Hvordan du er skodd avhenger mye av hvilket terreng du går i. Stabilitet og godt grep er uansett viktige elementer å ta med i vurderingen. Foto: John Arne Paulsen

I podkasten til bladet Villmarksliv uttaler Lars Monsen seg litt om tursko og fjellsko. Her er noen gode tips.

John Arne Paulsen

Lars Monsen er vel et kjent fjes for de aller fleste som er glade i å gå tur i skog og fjell. Han innleder med å fastslå at man ikke trenger det dyreste utstyret for å bli en dyktig friluftsperson, men er kjapp med å legge til at det er viktig å være godt skodd, i hvert fall hvis du skal gå i fjellet eller i terreng med mye stein og steinur.

– Da er det virktig at du har sko med god støtte rundt anklene. De trenger ikke være jegerskohøye. De kan godt kun gå over anklene, men de må være stive nok, og sålen må også være tykk nok og passe stiv sånn at man tåler å sette beina ned på spisse steiner også når man går med tung sekk over lengre tid, sier Monsen.

Han har som kjent lang erfaring med bruk av tur- og fjellsko, og uttaler seg på bakgrunn av denne. Interessant nok så avkrefter han det at man må “gå inn” fjellstøvler på forhånd før man tar turen.

– Hvis du er i butikken og prøver skoa med de sokkene du har tenkt å bruke, snører skoa godt og du føler at de sitter som de skal, kan du som regel gå rett på tur med dem, sier han.

Halvhøye tursko, altså sko som går over ankelen, er viktige for stabiliteten. Turbukse med strikk er også et godt tips for å unngå bøss ned i skoene. Foto: John Arne Paulsen

Monsen foretrekker sko som er bygget i skinn. Når han kommer hjem fra tur, tørker han støvlene godt, før han smører dem inn med noe som suger seg ordentlig inn i skinnet. Han har også med seg en liten boks med skosmørning ut på tur.

Den kjente friluftsprofilen legger til at det også går an å leve med at skoene blir bløte, men det er noen klare ulemper med det. Når turskoene blir våte, går det ut over både komforten og holdbarheten. Selv om de fleste tursko tåler vann, så er ulempene at de blir tyngre, våte føtter blir raskere såre. På kjølige dager kan føttene også bli veldig kalde, og hvis membranen blir mettet med vann, slutter skoen å puste, noe som fører til at du svetter mer på innsiden.

Monsen mener tursko er en av de viktigste investeringene når det gjelder utstyret du har med på tur. Gode sko prioriteres høyt, sammen med god sovepose og skallbekledning.

Denne artikkelen illustreres med noen Salomon Quest Gore-Tex tursko. Ikke blant de dyreste, og absolutt brukbare. Foto: John Arne Paulsen

Her er noen tips knyttet til våte tursko:

  • Ved tørking fjerner du innersålen. Det er lurt å fylle skoene med avispapir for å absorbere fuktigheten. Bytt papir underveis i prosessen.
  • Bruk nødvendig tid. Hold skoene unna intens varme. Det vil blant annet si å unngå å tørke skoene rett foran en peis eller med skotørker på maks varme, da dette kan skade lim og skinn.
  • Impregner skoene jevnlig. Dette beskytter skoene og gjør at de tåler vann bedre.
  • Ha med ekstra sett med ullsokker. Hvis du er ute på tur og skoene blir gjennomvåte, kan du bruke tørre ullsokker og plastposer mellom sokk og sko for å holde føttene varmere når det er kaldt vær.
ADLINK: Booztlet.com har 40 prosent avslag på solide og høye Viking Villrein tur- og fjellsko. Nå nedsatt fra 3300 til 1980 kroner. Klikk på lenken for mer info.

Naturfiskerens valg er halvhøye tur/fjellsko med stiv såle og en membran som kan dynkes med impregneringsmateriale. Jeg går som regel ikke med så tung sekk, men jeg går ofte i litt krevende og ulendt terreng. Da passer halvhøye eller høye sko best, fordi de gir nødvendig ankelstøtte. Stabilitet er viktig. God demping og godt grep er også noe som bør tas med i vurderingen.

