Naturreservater består av natur som har det strengeste vernet i Norge. Her er det viktig å vise varsomhet når man er ute på tur. Foto: John Arne Paulsen

 

Det finnes rundt 2500 av dem, og de har Norges strengeste form for områdevern.

John Arne Paulsen

Naturreservatene er underlagt naturmangfoldloven. Kort beskrevet er dette områder med sårbar, sjelden eller truet natur, eller viktige økosystemer, som er fredet mot inngrep som bygging, skoghogst og motorferdsel.

Formålet er å bevare unike naturtyper og biologisk mangfold. Jeg har tidligere omtalt Hvitmåsan naturreservat, en eksentrisk høymyr som er på lista over naturreservater på Østlandet. Rundt om i landet vårt har vi over 2500 områder som har denne statusen. Til sammen dekker de ikke mer enn litt under to og en halv prosent av det totale landarealet i Norge, så i det store bildet dreier det seg ikke om så mye natur. Men reservatene er viktige og må bevares.

I tillegg kommer 21 naturreservater på Svalbard og ett på Jan Mayen. Det største naturreservatet på norsk jord ligger også på Svalbard og heter Nordaust-Svalbard naturreservat.

Naturreservatene omfatter uberørt eller tilnærmet uberørt natur. De kan også utgjøre en spesiell naturtype av vitenskapelig eller pedagogisk betydning. De ligger både i lavlandet og i fjellet. Langs kysten er de gjerne fuglereservater.

 

Et naturreservat kan bestå av et spesielt myrområde eller særegen barskog. Foto: John Arne Paulsen

 

Naturmangfoldloven er en norsk lov som regulerer bruk og beskyttelse av naturen. Den omfatter all natur, og gjelder for alle som tar beslutninger som har konsekvenser for naturmangfoldet. Loven fastslår mål og prinsipper for bærekraft i utnyttelse av naturen. Bakgrunnen for loven var i utgangspunktet å styrke gjennomføringen av Norges internasjonale miljøforpliktelser i FNs konvensjon om biologisk mangfold. I tillegg skal loven bidra til å oppfylle prinsippene i Grunnlovens miljøparagraf (§ 112) som slår fast at alle har rett til et miljø som sikrer helsen.

Det er både fristende og givende å gå tur i disse reservatene, men da er det viktig å vise tilstrekkelig hensyn og unngå forstyrrelser. I et naturreservat er det rett og slett større og striksere regulering av ferdselen enn både i et landskapsvernområde og en nasjonalpark. All vegetasjon og alt dyreliv er fredet. Motorferdsel, camping, bygging og hogst er i utgangspunktet forbudt. Tradisjonell bruk av området, som bærplukking og fotturer kan aksepteres så lenge man unnlater å gjøre noe som forringer eller forstyrrer naturen.

Noen eksempler på naturreservater er våtmark, myr, gammelskog og kystbarskog.

Finn naturreservater og andre beslektede områder på Miljødirektoratets naturbasekart. Kanskje finner du et vernet område som du ikke visste om i ditt nærområde.

 

Områder med variert gammelskog blir ofte naturreservater. Her er en gammel bjørkestamme dekorert med skjegglav. Foto: John Arne Paulsen

 

Benyttede kilder: Wikipedia, Miljødirektoratet

_____________

LES OGSÅ DISSE SAKENE:

_____________

ADLINK:

Har du hørt om All Conditions Gear (ACG)? Det er en nyhet fra Nike.com blant annet basert på plagg av resirkulerte materialer. Som foreksempel fleecejakker som regulerer temperaturen på en fortreffelig måte. Nike ACG “Wolf Tree” Plus til 1849 kroner er en sånn mellomlagsjakke med hette og hel glidelås. Helt glimrende når du trenger pålitelig varme i et komfortabelt mellomlag. Les mer HER:

Nike.com selger nå ACG Wolf Tree Plus mellomlagsjakke til 1849 kroner.

 

Ytterst på Nestangen er det laget en platting der man kan stå og se, eller som damen her gjør, fotografere ut over det KULA-registrerte elvemøtet mellom Vorma og Glomma. Foto: John Arne Paulsen

 

Vi står på Nestangen der elvene Vorma og Glomma møtes. Et svært spesielt sted å være.

 

John Arne Paulsen

 

Vi besvarer spørsmålet i tittelen med en gang: Vorma er varmere enn Glomma hvis man tar med hele året i regnestykket. Det ligger i navnet, egentlig. Navnet Vorma stammer fra norrønt Varma (av adjektivet «varm»), og refererer til at elva ofte er isfri om vinteren fordi den fører med seg varmere bunnvann fra Mjøsa. Norges største innsjø blir varmet opp gjennom sommeren og dette vannet “fôrer” Vorma gjennom vinteren.

