Sterke reaksjoner på gaupejakta

RØDLISTEART: Gaupa betegnes som en sterkt truet dyreart. Likevel ser myndighetene grunn til å felle 99 av dem i Norge denne vinteren. Foto: John Arne Paulsen

 

Vi er to uker ut i årets kvotejakt på gaupe, en dyreart som betegnes som sterkt truet. Kvota er satt til 99 dyr totalt.

John Arne Paulsen

Gaupa i Norge er klassifisert som “sterkt truet” på Norsk rødliste, men den jaktes likevel på, noe som skaper debatt fordi mange mener at bestanden ligger under det vedtatte målet for antallet familiegrupper i landet vårt.

Kvotejakta startet søndag 1. februar og allerede på den første dagen ble minst 16 gauper felt. Deretter er nye dyr felt jevnt og trutt. Kvota er som nevnt totalt på 99 gauper, og jakta varer fram til og med 31. mars.

Ble ikke hørt

Protester fra miljøorganisasjoner, biologer og deler av allmennheten mot årets kvotejakt på gaupe har i stor grad ikke ført fram. Klima- og miljødepartementet har valgt å opprettholde de høye kvotene. Protestene er blant annet basert på at de store rovdyrene i Norge er truet av utryddelse og at de har sin rettmessige plass i vår natur. Det vedtatte bestandsmålet for gaupe er nå på 65 årlige ungekull.

NOAH, Naturvernforbundet og Foreningen Våre Rovdyr var blant organisasjonene som påklaget vedtaket om at 99 gauper kan felles. Rett før planlagt jaktstart ble klagene avvist av Klima- og miljødepartementet, som da opprettholdt kvotevedtakene fra rovviltnemndene. Departementet gjorde dette hovedsakelig fordi de vurderer at uttaket av totalt 99 dyr er i tråd med Stortingets bestandsmål og rovviltforliket. Departementet mener at kvotene er satt slik at gaupebestanden i Norge vil holde seg over det nasjonale bestandsmålet også etter jakta.

World Wildlife Fund (WWF) har en kampanje gående der man kan signere på at vi skal ha levedyktige bestander av rovdyr i Norge. I skrivende stund har 55 926 personer signert.

Nesten utryddet

Gaupa har vært sterkt truet også tidligere i Norge. Rundt 1930 var dette rovdyret nesten utryddet i Norge. Naturvernforbundet skriver at man skulle fjerne gaupa fra naturen fordi den kunne ta husdyr på beite og fordi den spiste såkalt «matnyttig vilt», noe forbundet betegner som et nå gammeldags natursyn. Natur som ikke passet oss mennesker skulle fjernes. Utover på 1900-tallet var det til og med skuddpremie på gaupe, og den ble faktisk ikke avviklet før i 1980.

Nå reagerer Naturvernforbundet sterkt på at Klima- og miljødepartementet har opprettholdt vedtakene om gaupejakt. Forbundet betegner departementets grønne lys for kvotejakten på gaupe som en svært uheldig avgjørelse for en rødlistet art. Foreningen Våre Rovdyr betegner det å tillate felling av 99 gauper i år som forvaltningsmessig forkastelig. Men jakta fortsetter altså til ut mars, eller til kvotene er fylt.

LES OGSÅ DISSE SAKENE:

________________________

ADLINK:

Boozt.com selger nå boka The Bucket List på tilbud til 359 kroner. Boka inneholder 1000 eventyr – store og små. Lektyre som er flott å ha med seg på tur:

The Bucket List – edited by Kath Stathers, selges nå for 359 kroner hos boozt.com.

______________________

Esval-brannen som forurenset Vorma

ESVAL I AKERSHUS: Et nærbilde fra deponimassene der brannen sprer seg fort. Oppe til høyre står en brannbil. Foto: John Arne Paulsen

Det er i år 20 år siden det oppsto en voldsom søppelbrann på Esval i Nes, Akershus. Etter hvert brant det dypt ned i avfallet rett ved elva Vorma som ble forurenset.

 John Arne Paulsen

På det verste dekket brannen et område på mellom fem og seks dekar rett ved harr- og ørretelva Vorma. Som bildene i denne artikkelen viser, sto røyken opp i en stor søyle som kunne ses med det blotte øye mange kilometer unna.

Brannen forårsaket ikke bare røykproblemer. Den førte også til utslipp av urenset sigevann og annet forurenset vann rett ut i Vorma, som renner forbi rett nedenfor deponiet og som er yndet av ulike kategorier sportsfiskere og andre naturelskere. Søppeldeponiet på Esval hadde da bygget seg opp gjennom nesten femti år gjennom en nå gammeldags og ulovlig deponeringmetode.

 

ESVAL I AKERSHUS: Røykutviklingen var stor og den illeluktende røyken spredte seg over et stort område: Foto: John Arne Paulsen

 

Esval fyllplass ble anlagt rett ved Vormadalen, et kulturlandskap av nasjonal interesse (KULA). Med politiske myndigheters velsignelse ble søppeldeponiet etablert av Nes kommune i 1972. Fyllplassen var fra starten beregnet for å håndtere husholdningsavfall og slam, men virksomheten ble utvidet. Alt fra udefinert matavfall til bilvrak og batterier ble skyflet ned i jordmassene ikke langt fra elva i løpet av de påfølgende tiårene, i følge denne artikkelen i Raumnes.

 

ESVAL I AKERSHUS: Her spyles stinkende, urenset sigevann opp i deponimassene igjen.Sigevannet ble gjenbrukt siden det var utfordrende å finne annet slukkevann: Foto: John Arne Paulsen

 

Brannen i 2006 var voldsom. Etterslokkingen varte i flere dager. Ulykken var så omfattende at Sivilforsvaret rykket ut og bidro under slukkingsarbeidet. Siden det ikke var nok rent slukkingsvann å oppdrive, brukte man sigevann som ble spylet opp på det brennende arealet. Stanken fra det brennende søppelberget spredte seg over et stort område.

Ingen kunne redegjøre for hvor mye forurenset vann som rant ut og belastet fiskelivet og øvrig liv i elva, men det var utvilsomt snakk om betydelige mengder. I ettertid er det lett å konkludere med at det har vært belastende for miljøet å anlegge et deponi som dette så nær et vassdrag som Vorma.

ESVAL I AKERSHUS: Røyken fra brannen skimtes i det fjerne, lenger oppstrøms Vorma. Her med tettstedet Vormsund i forgrunnen: Foto: John Arne Paulsen
ESVAL I AKERSHUS: Brannen spredte seg fort og gravde seg langt ned i deponimassene. Urenset sigevann og annet forurenset vann havnet rett i Vorma til venstre: Foto: John Arne Paulsen

I 2012 ble fyllplassen omdøpt til Esval Miljøpark KF av eier Nes kommune, med fokus på en drift basert på gjenvinning og mer miljøvennlige løsninger.

Denne voldsomme deponibrannens “20-årsjubileum” trekkes her fram i lyset igjen til skrekk og advarsel. Måtte noe lignende aldri skje igjen.

 

(Brannen ble først omtalt i lokalavisen Raumnes)

__________________

LES OGSÅ DISSE SAKENE:

_________________

ADLINK:

Hva med en behagelig joggebukse i resirkulerte materialer? Her er en av flere fra nike.com. Paris Saint-Germain Tech Nike Total 90 fleecebukse til 1299 kroner (klikk på bildet for mer info):

 

Istid-stein lå midt i stien

Midt i stien lå istid-steinen godt synlig i snø og is. Foto: John Arne Paulsen

Steinen fra istiden stakk fram i et landskap dekt av is og snø, midt i stien. Den er et konglomerat.

John Arne Paulsen

Steinen er eldgammel. Da jeg var ute på en treningsøkt i form av en tur på truger i Nes i Akershus sist uke, dukket den opp midt i en skogssti.

Ved å studere bilder av steinen har Universitetet i Oslo bekreftet at den tilhører et konglomerat, en bergart som ble dannet for flere hundre millioner år siden. I tillegg konkluderes det med at den høyst sannsynlig har tilhørt en flyttblokk som endte opp på akkurat denne plassen under istiden.

Et slikt konglomerat består av små og store steiner som er kittet sammen i en masse av sand, silt og leire. Det er artig å tenke over at den spesielle steinen ble liggende igjen på dette stedet da siste istid var over og isen smeltet bort for 10 000 – 11 000 år siden.

 

Konglomerat i snøen. Foto: John Arne Paulsen

Slike steiner kan ha forskjellige former ut fra hvordan de ble flyttet. Det er inspirerende å komme over slike ting i naturen. Den er høyst sannsynlig transportert dit den havnet i form av en flyttblokk. Norges geologiske undersøkelse (NGU) mener at den kan ha blitt fraktet med isen fra Mjøsområdet, antakelig fra Moelven. Noe som tilsier at vi snakker om en stein som er dannet ved erosjon av eldre bergarter helt fra 600 – 700 millioner siden.

Fakta om konglomerat:

• Konglomerat er en sedimentær bergart som består av avrundede «boller» , eller kantede små og store steiner (klaster), som er kittet sammen i en masse av sand, silt og leire.

• Både boller og stein i konglomerat kan ha stor variasjon både i bergart, form og størrelse.

• Navnet «konglomerat» kommer av latin og betyr «blanding».

• Noen konglomerater er blitt dannet av elver eller på strender.

• Bergarten finnes ofte samme steder som sandsteiner.

Kilde: Norges geologiske undersøkelse (ngu.no)

 

Her ligger den spesielle steinen, midt i stien. Foto: John Arne Paulsen

_________________

LES OGSÅ DISSE SAKENE:

 

ADLINK:

Vinteren er gjerne en tid der muskler og ledd trenes, tøyes og bøyes på hjemmebane. Da er det kjekt å ha en god treningsmatte. Bodystore.no tilbyr nå Star Nutrition Gear treningsmatte til 219 kroner. Den kan selvfølgelig også være anvendelig ute på tur:

Bodystore.no tilbyr nå Star Nutrition Gear treningsmatte til 219 kroner.

 

 

En forferdelig historie

Etter å ha gledet seg lenge, ankom endelig den fiskeinteresserte fyren sin favorittdestinasjon der storfisken ventet på ham. Foto: John Arne Paulsen

 

Fiskeren lurte flere rekordfeite ørreter. Så fikk han en skjebnesvanger telefon.

Tekst: John Arne Paulsen

En fiskefrelst fyr hadde lenge sittet i leiligheten sin på Grünerløkka og planlagt en fisketur til sitt favorittvann. Alt hadde vært pakket og klart i flere dager, og endelig kunne han sette seg i bilen og dra.

Etter hvert var han framme ved vannet. Han satte på seg solbriller og Stetson-hatt, og han gjorde store øyne da han så ørretvakene der ute. Stanga var rigget på rekordtid og han begynte å fiske.

Fem minutter etterpå håvet han inn en ørret langt større enn den personlige rekorden til nå. Han kastet ut igjen, og tror du ikke det bet på en enda større ørret!

Nesten for hver gang han kastet ut, fikk han en troféfisk større enn den andre.

Dilemma

Med ett ringte mobiltelefonen på innerlomma. Det var fra sykehuset. De kunne fortelle at hans kone hadde blitt innlagt på akuttmottaket.

– Hun kan dø, lød den alarmerende beskjeden han fikk.

Den fiskeglade fyren fra Grünerløkka ble naturlig nok bekymret, men nå var han faktisk veldig nær verdensrekorden i innlandsørret tatt på flue, og han ønsket å ta den, så han bestemte seg for bare et par kast til.

Det vaket kjempestor ørret og døgnfluene danset cha cha cha over vannflaten . Men han kjente fort den dårlige samvittigheten rase i kroppen, så han vendte tilbake til bilen sin.

Tre timer senere ankom han akutten, der han møtte en lege som så strengt på ham. Legen så på vadebuksa og fiskerjakka og sa i en morsk tone:

– Din kone har vært på dødens rand i flere timer nå. Du ga deg ikke med å fiske da du fikk beskjeden fra oss, gjorde du? Du burde skamme deg!

– Å, dæven!

Fiskeren fikk hulket fram at det var sant. Han hadde fortsatt å jakte ørreter.

– Vel, sa legen, før han forklarte situasjonen videre.

– Jeg håper det var godt fiske. Din kone vil overleve, men du kan se langt etter flere fisketurer. Hun vil kreve konstant pleie av deg fra nå av, 24 timer i døgnet, året rundt. Du må være der og gjøre alt for henne.

Fiskeren hulket:

– Å, dæven, jeg trodde ikke det var så ille, jeg føler meg forferdelig!

Legen gliste og dyttet kameratslig til fiskeren med albuen.

– Jeg bare tuller, kompis. Hun er død. Hvor mange ørreter klarte du å lure?

______________

 

LES GJERNE OGSÅ DISSE SAKENE:

______________

 

ADLINK:

Tilbud på Hestra Mason Dark Gray/Black fingerhansker hos Boozt.com. Nå 570 kroner (- 40 %)

 

Hestra Mason Dark grey/Black - Vis alt - DARK GREY/BLACK / black
Hestra Dark Grey/Black hansker hos Boozt.com, nå nedsatt fra 950 til 570 kroner.

______________

På tur i flyktningenes fotspor

Aktiviteten var til tider stor på og rundt Bjørknessjøen under 2. verdenskrig. Her er motstandsfolk i gang med å trekke garn og fiske opp mat til flyktningene. Ill.foto: John Arne Paulsen / ChatGPT

 

 

Tenk deg å ha vært en av flyktningene i Norge som måtte komme seg over svenskegrensen for å redde livet under 2. verdenskrig.

 

Tekst: John Arne Paulsen

 

Det skaper noen følelser og tanker å gå på en av flyktningrutene fra 2. verdenskrig. Det er spesielt å tenke på at nordmenn hjalp nordmenn over til Sverige i disse krigsårene. Bygningen på bildet under her er Bjørknes skole ved Bjørknessjøen. Denne bygningen fungerte under 2. verdenskrig som en slags sentral knyttet til en av flyktningrutene over til Sverige, navngitt Aulie-ruta.

 

Gamle Bjørknes skole fungerte som en slags sentral for flyktningtrafikken under 2. verdenskrig. Foto: John Arne Paulsen

 

Ruta går langs østsiden av Bjørknessjøen og sørøstover gjennom Aurskog-Høland og Eidskog kommuner, før den ender opp i Mörkerud i Sverige. Her skal det ha passert rundt 12 000 flyktninger fra 1941 og fram til krigens slutt i 1945.

 

Den grønne linjen på dette kartutsnittet viser Aulie-ruta.

 

Aulie-ruta er nå godt merket, takket være Aulie-rutas venner. Foto: John Arne Paulsen

 

Mange grenseloser og andre motstandsfolk risikerte livet i sitt arbeid for fred. På nettsiden til Raumnes historielag kan vi lese at det til tider var stor flyktningetrafikk på Bjørknes. Den gamle skolebygningen betjente ikke bare Aulie-ruta, men også andre ruter. I tillegg kom såkalte “villflyktninger” dit på egenhånd og ba om hjelp. Flyktningene kom enten via Årnes, Seterstøa eller Disenå via Finnholt. Mange syklet og mange gikk på stier gjennom skogen. Fra Bjørknes ble de loset videre.

 

Deler av Aulie-ruta går på skogssti som her, men for det meste går den på veier som nå er kjørbare. Foto: John Arne Paulsen

 

Å tenke tilbake på denne mørke delen av vår historie skaper både tristhet og stolthet. Både grenselosene, kurerene og flyktningene risikerte å bli skutt av tyskerne og måtte hele tiden bevege seg med denne frykten i bakhodet.

En kan jo forestille meg hvordan det var å gå der under disse omstendighetene. Kanskje i tussmørket, i litt tåkete vær, der røtter og trær blir til tyske soldater som retter geværet mot en. Det er vanskelig – ja, helt umulig – å forestille seg hva slags følelser som satt i kroppen til både flyktningene selv og motstandsfolkene som hjalp dem over til trygt territorium.

 

Tenkepause på en fin rasteplass ved Bjørknessjøen. Foto: John Arne Paulsen

 

Motstandskjempen Gunnar “Kjakan” Sønsteby, også kjent som Nr. 24, fastslo at fred og frihet trumfer alt. Friheten måtte virkelig kjempes for, og motstandsfolkenes innsats kan ikke æres nok.
Å sitte på en odde ved Bjørknessjøens bredd og tenke over dette, gir meg en sterk følelse av takknemlighet. Det er ingen selvfølge at jeg kan sitte her i vår frie natur og se ut over bølgene i dette idylliske landskapet. Norge er et fritt land, og selvfølgelig håper jeg at det forblir sånn i all framtid.

 

Slik kan det ha sett ut da barkede menn fra den norske, militære motstandsbevegelsen tok båten fatt på Bjørknessjøen. Ill. foto: John Arne Paulsen / ChatGPT

 

Et bilde fra Bjørknessjøen i dag. Aulie-ruta går tett inntil sjøen på østsiden. Foto: John Arne Paulsen

 

Her nærmer det seg solnedgang over Bjørknessjøen. Isen har ennå ikke lagt seg i midten av desember.  Foto: John Arne Paulsen

 

LES OGSÅ DISSE SAKENE:

Vandring på stien – fra Andreas Buhols liv

Tur på sti til Lortholva (video)

Vær ytterst forsiktig

 

_________________

 

ADLINK:

Boozt.com har tilbud på votter fra Helly Hansen. Nå satt ned med 30 prosent til 629 kroner.

 

 

 

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top