Skoprodusenten Alfa har en testside der du kan sjekke hvilke skotyper som passer for dine behov. Den kan være et nyttig hjelpemiddel for å finne ut hvilke tursko som passer deg best. Det kommer selvfølgelig an på hva du skal bruke dem til. Det finnes mange ulike skafthøyder å velge mellom, og enda flere tursko.

(Kilde benyttet i denne artikkelen: Podkasten Villmarksliv)

 

LES OGSÅ DISSE SAKENE:

Eventyrskogen var skremmende, men ga mersmak

Prisverdige tilbud får oss ut på tur

En hyllest til vårblomstene

 

EVENTYRSKOGEN: Stien endret seg. Trærne hvisket. Konrad ble redd. Foto: John Arne Paulsen

Konrad Migerbekken har alltid hatt det med å ta dårlige beslutninger med imponerende selvtillit.

John Arne Paulsen

En tirsdag morgen, etter å ha drukket kaffe sterk nok til å vekke en grevling fra de døde, bestemte Konrad Migerbekken seg for å ta en rolig tur til fots inn i en skog han aldri hadde besøkt tidligere. Det han ikke visste, var at dette ikke var en vanlig skog. Dette var en eventyrskog. Den typen skog hvor trærne hvisker, stiene flytter på seg, og kart plutselig føles som grove forslag snarere enn fakta.

Fuglene kvitret. Sola skinte og det var en flott dag. Konrad har alltid hatt en forkjærlighet for sopp, enten de er spiselige eller ikke. Han nikket anerkjennende til en sopp som i hans øyne så spesielt selvsikker ut. Ja, han mener faktisk at han kan vurdere slikt. Ut over dette merket han ingenting unormalt, men etter en times tid begynte ting å bli – hva skal man si – mistenkelige.

Stien han fulgte, delte seg i tre. Så fire. Så sju. En av stiene så ut til å gå i sirkel, men også litt oppover samtidig. Konrad mumlet:

– Ja ja, dette går fint. Jeg har retningssans.

Det hadde han visst ikke likevel.

Snart begynte trærne å hviske. Ikke høyt, men akkurat nok til at det var umulig å ignorere.

– Denne veien, hvisket et bjørketre.

– Nei, den andre, sa ei gran.

– Han kommer aldri ut, fniste en busk som tydeligvis hadde en litt fandenivoldsk humor.

Konrad gikk raskere. Så saktere. Så i en retning han var ganske sikker på var “ut”. Etter tre timer kom han tilbake til den samme selvsikre soppen.

– Du igjen? peste Konrad.

Soppen svarte ikke, men den så enda mer selvsikker ut nå, mente han.

Tiden gikk. Skyggene ble lengre. Konrad begynte å bli smått desperat. Han ropte:

– Hallo? Er det noen her?!

En ravn svarte:

– Det er mange her.

– Konrad kvakk først til, før han fikk summet seg.

– Kan du vise meg veien ut? spurte han håpefullt.

Ravnen tenkte seg om.

– Nei.

På dette tidspunktet vurderte Konrad å sette seg ned og bli en del av skogen permanent. Kanskje bli litt mosegrodd og bedre kjent med soppen. Gi opp hele greia.

Men akkurat da – da håpet var på sitt svakeste – skjedde det noe rart. Lyset endret seg. Vinden stilnet. Trærne sluttet å hviske. Og rett foran ham åpnet det seg en sti – klar, rett og helt åpenbart riktig.

– Åh, takk, hvisket Konrad, til ingen og alle.

Han gikk. Stoppet ikke. Så seg ikke tilbake. Etter noen minutter – eller kanskje en evighet – trådte han ut av skogen og inn i vanlig verden igjen.

Da kastet han seg lettet ned på bakken og pustet tungt.

– Dette er definitivt SISTE gang jeg går inn i den skogen, sa han høyt.

Neste morgen sto han opp, drakk om mulig enda sterkere kaffe, tok på seg skoene og sa:

– Bare en liten tur.

For selv om han nesten hadde mistet håpet der inne dagen før, var det noe med skogen. Noe forlokkende. Noe levende. Noe vakkert. Noe som skapte et uimotståelig hig.

Og et sted, dypt inne i eventyrskogen, sto en sopp og ventet – enda litt mer selvsikker enn før.