 

Riksantikvar med to tunger

Vorma er 30-32 kilometer lang og renner fra Mjøsa til den møter Glomma i Nes. Det flotte elvemøtet på Nestangen er på lista over kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse (KULA) i Norge. Området er med på denne lukrative lista fordi helheten i landskapet forteller en sammenhengende historie om ferdsel, bosetting, jordbruk og samspillet mellom elver og mennesker over lang tid. Her er det ikke enkeltobjekter som teller, men verdien ligger i landskapets romlighet, kontinuitet og historiske lesbarhet.

– KULA-registeret gjenspeiler landskapsverdier som bør tas vare på i et langsiktig perspektiv. Registeret skal være et kunnskapsgrunnlag for god planlegging, for eksempel i store infrastrukturprosjekter eller byggeprosjekter, uttalte riksantikvar Hanna Geiran i en pressemelding da Nestangen, elvemøtet og flere andre Akershus-landskap ble tatt inn i registeret for snart fem år siden.

På bakgrunn av denne uttalelsen og beskrivelsen av hvilke verdier KULA-registeret er bygget på, er det mange som reagerer med forundring på at Riksantikvaren nå nylig har frafalt en innsigelse mot planer om en eventuell utbygging av en bru med en støyende, firefelts motorvei (E16) tvers over dette elvemøtet inne i KULA-området. Og det til tross for muligheten for å utbedre en allerede eksisterende trasé. Nedbygging av verneverdig natur ser ut til å være dagens samfunnsutviklings store, mørke side.

 

Også i Fet/Lillestrøm

Ja, noe tilsvarende skjedde faktisk i Fet i Lillestrøm kommune i november i fjor. Da vedtok Riksantikvaren å avfrede deler av det fredede kulturmiljøet ved Fetsund lenser i Glomma, noe som i praksis betød at de frafalt innsigelsen mot bygging av ny bru over Glomma på riksvei 22. Natur- og kulturverdiene var ikke lenger så viktige der heller.

 

Riksantikvaren beskriver det selv som en sjelden handling å avfrede et område for å gi rom for ny infrastruktur. Her har det skjedd to ganger på kort tid knyttet til Glomma på Romerike, noe som ryster kulturvernet i Norge. Stadig flere stiller spørsmålet om Riksantikvaren er sin rolle bevisst i stor nok grad.

____________

FAKTA

Riksantikvarens primæroppgave:

  • Riksantikvaren er direktoratet for kulturmiljøforvaltning i Norge og fungerer som Klima- og miljødepartementets rådgivende og utøvende fagorgan.
  • Hovedoppgaven er å bevare og forvalte landets kulturminner, kulturmiljøer og landskap for framtidige generasjoner.

Kilde: Riksantikvaren

____________

 

Vorma renner nå så godt som isfri inn i elvemøtet, en strekning som er med i det nasjonale KULA-registeret. Bildet er tatt fra Nestangen. Foto: John Arne Paulsen

 

Kald, men “badbar” om sommeren

Glomma-vannet er basert på de kalde tilløpene fra fjellene der vann fra områder med snøsmelting samler seg i innsjøen Aursunden i Røros, noe som fører til at Glomma har en kaldere årstemperatur enn Vorma. Vorma er varmere om vinteren, men i badesesongen er Glomma ofte å foretrekke. Strengt tatt så finnes det vel ingen badesesong å skryte av i Vorma. Den elva er “varm” kun når det er kaldt, for å si det sånn.

De to elvene er forskjellige på andre vis også. Vorma er “smalere” og har generelt en raskere og mer direkte vannføring fra Mjøsa, noe som blant annet gir en annen sammensetning av vegetasjon sammenlignet med de stillestående partiene i Glomma.

 

Glomma isdekt forbi Hennisand rett før elvemøtet. Dette er en del av området som er innlemmet i KULA-registeret. Foto: John Arne Paulsen

Det gode liv der elvene møtes

Å stå ytterst på Nestangen og se de to elvene møtes er en ganske så mektig opplevelse. Alt går så rolig for seg. Det er stille og fredelig, og likevel er det veldig store krefter i sving. Elvelandskapet er særegent og har formet seg helt siden isbreene trakk seg tilbake etter siste istid, for omtrent 10 000–12 000 år siden. Det åpne, rolige, stille og urørte elvelandskapet er et flott skue. Måtte det forbli slik i all framtid, og det er lett å forstå at elvemøtet er valgt til kommunevåpenet i Nes. Kommunen har forresten følgende slogan: “Det gode liv der elvene møtes”.

Registeret med kulturhistoriske landskap (KULA) av nasjonal interesse ble etablert på oppdrag fra Klima- og miljødepartementet. Da er det bare å håpe at både kommunale, regionale og nasjonale myndigheter følger opp og stanser forsøk på store inngrep i disse bevaringsverdige områdene.

 

Øverst på Nestangen, rett over elvemøtet, ligger Nes kirkeruiner, noe som gjør dette området ytterligere spesielt. Foto: John Arne Paulsen

 

Her står vi på sørsiden av Nes kirkeruiner, der elvemøtet kan ses fra. Det særegne området Nestangen blir besøkt av veldig mange hele året igjennom. Foto: John Arne Paulsen

 

LES OGSÅ DISSE SAKENE:

_______________

 

ADLINK:
Trenger du en kettlebell til treningen? Nå har Boozt.com tilbud på en 12 kilos fra Endurance. Nå kr. 959.- (20 % avslag):
Boozt.com har 20 prosent avslag på denne 12 kg Endurance kettlebell. Nå 959 kroner.

 

 

Selv om det nå ligger snø på fjorårets vindfall i skogen, er det ikke grunnlag for en skepsis mot at klimaendringene er en realitet. Foto: John Arne Paulsen

 

Den vedvarende vinterkulda har fått noen til å hevde at klimaforskerne er på villspor. Det er vel en smule korttenkt.

John Arne Paulsen

Her i Sør-Norge har det vært sammenhengende kuldegrader siden nyttår, noe som ikke har vært vanlig kost de siste årene. Vi er midt i februar og vinteren har vært hvit hver dag så langt i år. Men til alle som bemerker dette og fastslår på sosiale medier at forskernes konklusjoner om et urovekkende varmere klima er “oppskrytt”, må jeg bare kvittere med å heve øyenbrynene. Et slikt synspunkt er vel å betrakte som i overkant naivt.

Til uka snur det, skal vi tro meteorologene. Mandag kommer varmegradene til Østlandet. Og har man allerede glemt fjoråret som var rekordvarmt? Totalt i Norge satte vi varmerekord landet sett under ett i samtlige tolv måneder. 2025 betegnes i Norge som tørke-, flom- og jordskredåret.

Eksplosiv cocktail

Det å være skeptisk til forskernes konklusjoner om klimaendringene, og det å betvile forskernes ærlighet, intensjoner og kunnskap, vil jeg i beste fall betegne som å være overdrevent godtroende. Da er skylappene store. Plutselig står du der med flomvann til knærne før du skjønner alvoret. Eller så skjønner du ikke alvoret av lange tørkeperioder før du er i ferd med å få et furutre i skallen en vindfull dag fordi rotsystemet ikke tålte sommerens ekstremtørke.

Skogskadesituasjonen i 2025 var preget av en “eksplosiv cocktail” av klimaendringer, tørkestress og påfølgende økt risiko for barkbilleangrep, særlig i granskog på Østlandet og i Sør-Norge. Dette og mer kommer forskerne inn på i en NIBIO-rapport fra desember, om skogens helsetilstand i Norge.

 

Ifølge meteorologene kommer varmegradene til uka på Østlandet. Da kommer dette vindfalne treet fort fram i dagen igjen. Foto: John Arne Paulsen
Snø på vindfallet

Hittil i år har Kong Vinter vunnet over varmegradene her til lands, men det kan brått snu. Selv om det nå ligger snø på fjorårets vindfall eller rotvelt (trær som har falt som følge av tørke og sterk vind) i skogen, er det lite som gir grunnlag for en skepsis til at klimaendringene er en realitet. Meteorologisk institutt fastslår at vi aldri før har registrert et så varmt år som 2025, og legger til at de høye temperaturene er sterkt knyttet til menneskeskapte klimaendringer. Dette framkommer av en ny rapport som instituttet har presentert. Der konkluderes det med at menneskelig aktivitet og utslipp gjennom en lang tidsperiode har påvirket temperaturen i Norge.

– I 1900 ville temperaturene i 2025 vært nærmest umulig å oppnå i store deler av landet, konkluderer Amalie Skålevåg, forsker ved Meteorologisk institutt.

Nå er det et faktum. I fjor endte landstemperaturen 1,5 grader over det som betegnes som en normal og sunn temperatur. Med “normal temperatur” menes gjennomsnittet før menneskeskapte klimaendringer for alvor startet (1850–1900).

Vi får se hvordan 2026 blir, men det er i hvert fall lite klokt å gjøre som den sittende amerikanske presidenten og bare avfeie klimaendringene som en “bløff”.

_______________

FAKTA OM NIBIO
  • Norsk institutt for bioøkonomi.
  • NIBIO er et av Norges største forskningsinstitutter.
  • NIBIO samler rundt 750 medarbeidere.
  • Instituttet bidrar til matsikkerhet og mattrygghet, bærekraftig ressursforvaltning, innovasjon og verdiskaping gjennom forskning og kunnskapsproduksjon.

________________

LES OGSÅ DISSE SAKENE:

________________

ADLINK: Boozt.com har nå tilbud på Adidas Terrex fjell- og vandresko. Prisen i dag er 959 kroner.

 

 

 

 

 

Det er ikke uvanlig å se sidensvans i februar på Østlandet. Her har en av dem fått tak i en godbit i form av et rognebær, en svært viktig matkilde for denne fuglen. Foto: John Arne Paulsen

Jeg var i gang med å laste tomflasker inn i bilen da jeg hørte den karakteristiske kvitringen.

John Arne Paulsen

Lydene kom fra ei buske rett ved, og ganske riktig, der satt det rundt 15 sidensvanser et stykke opp i ei rogn. Det var rett ved der jeg pleier å parkere bilen min her jeg bor i Nes på Romerike, Akershus. Der var det faktisk fortsatt en god del rognebær som ikke var spist. Sidensvansene virket ganske uredde og stoppet ikke kvitringen selv om jeg holdt på med mitt i og rundt bilen ikke langt fra buska. Lyden kan beskrives som en høytone, bølgende ringing av “sølvklingende” triller. Noen hevder at sangen kan minne om når julenissen kommer gjennom lufta med sleden sin, noe jeg ikke har problemer med å være å være enig i. Man hører gjerne sidensvansene før man ser dem, akkurat som i dette tilfellet. Den karakteristiske, ringende kvitringen kan beskrives omtrent som lange “srrriii sriiii“.

Dette er særegne, morsomme fugler, synes jeg. Ifølge Fuglevennen er det ikke uvanlig med sidensvans her på Østlandet nå i februar, men jeg kan ikke huske å ha sett dem her hjemme på denne tiden av året.

 

Rognebær er en favoritt gjennom vinteren for sidensvansen. Jo lenger det går, desto søtere blir den. Foto: John Arne Paulsen

 

De ankommer som oftest i store flokker rundt månedsskiftet oktober/november, og så streifer de rundt omkring i Sør-Norge på jakt etter mat utover vinteren. Ofte er det rognebær og andre tilsvarende bær og frukter som er målet.
Det er fascinerende å se hvordan de glupske fuglene svelger rognebærene hele. De rensker gjerne busker og trær der de er, og antallet avhenger av tilgangen på bær, ikke bare fra rogn, men også fra andre prydbusker som krypmispel og berberis.

Utover i mars og april trekker de tilbake mot hekkeområdene, som gjerne er tilknyttet et belte av barskog for eksempel nord i Norden, Russland, Alaska eller Canada.

Sidensvansene forsvinner like fort som de dukker opp. Da jeg hentet et kamera med teleobjektiv, forsvant de så fort jeg rettet søkeren mot dem. Jeg rakk å ta noen få bilder, blant annet det i denne artikkelen. Men brått tok de vingene fatt, tilnærmet samtidig, og forsvant over taket til naboen. Kanskje de trodde fotoutstyret var noe farlig?

 

LES OGSÅ DISSE SAKENE:

______________

ADLINK:

Nå er det tilbud på en Chevalier Chair Back Pack 35L ryggsekk hos Boozt.com. Med 25 % avslag er prisen 1349 kroner:

Boozt.com selger nå denne 35 liter store sekken fra Chevalier på tilbud til 1349 kroner.

______________

 

 

 

Kartutsnitt over Trøndelag, fra Statsforvalterens oversikt over gaupeområder i Norge 2026. Se lenke lenger ned i artikkelen.

 

Årets kvotejakta på gaupe har høstet stor debatt. Nå er kvotene fylt i tre delområder i Trøndelag.

John Arne Paulsen

På landsbasis var kvota satt til totalt 99 dyr ved jaktstart 1. februar. Statsforvalterens oppdatering i dag er at jakta i Trøndelag er stanset i delområdene E (Indre Namdal), F (deler av Namsos og deler av Steinkjer) og G (Leka og deler av Nærøysund) fordi kvotene er fylt. I delområde H (Rennebu og deler av Holtålen) gjenstår to gauper. Ei gaupe er felt i sistnevnte delområde det siste døgnet.

Opprinnelig var område E tildelt 7 gauper på kvota. Område F og G var tildelt éi gaupe hver, mens område H var tildelt 3 dyr. Nå gjenstår altså to av dem.

Kvotejakta startet søndag 1. februar. Allerede på den første dagen ble minst 16 gauper felt. Jakta varer fram til og med 31. mars eller så fort alle kvotene eventuelt er fylt før den datoen.

Gaupa i Norge er klassifisert som sterkt truet på Norsk rødliste, men den jaktes likevel på, noe som skaper debatt fordi mange mener at bestanden ligger under det vedtatte målet for antallet familiegrupper i landet vårt.

Protester fra miljøorganisasjoner, biologer og deler av allmennheten mot årets kvotejakt på gaupe uteble ikke i år heller. Les mer om det her:

Sterke reaksjoner på gaupejakta

Her kan du se områdene der gaupejakta startet 1. februar:

Statsforvalterens gaupejaktkart

____________________

LES OGSÅ DISSE SAKENE:

____________________

ADLINK:

Nå har boozt.com hele 60 prosent avslag på denne parkasen, en Tenson Joe Downcoat, nå til 1280 kroner:

Boozt.com selger nå denne Tenson Joe parkasen til 1280 kroner.

 

 

Her er det en som fotograferer nordlyset og vil dele det på bloggen sin etterpå. Illustrasjonsfoto: John Arne Paulsen
Vi er mange som tar turer ut i skog og mark og deler opplevelsene via blogger. Her er noen fine tips.
John Arne Paulsen
Jeg kommer her med noen tips til andre blogger som jeg gjerne besøker med jevne mellomrom.
En som skriver mange innlegg jeg godt kan like er Friluftsheidi. Favorittinnleggene finner jeg (naturlig nok) innen kategorien friluft. Et lett og underholdende språk og fine bilder, som for eksempel i “Gi mannen en stav!“.
En annen favoritt her på blogg.no er Skogfruen, med fine hverdagsskildringer og bilder.
Vil du grave deg litt dypere ned i de forskjellige temaene, ja, rett og slett lese om turer i naturen sett med forskerøyne, kan bloggen Turist i naturen være et fint alternativ. Det er skribenter tilknyttet forskning.no som står bak artiklene.
På min kjappe tipsliste tar jeg gjerne med bloggen Inkatur, der jeg finner mye som bidrar til økt lyst til å komme seg ut.
Sjekk også gjerne ut bloggen flangset.net om du vil høste litt inspirasjon om turer og tanker knyttet til friluftsliv. Bloggeren heter Frode Langset. Med et levende og frodig språk skildrer han ymse fritidsaktiviteter som i stor grad dreier seg om natur og friluftsliv. Her er det også mye fint å se for alle med interesse for naturfoto.
Har du vært innom Bergits.no noen gang? Her er det beskrivelser og tips om mange forskjellige turer.
Og om du er fiskeinteressert, kan du sikkert finne interessant stoff på Fisking.no.
Har du en favorittblogg å tipse om innen natur og friluftsliv? Benytt gjerne kommentarfeltet under her til å dele det.
____________
LES OGSÅ DISSE SAKENE:

____________

 

ADLINK:

Slank og fin ryggsekk på tilbud. Boozt.com selger nå Regatta Easypack Packaway 25L ryggsekk til kun 279 kroner:

Boozt.com selger nå Regatta Easypack Packaway 25L ryggsekk til kun 279 kroner

 

RØDLISTEART: Gaupa betegnes som en sterkt truet dyreart. Likevel ser myndighetene grunn til å felle 99 av dem i Norge denne vinteren. Foto: John Arne Paulsen

 

Vi er to uker ut i årets kvotejakt på gaupe, en dyreart som betegnes som sterkt truet. Kvota er satt til 99 dyr totalt.

John Arne Paulsen

Gaupa i Norge er klassifisert som “sterkt truet” på Norsk rødliste, men den jaktes likevel på, noe som skaper debatt fordi mange mener at bestanden ligger under det vedtatte målet for antallet familiegrupper i landet vårt.

Kvotejakta startet søndag 1. februar og allerede på den første dagen ble minst 16 gauper felt. Deretter er nye dyr felt jevnt og trutt. Kvota er som nevnt totalt på 99 gauper, og jakta varer fram til og med 31. mars.

Ble ikke hørt

Protester fra miljøorganisasjoner, biologer og deler av allmennheten mot årets kvotejakt på gaupe har i stor grad ikke ført fram. Klima- og miljødepartementet har valgt å opprettholde de høye kvotene. Protestene er blant annet basert på at de store rovdyrene i Norge er truet av utryddelse og at de har sin rettmessige plass i vår natur. Det vedtatte bestandsmålet for gaupe er nå på 65 årlige ungekull.

NOAH, Naturvernforbundet og Foreningen Våre Rovdyr var blant organisasjonene som påklaget vedtaket om at 99 gauper kan felles. Rett før planlagt jaktstart ble klagene avvist av Klima- og miljødepartementet, som da opprettholdt kvotevedtakene fra rovviltnemndene. Departementet gjorde dette hovedsakelig fordi de vurderer at uttaket av totalt 99 dyr er i tråd med Stortingets bestandsmål og rovviltforliket. Departementet mener at kvotene er satt slik at gaupebestanden i Norge vil holde seg over det nasjonale bestandsmålet også etter jakta.

World Wildlife Fund (WWF) har en kampanje gående der man kan signere på at vi skal ha levedyktige bestander av rovdyr i Norge. I skrivende stund har 55 926 personer signert.

Nesten utryddet

Gaupa har vært sterkt truet også tidligere i Norge. Rundt 1930 var dette rovdyret nesten utryddet i Norge. Naturvernforbundet skriver at man skulle fjerne gaupa fra naturen fordi den kunne ta husdyr på beite og fordi den spiste såkalt «matnyttig vilt», noe forbundet betegner som et nå gammeldags natursyn. Natur som ikke passet oss mennesker skulle fjernes. Utover på 1900-tallet var det til og med skuddpremie på gaupe, og den ble faktisk ikke avviklet før i 1980.

Nå reagerer Naturvernforbundet sterkt på at Klima- og miljødepartementet har opprettholdt vedtakene om gaupejakt. Forbundet betegner departementets grønne lys for kvotejakten på gaupe som en svært uheldig avgjørelse for en rødlistet art. Foreningen Våre Rovdyr betegner det å tillate felling av 99 gauper i år som forvaltningsmessig forkastelig. Men jakta fortsetter altså til ut mars, eller til kvotene er fylt.

LES OGSÅ DISSE SAKENE:

________________________

ADLINK:

Boozt.com selger nå boka The Bucket List på tilbud til 359 kroner. Boka inneholder 1000 eventyr – store og små. Lektyre som er flott å ha med seg på tur:

The Bucket List – edited by Kath Stathers, selges nå for 359 kroner hos boozt.com.

______________________

HARDHAUS: Elgen har ikke noe problem med å holde varmen midt i snøhaugen. (Bildet er redigert med KI)

 

Det er ikke uten grunn at elgen har tilnavnet skogens konge. Den er en skikkelig hardhaus som ligger på sine kongesenger av snø.

John Arne Paulsen

Elgens pels isolerer utrolig bra. Her slipper ikke kulda inn, og varmen slippes heller ikke ut. Ifølge forskerne klarer en elg lett temperaturer på 30 minusgrader og enda lavere.

Det er ikke noe problem da for elgen å “bade” i snøen, ja, rett og slett å bruke snøen som en seng til å sove på.

På et oversiktlig sted litt opp i høyden på Romerike, var det flere slike elg-liggegroper på en flate i skogen. Når selveste skogens konge har ligget en stund, blir snøen fort både brun og gul.

– Der elgen har ligget i snøen, ser det gjerne litt møkkete ut fra dyrets pels. Særlig når det er kaldt på slutten av vinteren, tar elgene det veldig med ro. Da kan de ligge mye i løpet av døgnet, forteller Olav Mæhlum, viltnemndleder i Nes.

Jonas Malmsten er en av forskerne tilknyttet Sveriges lantbruksuniversitet (SLU). Han betegner elgens lange bein som ganske så unike. De er veldig tynne nederst, med lite muskler, og dermed tåler de mer kulde. Det er ikke så mye blod å kjøle ned, og da kan beina være i kraftig kulde i flere uker uten at elgen får problemer.

Skogens konge er også en dyktig energisparer, med en god evne til å senke både kroppstemperaturen og hjerterytmen når været er på det kaldeste.

 

KONGESENG: Slike “kongesenger” av snø, liggegroper for elgen, er det mange av nå. Denne var på en høyde i romeriksskogen. Foto: John Arne Paulsen

 

Elgen spiser seg opp før vinteren, noe som gir den større odds for å overleve harde kuldeperioder. I sommerhalvåret spiser den rundt 14 kilo mat hver dag, mens den om vinteren kan klare seg på fem, fram til “slankekuren” er over når våren kommer og den igjen kan nyte måltidene en konge fortjener. Mange vannplanter er viktige næringskilder, for eksempel planter i nøkkerosefamilien, men den spiser også kvister, skudd, blader, bark, urter og røtter. Blåbærlyng er også en favoritt.

Heldigvis for elgen finner den mye av maten i høyden, i motsetning til rådyr som spiser fra bakken. I perioder gjennom vinteren kan bakken være dekket med is, noe som gir rådyra utfordringer, mens elgen fortsatt har tilgang på mat lenger opp i høyden gjennom vinteren, på trær og busker der den spiser kvister og skudd.

– Elgen er en busksjiktspiser. Det som er favoritten er rogn, osp og selje. Når det er mangel på det, er det vier, einer, og så bjørk og furu i verste fall. For elgen er det ikke noe problem med mye snø så lenge det er mat i det nevnte busksjiktet. Rådyrene, derimot, kan lide av mye snø og is, sier Mæhlum.

 

VILTNEMNDLEDER: Olav Mæhlum er leder for viltnemnda i Nes. Foto: John Arne Paulsen

 

Det er artig å komme over slike liggegroper i skogslandskapet, gjerne på plasser der elgen føler seg trygg og kan ligge i ro og spare på energien.

Elgene foretrekker gjerne å ligge på litt åpne steder opp i høyden.

– Der har den god oversikt, sier Mæhlum.

Om vinteren kan elgen ligge i en slik grop i timevis så lenge den ikke blir forstyrret. Der kan den hvile, drøvtygge og sove, på en seng av snø.

(Benyttet kilde: ung.forskning.no)

 

VINTERSENG: Elgen har ingen problemer med å ligge og slappe av rett på snøen. Foto: John Arne Paulsen

___________________________

LES OGSÅ DISSE SAKENE:

___________________________

ADLINK:

Saftig tilbud på Swix dunjakke. Booztlet.com selger den nå med 55 % avslag; nå til 900 kroner:

Swix dunjakke fra Booztlet.com nå til kun 900 kroner.

__________________________

 

 

ESVAL I AKERSHUS: Et nærbilde fra deponimassene der brannen sprer seg fort. Oppe til høyre står en brannbil. Foto: John Arne Paulsen

Det er i år 20 år siden det oppsto en voldsom søppelbrann på Esval i Nes, Akershus. Etter hvert brant det dypt ned i avfallet rett ved elva Vorma som ble forurenset.

 John Arne Paulsen

På det verste dekket brannen et område på mellom fem og seks dekar rett ved harr- og ørretelva Vorma. Som bildene i denne artikkelen viser, sto røyken opp i en stor søyle som kunne ses med det blotte øye mange kilometer unna.

Brannen forårsaket ikke bare røykproblemer. Den førte også til utslipp av urenset sigevann og annet forurenset vann rett ut i Vorma, som renner forbi rett nedenfor deponiet og som er yndet av ulike kategorier sportsfiskere og andre naturelskere. Søppeldeponiet på Esval hadde da bygget seg opp gjennom nesten femti år gjennom en nå gammeldags og ulovlig deponeringmetode.

 

ESVAL I AKERSHUS: Røykutviklingen var stor og den illeluktende røyken spredte seg over et stort område: Foto: John Arne Paulsen

 

Esval fyllplass ble anlagt rett ved Vormadalen, et kulturlandskap av nasjonal interesse (KULA). Med politiske myndigheters velsignelse ble søppeldeponiet etablert av Nes kommune i 1972. Fyllplassen var fra starten beregnet for å håndtere husholdningsavfall og slam, men virksomheten ble utvidet. Alt fra udefinert matavfall til bilvrak og batterier ble skyflet ned i jordmassene ikke langt fra elva i løpet av de påfølgende tiårene, i følge denne artikkelen i Raumnes.

 

ESVAL I AKERSHUS: Her spyles stinkende, urenset sigevann opp i deponimassene igjen.Sigevannet ble gjenbrukt siden det var utfordrende å finne annet slukkevann: Foto: John Arne Paulsen

 

Brannen i 2006 var voldsom. Etterslokkingen varte i flere dager. Ulykken var så omfattende at Sivilforsvaret rykket ut og bidro under slukkingsarbeidet. Siden det ikke var nok rent slukkingsvann å oppdrive, brukte man sigevann som ble spylet opp på det brennende arealet. Stanken fra det brennende søppelberget spredte seg over et stort område.

Ingen kunne redegjøre for hvor mye forurenset vann som rant ut og belastet fiskelivet og øvrig liv i elva, men det var utvilsomt snakk om betydelige mengder. I ettertid er det lett å konkludere med at det har vært belastende for miljøet å anlegge et deponi som dette så nær et vassdrag som Vorma.

ESVAL I AKERSHUS: Røyken fra brannen skimtes i det fjerne, lenger oppstrøms Vorma. Her med tettstedet Vormsund i forgrunnen: Foto: John Arne Paulsen
ESVAL I AKERSHUS: Brannen spredte seg fort og gravde seg langt ned i deponimassene. Urenset sigevann og annet forurenset vann havnet rett i Vorma til venstre: Foto: John Arne Paulsen

I 2012 ble fyllplassen omdøpt til Esval Miljøpark KF av eier Nes kommune, med fokus på en drift basert på gjenvinning og mer miljøvennlige løsninger.

Denne voldsomme deponibrannens “20-årsjubileum” trekkes her fram i lyset igjen til skrekk og advarsel. Måtte noe lignende aldri skje igjen.

 

(Brannen ble først omtalt i lokalavisen Raumnes)

__________________

LES OGSÅ DISSE SAKENE:

_________________

ADLINK:

Hva med en behagelig joggebukse i resirkulerte materialer? Her er en av flere fra nike.com. Paris Saint-Germain Tech Nike Total 90 fleecebukse til 1299 kroner (klikk på bildet for mer info):

 

Denne turboka er plassert på en populær topp ved navn Eievarden. I bakgrunnen der nede renner Glomma. Foto: John Arne Paulsen

 

Hvorfor plasserer folk ut turbøker midt i skauen, spør du kanskje. Jeg tror jeg har svaret.

John Arne Paulsen

Rundt omkring på fine plasser langs stien er det plassert ut bøker som folk som er ute på tur kan skrive en hilsen i. Det være seg kun en signatur, eller litt mer i form av en spontan værmelding eller et lite dikt, for eksempel.
Bøkene er som oftest plassert i en kasse, og det er gjerne et idrettslag eller en turforening som står bak.

Jeg tror jeg har svaret på hvorfor disse bøkene ligger der ute i kasser rundt om i skogen. I hvert fall for min egen del fungerer de som inspiratorer som “pisker” meg opp av sofaen og ut på fottur. Jeg er et enkelt menneske, og da skal det ikke mer til.

I mitt nærmiljø er det mange slike bøker. Jeg kan velge ut en som innebærer en fem kilometer lang tur rett og slett langs en sjø. En annen bok er på toppen av en stor kolle der turen er nesten rett opp og rett ned igjen. En tredje finner man på et berg ved et tjern fire kilometer fra et stort boligfelt. En fjerde er på toppen av en ås der det er mulig å gå en fin runde i kupert terreng gjennom skogen.

 

Denne boka er av den typen der turgåerne kun skriver navnet sitt og dato for besøket. Foto: John Arne Paulsen
ADLINK: Netthandleren Boozt.com har tilbud på Merrell Moab Speed 2 tursko. Nå 35 % avslag, ned til 1495 kroner.

 

Innholdet i bøkene forteller en historie. Bøkene er vitnesbyrd om at vi er veldig mange turglade nordmenn som gjerne går de samme turene med jevne mellomrom, på de samme stiene, enten alene, alene med bikkja eller sammen med kjæresten eller andre kompiser.

I en av bøkene, som er plassert i en kasse på grensen mellom Nes og Sør-Odal, leste jeg disse lyriske verkene:

“Hvis sjølmeldinga kunne leveres i kasser som denne, til skogs og til fjells,
med 10 % fratrekk på skatten,
så blei det kanhende et renn helt til kvelds
og noen med lykt utpå natten?”

Eller det litt kortere:

“Sjøl om jegera jakter på æljen,
går det an å gå fottur i hæljen.”

Eller:

“Med min kjære Odalsbygd i en snehvit drakt, blir jeg så stolt at jeg står i giv-akt.
Odal, kjære Odal, du ligger der. Deg, jeg har deg kjær.
En stolt nesbu står også her og ser “hjem”, der han også ser de syv blåner komme frem”.

 

Det kan være svært underholdende å lese bøker der turgåerne har lekt seg med ord. Innimellom er det ikke måte på fantasi. Og i en av bøkene var det til og med en hest som hadde skrevet navnet sitt. “Dolly”, sto det med store bokstaver.

Litt lenger inn på denne stien kommer man til en husmannsplass. Hovedbygningen der er det nesten ingen rester igjen av nå, men den lå akkurat på grensen mellom de to nevnte kommunene. Og det heter seg at dobbeltsenga også lå akkurat på kommunedelet. Gubben lå i Odal og kjerringa i Nes, og innimellom lå begge i Nes!

 

En ganske typisk rasteplass ute i skogen. Her går det an å ta seg en rast og nyte utsikten. Foto: John Arne Paulsen

 

ADLINK: Trenger du nytt turbelte eller løpebelte? Boozt.com har nå Sunriser Run Belt fra The North Face på tilbud til 194 kroner.
Les også disse sakene: