlis skildring
Dikteren og eidskogingen Hans Børlis skildring av den levende stillhet er som følger:
«Det er rart med stillheten i skogen, den er aldri et fravær av lyd,
aldri tom og skremmende, slik den kan bli det i lukkede rom.
Du hører trærnes mjuke riksing i vinden, en korsnebb fløyter sin vemodige tone,
og hakkespetten trommer lydt på en tørrhara,
– men summen av det hele er likevel stillhet, en stor ro som kjærtegner trommehinnene
og lar deg høre livet brenne i deg som suset av flammen på et lys».
Vi er mange som har et brennende håp om at også framtidige generasjoner skal ha muligheten til å tilbringe verdifull tid i naturpregede områder. I dag fyller jeg 64 år. Jeg husker skogsområder fra der jeg vokste opp som liten, der jeg og kompiser lekte superhelter og villmenn og holdt på med fantasifulle aktiviteter. Stort sett hver dag bar det til skogs for å leke, og dette formet vel alle oss til å elske naturen. De skogsarealene der vi holdt på med dette i barndommen, er borte nå. Det er viktig å verne om de naturområdene vi har igjen.
Abbor er også en meget velsmakende fisk. Foto: John Arne Paulsen
Ytre Oslofjord, med for eksempel Tønsberg, Tjøme og Hankø, er et yndet sted for blant annet sjøørretfiskere. En ny rapport avdekker urovekkende økt forurensning også i disse områdene.
Norsk institutt for vannforskning (NIVA) har nå offentliggjort en rapport med tittelen “Mindre liv i en sterkt presset Oslofjord”. Gjennomgangsmelodien er mer nitrogen og mindre oksygen i fjordvannet, helt ut i Skagerrak.
På oppdrag fra Fagrådet for Ytre Oslofjord har NIVA skrevet en samlerapport fra de siste seks årene med overvåkning av Ytre Oslofjord.
Verre enn tidligere antatt
– Denne rapporten viser at oksygenproblematikken i Oslofjorden er verre enn vi tidligere har antatt, og det er betydelig oksygensvinn også i relativt åpne områder med god vannutskiftning, konkluderer NIVAs nøkkelforskere Mari Susanne Solerød og Anette Engesmo.
Miljøsituasjonen i Ytre Oslofjord er blitt dårligere, og det går ut over hele økosystemet inkludert fisk. For tre år siden ble behovet for å redusere tilførslene av nitrogen til Ytre Oslofjord grundig utredet. Den utredningen konkluderte med at det store nitrogenproblemet i Indre Oslofjord skaper trøbbel også i den ytre delen av fjorden, og det er ingen bedring i sikte i umiddelbar framtid.
− Det bekymrer oss
− Vi er vant til å se at det er lite oksygen der dype områder blir avsondret av grunne områder, i såkalte terskelfjorder, slik som Drammensfjorden. Men de siste årene ser vi også at det er lite oksygen i mer åpne områder, som ved Bolærne utenfor Tønsberg, i Sandefjordsfjorden og i Mossesundet. Det bekymrer oss, sier Engesmo.
Anette Engesmo, forsker ph.d. hos Norsk institutt for vannforskning. Foto: NIVA
Viktige naturtyper som tareskog og ålegrasenger blir det stadig mindre av også i den ytre delen. Disse naturtypene blir ofte forbundet med å være gode oppvekstområder for flere fiskearter, som for eksempel sjøørreten.
Hva er det så som er hovedgrunnene til forurensningen og ubalansen? NIVA-forskerne betegner årsakene som mange og sammensatte. Den samlede belastningen gjør at utslagene blir så alvorlige som de er. Likevel plasserer NIVAs eksperter følgende punkt i kategorien spesielt viktig:
Næringsstoffer
• Utslipp av næringsstoffene nitrogen og fosfor, ulike miljøgifter og mikroplast. Disse stoffene kommer fra landbruk, avløp fra husholdninger, avrenning fra bebygde områder og industri.
Glomma trekkes spesielt fram som elva som med klar margin tilfører mest næringssalter til Oslofjorden. For ordens skyld kan nevnes at dette er negativt for Oslofjorden. Forskerne slår for øvrig fast at dette påvirker spesielt Hvaler-området sterkt. Men hele fjorden rammes av utslipp fra vassdragene rundt.
− Skal miljøtilstanden bli bedre, krever det kunnskapsbaserte tiltak for å redusere presset fra alle disse kildene, konkluderer NIVA-forskerne.
Jeg tror at jeg aldri tidligere har opplevd så mange insekter på vannet. Det fikk meg fort til å bytte fra stankelbein til maur på fortommen. Foto: John Arne Paulsen
Matfatet er i dette tilfellet vannflaten, og den bugnet av maur og andre insekter på min seneste fisketur.
Jeg tok med meg sit on top-kajakken på en tur i en stort tjern beliggende i Innlandet. Tanken var å presentere noen stankelbein-imitasjoner for ørreten i tjernet. Men etter å ha padlet litt langs land, fant jeg fort ut at fisken fokuserte på noe helt annet. Store mengder maur og andre insekter lå ut over vannflaten, og ørreter av ulik størrelse var stadig oppe og tok i rolige vak. Noen plaskevak var det også, men de fleste var rolige “zip-vak” der ørreten slurpet i seg insektet.
Jeg har etter hvert vært på mange kajakkfisketurer, og jeg kan ikke huske å ha sett så mange insekter på vannflaten tidligere.
Tidlig på kvelden lot denne ørreten seg friste av en brun maurimitasjon. Foto: John Arne Paulsen
Fra stankelbein til maur
Uansett så resulterte dette raskt i et bytte fra stankelbein til maur på fortommen. Jeg hadde noen sorte maur i flueboksen, men de var noe større enn maurene som lå på vannflaten. Det var dessuten flygemaur som lå spredt ut over vannet, og mine flueimitasjoner var uten vinger. Jeg hadde likevel et håp om at ørretene skulle bli fristet til å ta min store vingeløse mellom alle de små med vinger.
Se en kort video fra turen her:
Beitet forbi
Så enkelt var det imidlertid ikke. Flere ørreter beitet seg forbi min flue uten å vise interesse. De tok flygemaurene og noen andre insekter. Et par ganger var fisker oppe og dyttet borti flua mi, men de gapte ikke over.
Så fant jeg på å bytte til en maur med brun kropp og ganske langt hackle. Jeg så at det var en del brunfarge i de ekte insektene. Like etter fikk jeg på en relativt pen ørret på rundt 400 gram.
Insektene fløt i vannfilmen i store deler av sjøen. Litt av et matfat for ørreten. Foto: John Arne Paulsen
Turen varte til det ikke var lys nok til flueskifte, og da var det bare å feste kajakken på taket og reise hjem. Jeg vet ikke om denne maursvermingen pågår fortsatt, men det blir nok en tur til inn til dette tjernet med det første. Jeg har lyst til å lure flere enn den ene jeg fikk på denne ettermiddags- og kveldsturen.
Kveldsmørket kom brått på. Det var bare å få opp kajakken og gjøre vendereis. Foto: John Arne Paulsen
ADLINK:
Akkurat nå har Outnorth.com tilbud på denne deilige, sammenleggbare stolen fra Arctic Tern. Nedsatt fra 999 til 649 kroner:
Arctic Tern Folding Chair G2 Navy, nå på tilbud hos Outnorth.com til 649 kroner.
Når du åpner en ørretmage, er det sjelden tvil om at fisken har slukt et stort antall fjærmyggpupper. Disse puppene er på menyen gjennom stort sett hele sesongen, i hvert fall hvis vi tar utgangspunkt i et år der været er tilnærmet normalt.
I de senere årene har det nærmest vært en eksplosjon i antallet fjærmyggimitasjoner publisert i bøker og fiskeblader, og det ligger en mengde videoer på YouTube av folk som binder varianter av denne flua. Se videoen som jeg har lagt inn lenger ned i denne saken. Den viser hvordan man binder en Black Buzzer med oransje striper på thorax.
Hovedbildet i denne saken viser versjonen jeg binder disse fluene ut fra. Jeg ser på diverse YouTube-videoer at de fleste som binder slike buzzere, lakkerer kroppene. Det har jeg valgt å ikke gjøre. Jeg føler at den flyter bedre i vannfilmen med impregnering rett på påfuglfjærfibrene.
Har du dårlig med plass til fluebindingen, eller trenger du et permanent sted som ikke opptar mye plass? Her er et praktisk skap fra SION hos jotex.no. Det er rett og slett et lite “kontor” i form av et skap med innebygd bordflate:
SION-skap med innebygd skrivebord. Selges nå hos jotex.no for nedsatt pris fra 16990 til 14449 kroner.
Denne sommeren har mange opplevd nettopp dette. Sola steiker mange dager på rad, og vannet i sjøer og tjern er langt over ørretens favorittemperatur.
Ørreten trives aller best når vanntemperaturen er mellom 10 og 15 grader. Jo varmere vann, desto mindre beveger ørreten seg. Og desto mindre blir interessen for å jakte på mat. I store områder har vanntemperaturen oversteget 20 grader denne sommeren. Det gir mindre aktivitet og færre vak.
Ørreten søker mot kaldere vann, og det innebærer at den i sjøer og tjern vil være på dypere partier. Også fisk er avhengig av oksygen for å få puste. Varmt vann inneholder mindre oksygen, og det er også en hovedårsak til at den svømmer dypere ned til kaldere vann.
Der nede i dypet, eller i strømrenner, kan det naturlig nok bli vanskeligere å få den til å bite på. For en fluefisker kan en fortynget nymfe gjøre susen. Bunnmeite med mark kan også gi god fangst. En sluk eller spinner langs bunnen kan også så absolutt være verdt et forsøk.
Denne fine ørreten ble lurt opp fra dypet med en fortynget nymfe. Foto: John Arne Paulsen
Ørreten kan også i varmt vann gå opp til overflaten i korte perioder, der den er mer villig til å ta et bytte. Fisken kan bli veldig selektiv under slike forhold, og kanskje da spesielt i stille vann. For en fluefisker er det lurt å undersøke insektlivet i vannet der en skal prøve fiskelykken.
La oss si at det er vindstille. Er det mye bjørk rundt vannet, kan det være lurt å prøve seg med døgnflue. Et annet godt tips er å sette på en maurimitasjon, i hvert fall hvis en ser at det er maur i området. Vi har kommet til august. Om det blåser litt, kan det være lurt heller å binde en langbein, eller stankelbein, på fortommen. En Daddy Long Legs. Eventuelt en annen flue som en kan la stripe litt i vannflata.
Jeg hadde hell med en slik på min seneste tur. Det var regnvær og jeg sto relativt tålmodig under en bjørk i påvente av at det skulle gi seg. Da regnet opphørte, la jeg en imitasjon av nettopp en stankelbein ut på overflaten. Det blåste litt, og da flua stripet litt i bølgene, gikk det på en ørret som bød på en god fight.
Stankelbein – bindebeskrivelse:
Krok: Sort, størrelse 8-12.
Bakkropp: Gul tørrfluedubbing, nesten like lang som kroken.
Fremre kropp: Tørrfluedubbing i lys brun-nyanse.
Seks bein: Fjærstrå fra fasanhale. Slå et halvstikk på fjærstråene for å lage ledd.
Vinger: Vingespisser fra grizzly hanenakke, lyst brunt hackle.
Og havfruen sørget for at han fikk det. Til sin store overraskelse begynte han å resitere Shakespeare på flekken.
“Skal jeg si du er lik en sommerdag? Du har mer ynde og mer harmoni. Hver maiknopp skakes bryskt av vindens jag, og sommerens lånte tid er fort forbi”.
– Vær så snill og doble IQ-en min, sa den andre fiskeren.
Havfruen gjorde som han ønsket, og med ett begynte han å løse matematiske problemer han tidligere ikke visste eksisterte en gang. Komplekse problemløsningsoppgaver ble med ett helt easy-peasy.
Den tredje fiskeren slo virkelig på stortromma.
– Jeg ønsker at du firedobler IQ-en min, sa han oppglødd.
– Er du sikker på det? Det vil forandre hele livet ditt, svarte havfruen med et lettere spent uttrykk i ansiktet.
LITE MYGG: Så langt i år har myggen vært nesten fraværende i områder der den vanligvis finnes i hopetall, for eksempel på Østlandet. Foto: Andrine S. Wennemo
I år er det betydelig færre mygg enn normalt i store områder i landet vårt. Mange vil hevde at det er deilig, men det er også negativt på mange måter.
Tekst: John Arne Paulsen
Også myggen har flere viktige arbeidsoppgaver for å bidra til å holde naturbalansen i sjakk.
På Romerike, i Akershus på Østlandet, er myggen ikke en gang særlig merkbar i myrlendt skogsterreng. Det hele har antakelig mye å gjøre med vinteren og våren vi har lagt bak oss. En snøfattig vinter og en påfølgende tørr vår gir dårlige klekkeforhold for mygg. Når det da heller ikke er noe særlig nedbør på forsommeren, fører det til færre mygg. Vanligvis er myggaktivteten størst i juni og juli, og toppen er rundt midtsommer.
Så hvor blir det av myggen i de myggfattige områdene? Får østlendingene flest en hel sommer med svært lite mygg? Er situasjonen den samme i hele Sør-Norge? Eller kommer det en skikkelig myggboom lenger ut på sommeren? Om det skulle regne tungt i resten av juli – så mye at det ender med flom – kan det komme en myggeksplosjon i august. Det får tiden vise.
Viktig mygg
Så hva gjør nå myggen som er positivt for naturen? Den fungerer som føde for både fisk og fugl, både som larve og voksent individ. Den er også en matkilde for andre insekter. Når myggen uteblir, innebærer det naturlig nok en redusert mattilgang for blant annet ørreten.
Myggen er også viktig for bestøvning av planter, også kalt pollinering. I følge NRK fungerer i tillegg mygglarver som nedbrytere av dødt organisk materiale i vann, og hjelper til med å rense vannet.
MYGGVAK I SKOGSVANN: Det er normalt å måtte sikre seg mot mygg på denne tiden av året, men i år er det svært få av dem i store deler av Akershus. Foto: John Arne Paulsen
Konsekvenser
I Norge kjenner vi til rundt 1500 myggarter, og det er antakelig langt flere. Av mygg som stikker har vi 38 registrerte arter i landet vårt, i følge Folkehelseinstituttet.
Det har blitt skrevet mye om insektmangel og hvor livsviktig det er å opprettholde insektbestandene. Mengden insekter på jorda vår synker stadig, noe som er et alvorlig problem som kan få store konsekvenser for økosystemene og menneskeheten. Mygg som stikker kan være plagsomt, men det er heller ikke bra om den uteblir fra faunaen vår framover. Så jeg vil heller si at så lenge det er mygg, er det håp.
I vakre Innlandet fylke renner det flere små elver gjennom lavfjellterrenget. Jeg besøkte en av dem. Ørretene der er som regel av moderat størrelse, og får du en på 300 gram skal du være fornøyd.
Men innimellom kommer det noen større ørreter opp fra sjøen som elva renner ut i. Det gjør fisketuren ekstra spennende, og jeg var primært ute etter å finne vak fra en av disse. Derfor beveget jeg meg i området fra utløpet og et stykke lenger oppstrøms.
Terrenget i landskapet mellom toppene på rundt tusen meters høyde, består av risheier, lyng, krekling, grunne myrer og mye vierkratt som er litt tungt å gå i. Kortvokste busker og trær, og glassklart vann uten mye vegetasjon, gjør det imidlertid enkelt å finne gode fiskeplasser langs elva.
Kraftig vind
Jeg hadde kun med meg en lett fluestang denne gang, en Zpey Switch #4, og jeg satset på å friste ørretene med små døgnfluer. Det blåste kraftig hele dagen. Faktisk opp til sterk kuling, og da var det naturlig å posisjonere seg med vinden i ryggen. Jeg ble overrasket over hvor langt det var mulig å nå ut i medvinden med den lette stanga.
Elva hadde enkelte partier der den var bred og fin. Fisken viste seg imidlertid å være rimelig var. Foto: John Arne Paulsen
Spesielt et sted langs elva var interessant. Da jeg tok noen kast der første gang jeg kom dit, la jeg merke til et par pene vak langt ute, på den andre siden av en stor stein. Da jeg kom tilbake dit helt mot slutten av fisketuren, iakttok jeg flere vak på omtrent samme sted som tidligere. Det fikk meg til å tenke at her kan det stå en pen ørret i en strømning som byr på mange insekter. Denne ørretens eget domene og matfat.
Fru Fortuna
Den kraftige vinden kom rett bakfra og jeg langet ut dobbelttrekkene så godt det lot seg gjøre. Snøret flakset over steinen, og til alt hell la det seg rundt den på den riktige siden. Flua landet rett ovenfor der jeg hadde sett vakene. Her hadde jeg virkelig fru Fortuna med meg.
Den flotte ørreten ble en god middag. Foto: John Arne Paulsen
Et par sekunder etterpå smalt det og jeg sto foran en fin fight. Jeg tenkte først at jeg hadde å gjøre med en kilosfisk, men det viste seg at den nok var noe mindre enn det. Uansett var det et praktfullt eksemplar av en ørret, og det medførte selvfølgelig nok et troféfisk-bilde, forhåpentligvis til glede for mange, og sikkert også til irritasjon for enkelte. Sånn er livet.
Jeg skrev innledningsvis at dette ikke var noe annet en et PM, et privat mesterskap mellom kun fiskeren og fisken. Men det føltes som en seier stor nok til jubel og armene over hodet. Det ble en pen ørret på turens siste kast. Det var på høy tid å komme seg tilbake til utgangspunktet gjennom vierkratt og over myr.
