HVITMÅSAN: En av de eksentriske høymyrene på Romerike i Akershus. Foto: John Arne Paulsen
Det finnes mange særegne naturtype i norske skoger. Eksentrisk høymyr er en av dem. En slik myr blir fort stemplet som et naturreservat.
John Arne Paulsen
Hvitmåsan i Nes på Romerike er en av myrene med denne betegnelsen. Den ligger noen kilometer øst for Årnes, rett nord for Sagstusjøen. Hvitmåsan naturreservat ble fredet i 1981. Området er på rundt 137 dekar, og en av årsakene til fredningen er altså at den er en eksentrisk høymyr. Ifølge Artsdatabanken er den særegen fordi den har eksentrisk formede strukturer (høljer og strenger) på myrflata, og toppunktet ligger nær en av kantene. Et annet element er at den får næring kun fra regn.
NATURRESERVAT: Det utplasserte beviset på at Hvitmåsan er et verneområde. Foto: John Arne Paulsen
En trugetur inn dit tidligere denne uka ga muligheten til å bevege seg ut på myrområdet uten å tråkke igjennom snøen eller noe annet. Jeg har fotografert denne myra gjennom flere årstider, og alle har sine flotte særpreg. Denne fuktige og CO2-fangende sletta er normalt full av vann. Den er en liten “oase” mellom feltene med gran- og furuskog. Ifølge Miljødirektoratet utvikler eksentriske høymyrer et velordnet mønster på grunn av vanntilførsel fra regn og en svak helling, der vannet renner ut til sidene og skaper en karakteristisk, sentrisk eller eksentrisk form.
I SOMMERSKRUD: En del av Hvitmåsan naturreservat fotografert i august i fjor. Foto: John Arne Paulsen
Eksentriske høymyrer er det få av relativt sett, og dermed har Hvitmåsan fått status som verneverdig. Det synes ikke nå på vinteren, men tuene på myrflatene er dominert av rusttorvmose og røsslyng med et stort innslag av kvitkrull og dvergbjørk. Det er også områder preget av diverse karplanter. Ellers finnes det mindre partier med fattig, jordvannspåvirket myrvegetasjon.
FRODIG OG FARGERIKT: Grønt og gulgrønt i utkanten av myra Hvitmåsan. Foto: John Arne Paulsen
Hvitmåsan naturreservat er med på å dekke variasjonsbredden av små, eksentriske høymyrer i den nordøstlige delen av Akershus. I landet vårt er det flest av slike myrer på sentrale Østlandet og i Trøndelag. Denne naturtypen stemples som nevnt som truet. Ja, eksentriske høymyrer er faktisk på Norsk rødliste for naturtyper (2018), i hovedsak på grunn av skade på eller tap av areal som følge av menneskeskapte faktorer som for eksempel grøfting, oppdyrking og nedbygging.
I DYP SNØ: Truger er godt egnet når du skal utenfor allfarvei, blant annet over hogstfelt og åpne flater i dyp snø. Foto: John Arne Paulsen
En tidligere arbeidskollega mente at truger er for gamlinger. Nei, trugeturer er god trening for alle aldersgrupper.
John Arne Paulsen
Jeg har jobbet i mange år som journalist i en lokalavis. Der er det daglige morgenmøter hvor journalistene blant annet kan melde inn ideer og tanker om artikler de ønsker å skrive. På et slikt møte fikk jeg litt overraskende respons da jeg meldte inn interessen for å skrive om en trugetur.
– Det å gå på truger er bare noe for gamlinger, smalt det fra en kollega.
Han var ingen ungdom selv heller, så det var for meg en ganske så merkelig uttalelse.
Uansett – jeg våger meg utpå og påstår at han tar feil. Hvorfor ikke legge inn en trugetur i treningsopplegget, som en avveksling? Her får musklene skånsom og effektiv behandling. Vi snakker om kondistrening med moderat høye kneløft gjennom flott natur.
Hele kroppen
Hvorfor er bruk av truger god trening? Jo, fordi det gir en effektiv helkroppsøkt som styrker kjernemuskulatur, forbedrer balanse og utholdenhet, samtidig som det er skånsomt for knær og ledd.
Trugetrening styrker bein, rumpe og hele ryggen. Stabiliserende muskler styrkes også, noe som er viktig for alle aldersgrupper. Trugeturer passer forresten for alle fra nybegynnere til erfarne, siden terskelen er så lav som den er.
Er du usikker på balansen, eller vil supplere treningsøkten med nok et effektivt element, kan du gå med staver. Dette gir ytterligere trening for armmuskulatur og muskler generelt i overkroppen. Jeg har begynt å gå alle turene mine med staver.
Stadig flere
Sportsuret viser også at trugeturer gir god kaloriforbrenning. En økt på kun tre kilometer forleden ga overraskende nok en uttelling på 400 kalorier. Kanskje har jeg et “snilt” sportsur, men økter med truger øker uansett forbrenningen betraktelig sammenlignet med vanlig gange, selv om tempoet er lavere. Og ikke minst åpner en tur for naturopplevelser når ski ikke passer.
“BRENNENDE” SKOG: Dette motivet dukket opp på en trugetur gjennom skogen forleden. Foto: John Arne Paulsen
Faktisk kommer stadig flere seg ut i naturen på denne måten. Og når du skal forsere noen bratte kneiker kommer så absolutt stavene til sin rett. Da får også blodpumpa kjørt seg. Størst utbytte får du hvis du går i variert terreng.
Om du har pekt deg ut et turmål på kartet som det ikke er gått opp stier til, eller som rett og slett ligger skikkelig utenfor allfarvei, kan truger så absolutt være et godt hjelpemiddel, spesielt når snøen er dyp.
Lett på tå
Trugene som er på markedet idag er lette og gode å gå med. Med staver i tillegg kommer man seg relativt raskt av gårde i ulendt og bratt terreng. Stavene til trugeturer bør være litt kortere enn skistavene. De kan gjerne være så lange at de når deg opp til armhulen. Store trinser er også en stor fordel.
Moderne truger er konstruert slik at selve trugebladet ikke følger med fotsålen opp, noe som fører til at de ikke kaster snø oppover og derfor er behagelige å gå med.
Truger med leddet binding med stegjern gjør susen. Konstruksjonen kan på en måte sammenlignes med klappskøytene som revolusjonerte skøytesporten på midten av 80-tallet.
TRUGETID: Den lokale sportsbutikken hadde et par smukke Atlas Trail Series truger med leddet binding og stegjern. De ble med meg hjem. Foto: John Arne Paulsen
Naturopplevelser
En trugetur gir som nevnt god trening for både styrke og utholdenhet, den gir også en frihetsfølelse i og med at du kan gå eller trene hvor du vil. Du kan ta deg fram på steder du ellers ville tråkket gjennom snø og skare. Det er en flott mulighet til å oppleve naturen vinterstid på en helt ny måte. Moderne truger er enkle i bruk og du kan lett tråkke deg over hogstfelt og myrer. Med andre ord åpner det seg mange muligheter. Det finnes jakttruger, treningstruger, løpstruger og fjelltruger. Mange jegere og villmarksfolk sverger til truger. Frikjørere off-piste velger gjerne å gå opp med truger, for så å putte dem i sekken og kjøre på ski ned igjen. Stadig flere mosjonister oppdager også gleden og fordelene med å bruke truger til både tur og trim.
ULV: Alfahannen, lederhannen, i Disenå-flokken kommer fra det svenske reviret Gimmen. Foto: John Arne Paulsen
Ulvereviret Disenå er et relativt nytt bekjentskap. Lederparet der har produsert valpekull i to år på rad nå. Her er en oversikt over registrerte revir i den norske ulvesonen.
John Arne Paulsen
I Oslo og Akershus er det nå registrert ulvepar i revirene Østmarka, Setten, Disenå og Mangen. I tillegg er Fjornshöyden registrert som et grenserevir både på norsk og svensk side i Akershus.
I Innlandet er disse revirene på Rovdatas liste: Kymmen (grenserevir), Gråberget (grenserevir), Kynna, Risberget-Ulvåa og Julussa i terreng mellom Elverum og Trysil. Det er også registrert revir (med spørsmålstegn) navngitt Halåa, Vestby, Møkeren og Slemdalen. Sporingen av bestanden fortsetter så lenge det er snø.
Disenå er et relativt nytt ulverevir bestående av ulver som i hovedsak holder til i Sør-Odal og Nes. Ifølge Rovdata ble dette reviret registrert så sent som i 2024. Ledertispa kommer fra Mangen-reviret litt lenger nordøst, mens lederhannen kommer fra et svensk revir navngitt Gimmen. Dette nye reviret er ikke langt unna Setten-reviret (Aurskog-Høland/Lillestrøm/Nes). I disse to revirene ble det registrert valpekull både i 2024 og 2025, og det kan komme nye der til våren.
Situasjonen for Mangen-reviret (Nes/Eidskog/Sør-Odal) er mer uklart nå. Der har en veletablert ulveflokk i mange år gått i oppløsning. Rovdata har i sin siste oversikt kun registrert to ulver der som et helnorsk revirmarkerende par, men det kan være at et ulvekull kommer der også i mai når det er tid for familieforøkelse.
Det kan også være et revirhevdende ulvepar i Møkeren-området i Austmarka nord for Kongsvinger. I så fall er det revirhevdende par både i Østmarka og Austmarka.
Her har ulven gått over isen på et lite vann i Akershus. Foto: John Arne Paulsen
I LAVLANDET: Spesielt der bekker og åer renner inn i sjøer og tjern kan isen være både tynn og “råtten” nå. Bildet er tatt i går på Romerike i Akershus. Foto: John Arne Paulsen
Mildværet har skapt utfordrende isforhold mange steder i lavlandet.
John Arne Paulsen
Etter en periode med varmegrader er isforholdene i lavlandet tilbake på nivået rett før nyttår. Det er mer overvann, og det er vanskelig å bedømme sikkerheten mange steder også på mindre vann.
Rett før nyttår fant det sted et uhell på en skøytetur på et vann i Akershus. En skøyteløper gikk igjennom isen i en råk. Heldigvis var det to på tur. På iskart.no beskriver ulykkesfuglen hendelsen blant annet sånn:
– Nyttig lærdom i går kveld, gikk gjennom isen i mørket, var ute av kurs og kom inn i tynn is ved ei elv som renner inn i Sagstusjøen. 10 cm is ble plutselig til 1 cm. Ispigger og kasteline fungerte og jeg var oppe på under 1 minutt, takket være turfølge, dog med en isstav mindre.
Uhellet viser hvor viktig det er å ha med godt nok sikkerhetsutstyr ut på isen.
250 MOH: Isen kan kanskje se innbydende ut for en ski- eller skøyteløper, men i lavlandet meldes det om utrygge forhold flere steder. Dette bildet ble tatt på Romerike i går. Foto: John Arne Paulsen
Nå er forholdene for skøytetur vriene mange steder i lavlandet på grunn av snø på isen. Uansett har mildværsdagene skapt et klart behov for å sjekke forholdene nøye før du beveger deg ut på isen.
– Mye snø har gitt overvann og sørpe. Isen har derfor ikke styrket seg sist uke, men heller svekket seg litt, skriver varsom.no.
Istykkelsen varierer fra vann til vann.
– Generelt er grunne små vann det sikreste valget, men mye overvann gir utfordrende forhold og det er ikke mulig å se isskiller på snødekt is, melder nettstedet.
For så mange år siden at alle har gått surr i tellingen, gjorde kaptein Bravo seg solid bemerket i nær alle farvann. Han var en staut og uredd kar som ikke viste noen nåde der ute på bøljan blå. En dag hadde han ankret opp et sted ute på de sju hav. Mens han satt med fiskestanga på jakt etter fjesing eller havmus, fikk han øye på et piratskip. Det brøt nærmest ut panikk da mannskapet oppdaget det samme.
Kaptein Bravo brølte:
– Slapp av! Hent min røde skjorte!
Dekksgutten hentet plagget kjapt, og iført den røde skjorta ledet kapteinen sine kamerater i kamp og beseiret piratene.
Noe senere oppdaget en vakt ikke bare et, men to piratskip. Kapteinen ropte og bad om sin røde skjorte, og nok en gang klarte de å kjempe piratene i senk.
Den kvelden satt hele mannskapet rundt på dekk og tenkte over dagens triumfer.
– Kaptein, hvorfor er det slik at du alltid ber om den røde skjorta før kamp? spurte en etter å ha tatt en slurk med grog, en blanding av rom og vann.
– Det skal jeg forklare deg. Hvis jeg blir såret vil ikke skjorta mi vise blod, og dermed vil hele mannskapet kjempe videre med solid selvtillit, svarte Kaptein Bravo.
Mannskapet ble deretter sittende lenge i stillhet og undre seg over kapteinens solide mot.
Ved daggry fikk utkikksvakta sjokk da han oppdaget hele ti piratskip som nærmet seg. Mannskapet stirret alle på kapteinen og ventet på den vanlige ordren, men den var annerledes denne gang:
BEVARINGSVERDIG: Selv ikke i vedtatte naturvernområder kan vi være trygge på at naturen vernes. Dette bildet er fra Hynna naturreservat. Foto: John Arne Paulsen
Økosorg er et nyord vi gjerne skulle vært foruten. Det kan forklares som en blanding av fortvilelse og sinne.
Kort forklart skaper naturødeleggelsene en økosorg, eller økologisorg. Dette samlebegrepet tas nå inn i ordbøkene. Kort fortalt er det en følelsesmessig blanding av fortvilelse, tap og sinne over ødeleggelsen eller tapet av natur der veletablerte, arsrike miljøer raseres og økosystemer forsvinner.
Naturen fungerer som et “mentalt anker” for mange. Økosorg kan være lengselen mot en skog som ikke lenger er et sted, men kun et minne. Omtrent tilsvarende et avtrykk i en seng der en du var glad i, har ligget, som nettstedet naob.no beskriver det. En slags sorgtung bekymring som oppstår ved tap av natur.
Klimakrise og naturtap skaper sår i sjelen, kan vi lese i en artikkel hos modum-bad.no. Vi mister stadig nye naturområder, og menneskenes evinnelige trang til utvikling, utvinning og begjær knyttet til pengebingen, vinner alle “kriger” mot naturforkjemperne. Framtiden skremmer ikke bare etablerte, naturengasjerte ildsjeler. Den skremmer også mange unge som ser at satte klimamål ikke nås, eller rett og slett ikke forsøkes nådd. De ser alle stormene, tørke- og regnperiodene og klimaødeleggelsene i stadig tiltagende grad. Det handler om deres framtid.
Med på å underbygge sorgen er alle hatytringene
– Hvis vi bruker «økosorg» som et samlebegrep for slike reaksjoner, preger altså denne nye sorgen livsopplevelsen til svært mange, sier Leif Gunnar Engedal til det nevnte nettstedet.
Med på å underbygge sorgen er alle hatytringene. Hatefulle ytringer mot folk som er opptatt av naturvern. Er du opptatt av å ta vare på naturen og kjemper mot nedbygging som ikke erstattes, kan du fort likevel bli stemplet som en hypersosialistisk eller marxistisk retoriker, som bare farer med “fake news” for å villede folk. Urovekkende nok er dette manges reaksjon mot et budskap som er ment å være kilde til forening.
“Folk er rare”, sang musikeren Maj Britt Andersen i 1994. Jeg velger å bruker den tittelen i forbindelse med at så mange bare stikker hodet i sanden og ikke vil innse eller møte utfordringene.
NATUREN VÅR: Vernevedtak knyttet til nasjonalparker, naturreservater og kulturmiljøer/landskap av nasjonal interesse (KULA) er viktige, men også disse områdene er utsatt. Foto: John Arne Paulsen
Mange mener at naturvern er en form for psykopatisk binding av hendene til de som vil skape noe. Snarere er naturvernbevegelsen skapt av en trang til å få folk til å åpne øynene og forstå at om vi ikke stagger utviklingen, vil kommende generasjoner få verre kriser å hanskes med, helt til moder jord blir så annerledes at hun biter hodet av deg. Man skaper ikke oksygen av betong, for å si det sånn.
Jeg får så visst en sorgfølelse når jeg leser at det fortsatt jobbes intensivt for å få realisert planene om å etablere et gigantisk hytteområde kalt Eidfjord Resort, i villreinens rike i ytterkanten av Hardangervidda nasjonalpark. Dette er bare et av mange eksempler. Inntil 700 nye hytter i Sysendalen, med skianlegg og skitrekk og all verdens beslektede aktiviteter, noe man selvfølgelig krever for at tilbudet skal anses som bra nok. Norges Miljøvernforbund har engasjert seg sterkt mot disse planene, og de inviterer nye likesinnede med på laget mot dette og andre kritikkverdige naturinngrep.
En menneskeskapt krise hvor arter utryddes tusen ganger raskere enn normalt
Det blir stadig mindre natur på kloden vår. Menneskelig aktivitet fører til et dramatisk tap av arter og økosystemer, med dyrebestander i kraftig nedgang. Man snakker nå om en pågående, sjette masseutryddelse. En menneskeskapt krise hvor arter utryddes tusen ganger raskere enn normalt, drevet primært av ødeleggelse av leveområder i naturen. I Amazonas tilsvarer tapet av regnskog størrelsen på én fotballbane hvert minutt! Det dreier seg om et område tilsvarende rundt 1500 fotballbaner hver eneste dag. I Sør-Norge har vi nå kun igjen 5 prosent med villmarkspreget, urørt natur. Kanskje enda mindre. Det hjelper ikke akkurat på sorgfølelsen når vi begynner å tillate utbyggingsprosjekter i naturområder som er stemplet som verneverdige.
Hvordan kan så mange bare ture sorgløst på videre, tilsynelatende med solide skylapper og uten å bry seg om at disse massive naturødeleggelsene finner sted? Det skaper følelsen av håpløshet = økosorg. “Mye vil ha mer, og faen vil ha fler” sang rockeren Espen Beranek Holm i 1981. Egentlig betyr dette uttrykket at menneskelig grådighet er umettelig. Jo mer man får, desto mer ønsker man seg, og fanden vil ha enda flere for å tilfredsstille denne grådigheten. Vi blir aldri helt fornøyd. Vi vil leve evig, få økt materiell velstand og makt. Ja, noen vil til og med gå til krig og over lik for å få det til. Og i kjølvannet blir alle naturverdier liggende igjen som vrakgods. Helt til naturen er forsvunnet i det grå og hjertet slutter å slå.
Denne gulspurven har blåst seg opp for å danne luftlag mellom fjærene. Når det er så kaldt som nå, er det viktig at vi mater de små nøstene. Foto: John Arne Paulsen
I dag var det 45 minusgrader i Karasjok. I Sør-Norge har det vært ned mot 25 minus. Hvordan klarer de små fuglenøstene seg?
John Arne Paulsen
Småfugler flest tåler faktisk helt ned til 40 kuldegrader i kortere perioder, men er det kaldere begynner de for alvor å slite. Hvordan klarer de å holde de små kroppene sine varme i minus 30 – 40 grader? Jo, de “blåser” seg opp. De har en fjærdrakt som er varm innerst og vanntett ytterst. Fuglene danner luftlommer rundt kroppen, mellom fjærene, og beholder dermed varmen takket være kroppstemperaturen. Du har kanskje sett at de sitter på en grein og bruser med fjærene. Da dannes mange slike luftlommer.
Gulspurven på hovedbildet har blåst seg opp. Den er en standfugl og tåler norske vintrer godt. Det betyr at den overlever temperaturer ned mot 25 kuldegrader. Gulspurv finnes i store deler av vårt langstrakte land, men Karasjok og minus 45 gir dem uansett trøbbel.
Fuglene er også flinke til å søke ly. De finner beskyttelse i tette busker, huler, eller tett snø. De trenger imidlertid fett for å generere den nevnte, nødvendige varmen. Vi kan hjelpe til med fuglemat, servert på brett eller i fuglematere, med fettrike godsaker som talg, solsikkefrø og usaltede peanøtter. Forresten, ikke gi for mye loff, da det gir lite næring og kan gi fuglene mageproblemer.
Gulspurven er en av mange fargerike standfugler i Norge. Nå er det viktig at vi er med og hjelper den med å få i seg fett. Foto: John Arne Paulsen
Som nevnt ble det målt minus 45 grader i Karasjok i dag, og da sliter til og med reinsdyr. Selv om de er tilpasset nordiske vintrer, vil ekstrem kulde over lengre tid stresse dem. Hvis de i tillegg har trøbbel med å finne mat, kan det så absolutt påvirke dyras helse i alvorlig grad.
Vi er pingler
Hvis kuldeperioder på 25 minusgrader eller enda kaldere skulle vedvare, vil mindre pattedyr slite hvis de ikke finner mat eller ly. Og vi mennesker er noen skikkelige pingler. Et nakent menneske vil overleve svært kort tid i minus 40 grader. Ifølge en artikkel i Illustrert Vitenskap kan huden tåle rundt tre minutter i slike temperaturer før alvorlige frostskader oppstår. Kroppen vil raskt miste varme, og den blir alvorlig nedkjølt i løpet av få minutter, noe som selvfølgelig er livsfarlig. Ved temperaturer under –60 grader fryser bar hud øyeblikkelig, og døden inntreffer nesten umiddelbart.
Noen dyr i vår fauna er imidlertid ekstra hardføre når det gjelder kulde. Fjellreven for eksempel. Når den har fått på seg vinterpelsen, må gradestokken komme ned til minus 45 for at den i det hele tatt skal kjenne at det begynner å bli kaldt. Det samme gjelder villrein. Ulven er også en hardhaus. Den tåler perioder med lavere enn 30 minusgrader godt takket være sin tette underpels og sine lange dekkhår.
Ikke alt i dette bildet henger på greip, for å si det sånn. But there’s always hope in the hanging snore 🙂 (Dette illustrasjonsbildet er laget med ChatGPT)
Her er en bråta med vitser og skrøner, forhåpentligvis til glede i vinterkulda.
John Arne Paulsen
To på tur
En dag var to karer, Kyrre og Børre, ute og fisket. Et begravelsesfølge går sakte over broen de fisker ved, og Kyrre tar av seg hatten og plasserer den over hjertet. Han gjør dette helt til begravelsesfølget har gått helt forbi.
Børre stusser:– Jøss, Kyrre, jeg visste ikke at du hadde det i deg!
Kyrre svarer:– Det er det minste jeg kunne gjøre. Jeg var tross alt gift med henne i 30 år.
_______________
Misforståelse på Mjøsa En mann er ute på Mjøsa og fisker i en robåt når det kommer en motorbåt rett forbi. Den forårsaker store bølger slik at årene til robåten faller i vannet og flyter vekk. Mannen har ingen mulighet til å manøvrere båten uten årer. Etter omtrent to timer ser han en annen robåt nærme seg med en mann og to kvinner. Mannen roper: – Hei, kompis, kan jeg få låne en av årene du har der? Den andre mannen svarer: – De er ikke horer. De er søstrene mine. Og borte vart’n.
________________
– God dag, jeg er grunneier her, og jeg må be om å få se fiskekortet ditt. – Hvorfor det? – Jo, fordi jeg eier dette vannet. – Da burde du passe bedre på vannet ditt, for det renner ut der borte.
________________
Fra arken
Gunnar: Hvorfor fisket ikke Noah så mye fra arken?
Frida: Nei, spø’kke meg. Hvorfor ikke? Gunnar: Han hadde bare to marker.
____________________
På restaurant
Restaurantgjest: Kelner, kelner, hva i huleste er galt med denne ørreten? Kelner: Long time no sea, mister…
_______________________
To finnmarkinger i kano.
Kano-trøbbel
To finnmarkinger i kano fikk ikke fisk.
– Ka no? spurte den ene.
– Ka fa’n, sa den andre.
De hadde jo glemt å ta med fiskeutstyr.
__________________________
Ille fælt…
To karer står og prater fiske. Den ene slår oppgitt ut med armene og himler voldsomt med øynene. “Jeg kommer aldri - ALDRI – til å ta med meg kona mi på fisketur noe mer!”. “Så ille, altså?” spør den andre. “Ja, hun gjorde alt feil! Hun snakket for mye, hun skremte fisken fordi hun ikke klarte å være rolig, hun veivet rundt seg for å slå mygg, hun hadde jo en helt meningsløst dårlig kasteteknikk, og det verste av alt var at hun fikk mer fisk enn meg!”
______________________
Tips
Server en mann en fisk og du fôrer ham for en dag. Men lær en mann å fiske, og du blir kvitt’n en hel helg.
_____________________
Gåte
Hva får du hvis fire kamerater reiser på fisketur og kun en av dem ender opp uten fisk?
“Tre menn og en baby”.
_____________________
Spørsmål:
– Kan noen fortelle meg når den butikken som selger fluefiskestenger?
_____________________
Flottings!
En mann går inn på et gatekjøkken med en ørret under armen. Han spør dama bak disken: - Selger dere fiskekaker? – Ja, svarer gatekjøkkendama. – Flottings, sier mannen, og nikker ned mot ørreten. – For det er hans bursdag i dag.
___________________
Verdensrekord
– I sommer satte jeg verdensrekord med en enorm ørret på fluestang. Fisken var så stor at da jeg tok bilde av den, begynte det å ryke fra kameraet på grunn av overbelastet minnekort.
_______________
Forskjell på utstyret
En mann spradet ut i elva med eksklusive Orvis vadebukser og det beste og dyreste fiskeutstyret en kan tenke seg. Han sto der lenge, med fullt fokus på fisket, men han fikk ikke en fisk.
En guttepjokk i fillete klær satt litt lenger ned ved elva og fisket. Han hadde kun en lang grein med noe halvråttent snøre og en liten, bøyd spiker som krok til marken.
Han fikk heller ikke noe fisk.
_________________
Melding hjem
Fluefiskeren sendte en sms hjem til kona:
– Guiden er død, kokken syk, elendig fiske. Alt vel?
_________________
Hva kaller du en litterær fisk?
Salmon Rushdie.
_________________
Hva sitter på bunnen av havet og skjelver?
Et nervevrak.
_________________
Eksklusiv laks To sportsfiskere er ute på tur. Den ene haler inn en stor laks og slipper den straks ut igjen. Den andre sperrer øynene opp.
– Hvorfor i all verden lot du den gå? nærmest roper han.
Den andre svarer:
– Er du klar over hvor mye en laks koster? Det har jeg næggu ikke råd til!
________________
Hvordan får du en fisk til ikke å lukte?
Du kutter av den nesa.
________________
Hvordan kysser du en gjedde?
Veldig forsiktig.
________________
Hvor finner du en krabbe uten bein?
Akkurat der du la den.
________________
Hva spiser sjømonstere?
Fish & Ships.
________________
Hvilken side av harren har flest fiskeskjell?
Utsiden.
________________
– Ikke svøm i denne elva! En svær gjedde beit av meg foten.
– Hvilken?
– Veit ikke. Alle gjedder ser like ut for meg.
________________
(Dette illustrasjonsbildet er laget med ChatGPT)
________________
– Vet du hva den mest fiskeinteresserte rolleinnhaveren i Star Wars heter? – Jabba the Hutt, kanskje? – Nei, Sluk Skywaker.
________________
En svensk hobbyfisker dro ut for å isfiske en kald vinterdag. Han var i ferd med å bore hull i isen da en stemme sa:- Det er ingen fisk under der!
Svensken kvakk til, men fortsatte boringen. Da hørte han stemmen på ny: – Det er ingen fisk under isen! Svensken ropte ut: – Er det deg, Gud? Stemmen svarte irritert: – Nei, det er vaktmesteren i denne ishallen.
________________
– Har jeg fortalt deg om den store ørreten jeg fikk i fjor? – Ikke på en stund, hvor stor er den blitt nå?
________________
Hørt på bredden: – Har du kort? – Nei, og ikke har jeg tid til å spille med deg heller.
________________
Hvor vasker fiskene seg? I et havnebasseng.
________________
Hva skjedde med ørreten som svelget en hel haug med nøkler? Den fikk kjevelås.
________________
Har du hørt om fluefiskeren som endte opp i helvete etter sin død? I djevelens rike rant den perfekte ørretelva. En fantastisk elv gjennom idyllisk sommerlandskap. Ved elvebredden sto en mann og delte ut fluestenger med alt tilbehør. – Har dere virkelig dette i helvete, spurte den nylig avdøde, med våte øyne? – Ja, her er det bare å forsyne seg og begynne å fiske. Det gjorde fluefiskeren, og straks etterpå lå flua på vannet. Der hogg det til på første kast. En ganske grei ørret på 200 gram. – Ja, det var sannelig en bra begynnelse tenkte mannen. Han fikk fisk på andre kast også. Den var også på 200 gram. Og sånn fortsatte det. 200-grammer’n satt på hvert bidige kast. Etter en stund ble han litt frustrert og gikk bort til noen menn som sto langs elva. – Fisken biter villig, men alle er på 200 gram. – Det var da som bare helvete 😉
_________________
En gruppe norske isfiskere kom til et vann. Der holdt også en gruppe svensker til. De to gruppene ble enige om å ha en isfiskekonkurranse. De tok plass på hver sin side av vannet, og satte i gang. Men svenskene fikk jo selvfølgelig ikke noe fisk. Ikke i løpet av hele dagen. Til slutt fikk de nok, og sendte en spion over til nordmennene, for å se om “norrbaggarna” hadde fått noe. Etter en stund kom svensken andpusten tilbake. – Dom har borat hål i isen!
_________________
Hei, har du hørt om fiskeren som var lei sei?
________________
Den kloke faren Far og sønn dro ut på fisketur en sommerdag. mens de var ute i båten, ble gutten med ett nysgjerrig på omgivelsene. Han spurte faren sin: “Fatter, hvordan har det seg at denne båten kan flyte?” Faren svarte: “Veit ikke helt jeg, sønnen min”. Litt senere kikket gutten opp på faren sin og spurte: “Fatter, hvordan klarer fisker å puste under vann?” Igjen svarte faren: ” Veit ikke helt jeg, sønnen min”. Litt senere spurte guttungen: “Fatter, hvorfor er himmelen blå?” Igjen svarte faren: ” Veit ikke helt jeg, sønn”. Til slutt spurte gutten faren sin: “Fatter, plager det deg at jeg stiller deg alle disse spørsmålene?” Faren svarte: “Selvfølgelig ikke. Hvis du ikke spør, så lærer du jo heller ingenting”…
Ifølge Ringsaker Blad ble den samme ulven observert på viltkamera dagen før, og jegere ble varslet og satt på sporet.
27 ulver er på kvota utenfor ulvesonen. Miljødirektoratet fastslår at antallet ulver som kan felles inne i sonen er null.
Som kjent har Stortinget fastsatt en ulvesone hvor det er mål om at revirene produserer et visst antall ungekull, i forvaltningen kalt ynglinger. Utenfor ulvesonen er det ikke mål om at ulvene etablerer seg.
