Mikkjel Fønhus ble født 14. mars 1894 i Sør-Aurdal. Der døde han også, 28. oktober 1973. (Faksimile fra mikkjelfonhus.no)

Mikkjel Fønhus blir ofte omtalt som en av Norges første naturvernere. Hans våpen var en skarp penn.

John Arne Paulsen

Hva var det som ga ham et naturvernstempel? Jo, en kombinasjon av litteratur og aktiv kamp for å beskytte villmark, rovdyr og tradisjonelle naturområder.

Fønhus ble født i 1894. Da han hadde rundet 20 år startet arbeidet hans for natur og miljø for alvor. Han skrev bøker og artikler som advarte mot naturødeleggelse og ukritisk jakt. Og det gjorde han lenge før naturvern ble en bred folkebevegelse i Norge.

Fønhus er kjent som den fremste naturdikteren i norsk litteratur. Han brukte villmarka i hjemtraktene i Valdres som ramme og inspirasjon i romanene sine. Og han fikk en pangstart på sin litterære karriere med “Der vildmarken suser” (utgitt i 1919) og “Troll-Elgen” (1921).

ADLINK: Tilbud på Superdry Tarp tursekk fra booztlet.com. Nå kr. 719.- ( kr. 899.-)

Etter disse to romanene ble bøkene mer konkret rettet mot konfliktene mellom sivilisasjon og natur. Blant annet skrev han om menneskets naturødeleggelser og naturens svar. Hans penn var skarp i skildringen av feidene mellom naturvenner og “naturfiender”.

Fønhus var ikke naturverner i moderne organisatorisk forstand slik Naturvernforbundet arbeider i dag, men han var blant de første offentlige stemmene i Norge som argumenterte for å bevare naturen av etisk og kulturell verdi. Derfor omtales han ofte som en pionér innen norsk naturvern.

Noen punkter om Mikkjel Fønhus:
  • Han skildret naturen som noe med egenverdi, ikke bare en ressurs for mennesker.
  • Han forsvarte rovdyr som ulv og bjørn i en tid da de fleste mente de burde utryddes.
  • Gjennom sitt forfatterskap skapte han respekt og følelsesmessig tilknytning til norsk natur.
  • Han protesterte mot inngrep i skog og fjellområder og var kritisk til modernisering som truet villmarka.
  • Han påvirket senere naturvernere og friluftslivstradisjonen i Norge.

LES OGSÅ DISSE SAKENE:

 

Hvitveisen titter fram, en typisk aprilblomst. Foto: John Arne Paulsen

«Jeg velger meg april» skrev Bjørnstjerne Bjørnson i 1869. Det var gode grunner til det.

John Arne Paulsen

«Jeg velger meg april» er første setning i Bjørnstjerne Bjørnsons dikt Valg. Diktet ble offentliggjort første gang i den danske kalenderen Souvenir for 1869.

Bjørnson fastslår at sommeren blir til i løpet av april. Det er bare å ta seg en tur ut nå. Det spirer og gror. Her jeg bor er plenene blitt grønne i løpet av de to siste døgnene. Vårblomstene er kommet, skogen er åpen, løvtrærne våkner, maurene har igangsatt sitt ufortrødne arbeid på bakken, sola varmer og vi har ristet vinteren av oss. Selvfølgelig er juni varmere og grønnere, men april gir en mer intens opplevelse av at livet vender tilbake.

Men valgte Bjørnson egentlig den måneden? Det er ikke så sikkert. Det hevdes at da Bjørnson ble bedt om å skrive et vers til denne kalenderen, var alle måneder opptatt bortsett fra april. Og da syntes han det var artig å starte diktet med «Jeg velger mig april». Uansett, det ble et dikt for evigheten:

Jeg velger meg april
I den det gamle faller,
i den det ny får feste;
det volder litt rabalder,
– dog fred er ei det beste,
men at man noe vil.

Jeg velger meg april,
fordi den stormer, feier,
fordi den smiler, smelter,
fordi den evner eier,
fordi den krefter velter,
– i den blir somren til!

(Kilde til diktet: Store norske leksikon)

I serien “Ut på tur – aldri lei” gikk turen denne gang til Akerselva i Oslo. En lakseførende, flott vannåre gjennom hovedstadens sentrumsområder. Foto: John Arne Paulsen

Akerselva strømmer forbi boligblokker, fabrikkbygg og betongvegger med tagging, men fotturen byr likevel på en fin naturopplevelse.

John Arne Paulsen

Her har vi nok en videoartikkel knyttet til Naturfiskerens artikkelserie kalt “Ut på tur – aldri lei”. En serie med turtips i alt fra fjellnatur til mer urbane omgivelser.

Turen denne gang er i sistnevnte kategori. Den går fra Kjelsås stasjon som ligger rett ved der Akerselva renner ut av Maridalsvannet, og videre nedover til Anne Holsens bru i bydelen Grünerløkka, en gangbru fra Vulkan-området til Grünerløkka ved Nedre Foss gård.

Her er en liten video fra turen:

 

Opptakene ble gjort i går, lørdag 4. april 2026. Denne dagen rant elva ganske så stor gjennom det særegne landskapet. Selv om det ganske så sentralt i Oslo, med boligblokker, betongvegger og store murkolosser av historisk verdi, byr turen også på en fin naturopplevelse.

Fuglelivet er yrende langs Akerselva. Her slapper endene av på land. Foto: John Arne Paulsen

Heldigvis har man sett viktigheten av å bevare naturen i og langs dette sentrale elveløpet. Oslo kommune har primæransvaret for forvaltningen og vedlikeholdet av Akerselva og miljøet rundt, men foreningen Akerselvas Venner spiller også en svært aktiv rolle i å passe på elva. Akerselvas Venner er en frivillig forening som jobber for å bevare Akerselva som en grønn lunge og et levende kulturminne. De fungerer som en vaktbikkje overfor kommunen og private aktører for å forhindre forsøpling og ulovlige utslipp.

Akerselva renner gjennom tettbebyggelsen og er yndet av veldig mange Oslo-borgere. Foto: John Arne Paulsen

Akerselva har gjennom tiden blitt utsatt for alvorlig miljøforurensning, men i dag ser vi resultatet av godt kultiveringsarbeid gjennom flere år. Informasjonsplakater forteller at Akerselva inneholder både ørret, sjøørret, abbor, ål og til og med laks. Forholdene er tilrettelagt for fisken, blant annet gjennom fisketrapper opp noen av de største fallene. Det foregår en del sportsfiske i elva gjennom sesongen. Det er en etablert stamme av anadrom laks og sjøørret i elva. Den fremmede arten pukkellaks er også observert i denne urbane elva.

Denne fisketrappa ved Nedre Foss ble ferdigstilt i 2014. Foto: John Arne Paulsen

Oslomarkas fiskeadministrasjon (OFA) står for fiskekortsalget og har en viktig finger med i spillet når det gjelder bruken av elva. OFA er et forvaltningsorgan, stiftet for å forvalte grunneiernes fiskerett i Osloregionen. OFA består av foreninger av sportsfiskere i Oslo og omliggende distrikter som er åpne for alle og er tilsluttet Norges Jeger- og Fiskerforbund.

ADLINK: Det er mye vind og regn for tiden. Her er en jakke som holder deg både tørr og varm. Nå på tilbud, Superdry Mountain Windcheater utejakke hos booztlet.com på tilbud til 839 kroner. 

Turen langs elva fra Kjelsås stasjon og ned til Grünerløkka er snaue åtte kilometer lang. Mange ynder å gå, sykle, scoote og løpe langs elva hele året. Vi vender garantert tilbake hit litt lenger ut på sommeren.

Noen av byggene og områdene som beretter om historien langs elva er Nydalen Compagnie, Vøiens Bomuldsspinderi, Bjølsen Valsemølle, Bentse Brug, Hønefosen, Myraløkka, Lilleborg Fabriker og Nedre Foss Gård, en av Oslo eldste møllegårder.

Denne elefantskulpturen ved Akerselva er en bronsestatue kalt «Memini Aqua» (latin for «jeg husker vann»), plassert ved Myraløkka nær Vøyenbrua på Sagene. Foto: John Arne Paulsen

 

Minstemålet på laks/sjøørret/ørret i den lakseførende delen av Akerselva er 35 cm. Foto: John Arne Paulsen

 

Ut på tur – aldri lei. Denne turen gikk vi på en flott vårdag. Nå er det bare å glede seg til sommeren. Foto: John Arne Paulsen

_______________

LES OGSÅ DISSE SAKENE:

_______________

 

Ved restene av Brattlia skole er dette skiltet satt opp. Det informerer om at skolen var i drift fra 1924 til 1946. Foto: John Arne Paulsen

 

For hundre år siden ble mange av barna våre undervist i koier langt inn i svarteste skogen. Den norske skolen har vært i en konstant utvikling, men den ble satt tilbake av krigen.

John Arne Paulsen

 

Rett etter første verdenskrig, i 1920, ble det innført sjuårig felles folkeskole i Norge, men det var først 40 år senere at utdanningsnivået ble vesentlig forbedret. Andre verdenskrig satte skolen tilbake, men deretter har utviklingen vært konstant.

Hovedbildet til denne artikkelen viser Brattlia skole, eller i hvert fall grunnmuren og restene etter den. Dette var en skole som var i drift langt inn i skogen i Nes i Akershus fra 1924 til 1946. Ifølge Ole Erik Eiers bok “Gamle boplasser på Skogen” utgitt i 1994, hadde skolen 16-20 elever som kom fra boplassene Gruesetra, Steinshaugen, Bråtesetra, Rakeie, Brattlia, Takholtlia, Haukelia, Gransbråten og Skillingshaug.

Noen veiforbindelse til skolebygget var det ikke. Det er både artig å ganske så rart å tenke på at skolebarna gikk på stier gjennom dette skogsområdet for å la seg undervise i ei koie som ble varmet opp av en vedovn fra Bærums Verk, en av Norges eldste støperibedrifter. Her fikk barna opplæring noen dager i uka, og de måtte kare seg til og fra skolen uansett vær og føreforhold. Her var det ingen varme skolebusser eller privatbiler som kjørte elevene til skoledøra. Det var imidlertid til dels stor forskjell på by og land i denne perioden. Tidlig på 30-tallet var det gjerne rundt 20 timers undervisning i uka på bygda, mot det dobbelte i byene.

 

Dette er en rekonstruksjon av skolebygget i Brattlia slik det sto midt i skogen øst i Nes. Foto: Informasjonsplakat/Chat GPT

 

Norges eldste barneskole er Christi Krybbe skole i Bergen. Den ble grunnlagt i 1739, samme år som loven om allmueskolen i landdistriktene ble innført. Skolebyggene ble stadig flere. Brattlia skole var en av mange som ble etablert rundt om i de norske skoger utover på 1900-tallet.

 

Restene av ovnen som sto i undervisningsrommet i Brattlia skole. Bildet er tatt tidligere denne uka. Foto: John Arne Paulsen

 

Det norske skolevesenet var i en konstant utvikling, men ble avbrutt av andre verdenskrig og den tyske okkupasjonen av Norge i 1940-1945. Krigen var et tilbakeslag for skoleutviklingen, men da den var over, var fokuset rettet mot rask gjenoppbygging. Skolegang ble høyt prioritert i form av nye skolebygg og økt utdanningsnivå. Den sjuårige folkeskolen som ble innført i 1920 var obligatorisk, og i 1947 ble framhaldsskolen regulert ved lov som et praktisk alternativ etter folkeskolen.

 

Ovnen som varmet opp Brattlia skole var laget hos Bærums Verk og var av type nr. 165. Foto: John Arne Paulsen

 

I 1947 var den offisielle undervisningen i Brattlia skole en saga blott, og barna på de forskjellige skogseiendommene ble samlet i større og mer moderne skolebygg. Utdanningsbehovet var “eksplosjonsartet” og det ble reist nye skolebygg over hele landet for å håndtere etterkrigstidens behov.

Ikke minst ble utdanning sentralt for sosial utjevning. Et politisk mål var å redusere de sosiale forskjellene og å gjøre skolegangen mer lik for alle. Ikke det at undervisningen på de små skolene, som Brattlia, nødvendigvis var noe dårligere enn andre steder, men prosessen mot en lik skole for alle skjøt uansett fart fra 50-tallet og utover. Blant annet inngikk det å gi arbeiderklassens barn adgang til i skoler som tidligere var forbeholdt de mer velstående klasser som en viktig byggestein i den sosialdemokratiske visjonen. Dette var et av mange elementer i skolereformene som resulterte i et samlet skole-Norge.

Hvis noen har lyst til å ta fotturen inn til restene etter Brattlia skole, går det en blåmerket sti inn dit fra Rakeievegen i Nes.

 

Her skimtes tuftene av tidligere Brattlia skole. Bildet er tatt tidligere denne uka. Foto: John Arne Paulsen

Brukte kilder:

Les også disse sakene:

 

________________

ADLINK:

Lettvekts Rambler turbukse fra revolutionrace.no, svært populær til 999 kroner:

Praktisk Rambler lettvekts turbukse hos revolutionrace.no til 999 kroner.

 

 

STRAKS SYKKELSESONG: Vi nærmer oss sesongen med sykkeltrening i friluft. Jeg gleder meg som en unge. Foto: John Arne Paulsen

Sykkelsesongen er i anmarsj! Mange av oss har en skog med fraflyttede gårder innenfor sykkelavstand. Disse kan være flotte mål å tråkke seg inn til.

 

John Arne Paulsen

 

Vi nærmer oss for alvor starten på sykkelsesongen og doningen klargjøres nå for nye eventyr, sånne som den jeg skal beskrive i denne saken. En tur som virkelig fikk fart på blodpumpa.

For å si det rett ut, så kjente jeg blodsmaken i kjeften allerede på vei opp til turmålet Nybakk sørøst i Nes. Det føltes som en av fjelletappene i Tour de France.

 

Vasket og nysmurt

Terrengsykkelen var vasket og nysmurt. Målet var en tur på to hjul på en halvannen mil lang skogsvei gjennom terrenget. Hvorfor betegner jeg det som en bonustur? Jo, det kommer fram i resten av artikkelteksten.

 

NYBAKK: Her åpenbarer Nybakk seg, med sine bygninger og et flott tun 400 meter over havet.
MÅLET FOR TUREN: Denne eiendommen som heter Nybakk inneholder mange bygninger. En sykkeltur inn dit ga bonuseffekt. Foto: John Arne Paulsen

 

Akkurat denne turen startet ved en betalingsbomstasjon med kameraer. En bonus ved å sykle her, er at man – med et smil om munnen – kan tråkke seg rett forbi kameraene uten at det koster et rødt øre. Det koster noen kalorier, men det er jo en bonus i seg selv.

 

FLOLANGEN: Et utsiktspunkt rett ved Flolangen. Vinteren 2009 falt en elg ned denne bergveggen og brakk ryggen da den traff isen. Enkelte antok at den hadde blitt jagd utfor kanten av ulv.
LITEN AVSTIKKER: Et utsiktspunkt rett ved skogsveien. Vinteren 2009 falt en elg ned denne bergveggen og brakk ryggen da den traff isen. Enkelte antok at den hadde blitt jagd utfor kanten av ulv. Foto: John Arne Paulsen

 

Etter bomstasjonen fulgte en liten «svippstopp» ut på et av de høyeste punktene over sjøen Flolangen, med flott utsikt både nord- og sørover i ettermiddagssola. Denne skrenten ned mot sjøen er for øvrig kjent som en naturskapt 10-meter for stupende våghalser.

Et stykke videre langs sjøen fortsetter turen opp i terrenget. Der starter hardkjøret.

Blodsmak

For en sykkelrytter på hobbynivå er det uunngåelig å kjenne melkesyra relativt fort i disse motbakkene. Totalt viste GPS-klokka en stigning på 311 meter, og hardest var Brauterfallet rett før “målgang” på Nybakk. Da kan en tenke seg hvordan rytterne i Tour de France har det når de på en av de siste etappene klatrer over 600 høydemeter sammenhengende gjennom i underkant av åtte kilometer opp til Col de Noyer.

Bonusen med bakkeklatringen er at man virkelig får testet blodpumpa, og at det går styggfort nedover igjen. Det er gøy.

 

SKOGSTERRENG: Avslutningsdelen av etappen opp til Nybakk gikk gjennom denne skogstypen.
SKOGSTERRENG: Avslutningsdelen av etappen opp til Nybakk går gjennom denne skogstypen. Foto: John Arne Paulsen

 

Oppe på toppen kom en ny utfordring i form av en ganske bløt terrengstrekning på sti. Strekningen går gjennom et pent skogsområde, og det var en bonus å se en ørn svinge seg på himmelen før den forsvant bak trærne, før jeg fikk somlet meg til å få fram kameraet.

 

GAMMELT OG GRÅTT: Karakteristiske vinduer setter sitt preg på låvebygningen på Nybakk.
GAMMELT OG GRÅTT: Karakteristiske vinduer setter sitt preg på låvebygningen på Nybakk. Foto: John Arne Paulsen

 

Så åpenbarte målet for turen, Nybakk, seg.

På tunet er det flere bygninger, blant annet en låve som det oser nostalgi av. Under låven står en treplog fra gamle dager. Jeg går rundt på eiendommen og merker at jeg blir dratt bakover i tid i tankene. At det kommer et regnskyll akkurat da, er en bonus, siden jeg kan ta en pause, sitte under tak og tenke litt over hvordan man bodde og levde her før i tiden.

 

PLOG: Denne gamle plogen ligger under låvebygningen.
PLOG: Denne gamle plogen ligger under låvebygningen. Foto: John Arne Paulsen

 

 
   Serie på Naturfiskeren:

  Ut på tur – aldri lei

• En artikkelserie ispedd litt humor, med utgangspunkt i enten merkede stier på turkartet, bruk av kart og kompass, eller GPS, i mer eller mindre særegne naturområder rundt om i landet.

• Kom gjerne med tips om slike destinasjoner

• Denne turen gikk på terrengsykkel gjennom skogsterreng.

 

LÅVE OG FJØS: Låvebygningen på Nybakk ble reist i 1921.
LÅVE OG FJØS: Låvebygningen på Nybakk ble reist i 1921. Foto: John Arne Paulsen

BOK VED STIEN: Rett utenfor tunet på Nybakk er det satt opp ei kasse med en bok man kan skrive navnet sitt i.
BOK VED STIEN: Rett utenfor tunet på Nybakk er det satt opp ei kasse med en bok man kan skrive navnet sitt i. Foto: John Arne Paulsen

 

Langs stien rett utenfor tunet på Nybakk er det satt opp en kasse med ei bok som man kan skrive noen ord i. Innholdet i den viser at det jevnlig kommer folk opp til stedet, hele året igjennom.

 

KJUUSSETERVEGEN: Mellom Dragsjøen og Flolangen dukker det opp tilsynelatende endeløse sletter.
TILSYNELATENDE ENDELØST: På turer på skogsveiene dukker det innimellom opp tilsynelatende endeløse sletter. Foto: John Arne Paulsen

 

LES OGSÅ DISSE SAKENE:

_________________

ADLINK:

Denne sekken kan være et godt alternativ både til sykkel- og fotturer. Pathfinder Backpack 18 L selges nå hos Revolutionrace.no for 1199 kroner.

Praktisk sekk enten du skal på sykkeltur eller tur til fots. Pathfinder Backpack 18L hos revolutionrace.no til 1199 kroner.

 

RØDLISTEART: Gaupa betegnes som en sterkt truet dyreart. Likevel ser myndighetene grunn til å felle 99 av dem i Norge denne vinteren. Foto: John Arne Paulsen

 

Vi er to uker ut i årets kvotejakt på gaupe, en dyreart som betegnes som sterkt truet. Kvota er satt til 99 dyr totalt.

John Arne Paulsen

Gaupa i Norge er klassifisert som “sterkt truet” på Norsk rødliste, men den jaktes likevel på, noe som skaper debatt fordi mange mener at bestanden ligger under det vedtatte målet for antallet familiegrupper i landet vårt.

Kvotejakta startet søndag 1. februar og allerede på den første dagen ble minst 16 gauper felt. Deretter er nye dyr felt jevnt og trutt. Kvota er som nevnt totalt på 99 gauper, og jakta varer fram til og med 31. mars.

Ble ikke hørt

Protester fra miljøorganisasjoner, biologer og deler av allmennheten mot årets kvotejakt på gaupe har i stor grad ikke ført fram. Klima- og miljødepartementet har valgt å opprettholde de høye kvotene. Protestene er blant annet basert på at de store rovdyrene i Norge er truet av utryddelse og at de har sin rettmessige plass i vår natur. Det vedtatte bestandsmålet for gaupe er nå på 65 årlige ungekull.

NOAH, Naturvernforbundet og Foreningen Våre Rovdyr var blant organisasjonene som påklaget vedtaket om at 99 gauper kan felles. Rett før planlagt jaktstart ble klagene avvist av Klima- og miljødepartementet, som da opprettholdt kvotevedtakene fra rovviltnemndene. Departementet gjorde dette hovedsakelig fordi de vurderer at uttaket av totalt 99 dyr er i tråd med Stortingets bestandsmål og rovviltforliket. Departementet mener at kvotene er satt slik at gaupebestanden i Norge vil holde seg over det nasjonale bestandsmålet også etter jakta.

World Wildlife Fund (WWF) har en kampanje gående der man kan signere på at vi skal ha levedyktige bestander av rovdyr i Norge. I skrivende stund har 55 926 personer signert.

Nesten utryddet

Gaupa har vært sterkt truet også tidligere i Norge. Rundt 1930 var dette rovdyret nesten utryddet i Norge. Naturvernforbundet skriver at man skulle fjerne gaupa fra naturen fordi den kunne ta husdyr på beite og fordi den spiste såkalt «matnyttig vilt», noe forbundet betegner som et nå gammeldags natursyn. Natur som ikke passet oss mennesker skulle fjernes. Utover på 1900-tallet var det til og med skuddpremie på gaupe, og den ble faktisk ikke avviklet før i 1980.

Nå reagerer Naturvernforbundet sterkt på at Klima- og miljødepartementet har opprettholdt vedtakene om gaupejakt. Forbundet betegner departementets grønne lys for kvotejakten på gaupe som en svært uheldig avgjørelse for en rødlistet art. Foreningen Våre Rovdyr betegner det å tillate felling av 99 gauper i år som forvaltningsmessig forkastelig. Men jakta fortsetter altså til ut mars, eller til kvotene er fylt.

LES OGSÅ DISSE SAKENE:

________________________

ADLINK:

Boozt.com selger nå boka The Bucket List på tilbud til 359 kroner. Boka inneholder 1000 eventyr – store og små. Lektyre som er flott å ha med seg på tur:

The Bucket List – edited by Kath Stathers, selges nå for 359 kroner hos boozt.com.

______________________

ESVAL I AKERSHUS: Et nærbilde fra deponimassene der brannen sprer seg fort. Oppe til høyre står en brannbil. Foto: John Arne Paulsen

Det er i år 20 år siden det oppsto en voldsom søppelbrann på Esval i Nes, Akershus. Etter hvert brant det dypt ned i avfallet rett ved elva Vorma som ble forurenset.

 John Arne Paulsen

På det verste dekket brannen et område på mellom fem og seks dekar rett ved harr- og ørretelva Vorma. Som bildene i denne artikkelen viser, sto røyken opp i en stor søyle som kunne ses med det blotte øye mange kilometer unna.

Brannen forårsaket ikke bare røykproblemer. Den førte også til utslipp av urenset sigevann og annet forurenset vann rett ut i Vorma, som renner forbi rett nedenfor deponiet og som er yndet av ulike kategorier sportsfiskere og andre naturelskere. Søppeldeponiet på Esval hadde da bygget seg opp gjennom nesten femti år gjennom en nå gammeldags og ulovlig deponeringmetode.

 

ESVAL I AKERSHUS: Røykutviklingen var stor og den illeluktende røyken spredte seg over et stort område: Foto: John Arne Paulsen

 

Esval fyllplass ble anlagt rett ved Vormadalen, et kulturlandskap av nasjonal interesse (KULA). Med politiske myndigheters velsignelse ble søppeldeponiet etablert av Nes kommune i 1972. Fyllplassen var fra starten beregnet for å håndtere husholdningsavfall og slam, men virksomheten ble utvidet. Alt fra udefinert matavfall til bilvrak og batterier ble skyflet ned i jordmassene ikke langt fra elva i løpet av de påfølgende tiårene, i følge denne artikkelen i Raumnes.

 

ESVAL I AKERSHUS: Her spyles stinkende, urenset sigevann opp i deponimassene igjen.Sigevannet ble gjenbrukt siden det var utfordrende å finne annet slukkevann: Foto: John Arne Paulsen

 

Brannen i 2006 var voldsom. Etterslokkingen varte i flere dager. Ulykken var så omfattende at Sivilforsvaret rykket ut og bidro under slukkingsarbeidet. Siden det ikke var nok rent slukkingsvann å oppdrive, brukte man sigevann som ble spylet opp på det brennende arealet. Stanken fra det brennende søppelberget spredte seg over et stort område.

Ingen kunne redegjøre for hvor mye forurenset vann som rant ut og belastet fiskelivet og øvrig liv i elva, men det var utvilsomt snakk om betydelige mengder. I ettertid er det lett å konkludere med at det har vært belastende for miljøet å anlegge et deponi som dette så nær et vassdrag som Vorma.

ESVAL I AKERSHUS: Røyken fra brannen skimtes i det fjerne, lenger oppstrøms Vorma. Her med tettstedet Vormsund i forgrunnen: Foto: John Arne Paulsen
ESVAL I AKERSHUS: Brannen spredte seg fort og gravde seg langt ned i deponimassene. Urenset sigevann og annet forurenset vann havnet rett i Vorma til venstre: Foto: John Arne Paulsen

I 2012 ble fyllplassen omdøpt til Esval Miljøpark KF av eier Nes kommune, med fokus på en drift basert på gjenvinning og mer miljøvennlige løsninger.

Denne voldsomme deponibrannens “20-årsjubileum” trekkes her fram i lyset igjen til skrekk og advarsel. Måtte noe lignende aldri skje igjen.

 

(Brannen ble først omtalt i lokalavisen Raumnes)

__________________

LES OGSÅ DISSE SAKENE:

_________________

ADLINK:

Hva med en behagelig joggebukse i resirkulerte materialer? Her er en av flere fra nike.com. Paris Saint-Germain Tech Nike Total 90 fleecebukse til 1299 kroner (klikk på bildet for mer info):

 

Midt i stien lå istid-steinen godt synlig i snø og is. Foto: John Arne Paulsen

Steinen fra istiden stakk fram i et landskap dekt av is og snø, midt i stien. Den er et konglomerat.

John Arne Paulsen

Steinen er eldgammel. Da jeg var ute på en treningsøkt i form av en tur på truger i Nes i Akershus sist uke, dukket den opp midt i en skogssti.

Ved å studere bilder av steinen har Universitetet i Oslo bekreftet at den tilhører et konglomerat, en bergart som ble dannet for flere hundre millioner år siden. I tillegg konkluderes det med at den høyst sannsynlig har tilhørt en flyttblokk som endte opp på akkurat denne plassen under istiden.

Et slikt konglomerat består av små og store steiner som er kittet sammen i en masse av sand, silt og leire. Det er artig å tenke over at den spesielle steinen ble liggende igjen på dette stedet da siste istid var over og isen smeltet bort for 10 000 – 11 000 år siden.

 

Konglomerat i snøen. Foto: John Arne Paulsen

Slike steiner kan ha forskjellige former ut fra hvordan de ble flyttet. Det er inspirerende å komme over slike ting i naturen. Den er høyst sannsynlig transportert dit den havnet i form av en flyttblokk. Norges geologiske undersøkelse (NGU) mener at den kan ha blitt fraktet med isen fra Mjøsområdet, antakelig fra Moelven. Noe som tilsier at vi snakker om en stein som er dannet ved erosjon av eldre bergarter helt fra 600 – 700 millioner siden.

Fakta om konglomerat:

• Konglomerat er en sedimentær bergart som består av avrundede «boller» , eller kantede små og store steiner (klaster), som er kittet sammen i en masse av sand, silt og leire.

• Både boller og stein i konglomerat kan ha stor variasjon både i bergart, form og størrelse.

• Navnet «konglomerat» kommer av latin og betyr «blanding».

• Noen konglomerater er blitt dannet av elver eller på strender.

• Bergarten finnes ofte samme steder som sandsteiner.

Kilde: Norges geologiske undersøkelse (ngu.no)

 

Her ligger den spesielle steinen, midt i stien. Foto: John Arne Paulsen

_________________

LES OGSÅ DISSE SAKENE:

 

ADLINK:

Vinteren er gjerne en tid der muskler og ledd trenes, tøyes og bøyes på hjemmebane. Da er det kjekt å ha en god treningsmatte. Bodystore.no tilbyr nå Star Nutrition Gear treningsmatte til 219 kroner. Den kan selvfølgelig også være anvendelig ute på tur:

Bodystore.no tilbyr nå Star Nutrition Gear treningsmatte til 219 kroner.

 

 

Etter å ha gledet seg lenge, ankom endelig den fiskeinteresserte fyren sin favorittdestinasjon der storfisken ventet på ham. Foto: John Arne Paulsen

 

Fiskeren lurte flere rekordfeite ørreter. Så fikk han en skjebnesvanger telefon.

Tekst: John Arne Paulsen

En fiskefrelst fyr hadde lenge sittet i leiligheten sin på Grünerløkka og planlagt en fisketur til sitt favorittvann. Alt hadde vært pakket og klart i flere dager, og endelig kunne han sette seg i bilen og dra.

Etter hvert var han framme ved vannet. Han satte på seg solbriller og Stetson-hatt, og han gjorde store øyne da han så ørretvakene der ute. Stanga var rigget på rekordtid og han begynte å fiske.

Fem minutter etterpå håvet han inn en ørret langt større enn den personlige rekorden til nå. Han kastet ut igjen, og tror du ikke det bet på en enda større ørret!

Nesten for hver gang han kastet ut, fikk han en troféfisk større enn den andre.

Dilemma

Med ett ringte mobiltelefonen på innerlomma. Det var fra sykehuset. De kunne fortelle at hans kone hadde blitt innlagt på akuttmottaket.

– Hun kan dø, lød den alarmerende beskjeden han fikk.

Den fiskeglade fyren fra Grünerløkka ble naturlig nok bekymret, men nå var han faktisk veldig nær verdensrekorden i innlandsørret tatt på flue, og han ønsket å ta den, så han bestemte seg for bare et par kast til.

Det vaket kjempestor ørret og døgnfluene danset cha cha cha over vannflaten . Men han kjente fort den dårlige samvittigheten rase i kroppen, så han vendte tilbake til bilen sin.

Tre timer senere ankom han akutten, der han møtte en lege som så strengt på ham. Legen så på vadebuksa og fiskerjakka og sa i en morsk tone:

– Din kone har vært på dødens rand i flere timer nå. Du ga deg ikke med å fiske da du fikk beskjeden fra oss, gjorde du? Du burde skamme deg!

– Å, dæven!

Fiskeren fikk hulket fram at det var sant. Han hadde fortsatt å jakte ørreter.

– Vel, sa legen, før han forklarte situasjonen videre.

– Jeg håper det var godt fiske. Din kone vil overleve, men du kan se langt etter flere fisketurer. Hun vil kreve konstant pleie av deg fra nå av, 24 timer i døgnet, året rundt. Du må være der og gjøre alt for henne.

Fiskeren hulket:

– Å, dæven, jeg trodde ikke det var så ille, jeg føler meg forferdelig!

Legen gliste og dyttet kameratslig til fiskeren med albuen.

– Jeg bare tuller, kompis. Hun er død. Hvor mange ørreter klarte du å lure?

______________

 

LES GJERNE OGSÅ DISSE SAKENE:

______________

 

ADLINK:

Tilbud på Hestra Mason Dark Gray/Black fingerhansker hos Boozt.com. Nå 570 kroner (- 40 %)

 

Hestra Mason Dark grey/Black - Vis alt - DARK GREY/BLACK / black
Hestra Dark Grey/Black hansker hos Boozt.com, nå nedsatt fra 950 til 570 kroner.

______________

Aktiviteten var til tider stor på og rundt Bjørknessjøen under 2. verdenskrig. Her er motstandsfolk i gang med å trekke garn og fiske opp mat til flyktningene. Ill.foto: John Arne Paulsen / ChatGPT

 

 

Tenk deg å ha vært en av flyktningene i Norge som måtte komme seg over svenskegrensen for å redde livet under 2. verdenskrig.

 

Tekst: John Arne Paulsen

 

Det skaper noen følelser og tanker å gå på en av flyktningrutene fra 2. verdenskrig. Det er spesielt å tenke på at nordmenn hjalp nordmenn over til Sverige i disse krigsårene. Bygningen på bildet under her er Bjørknes skole ved Bjørknessjøen. Denne bygningen fungerte under 2. verdenskrig som en slags sentral knyttet til en av flyktningrutene over til Sverige, navngitt Aulie-ruta.

 

Gamle Bjørknes skole fungerte som en slags sentral for flyktningtrafikken under 2. verdenskrig. Foto: John Arne Paulsen

 

Ruta går langs østsiden av Bjørknessjøen og sørøstover gjennom Aurskog-Høland og Eidskog kommuner, før den ender opp i Mörkerud i Sverige. Her skal det ha passert rundt 12 000 flyktninger fra 1941 og fram til krigens slutt i 1945.

 

Den grønne linjen på dette kartutsnittet viser Aulie-ruta.

 

Aulie-ruta er nå godt merket, takket være Aulie-rutas venner. Foto: John Arne Paulsen

 

Mange grenseloser og andre motstandsfolk risikerte livet i sitt arbeid for fred. På nettsiden til Raumnes historielag kan vi lese at det til tider var stor flyktningetrafikk på Bjørknes. Den gamle skolebygningen betjente ikke bare Aulie-ruta, men også andre ruter. I tillegg kom såkalte “villflyktninger” dit på egenhånd og ba om hjelp. Flyktningene kom enten via Årnes, Seterstøa eller Disenå via Finnholt. Mange syklet og mange gikk på stier gjennom skogen. Fra Bjørknes ble de loset videre.

 

Deler av Aulie-ruta går på skogssti som her, men for det meste går den på veier som nå er kjørbare. Foto: John Arne Paulsen

 

Å tenke tilbake på denne mørke delen av vår historie skaper både tristhet og stolthet. Både grenselosene, kurerene og flyktningene risikerte å bli skutt av tyskerne og måtte hele tiden bevege seg med denne frykten i bakhodet.

En kan jo forestille meg hvordan det var å gå der under disse omstendighetene. Kanskje i tussmørket, i litt tåkete vær, der røtter og trær blir til tyske soldater som retter geværet mot en. Det er vanskelig – ja, helt umulig – å forestille seg hva slags følelser som satt i kroppen til både flyktningene selv og motstandsfolkene som hjalp dem over til trygt territorium.

 

Tenkepause på en fin rasteplass ved Bjørknessjøen. Foto: John Arne Paulsen

 

Motstandskjempen Gunnar “Kjakan” Sønsteby, også kjent som Nr. 24, fastslo at fred og frihet trumfer alt. Friheten måtte virkelig kjempes for, og motstandsfolkenes innsats kan ikke æres nok.
Å sitte på en odde ved Bjørknessjøens bredd og tenke over dette, gir meg en sterk følelse av takknemlighet. Det er ingen selvfølge at jeg kan sitte her i vår frie natur og se ut over bølgene i dette idylliske landskapet. Norge er et fritt land, og selvfølgelig håper jeg at det forblir sånn i all framtid.

 

Slik kan det ha sett ut da barkede menn fra den norske, militære motstandsbevegelsen tok båten fatt på Bjørknessjøen. Ill. foto: John Arne Paulsen / ChatGPT

 

Et bilde fra Bjørknessjøen i dag. Aulie-ruta går tett inntil sjøen på østsiden. Foto: John Arne Paulsen

 

Her nærmer det seg solnedgang over Bjørknessjøen. Isen har ennå ikke lagt seg i midten av desember.  Foto: John Arne Paulsen

 

LES OGSÅ DISSE SAKENE:

Vandring på stien – fra Andreas Buhols liv

Tur på sti til Lortholva (video)

Vær ytterst forsiktig

 

_________________

 

ADLINK:

Boozt.com har tilbud på votter fra Helly Hansen. Nå satt ned med 30 prosent til 629 kroner.

 

 

 

Follow