Veien var så humpete at det gikk på gebisset løs. Foto: John Arne Paulsen

En trimtur på «vaskebrettene» på skogsveien endte med at syklistens nylimte porselenstenner rett og slett løsnet i kjeften.

John Arne Paulsen

I likhet med meg er en kompis glad i å ta noen turer med terrengsykkel på skogsbilveier rundt om på Østlandet. For en stund tilbake skulle han ta seg en skogstur, og det gikk ikke lange tiden før han fikk føle på kroppen hvordan grusveiene kan bli etter noen hete uker med tørrvær. Lange strekninger innover i skogen er preget av såkalt vaskebrett, altså humper tett i tett i vegbanen. Og sånn har det vært en stund nå der syklisten foretrekker å legge sine turer.

Syklisten ønsker å være anonym, men har ingenting imot at historien hans kommer fram i lyset. Sammen med kona syklet han på to hjul i svingen innover på den humpete skogsveien. Noen måneder i forveien hadde han fått montert inn flotte tenner i porselen. I tilpasset hvitfarge var to fortenner limt på plass.

– Jeg har byttet ut to av mine vanlige tenner fordi de var nedslitt, og jeg har vært veldig fornøyd med de nye. Som mål for denne turen hadde vi siktet oss inn på et skogsvann for å kose oss der inne i godværet, men vi kom aldri så langt. Et sted omtrent halvveis ristet det så mye i sykkelen at porselensfortennene mine simpelt hen løsnet. Da snudde vi, forteller syklisten.

Det endte med et nytt tannlegebesøk der han fikk limt på tennene igjen, til noe langt fra en billig penge. Han betegner det som heller tannløst å la veien være i så dårlig forfatning, og ber om at den blir skrapet eller jevnet ut på annen måte, slik at det blir mulig å sykle på den uten at man risikerer tannløshet, eksploderende brusburker i sekken eller akutte infertilitetsproblemer.

HUMPIDUMP: Et kroneksempel på en vaskebrettvei. Foto: John Arne Paulsen

Flere enn min uheldige venn har klaget forholdene inn for kommunalteknisk avdeling. Kommunen svarer på spørsmålet om hvorfor det ikke gjøres noe med vaskebrettveien. Svaret er flerdelt og på generell basis:

– Når det er så tørt som nå, så er det ingenting som fungerer. Vi skraper veier, men vi ser at det egentlig er bortkastet tid, energi og penger. Så fort trafikantene begynner å kjøre etter skraping, blåses grusmassen ut i skogen igjen, og vi er like langt. Det er ingen binding i noe. Det hadde blitt så mye bedre om vi hadde fått noen kraftige regnskyll rett før og rett etter skraping.

Et annet aspekt i denne sammenheng er skogbrannfaren som gjelder for store deler av Østlandet. Det å skrape veien forårsaker fort gnister som kan utgjøre starten på en skogbrann. Visste du forresten at hele 90 prosent av alle skogbranner i Norge er menneskeskapte.

FAKTA:

“Vaskebrett”

VASKEBRETT er en populær betegnelse på grusveier som etter en tids bruk får en heller bølget overflate. Slike veier blir vanligvis rettet ut med en veihøvel eller veiskrape. Fenomenet skaper ubehagelige og utfordrende forhold for bilister og andre trafikanter.

Kilde: Wikipedia


Les også gjerne disse sakene:


 

VANNMANNEN: Jeg håper kommentarfeltet under artikkelen blir fullt av henvendelser fra produsenter av drikkevann – med og uten kullsyre.

Det sies at man skal drikke nok vann på tur. Derfor poserer jeg her med en vannflaske. Men hvis vi skal være helt ærlige, så er det også et lite forsøk på å leve ut en hemmelig drøm; å få min egen sponsor.

John Arne Paulsen

Jeg har nemlig lagt merke til at blant andre skiskytterne og langrennseliten har perfeksjonert en helt egen idrettsgren. Den foregår ikke i skiløypa, men i intervjusonen. Akkurat idet TV-kameraet zoomer inn, kommer det – elegant, presist og tilsynelatende helt tilfeldig – en flaske med sponsormerke opp i bildet. Ikke for å slukke tørsten, selvfølgelig. Den flasken er omtrent like tørst som en plastblomst. Den er der fordi logoen også trener intervaller.

Selv har jeg ennå ikke oppnådd dette nivået. Min flaske inneholder helt vanlig vann, og det eneste merket som synes, er fingeravtrykkene mine. Ingen har tilbudt meg noe for å holde den akkurat 17 grader mot kamera. Ingen markedsavdeling har ringt og sagt: «Kan du ta en ekstra slurk når du ser inn i kameraet?».

Drømmen er avslørt, og jeg er klar.

Bloggen Naturfiskeren får stadig flere følgere, og tusen takk til alle for det. Til potensielle sponsorer kan jeg love følgende: Jeg kan holde flaska mens jeg beundrer utsikten. Jeg kan holde den ved et bål. Jeg kan holde den på ei myr, på en fjelltopp og ved siden av en sekk som er altfor tung. Jeg kan til og med se tankefull ut mens jeg later som om jeg vurderer værmeldingen, selv om jeg egentlig bare lurer på om jeg husket matpakka.

Jeg kan ikke garantere pallplass, verdenscuptriumfer eller olympiske medaljer. Derimot kan jeg garantere at flaska får være med på mange fine naturopplevelser, og at den neppe blir tatt i dopingkontroll.

Så inntil den store sponsoravtalen dukker opp, får dere nøye dere med dette poseringsbildet fra en kajakktur i godværet sist uke. Flaska er ekte. Vannet er ekte. Sponsoren mangler foreløpig. Men håpet – det er godt hydrert.


LES GJERNE OGSÅ DISSE SAKENE:


 

FLOTT UTSIKT: Oppe på Jenshøgda er det utsikt over store områder.
FLOTT UTSIKT: Oppe på åsenes høyeste punkt er det ofte utsikt over store områder. På turmålet på dette bildet er det også en flott bålplass. Foto: John Arne Paulsen

De små toppene eller kollene er mange rundt om i naturen vår. Noen har utsikt, andre ikke, men alle har sin sjarm.

John Arne Paulsen

Hovedbildet til denne saken er tatt på et utsiktspunkt som heter Jenshøgda i Skogbygda i Nes i Akershus. Stien opp dit er blåmerket i form av at det henger blå, godt synlige treklosser med jevne mellomrom hele veien opp. Dette området ligger mellom 300 og 600 meter over havet,  noe som vanligvis blir klassifisert som lavtliggende innland eller åsland. Skogen er frodig. Stien starter gjennom et karakteristisk granskogområde ispedd bjørk, før den går videre på en skogsbilveg. Terrenget er ulendt og morsomt å gå i opp mot toppen.

Enten du trasker alene eller sammen med andre, er det alltid noe givende å lagre innenfor hjernebarken på slike turer. Her er ti punkter med grunner til å ta disse turene:

  • Utsikten – Belønningen på toppen er ofte en mer eller mindre spektakulær panoramautsikt over fjell, fjorder, skoger og innsjøer som gir en helt spesiell naturopplevelse.
  • Mestringsfølelse – Å nå en topp, enten den er liten eller stor, gir en sterk følelse av å ha oppnådd noe gjennom egen innsats.
  • Bedre fysisk helse – Turer i variert terreng styrker kondisjonen, musklene og balansen samtidig som de er skånsomme for kroppen.
  • Mental avkobling – Naturens stillhet og frisk luft bidrar til å redusere stress og gir ro i skolten.
  • Nærhet til naturen – På vei til topps opplever du et rikt dyre- og planteliv, skiftende landskap og årstidenes vakre variasjoner.
  • Frisk luft og ny energi – Skogsluft og bevegelse gir økt overskudd og en følelse av fornyet energi etter turen.
  • Sosiale opplevelser – Toppturer og andre turer i skogen er en flott aktivitet å dele med familie og venner, og skaper minner som varer lenge.
  • Variasjon og eventyr – Norge har tusenvis av topper, fra enkle nærturer til krevende fjellbestigninger, slik at hver tur byr på noe nytt.
  • Stolthet over norsk natur – Å stå på en topp gir en dypere forståelse og takknemlighet for den unike naturen vi har i Norge.
  • Øyeblikk du aldri glemmer – Soloppganger, solnedganger, tåkehav eller en kopp kaffe på toppen blir ofte minner som varer livet ut og gir lyst til å dra ut på nye eventyr.

Så da er det bare å peke seg ut et turmål. Og som vanlig minner jeg om å huske fottøy som er godt nok tilpasset forholdene. Klikk på lenken for å lese flere artikler i serien “Ut på tur – aldri lei”.


LES OGSÅ GJERNE DISSE SAKENE:


Og mange steder nå er disse godbitene modne nok til plukk og gnafs. Foto: John Arne Paulsen

 

Miljødirektoratet har offentliggjort en ny handlingsplan for restaurering av skadde norske vassdrag. Foto: John Arne Paulsen

 

En fjerdedel av de naturlige vannforekomstene i Norge har ikke tilfredsstillende tilstand. Nye planer skal snu trenden.

John Arne Paulsen


Mange norske vassdrag er over lengre tid blitt skadet av menneskelig aktivitet.
Miljødirektoratet har fått i oppdrag å gjøre noe med den omfattende situasjonen. Skadde vassdrag må restaureres, slik at naturen fungerer bedre og både miljøet og samfunnet får nytte av det.

Nå er et nytt mål satt. En ny handlingsplan skal skape fortgang i restaureringsarbeidet. Innen 2030 håper myndighetene å restaurere minst 15 prosent av alle sjøer, tjern, elver, åer og bekker som over lang tid er blitt betydelig påvirket negativt av menneskelig aktivitet knyttet til blant annet kraftproduksjon, flomsikring, jordbruk, samferdsel og andre arealbruksendringer.

Vannportalen.no opplyser at den nye handlingsplanen bygger på den nasjonale strategien fra 2022. Den viser hva som er gjort så langt, hvilke utfordringer som finnes, og hvilke tiltak som skal gjøre restaurering enklere. Tiltakene skal gi mer kunnskap, bedre samarbeid, enklere søknadsprosesser og mer helhetlig finansiering.

15 prosent er selvfølgelig altfor lite, men hvis planene blir gjennomført, er det en start på en ny tankegang. Gjennom denne planen skal man sørge for at flere vassdrag blir restaurert enn forringet. I fokus spesielt er tre forhold:

  • Bedre samarbeid
  • Mer kunnskap
  • Bedre formidling

Den nasjonale handlingsplanen er laget av faggruppen for restaurering av vassdrag, ledet av Miljødirektoratet. Den er nå publisert og skal fungere som et felles rammeverk for arbeidet med vassdragsrestaurering fram mot 2030.

Tall for Norge viser at minst 3487 vannforekomster er påvirket moderat eller svært negativt av fysiske inngrep, som for eksempel fjerning av vegetasjon langs vassdrag, oppdemming og andre endringer av en elvs naturlige løp. Det slås blant annet fast at en fjerdedel av de naturlige vannforekomstene i Norge har en tilstand som betegnes som ikke tilfredsstillende.

Den nye, nasjonale handlingsplanen skal fungere som et felles rammeverk for arbeidet med vassdragsrestaurering fram mot 2030 . Foto: John Arne Paulsen

 

LES GJERNE OGSÅ DISSE SAKENE:

Abbor, også kalt ferskvannstiger, med den karakteristiske ryggfinnen med skarpe pigger. Foto: John Arne Paulsen

 

Abbor er en glimrende «nummer to» når ørreten er lite samarbeidsvillig i sommervarmen.
John Arne Paulsen

Den er en av våre mest tallrike fisker, og ettersom den kan trives godt også i varmt vann, er den ofte ganske så aktiv nå når ørreten står dypt og sturer.

På fluefisketurer der mitt hovedmål, ørreten, ikke er på hugget i det hele tatt, har jeg ofte erfart at abboren kan by på spennende fiske. Taktikken må gjerne endres fra tørr- til våtflue, og abboren er ofte å finne langs land, i nærheten av vegetasjon.
Abboren på hovedbildet bet på en sort våtflue helt inntil myrkanten. Dette var midt på en varm dag, og da står gjerne også abboren litt dypere i vannet. Jeg hadde derfor latt flua synke et godt stykke ned før jeg trakk den inn med ganske lange, rolige drag. Abboren klarte ikke å dy seg, og jeg kjente de karakteristiske rykkene i stanga.
Her holdes ryggfinnen nede slik at fisken kan håndteres uten at jeg blir «stukket» av piggene. Foto: John Arne Paulsen

 

Abboren biter også gjerne på både mark, jigg, sluk og spinner. Små spinnere i kobber/rød eller jigger i abbor- og brunnyanserte farger, kan være svært effektive.
Abbor er også en god matfisk. Mange betrakter denne ferskvannsfisken som en av Norges aller beste på menyen. Den gir faste, fine fileter som smaker nydelig stekt. Sprøstekt, krydret abbor er skikkelig snacks.

Les også gjerne disse sakene:

 

 

Dette er sørenden av Veslesjøen, der slammet har samlet seg. Slammet er ført med en bekk fra vannverkets anlegg ved Dragsjøen lenger sør. Foto: John Arne Paulsen

Det skjedde i Nes i Akershus. Neste år starter oppryddingen.

John Arne Paulsen

Mange friluftsfolk har sett det over flere år, slammet som har bygget seg opp i utløpet av bekken mellom Dragsjøen og Veslesjøen i Nes kommune. Til slutt ble det tatt affære.

Private Årnes Vannverks anlegg ligger ved og renser vann fra Dragsjøen. Vannverket selv opplyser at de mente de holdt seg innenfor regelverket da slam ble ført ut i en bekk som leder ned til vannet Veslesjøen rett nedenfor Dragsjøen. Statsforvalteren har uansett fastslått at utslippene medførte forurensning i strid med forurensningsloven.

Slammet har blitt fraktet med bekken og inn i Veslesjøen, som for øvrig er en yndet badeplass. Denne typen forurensning har en negativ innvirkning på undervannsvegetasjon, fisk og annet dyreliv i sjøen. Slammet kveler bunnlevende organismer.

Nå opplyser lokalavisen Raumnes at Årnes Vannverk må fjerne 3000 kubikk med vannverksslam fra innløpet til Veslesjøen, og vannverket forteller at de skal starte arbeidene neste år. Slammet må tas opp, tørkes og transporteres til godkjent mottaker. 3000 kubikk tilsvarer rundt 300 lastebillass.

 

Det tjukke slammet har samlet seg i Veslesjøen der bekken renner inn fra vannverkets anlegg. Foto: John Arne Paulsen

Statsforvalteren avdekket forurensningen gjennom en inspeksjon for to år siden. Statsforvalterens konklusjon er at utslipp fra vannverket har forurenset både bekken og Veslesjøen, og dette har altså resultert i et krav om opprydding.

Det må kunne betegnes som relativt spesielt at et vannverk, som har som hovedoppgave å rense vann til drikkekvalitet, klarer å forurense vassdraget lenger nedstrøms. Da snakker vi om en flau bismak på drikkevannet.

 

Veslesjøen er blant annet en yndet badeplass. Dette bildet er tatt tidligere denne uka. Foto: John Arne Paulsen

I utgangspunktet er kostnadene knyttet til oppryddingen estimert til 16 millioner kroner. Statsforvalteren fastslår blant annet at forurensningen har ødelagt leveområdet til edelkreps. Derfor må krepsene som lever i dag tas opp og fraktes bort for å redde bestanden. Planen er at disse skal settes tilbake etter at arbeidene er gjennomført.

 

Langs hele bekken er det nå lagt ut et rør og hengt opp et markeringsbånd. Foto: John Arne Paulsen

 

LES OGSÅ GJERNE DISSE SAKENE:

_______________

 

Skogens konge på matauk i sitt rette element. Foto: John Arne Paulsen

 

Noen knep er spesielt viktige hvis du skal forsøke å lure deg inn på en elg i skogen.

John Arne Paulsen

For å kunne få øye på elg i skogen, er det kanskje greiest rett og slett å bare sitte på et favorittsted i elgterrenget og vente på den. Men skal du gå i terrenget i håp om å møte på elg, er det i første rekke to ting å ta hensyn til. Det ene er å unngå å gi lyd fra seg, og det andre er å gå med vinddraget imot.

En må være tålmodig, lett på tå og gjerne gå i kamuflasjeklær. Og så må du unngå at elg ser eller lukter deg.

Flaks eller uflaks

Olav Mæhlum er viltnemndleder i Nes i Akershus. Når det gjelder det å komme seg inn på en elg, fastslår han at det er mange elementer som kan være avhengig av flaks eller uflaks, men også erfaring og dyktighet.

– Lyd er en ting, men lukta er det viktigste. Hvis du tror eller vet at elgen befinner seg et sted ute i skogen, så finn vinddrag som gjør at lukta av deg ikke blåser mot elgen, sier Mæhlum.

Booztnet.com har nå 60 prosent avslag på MessyWeekend solbriller. Nå kun 340 kroner.

Her gjelder det å stikke fingeren opp i lufta og kjenne hvordan vinden blåser. Normalt er elgen sky. Den flytter seg unna så fort den får teften av mennesker. Da er det ikke noe sjakktrekk å gå med vinden i ryggen.

 

Olav Mæhlum er viltnemndleder i Nes i Akershus. Han tar gjerne med kikkerten når han er på søk etter vilt i skogen. Foto: John Arne Paulsen

– Duften av deg må gå i en annen retning enn der elgen er, for å si det sånn. Lukter den deg, trekker den seg unna med en gang. Det er i hvert fall normalen, sier Mæhlum.

Fantastisk

Å komme innpå elg krever som nevnt kunnskap om dyrets sanser, adferd og riktig teknikk, enten det er for jakt, fotografering eller naturopplevelser. Elgen har en luktesans som kan betegnes som fantastisk. Den hører også godt, men synet er ikke all verden. Den oppfatter imidlertid bevegelser godt og kan bli skremt hvis du lager en silhuett i terrenget. Det er viktig å bruke terrenget som dekning, og bevege seg sakte i skjul bak trær, busker og kratt. Elgen er mest aktiv tidlig på morgenen og på kvelden. Da er de også lettere å finne ute på åpne hogstflater eller myrer. I brunsperioden er det også mulig å bruke lokkelyder som etterligner kuas kontakt- eller brunstlyd for å få oksen til å komme mot deg. 

Pass uansett på å holde tilstrekkelig avstand. Elgen er generelt sky, men den kan være farlig hvis den føler seg truet. Det gjelder spesielt elgku med kalv. Da er det viktig å forstyrre dyra minst mulig.

– Hvis elgen reiser nakkehårene, legger ørene bakover eller senker hodet, kan den være aggressiv. Da er det lurt å trekke seg rolig unna, advarer Mæhlum.

Her har elgen definitivt hørt noe alarmerende. Foto: John Arne Paulsen

 

LES OGSÅ GJERNE DISSE SAKENE: