Denne turboka er plassert på en populær topp ved navn Eievarden. I bakgrunnen der nede renner Glomma. Foto: John Arne Paulsen
Hvorfor plasserer folk ut turbøker midt i skauen, spør du kanskje. Jeg tror jeg har svaret.
John Arne Paulsen
Rundt omkring på fine plasser langs stien er det plassert ut bøker som folk som er ute på tur kan skrive en hilsen i. Det være seg kun en signatur, eller litt mer i form av en spontan værmelding eller et lite dikt, for eksempel. Bøkene er som oftest plassert i en kasse, og det er gjerne et idrettslag eller en turforening som står bak.
Jeg tror jeg har svaret på hvorfor disse bøkene ligger der ute i kasser rundt om i skogen. I hvert fall for min egen del fungerer de som inspiratorer som “pisker” meg opp av sofaen og ut på fottur. Jeg er et enkelt menneske, og da skal det ikke mer til.
I mitt nærmiljø er det mange slike bøker. Jeg kan velge ut en som innebærer en fem kilometer lang tur rett og slett langs en sjø. En annen bok er på toppen av en stor kolle der turen er nesten rett opp og rett ned igjen. En tredje finner man på et berg ved et tjern fire kilometer fra et stort boligfelt. En fjerde er på toppen av en ås der det er mulig å gå en fin runde i kupert terreng gjennom skogen.
Denne boka er av den typen der turgåerne kun skriver navnet sitt og dato for besøket. Foto: John Arne Paulsen
Innholdet i bøkene forteller en historie. Bøkene er vitnesbyrd om at vi er veldig mange turglade nordmenn som gjerne går de samme turene med jevne mellomrom, på de samme stiene, enten alene, alene med bikkja eller sammen med kjæresten eller andre kompiser.
I en av bøkene, som er plassert i en kasse på grensen mellom Nes og Sør-Odal, leste jeg disse lyriske verkene:
“Hvis sjølmeldinga kunne leveres i kasser som denne, til skogs og til fjells, med 10 % fratrekk på skatten, så blei det kanhende et renn helt til kvelds og noen med lykt utpå natten?”
Eller det litt kortere:
“Sjøl om jegera jakter på æljen, går det an å gå fottur i hæljen.”
Eller:
“Med min kjære Odalsbygd i en snehvit drakt, blir jeg så stolt at jeg står i giv-akt. Odal, kjære Odal, du ligger der. Deg, jeg har deg kjær. En stolt nesbu står også her og ser “hjem”, der han også ser de syv blåner komme frem”.
Det kan være svært underholdende å lese bøker der turgåerne har lekt seg med ord. Innimellom er det ikke måte på fantasi. Og i en av bøkene var det til og med en hest som hadde skrevet navnet sitt. “Dolly”, sto det med store bokstaver.
Litt lenger inn på denne stien kommer man til en husmannsplass. Hovedbygningen der er det nesten ingen rester igjen av nå, men den lå akkurat på grensen mellom de to nevnte kommunene. Og det heter seg at dobbeltsenga også lå akkurat på kommunedelet. Gubben lå i Odal og kjerringa i Nes, og innimellom lå begge i Nes!
En ganske typisk rasteplass ute i skogen. Her går det an å ta seg en rast og nyte utsikten. Foto: John Arne Paulsen
PØLSER OG BLODPUMPE: Kort, men effektivt.100 høydemeter på 1000 meter gir fart på forbrenningen. Foto: John Arne Paulsen
Ved Øysjøen i Nes, Akershus, kan du gå «verdens korteste topptur» med en stigningsgrad på 10 prosent.
John Arne Paulsen
Øst for Øysjøen i Nes er terrenget veldig kupert. Dagens tur i serien “Ut på tur – aldri lei” er kun én kilometer lang, men den innebærer en forsering av hundre høydemeter.
Med utgangspunkt i parkeringsplassen på østsiden av Øysjøen, er det mulighet for en spennende, liten «avstikker» inn i terrenget. Som kartet viser bærer turen inn i et juv og opp i høyden over sjøen. Her får du virkelig brukt lårmuskulaturen. Jeg gikk denne turen med truger i lett snø. Dessverre hadde jeg glemt stavene hjemme, så da fikk beina kjørt seg ekstra hardt den korte biten gjennom juvet. Dette var en tur gjennom mikroutgaven av Gudbrandsjuvet eller Jutulhogget.
EMILIA PLASS: Noen har montert dette skiltet på ei furu ved en fin sitteplass med utsikt over Øysjøen. Foto: John Arne Paulsen
En kilometer lenger øst fant jeg en tilrettelagt sitteplass med god utsikt. Der har noen satt opp skiltet «Emilia plass». Jeg skulle gjerne likt å vite bakgrunnen for dette.
Uansett, etter å ha fordøyd utsikten litt over Øysjøen og skogsområdene rundt fra denne sitteplassen, gikk turen ut på en knaus over juvet, merket med tallet 2 på kartet. Her er det et artig utspring som gir en veldig fin villmarksfølelse.
ØYSJØEN: Her er utsikten fra øverst på høyden øst for sjøen. Foto: John Arne Paulsen
GPS-klokka på armen viste at denne turen kun var to kilometer lang tur-retur – eller snarere opp og ned – og at det ble forbrent 540 kalorier. Rundt regnet tilsvarer det kaloriinnholdet i de tre pølsene som ble grillet og spist på denne turen, så da endte regnestykket opp i null.
Med andre ord ble dette en givende tur der treningseffekten ble målt i grillpølser.
Ny serie på Naturfiskeren:
Ut på tur – aldri lei
• En artikkelserie ispedd litt humor, med utgangspunkt i enten merkede stier på turkartet, bruk av kart og kompass, eller GPS, i mer eller mindre særegne naturområder rundt om i landet.
• Kom gjerne med tips om slike destinasjoner
• Denne turen gikk opp i høyden over Øysjøen, opp mot 300 meter over havet, 13,5 kilometer sørøst for Årnes i Akershus.
RAST I SOLA: En rast på Emilia plass i det flotte vinterværet. På en benk kan du sitte og se ut over Øysjøen og store skogsområder rundt. Foto: John Arne Paulsen
KUPERT TERRENG: Den røde prikken viser utgangspunktet ved Øysjøen. 1 er «Emilia plass» og 2 er kollen over juvet, med bålplass og fin utsikt over sjøen. Foto: Kartutsnitt
En snakkende padde. Dette tror du vel ikke på før du opplever det selv. Foto: John Arne Paulsen
En åtti år gammel mann var ute og fisket en dag da han hørte en stemme. Den låt litt som Sissel Kyrkjebø.
John Arne Paulsen
Den gamle, men relativt spreke mannen kunne ikke se noen andre i nærheten, og trodde bare at han hørte ting. Noen fantasifulle tanker som med ett føles som virkelighet. Det hadde skjedd tidligere.
For så mange år siden at alle har gått surr i tellingen, gjorde kaptein Bravo seg solid bemerket i nær alle farvann. Han var en staut og uredd kar som ikke viste noen nåde der ute på bøljan blå. En dag hadde han ankret opp et sted ute på de sju hav. Mens han satt med fiskestanga på jakt etter fjesing eller havmus, fikk han øye på et piratskip. Det brøt nærmest ut panikk da mannskapet oppdaget det samme.
Kaptein Bravo brølte:
– Slapp av! Hent min røde skjorte!
Dekksgutten hentet plagget kjapt, og iført den røde skjorta ledet kapteinen sine kamerater i kamp og beseiret piratene.
Noe senere oppdaget en vakt ikke bare et, men to piratskip. Kapteinen ropte og bad om sin røde skjorte, og nok en gang klarte de å kjempe piratene i senk.
Den kvelden satt hele mannskapet rundt på dekk og tenkte over dagens triumfer.
– Kaptein, hvorfor er det slik at du alltid ber om den røde skjorta før kamp? spurte en etter å ha tatt en slurk med grog, en blanding av rom og vann.
– Det skal jeg forklare deg. Hvis jeg blir såret vil ikke skjorta mi vise blod, og dermed vil hele mannskapet kjempe videre med solid selvtillit, svarte Kaptein Bravo.
Mannskapet ble deretter sittende lenge i stillhet og undre seg over kapteinens solide mot.
Ved daggry fikk utkikksvakta sjokk da han oppdaget hele ti piratskip som nærmet seg. Mannskapet stirret alle på kapteinen og ventet på den vanlige ordren, men den var annerledes denne gang:
Ikke alt i dette bildet henger på greip, for å si det sånn. But there’s always hope in the hanging snore 🙂 (Dette illustrasjonsbildet er laget med ChatGPT)
Her er en bråta med vitser og skrøner, forhåpentligvis til glede i vinterkulda.
John Arne Paulsen
To på tur
En dag var to karer, Kyrre og Børre, ute og fisket. Et begravelsesfølge går sakte over broen de fisker ved, og Kyrre tar av seg hatten og plasserer den over hjertet. Han gjør dette helt til begravelsesfølget har gått helt forbi.
Børre stusser:– Jøss, Kyrre, jeg visste ikke at du hadde det i deg!
Kyrre svarer:– Det er det minste jeg kunne gjøre. Jeg var tross alt gift med henne i 30 år.
_______________
Misforståelse på Mjøsa En mann er ute på Mjøsa og fisker i en robåt når det kommer en motorbåt rett forbi. Den forårsaker store bølger slik at årene til robåten faller i vannet og flyter vekk. Mannen har ingen mulighet til å manøvrere båten uten årer. Etter omtrent to timer ser han en annen robåt nærme seg med en mann og to kvinner. Mannen roper: – Hei, kompis, kan jeg få låne en av årene du har der? Den andre mannen svarer: – De er ikke horer. De er søstrene mine. Og borte vart’n.
________________
– God dag, jeg er grunneier her, og jeg må be om å få se fiskekortet ditt. – Hvorfor det? – Jo, fordi jeg eier dette vannet. – Da burde du passe bedre på vannet ditt, for det renner ut der borte.
________________
Fra arken
Gunnar: Hvorfor fisket ikke Noah så mye fra arken?
Frida: Nei, spø’kke meg. Hvorfor ikke? Gunnar: Han hadde bare to marker.
____________________
På restaurant
Restaurantgjest: Kelner, kelner, hva i huleste er galt med denne ørreten? Kelner: Long time no sea, mister…
_______________________
To finnmarkinger i kano.
Kano-trøbbel
To finnmarkinger i kano fikk ikke fisk.
– Ka no? spurte den ene.
– Ka fa’n, sa den andre.
De hadde jo glemt å ta med fiskeutstyr.
__________________________
Ille fælt…
To karer står og prater fiske. Den ene slår oppgitt ut med armene og himler voldsomt med øynene. “Jeg kommer aldri - ALDRI – til å ta med meg kona mi på fisketur noe mer!”. “Så ille, altså?” spør den andre. “Ja, hun gjorde alt feil! Hun snakket for mye, hun skremte fisken fordi hun ikke klarte å være rolig, hun veivet rundt seg for å slå mygg, hun hadde jo en helt meningsløst dårlig kasteteknikk, og det verste av alt var at hun fikk mer fisk enn meg!”
______________________
Tips
Server en mann en fisk og du fôrer ham for en dag. Men lær en mann å fiske, og du blir kvitt’n en hel helg.
_____________________
Gåte
Hva får du hvis fire kamerater reiser på fisketur og kun en av dem ender opp uten fisk?
“Tre menn og en baby”.
_____________________
Spørsmål:
– Kan noen fortelle meg når den butikken som selger fluefiskestenger?
_____________________
Flottings!
En mann går inn på et gatekjøkken med en ørret under armen. Han spør dama bak disken: - Selger dere fiskekaker? – Ja, svarer gatekjøkkendama. – Flottings, sier mannen, og nikker ned mot ørreten. – For det er hans bursdag i dag.
___________________
Verdensrekord
– I sommer satte jeg verdensrekord med en enorm ørret på fluestang. Fisken var så stor at da jeg tok bilde av den, begynte det å ryke fra kameraet på grunn av overbelastet minnekort.
_______________
Forskjell på utstyret
En mann spradet ut i elva med eksklusive Orvis vadebukser og det beste og dyreste fiskeutstyret en kan tenke seg. Han sto der lenge, med fullt fokus på fisket, men han fikk ikke en fisk.
En guttepjokk i fillete klær satt litt lenger ned ved elva og fisket. Han hadde kun en lang grein med noe halvråttent snøre og en liten, bøyd spiker som krok til marken.
Han fikk heller ikke noe fisk.
_________________
Melding hjem
Fluefiskeren sendte en sms hjem til kona:
– Guiden er død, kokken syk, elendig fiske. Alt vel?
_________________
Hva kaller du en litterær fisk?
Salmon Rushdie.
_________________
Hva sitter på bunnen av havet og skjelver?
Et nervevrak.
_________________
Eksklusiv laks To sportsfiskere er ute på tur. Den ene haler inn en stor laks og slipper den straks ut igjen. Den andre sperrer øynene opp.
– Hvorfor i all verden lot du den gå? nærmest roper han.
Den andre svarer:
– Er du klar over hvor mye en laks koster? Det har jeg næggu ikke råd til!
________________
Hvordan får du en fisk til ikke å lukte?
Du kutter av den nesa.
________________
Hvordan kysser du en gjedde?
Veldig forsiktig.
________________
Hvor finner du en krabbe uten bein?
Akkurat der du la den.
________________
Hva spiser sjømonstere?
Fish & Ships.
________________
Hvilken side av harren har flest fiskeskjell?
Utsiden.
________________
– Ikke svøm i denne elva! En svær gjedde beit av meg foten.
– Hvilken?
– Veit ikke. Alle gjedder ser like ut for meg.
________________
(Dette illustrasjonsbildet er laget med ChatGPT)
________________
– Vet du hva den mest fiskeinteresserte rolleinnhaveren i Star Wars heter? – Jabba the Hutt, kanskje? – Nei, Sluk Skywaker.
________________
En svensk hobbyfisker dro ut for å isfiske en kald vinterdag. Han var i ferd med å bore hull i isen da en stemme sa:- Det er ingen fisk under der!
Svensken kvakk til, men fortsatte boringen. Da hørte han stemmen på ny: – Det er ingen fisk under isen! Svensken ropte ut: – Er det deg, Gud? Stemmen svarte irritert: – Nei, det er vaktmesteren i denne ishallen.
________________
– Har jeg fortalt deg om den store ørreten jeg fikk i fjor? – Ikke på en stund, hvor stor er den blitt nå?
________________
Hørt på bredden: – Har du kort? – Nei, og ikke har jeg tid til å spille med deg heller.
________________
Hvor vasker fiskene seg? I et havnebasseng.
________________
Hva skjedde med ørreten som svelget en hel haug med nøkler? Den fikk kjevelås.
________________
Har du hørt om fluefiskeren som endte opp i helvete etter sin død? I djevelens rike rant den perfekte ørretelva. En fantastisk elv gjennom idyllisk sommerlandskap. Ved elvebredden sto en mann og delte ut fluestenger med alt tilbehør. – Har dere virkelig dette i helvete, spurte den nylig avdøde, med våte øyne? – Ja, her er det bare å forsyne seg og begynne å fiske. Det gjorde fluefiskeren, og straks etterpå lå flua på vannet. Der hogg det til på første kast. En ganske grei ørret på 200 gram. – Ja, det var sannelig en bra begynnelse tenkte mannen. Han fikk fisk på andre kast også. Den var også på 200 gram. Og sånn fortsatte det. 200-grammer’n satt på hvert bidige kast. Etter en stund ble han litt frustrert og gikk bort til noen menn som sto langs elva. – Fisken biter villig, men alle er på 200 gram. – Det var da som bare helvete 😉
_________________
En gruppe norske isfiskere kom til et vann. Der holdt også en gruppe svensker til. De to gruppene ble enige om å ha en isfiskekonkurranse. De tok plass på hver sin side av vannet, og satte i gang. Men svenskene fikk jo selvfølgelig ikke noe fisk. Ikke i løpet av hele dagen. Til slutt fikk de nok, og sendte en spion over til nordmennene, for å se om “norrbaggarna” hadde fått noe. Etter en stund kom svensken andpusten tilbake. – Dom har borat hål i isen!
_________________
Hei, har du hørt om fiskeren som var lei sei?
________________
Den kloke faren Far og sønn dro ut på fisketur en sommerdag. mens de var ute i båten, ble gutten med ett nysgjerrig på omgivelsene. Han spurte faren sin: “Fatter, hvordan har det seg at denne båten kan flyte?” Faren svarte: “Veit ikke helt jeg, sønnen min”. Litt senere kikket gutten opp på faren sin og spurte: “Fatter, hvordan klarer fisker å puste under vann?” Igjen svarte faren: ” Veit ikke helt jeg, sønnen min”. Litt senere spurte guttungen: “Fatter, hvorfor er himmelen blå?” Igjen svarte faren: ” Veit ikke helt jeg, sønn”. Til slutt spurte gutten faren sin: “Fatter, plager det deg at jeg stiller deg alle disse spørsmålene?” Faren svarte: “Selvfølgelig ikke. Hvis du ikke spør, så lærer du jo heller ingenting”…
En fiskefrelst fyr hadde lenge sittet i leiligheten sin på Grünerløkka og planlagt en fisketur til sitt favorittvann. Alt hadde vært pakket og klart i flere dager, og endelig kunne han sette seg i bilen og dra.
Etter hvert var han framme ved vannet. Han satte på seg solbriller og Stetson-hatt, og han gjorde store øyne da han så ørretvakene der ute. Stanga var rigget på rekordtid og han begynte å fiske.
Fem minutter etterpå håvet han inn en ørret langt større enn den personlige rekorden til nå. Han kastet ut igjen, og tror du ikke det bet på en enda større ørret!
Nesten for hver gang han kastet ut, fikk han en troféfisk større enn den andre.
Dilemma
Med ett ringte mobiltelefonen på innerlomma. Det var fra sykehuset. De kunne fortelle at hans kone hadde blitt innlagt på akuttmottaket.
– Hun kan dø, lød den alarmerende beskjeden han fikk.
Den fiskeglade fyren fra Grünerløkka ble naturlig nok bekymret, men nå var han faktisk veldig nær verdensrekorden i innlandsørret tatt på flue, og han ønsket å ta den, så han bestemte seg for bare et par kast til.
Det vaket kjempestor ørret og døgnfluene danset cha cha cha over vannflaten . Men han kjente fort den dårlige samvittigheten rase i kroppen, så han vendte tilbake til bilen sin.
Tre timer senere ankom han akutten, der han møtte en lege som så strengt på ham. Legen så på vadebuksa og fiskerjakka og sa i en morsk tone:
– Din kone har vært på dødens rand i flere timer nå. Du ga deg ikke med å fiske da du fikk beskjeden fra oss, gjorde du? Du burde skamme deg!
– Å, dæven!
Fiskeren fikk hulket fram at det var sant. Han hadde fortsatt å jakte ørreter.
– Vel, sa legen, før han forklarte situasjonen videre.
– Jeg håper det var godt fiske. Din kone vil overleve, men du kan se langt etter flere fisketurer. Hun vil kreve konstant pleie av deg fra nå av, 24 timer i døgnet, året rundt. Du må være der og gjøre alt for henne.
Fiskeren hulket:
– Å, dæven, jeg trodde ikke det var så ille, jeg føler meg forferdelig!
Legen gliste og dyttet kameratslig til fiskeren med albuen.
– Jeg bare tuller, kompis. Hun er død. Hvor mange ørreter klarte du å lure?
Bildet viser fiskearten candiru, som finnes i vann i mer tropiske deler av verden enn i vårt kalde Norge. Den er bitteliten, et voksent eksemplar er kun 2,5 centimeter langt, men likevel skrekkinngytende nok hvis du ikke er føre var.
Om du skulle være så heldig å vinne i Lotto, slik at du kan ta deg en fiskesafari til mer ukjente deler av verden – som Amazonas – for å fiske med solfaktor 30 i behagelig vanntemperatur midt i et mer fargerikt fiskefellesskap, da bør du sjekke om fisken “candiru” finnes i vannmassene. Og du må for all del ikke stå og kaste speykast i tett vegetasjon med tisselassen løs under vann.
Grøss og gru, denne lille, blodsugende djevelen har en sterk forkjærlighet for urin, og svømmer like godt inn i alle kroppsåpninger. Anus, vagina, og penis. En liten candiro kan trenge dypt inn i urinrøret, der den naturlig nok ikke finner ut igjen. It’s stuck, for å si det sånn. Årsaken til at den liker urin er at nitrogenforbindelsen som fisk etterlater seg lukter veldig likt menneskelig urin, så her gjelder det å “forsegle” urinrøret og andre åpninger.
Om vi skulle ta turen til Amazonas for å lage reportasje til sommeren, tar vi med de gamle, tjukke gummivaderne som ligger innerst i skapet. Forresten, nyttårsforsettet er å prioritere norske farvann også i år. Så urin(n)vånerne der nede skal få fiske i fred for vår del…
Jeg kom over denne maurtua på min skogstur i dag. Det er 27. desember og ingen snø her på Østlandet. Tua ligger midt i stien og minner om en rundkjøring. Et sentralt spørsmål her er hvem som kom først, maur eller folk. Uansett så må jeg tilbake hit til sommeren for å sjekke om det er noe liv i tua.
TYPISK: Bakslengen gikk rett i buska. Foto: John Arne Paulsen
Det var ikke der jeg ville plassere flua, men det skjedde igjen.
John Arne Paulsen
Dette skjedde ikke i dag eller denne uka, men det er bare et minne fra en fisketur utpå vårparten i år.
Fangsten ble ei furugrein.
Mange kjenner seg sikkert igjen når de ser dette bildet. Trolig sitter det mange fluer med metallkrok opp i disse trærne som vokser seg stadig større bak en yndet fiskeplass ved et lite vann i skogen.
Heldigvis er det brukbart med plass til bakslengen. Man må kjenne sin begrensning, og her gikk det litt over styr.
Ofte er det slik at man gjerne vil litt lenger ut på vannet. Bare et par meter til… I stedet nøkker det til bak hodet og flua – som du kanskje har brukt mye tid på å binde – sitter høyt opp i et tre. Altfor høyt til å begynne på en klatreekspedisjon.
Soveposen tok seg en “svømmetur” nedover elva. Foto: John Arne Paulsen
Fullt konsentrert med å sette opp teltet på en liten høyde rett ved elvebredden, hørte jeg et svakt plask bak ryggen min.
Tekst: John Arne Paulsen
Plasket viste seg å være soveposen min som fløt rolig nedover elva. Da skal jeg si at jeg fikk fart på meg nedover elvebredden i et forsøk på å redde den i land før den sank til bunns.
Det viste seg å ikke bli noe problem, for det tettsittende trekket rundt posen holdt vannet brukbart ute. Rundt hundre meter nedstrøms kunne jeg fiske opp soveposen
Det er andre gang jeg opplever at utstyret ruller av gårde på denne måten.
SE YOUTUBE-VIDEO AV HENDELSEN:
Det gikk bra denne gang, men den første hendelsen var ikke fullt så lystig:
Halvveis oppover fra tjukke Østlandet til flotte Renaelva stoppet vi for å ta en pause inn på en sidelomme ved veien. Jeg hadde en matpakke liggende bak i bilen, en stasjonsvogn, og etter å ha hentet den lot jeg bakluka stå åpen. Det var varmt og godt, og helt greit å lufte litt. Det jeg ikke la merke til var at en fluestang som fortsatt lå i futteralet sitt bak i bilen, hadde rullet ut og ned på grusbakken. Det var en Vision-stang til rundt 7000 kroner.
Stanga lå igjen i tuben sin på bakken da vi reiste videre, og jeg så den aldri igjen. Den hadde antakelig rullet et stykke unna bilen også, slik at vi ikke la merke til den. Kanskje var det en annen fluefisker som fant den og kunne glede seg over den. Uansett, så var den historie for min del. En trist historie. På tilbaketuren stakk vi innom den samme sidelomma, men stanga var “gone by the wind”.
Men soveposen har jeg fortsatt i “ut på tur-arsenalet”. Litt ferskt fjellvann tok den ingen skade av.
Heldigvis hadde jeg en fiskestang nummer to med meg på turen, En skikkelig slugger av en Thomas & Thomas-stang, så fiske ble det uansett.
Nå tror jeg at jeg har lært av disse feilene. Altså;
1) Aldri legg en sovepose på bakken slik at den kan rulle ut i elva, og
2) Aldri legg en fluestang som er nedpakket i sitt futteral (som ofte er en stangtube) slik at den kan trille ut når bakdøra på er åpen.
Hva med en Norrøna Femund midjeveske i julepresang? Boozt.com har denne til rett under tusenlappen. Klikk på bildet for mer info:
Norrøna Femund midjebelte hos Boozt.com til 999 kroner. Klikk på bildet for mer info.Norrøna Femund midjebelte hos Boozt.com til 999 kroner. Klikk på bildet for mer info.