LES OGSÅ DISSE SAKENE:

 

ADLINK:

Booztlet.com har 40 prosent avslag på denne populære vindjakka fra NadyaPW. Nå kr. 1020.- Klikk på bildet for mer info:

Part Two fra NadyaPW OTW hos booztlet.com til 1020 kroner.

Regntett jakke, nå til salgs med 40 prosent rabatt på Booztlet.com.

 

Ikke blant de største, men sesongens aller første. Foto: John Arne Paulsen

Finnskogen skuffet ikke i går. Mildere vær fikk fart på ørreten.

John Arne Paulsen

Fram til i går har vi hatt en kald mai her på Østlandet, men i går var det en mildere værtype og det var meldt en dag fri for nedbør på Finnskogen. Samtidig var det kun en sval bris, så da var det en gyllen anledning til å børste støvet av tørrfluestanga.

Det var kun en lett krusning på vannflaten, og det vaket flere steder ikke langt fra land. Denne sjøen inneholder ørret og abbor. Det blir satt ut ørreter der med jevne mellomrom, men det opplyses at dette ikke har skjedd akkurat her så langt i år. Så om det skulle bite på en ørret, så var det definitivt en som har svømt rundt der i hvert fall siden i fjor, om ikke lenger.

ADLINK: Booztlet.com har nå 40 prosent avslag i prisen på en Whistler Tahoe Lite sovepose. Nå til kroner 959.-

Det var noen veldig forsiktige vak, men også noen ganske så kraftige. Etter noen kast med en myggklekker, satt den første ørreten på. Den viste seg å være kun 20 centimeter lang. Fem centimeter under minstemålet på dette stedet. Det vaket mest langs myrkanten der det var pålandsvind. Et par ørreter til lot seg lure i løpet av turen. Den største veide litt over 400 gram og var lang nok til at den kunne tas med hjem til steikepanna.

LES OGSÅ DISSE SAKENE:

Fluebinding: Liten, rød myggklekker

En hyllest til vårblomstene

Dine øyne er som myra på skauen, sa’n

 

 

 

En bever kan i løpet av en sesong totalt endre økosystemer i naturen. Foto: John Arne Paulsen.
Beveren kan velte helt om på velfungerende skogsvann på kort tid.
John Arne Paulsen

Jeg har selv erfart hvordan en bever kan herje kraftig med et flott skogstjern. Det skjedde for noen år siden langt inn i de dype skoger på Østlandet. Dette tjernet hadde flotte bjørketrær rundt seg, noe som blant annet spilte en viktig rolle i økosystemet rundt vannet. Det fremmet gode forhold for døgnfluer og dermed klekkinger.

Så etablerte beveren seg der, den største gnagerarten på den nordlige halvkule. Og gjennom sommeren falt den ene bjørka etter den andre for beverens tenner. I tillegg etablerte beveren en demning i utløpsbekken, noe som førte til at vannet steg så høyt at det spiste seg oppover trestammene rundt hele vannet.

Den sommeren druknet rett og slett mange av løvtrærne rundt tjernet, inkludert de fleste bjørkene, osp, or, hegg, rogn og hassel. Alle de trærne døgnfluene foretrekker. Oppdemmingen ble til slutt fjernet (antakelig etter innhentet tillatelse) og vannstanden gikk etter hvert tilbake til slik den var før oppdemmingen. Skogen rundt tjernet fikk hard medfart og har siden båret preg av alle de døde trærne.

Sakte, men sikkert gror det opp nye løvtrær rundt de døde trestammene rundt vannet. Foto: John Arne Paulsen

Som voksne – altså etter klekking i vannet – setter døgnfluene seg i nettopp de nevnte løvtrærne nær vannet som gir skygge ly og fuktighet, før de svermer for paring og deretter legger eggene. Og bjørka er en favoritt.

Som kjent får døgnfluene ofte ørretene i vannet til å gå amok. Det er en flott naturopplevelse hvis man er heldig og får være tilstede når dette skjer.

Saftige bjørkelegger er noe av det beste beveren vet om. Her er et ferskt bevis på beveraktivitet rundt et annet vann. Foto: John Arne Paulsen

Det nevne skogsvannet som fikk hard medfart har jeg besøkt hyppig i flere tiår. I årene som fulgte etter “bevermassakeren” var det svært redusert døgnflueaktivitet. Nå er nye løvtrær i ferd med å etablere seg rundt tjernet. Det gir et gryende håp om at klekkingene og svermingene tar seg opp igjen.

For all del, beveren gjør ikke bare ugagn der ute i naturen. Den regnes som en nøkkelart for biologisk mangfold, men da i egnede naturområder.

Beveren er både elsket og hatet. Den er beundret som en fascinerende økosystemingeniør og et nasjonalsymbol, men den er også kilde til konflikt når dens demninger og gnaging fører til oversvømmelser og ødelagt skog og annen velfungerende, naturlig infrastruktur.

Her er et annet eksempel på beveraktivitet, denne gang langs Glomma. Foto: John Arne Paulsen

 

LES OGSÅ DISSE SAKENE:

___________

ANNONSE

Booztlet.com har nå 25 prosent rabatt på Gentlemen’s Hardware Wilderness multiverktøy. Kjekt å ha med på tur:

Gentlemen’s Harware Wilderness Multi-Tool. Nå til 277 kroner hos booztlet.com.

 

 

Fisketur framfor fellesfeiring av 17. mai. Det er delte meninger om hvorvidt det er en akseptabel prioritering. Foto: John Arne Paulsen

Dette spørsmålet er det sikkert delte meninger om. Svaret kommer vel mest an på livssituasjonen.

John Arne Paulsen

Litt for moro skyld (eller kanskje fordi jeg kjenner suget) googlet jeg om det kan aksepteres å prioritere natur og fiske på 17. mai. Jeg fikk forskjellige svar.

Bloggeren FishKing mener på sin side at det selvfølgelig er innafor å prioritere fisketur i marka framfor tradisjonell feiring.

– Ja, det er absolutt akseptabelt å dra på fisketur på 17. mai. Det er ingen lovpålagte restriksjoner mot fiske på denne dagen. Man må ikke gå i tog eller være nærmest mulig Mette Marit på 17. mai. Hva med å feire dagen der Norge er som vakrest, ute i naturen? Bruk derfor nærmarka til å feire dagen med flagg og fiskestang, skriver FishKing på sin nettside. Han tar med det norske flagget og dagstursekken til skogs.

Andre mener at soloturer til skogs bør legges til andre dager, mest fordi det er viktig å holde på tradisjonen og feire grunnlovsdagen sammen, rett og slett på grunn av historien bak dagen. Norges nasjonaldag markerer som kjent at Grunnloven ble vedtatt på Eidsvoll i 1814. Fundamentet til det Norge vi lever i i dag.

– Det er fullt forståelig at noen reagerer negativt på det å prioritere fisketur alene på 17. mai, fordi denne dagen i Norge er en av våre aller største fellesskaps- og familiedager. For mange handler nasjonaldagen om å delta på fellesarrangementer, gå i tog, og ikke minst ha sosialt samvær med familie og venner. Å velge en egoistisk aktivitet som fisketur kan derfor oppleves som at du bryter med tradisjoner eller unndrar deg felles oppgaver og sosialt ansvar, svarer Google på spørsmålet.

Hvis du har barn i skolealder, kan det å prioritere en tur til skogs alene fort bli dårlig mottatt. I hvert fall hvis det fører til at partneren blir igjen alene med ansvaret for barnetog, matlaging, stryking av bunadsskjorter, rydding og så videre. Da må begge være med og bidra. Det ansvaret følger rett og slett med det å bli forelder, spør du meg. Men hvis du er fri og frank, eller ikke har slike bindinger, og du søker til naturen på denne dagen for å komme unna stress, støy og folkemengder, så er det vel greit?

Hva med en gyllen middelvei? Ta med familie og venner ut i skogen og feire en grønn 17. mai. Dette kan kanskje være en flott måte å markere nasjonaldagen på, enten det er i skogen, på fjellet eller ved sjøen. Det gir rom for både stillhet og festligheter.

________________

LES OGSÅ DISSE SAKENE:

 

ANNONSELENKE: Gjør et sommerkupp på denne SNOOT capsen fra Booztlet.com. Den er laget av lett lin. Nå kroner 525.-

SNOOT lincaps på tilbud hos booztlet.com til 525 kroner.

 

 

FLUEBINDING: Trådsnelleholder fra Rite Bobbin. Her modellen som er kalt Cermag. Foto: John Arne Paulsen

Merco Products i Montana, USA, produserer Rite Bobbin trådsnelleholdere for fluebinding. Her er en test av Cermag-modellen.

John Arne Paulsen

Cermag-modellen til Rite Bobbin har et keramisk innlegg i en ståltube. Holderen er blant annet godt egnet til spinning av hjortehår.

Tråden glir lett gjennom den keramiske tuben, og den justerbare klikkbremsen fungerer utmerket. Det vil si at man kan stramme et justerbart hjul (brems) på siden for å oppnå ønsket motstand og fasthet. Ved i tillegg å plassere en plastikkskive på hver side av snella (disse følger med), blir resultatet full, følsom kontroll. Snelleholderen fungerer for øvrig godt også uten disse skivene.

Rite Bobbin hevder selv at dette er den eneste superfunksjonelle fluebindingsspolen med “mikrojusterbar spenning” på markedet i dag. Jeg er ikke helt sikker på hva som ligger i at spenningen er mikrojusterbar, men det er i hvert fall sikkert at spolen gir topp trådkontroll, blant annet takket være messingspennhjulet og øvrige komponenter.

Rite Bobbins trådsnelleholdere passer alle standard sneller. Foto: John Arne Paulsen

Det er lett å trekke tråden ut samtidig som det er akkurat passe motstand til at trådsnella blir hengende i lufta under bindestikka når du ikke jobber med tråden. Produsenten er etter min mening inne på noe når de skriver at bare en edderkopp har bedre trådkontroll. Dette er et flott produkt.

Rite Bobbins holdere passer alle standard trådsneller. Det kunne med fordel vært enklere å tre tråden gjennom tuben. Keramikktube-hullet der tråden skal inn, er trangt. Et godt tips er å suge i enden for å få tråden igjennom. Faktisk så er dette ofte den eneste måten å lykkes på.

Akkurat denne Cermag-modellen koster nå 425 kroner. Sortimentet inneholder også en standard modell i tre størrelser, den største med en ekstra lang tube i rustfritt stål. Den billigste standardmodellen koster rundt 295 kroner.
Produktet kan kjøpes på produsentens egen nettside. Klikk på linken for mer om produktet.

Rite Bobbin Cermag trådsnelle

Produktinformasjon:

  • Holder til i sørvestlige Montana i USA
  • Keramisk tube
  • Passer alle standard trådsneller
  • Justerbar klikkbrems
  • Pris: Kr.425.-

________________

LES OGSÅ DISSE SAKENE:

_________________

 

ADLINK: Gymgrossisten feirer bursdag med gode priser og alle er invitert! På nettsiden gymgrossisten.com er det mye å styrke seg på. 

 

 

 

Vårens gaver, som denne hestehoven, gleder oss uansett alder. Foto: John Arne Paulsen

Våren er her for alvor. Her er et lite bildegalleri og et dikt om denne herlige årstiden.

John Arne Paulsen 
Blåveis. Foto: John Arne Paulsen

 

Våren

Når snøen slipper taket i skogens ro,
våger vårblomsten seg opp av jordens bo.

Den strekker sine kronblad i all slags vær,
og hele naturen hvisker: Nå er du her.

Blåveis i bakken og hvitveis så skjør
langs stiene der snøen lå før.

Og vi som elsker skog, fjell og topp,
kjenner hjertet våkne i rastløs kropp.

For ingen lyd er mildere enn en klukkende bekk,
og ingen glede større enn å snøre sin sekk.

                                                                             John Arne Paulsen

 

Bakkesoleie. Foto: John Arne Paulsen

 

Alpeklematis. Foto: John Arne Paulsen

 

ADLINK:

Booztlet.com har supertilbud på en slank tursekk fra Adidas.

Terrex heter den og den er nå nedsatt fra 1749 til 787 kroner.

 

Rogn. Foto: John Arne Paulsen

 

Marianøkleblom. Foto: John Arne Paulsen

LES OGSÅ DISSE SAKENE:

 

 

Bekkene i skogen spiller viktige roller som “blodårer” for natur og dyreliv. Foto: John Arne Paulsen

De små bekkene i skogen er svært viktige for naturen og dyrelivet. Mange av disse livsviktige “blodårene” er tørre nå på Østlandet.

John Arne Paulsen

Det har vært svært lite nedbør på Østlandet den siste måneden. Bekkene har tørket ut og det trengs mange regnbyger før “blodomløpet” fungerer som de skal.

I går kom det første regnværet på mange uker over denne delen av landet. Det fikk det til å renne litt i disse bekkene igjen, noe denne videoen viser:

Ikke bare er det sildrende vannet viktig for landskapet. De gir også vann og leveområder for en lang rekke arter.

Bekkeørret
Bekkene  fungerer som leve- og oppvekstområder for vannlevende organismer. Også fisk kan trives godt i mindre bekker. Jeg husker fra min barndom at vi holdt på med spennende meitefiske i små bekker i Trysil. Det kunne stå flere fine ørreter i små kulper i bekkene der inne i skogen ikke langt fra Trysilfjellet. Vi forsøkte å gjøre oss selv minst mulig synlige for fisken. Med meitestang holdt vi på med lav åling inn mot bekkene. Så duppet vi meitemarken ned mot bunnen av bekkene og lot den følge strømmen. Ørretene nølte ikke med å bite på en slik godbit som kom seilende. Det ble mange fine måltider med smørstekt ørret på brødskiva. Forholdene for, og mulighetene til denne typen fiske er ikke lenger så gode, dessverre. Der vi fisket er det nå blitt et hyttefelt.

ADLINK: Trenger du nye joggesko? New Balance har lansert noen kule nyheter nå. Sjekk ut modellen 204L, nå til 1600 kroner på newbalance.no.

Uansett så er de små bekkene i skogen viktige elementer i naturen. Selv bekker som av og til tørker ut, spiller en avgjørende rolle for det lokale livet og det biologiske mangfoldet.

Det er meldt en del regn framover, og da er det å håpe at det etter hvert klukker fint i bekkene og at vi blir kvitt det gule skogbrannfarevarselet som nå gjelder for østlandsområdet.

Det er positivt for naturmangfoldet at det ligger kvist og kvast langs bekker i skogen. Det fungerer som mat, skjul og levested for en rekke insekter, smådyr og planter i kantsonen. Foto: John Arne Paulsen
LES OGSÅ DISSE SAKENE:
Mikkjel Fønhus ble født 14. mars 1894 i Sør-Aurdal. Der døde han også, 28. oktober 1973. (Faksimile fra mikkjelfonhus.no)

Mikkjel Fønhus blir ofte omtalt som en av Norges første naturvernere. Hans våpen var en skarp penn.

John Arne Paulsen

Hva var det som ga ham et naturvernstempel? Jo, en kombinasjon av litteratur og aktiv kamp for å beskytte villmark, rovdyr og tradisjonelle naturområder.

Fønhus ble født i 1894. Da han hadde rundet 20 år startet arbeidet hans for natur og miljø for alvor. Han skrev bøker og artikler som advarte mot naturødeleggelse og ukritisk jakt. Og det gjorde han lenge før naturvern ble en bred folkebevegelse i Norge.

Fønhus er kjent som den fremste naturdikteren i norsk litteratur. Han brukte villmarka i hjemtraktene i Valdres som ramme og inspirasjon i romanene sine. Og han fikk en pangstart på sin litterære karriere med “Der vildmarken suser” (utgitt i 1919) og “Troll-Elgen” (1921).

ADLINK: Tilbud på Superdry Tarp tursekk fra booztlet.com. Nå kr. 719.- ( kr. 899.-)

Etter disse to romanene ble bøkene mer konkret rettet mot konfliktene mellom sivilisasjon og natur. Blant annet skrev han om menneskets naturødeleggelser og naturens svar. Hans penn var skarp i skildringen av feidene mellom naturvenner og “naturfiender”.

Fønhus var ikke naturverner i moderne organisatorisk forstand slik Naturvernforbundet arbeider i dag, men han var blant de første offentlige stemmene i Norge som argumenterte for å bevare naturen av etisk og kulturell verdi. Derfor omtales han ofte som en pionér innen norsk naturvern.

Noen punkter om Mikkjel Fønhus:
  • Han skildret naturen som noe med egenverdi, ikke bare en ressurs for mennesker.
  • Han forsvarte rovdyr som ulv og bjørn i en tid da de fleste mente de burde utryddes.
  • Gjennom sitt forfatterskap skapte han respekt og følelsesmessig tilknytning til norsk natur.
  • Han protesterte mot inngrep i skog og fjellområder og var kritisk til modernisering som truet villmarka.
  • Han påvirket senere naturvernere og friluftslivstradisjonen i Norge.

LES OGSÅ DISSE SAKENE:

 

Flasker, bokser og annet søppel flyter langs veiene våre. Hver fjerde av oss synes faktisk det er greit. Foto: John Arne Paulsen

 

Faktisk så mener hver fjerde i bilen at det er greit å kaste ut søppel mens man kjører. Vi velger heller å rydde etter dem.

John Arne Paulsen

Kona mi og jeg hadde sett oss lei på søppel som lå i veirenna på strekningen mellom hjemmet vårt og jobben hennes. Vi valgte å reise ut i helgen og rydde det unna. Denne private døgnaden resulterte i fire fulle søppelsekker som havner på det kommunale avfallsmottaket her neste gang vi skal dit. Nå sitter i igjen med en god følelse, og det er ekstra fint å reise på jobb. Blant søpla var noen fulle plastposer som fugler og andre dyr nå hadde dratt innholdet ut av på begge sider av veien.

Vi rykket ut og tok en ryddesjau langs Seterstøavegen der det rett og slett så ille ut, på begge sider av veien. Foto: John Arne Paulsen

Mye av søpla var matrester, ispinner, snus, sneiper og plast- og papirposer, men vi fant også plastdukker, glassgjenstander, en demontert kjøkkenmaskin (!), spiseredskaper, tomme brus- og ølbokser i metall, og flasker.

Når det gjelder de fulle posene vi fant i renna, så hade vi først håp om at noen kanskje allerede hadde samlet søppel i sekker og deretter latt disse stå der for å plukke dem opp senere. Men da dette ikke skjedde, og søpla ble dratt utover på dyrket mark, var det bare å ta affære.

ADLINK: Booztlet.com har kampanjepris på klassiske Boss t-skjorter. Tre for kun 229 kroner (nedsatt 55 %).

Jeg fikk sjokk da jeg googlet etter undersøkelse som viser hvor mange bilister som kaster søppel ut av vinduet når de kjører. Organisasjonen Hold Norge Rent har i flere år fått gjennomført Ipsos-undersøkelser om forsøpling og de viser at veiforsøpling er et stort problem. En av fire av de spurte mener at det er greit å kaste søppel ut av bilvinduet. Det er også nedslående å lese at personer under 25 år i større grad mener at det er greit å kaste søppel ut av bilvinduet, mens det er færrest som mener at dette er greit blant de over 60 år.

Denne private dugnaden resulterte i disse fire søppelsekkene som vi tar med til det kommunale avfallsmottaket neste gang vi skal dit. Foto: John Arne Paulsen

Rundt 800 tonn søppel kastes langs norske veier årlig. Hva er det som gjør at så mange synes det er helt greit at søpla flyter på denne måten? Her er vitenskapen begrenset.

– Årsakene til forsøpling er mange og sammensatte, og det er avgjørende å forstå disse for å lykkes i arbeidet med å forebygge forsøpling. Dette gjelder selvsagt også veiforsøpling, sier Mari Mo, fagleder i Hold Norge Rents avdeling for forebygging og opprydding.

Over 300 tonn av den nevnte søppelmengden er plast. Det er MYE plast. Dette sprer mikroplast videre og kan forårsake at dyr rett og slett dør.

Fra vår side bifalles Hold Norge Rents anmodning om en holdningsendring. Ha heller med en egen pose i bilen til søppel og kast denne i en søppelkasse eller på en bensinstasjon eller en rasteplass.

Blant det vi fant på denne private dugnaden var det ikke bare snakk om rester av gatekjøkkenmat eller flasker og brusbokser fra bilistene. Foto: John Arne Paulsen

 

LES OGSÅ DISSE SAKENE: