Også Ytre Oslofjord sliter

Hele Oslofjorden sliter. Faksimile fra niva.no.

Ytre Oslofjord, med for eksempel Tønsberg, Tjøme og Hankø, er et yndet sted for blant annet sjøørretfiskere. En ny rapport avdekker urovekkende økt forurensning også i disse områdene.

Tekst: John Arne Paulsen

Norsk institutt for vannforskning (NIVA) har nå offentliggjort en rapport med tittelen “Mindre liv i en sterkt presset Oslofjord”. Gjennomgangsmelodien er mer nitrogen og mindre oksygen i fjordvannet, helt ut i Skagerrak.

På oppdrag fra Fagrådet for Ytre Oslofjord har NIVA skrevet en samlerapport fra de siste seks årene med overvåkning av Ytre Oslofjord.

Verre enn tidligere antatt

– Denne rapporten viser at oksygenproblematikken i Oslofjorden er verre enn vi tidligere har antatt, og det er betydelig oksygensvinn også i relativt åpne områder med god vannutskiftning, konkluderer NIVAs nøkkelforskere Mari Susanne Solerød og Anette Engesmo.

Miljøsituasjonen i Ytre Oslofjord er blitt dårligere, og det går ut over hele økosystemet inkludert fisk. For tre år siden ble behovet for å redusere tilførslene av nitrogen til Ytre Oslofjord grundig utredet. Den utredningen konkluderte med at det store nitrogenproblemet i Indre Oslofjord skaper trøbbel også i den ytre delen av fjorden, og det er ingen bedring i sikte i umiddelbar framtid.

− Det bekymrer oss

− Vi er vant til å se at det er lite oksygen der dype områder blir avsondret av grunne områder, i såkalte terskelfjorder, slik som Drammensfjorden. Men de siste årene ser vi også at det er lite oksygen i mer åpne områder, som ved Bolærne utenfor Tønsberg, i Sandefjordsfjorden og i Mossesundet. Det bekymrer oss, sier Engesmo.

Anette Engesmo, forsker ph.d. hos Norsk institutt for vannforskning. Foto: NIVA

Viktige naturtyper som tareskog og ålegrasenger blir det stadig mindre av også i den ytre delen. Disse naturtypene blir ofte forbundet med å være gode oppvekstområder for flere fiskearter, som for eksempel sjøørreten.

Hva er det så som er hovedgrunnene til forurensningen og ubalansen? NIVA-forskerne betegner årsakene som mange og sammensatte. Den samlede belastningen gjør at utslagene blir så alvorlige som de er. Likevel plasserer NIVAs eksperter følgende punkt i kategorien spesielt viktig:

Næringsstoffer

• Utslipp av næringsstoffene nitrogen og fosfor, ulike miljøgifter og mikroplast. Disse stoffene kommer fra landbruk, avløp fra husholdninger, avrenning fra bebygde områder og industri.

Glomma trekkes spesielt fram som elva som med klar margin tilfører mest næringssalter til Oslofjorden. For ordens skyld kan nevnes at dette er negativt for Oslofjorden. Forskerne slår for øvrig fast at dette påvirker spesielt Hvaler-området sterkt. Men hele fjorden rammes av utslipp fra vassdragene rundt.

− Skal miljøtilstanden bli bedre, krever det kunnskapsbaserte tiltak for å redusere presset fra alle disse kildene, konkluderer NIVA-forskerne.