Skal du flytte deg raskt fra et vassdrag til et annet, er det spesielt én ting du må tenke på.

Egentlig er det flere ting. Temaet her er norsk edelkreps og krepsepest, som finnes i mange vassdrag i Norge. Det gjelder ikke fiskeren og hva han eller hun har på seg, men også flytting av gjenstander som er med fra vann til vann.

Glomma

Enkelt forklart; har man fisket i et vassdrag der det er krepsepest, må man være oppmerksom ved flytting av båter, kanoer, vadere og lignende fra vann med smitte og over til et annet sted.

Glommavassdraget og flere sideelver og -åer har vært befengt med krepsepest siden den ble spredt via signalkreps fra svensk side av grensen på 80- og 90-tallet. Mysenelva er en sideelv til Glomma i Hæravassdraget. Der ble det påvist krepsepest i august i fjor, og alt krepsefiske ble forbudt i det området.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Råd og vink

Dødeligheten for kreps er fortsatt betegnet som meget stor, og det er interessant for fiskere i vadere, kanoer, kajakker og flyteringer å notere seg bak øret at redskapen kan medføre en viss smittefare når vi er ute i et smitteområde og raskt tar det med til andre vann og elver.

Må vaderne kokes for desinfisere og dermed hindre spredning, spør du kanskje. Det er faktisk ett av rådene Mattilsynet kommer med. Tilsynet har noen råd og vink for å desinfisere utstyret godt nok. Alt fra å tørke det i badstue i minst 70 grader i fem timer, til å legge det i fryseren i minst et døgn.

Dette skriver Mattilsynet om å hindre spredning av krepsepest:

Slik desinfiserer du:

• Tørke i badstu ved minst 70 °C i fem timer, eller til fullstendig tørrhet gjennom langvarig sol- eller lufttørking.
• Desinfisere med Virkon S.
• Vaske med eller nedsenking i rødsprit (3 deler sprit til 1 del vann). Fangstredskap bør holdes nedsenket i minst 20 min.
• Vaske med eller nedsenking i klor (1 dl klorin til 2 liter vann). La løsning virke i 10 minutter ved spraying/vasking.
• Fryse i -10 °C i minst ett døgn.
• Koke under lokk i minst 5 min.

LES OGSÅ: Fysisk sporjakt på tykk is

Denne mørke ørreten ble lurt på en tidlig tur for noen år siden. Vær lovet, kjære allemannsrett. Nå er eventyret snart i gang igjen.

Ørreten var den sesongens første fangst, så da spilte det liten rolle at den var relativt moderat av størrelse. Den bet på en fjærmyggimitasjon under en fluefisketur i et tjern på Finnskogen på en tidlig vårdag for noen få år siden. På den turen blåste det kraftig, med vindkast som gjorde det utfordrende å få lagt ut fortommen skikkelig. Det skal ikke underslås at det ble en og annen knute på den mens vinden ulte rundt øra, men noen av oss er jo laget slik at vi ikke gir oss på tørre møkka, og minnene fra turen er selvfølgelig utelukkende gode.

Fisken var slank, men den røsket godt i fluestanga. Den svømmer forhåpentligvis fortsatt rundt og venter på meg der i skogstjernet.

De forente nasjoner har definert 2024 som det internasjonale året for kameler, men her i gården er 2024 fiskens og fiskerens år, i likhet med foregående år. Fisking er en populær fritidssyssel, og Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF) fortsetter satsingen for å fremme fiskeinteressen. Forbundet er blant annet svært opptatt av at allmennheten skal ha god tilgang til fiske både i vassdrag, sjøer og langs kysten.

Begrenset antall: Caia Cosmetics påskeegg er på lager

Vi er heldige, vi sportsfiskerne og naturelskere i Norge, som har adgang til å bedrive fritidsfiske og reise ut på andre eventyr i naturen takket være allemannsretten. Det var forresten NJFF som sørget for regelen om at barn under 16 år får fiske gratis.

LES OGSÅ: Denne helgen arrangeres Camp Villmark

NJFF har klare og retningsgivende synspunkter på sportsfiske og alle sider ved å bedrive det ute i naturen. Når det gjelder innlandsfiske, som undertegnede liker best å drive med, krever NJFF en god forvaltning av ressursene. Kravet går blant annet ut på at regjeringen prioriterer økt restaureringsinnsats i innlandsvassdrag, både stille og rennende vann. Dette for å gjenopprette vassdragenes fysiske, kjemiske og biologiske funksjon, så nær opptil naturtilstanden som mulig.

NJFF har et stort, politisk engasjement når det kommer til sportsfiskerelaterte saker. Alle skal ha god tilgang til fiske uansett alder, kjønn eller etnisitet. Det er det ikke vanskelig å støtte.

LES OGSÅ: Da storgjedda satte tenna i bondens plog

Livet kan by på mange overraskelser. En skogbygding fikk seg en rundtur i Storsjøen på ørretryggen!

Tekst: John Arne Paulsen

Tegning: Per Øyri

Begrenset antall: Caia Cosmetics påskeegg er på lager

– Dette kan vel egentlig ikke regnes som en fiskehistorie, siden det ikke er snakk om noe som jeg fikk på kroken. Men det er i det minste en god historie å fortelle, sier Konrad Migerbekken fra Skogbygda i Nes.

En søndags formiddag i juli i fjor ankom han sin faste fiskeplass ved Storsjøen i Sør-Odalen.

– Været var strålende og jeg så fram til en lang dag med fiskestanga, forteller han.

På denne fiskeplassen er det en stor stein litt ute fra land.

– Den liker jeg å stå på når jeg kaster ut. Akkurat denne dagen hadde jeg glemt å ta med de lange gummistøvlene mine, og jeg hadde ikke spesielt lyst til å bli våt på beina. Men til alt hell så jeg at det lå en tømmerstokk mellom land og steinen, forteller Konrad.

Han tenkte at han skulle klare å komme seg ut på steinen uten å bli blaut på beina.

– Hvis jeg først gikk ut på stokken, tok sats og hoppet derifra og ut på steinen, så burde det gå bra, tenkte jeg. Jeg sørget for fullt fokus og tok skrittet ut på stokken. Da fikk jeg merke hvor feil man kan ta, sier Konrad.

Det som skjedde videre var at “stokken” plutselig skjøt fart ut i sjøen, med den forskrekkede mannen oppå seg.

– Jeg fikk et svare strev med å holde balansen. Jeg forsto at det ikke var snakk om noen trestokk, dette her, men derimot den største ørreten man kan tenke seg. Det bar av sted i en vill fart og jeg holdt balansen så godt jeg kunne, forteller Konrad.

Det ble en lang surfetur.

– Ørreten slapp meg ikke av før vi kom til Sand i Nord-Odalen, og da var jeg både blaut på beina og langt fra fiskeplass og bil. Nå har jeg lært å huske på å ta med meg gummistøvlene og å se meg for hvor jeg setter beina, konstaterer Konrad med et glis.

(Historien er hentet fra en serie i Raumnes, lokalavisen for Nes på Romerike.)

LES OGSÅ : Det måtte en røyeblink til

Regjeringen har i dag vernet 12 skogområder i fem av landets fylker.

Dette er en del av et samarbeid for å beskytte privateide skoger og de truede artene som lever der.

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Hvorfor er skogvern viktig?
Skogvern er viktig for å bevare det rike mangfoldet i norske skoger, både når det gjelder flora og fauna i skog,

tjern og innsjøer. Gammel skog er spesielt viktig, da den er hjem for 84 % av de 1330 truede artene i Norge.

Frivillig vern er en avtale mellom skogeiere og miljømyndigheter. Skogeiere kan frivillig tilby å verne skogen sin, og i retur får de økonomisk støtte.

Ulike kvaliteter
De 12 vernede skogområdene har mange ulike skogtyper og vernekvaliteter. Noen eksempler er Finnset naturreservat som har rik edellauvskog og over 80 karplantearter, Iverstadfjellet naturreservat som har gammel eikeskog, ospedominert skog og 13 rødlistede sopparter, Fjellsjøhøgda naturreservat som har gammel naturskog og sjeldne sopp- og lavarter, og Medjåurda naturreservat som har boreal regnskog, edellauvskog og rødlistede arter som gullprikklav og gubbeskjegg.

Mål om 10 prosent skogvern
Skogvernet bidrar til å oppnå nasjonale mål for naturmangfold. Det sikrer at et representativt utvalg av norsk natur bevares for fremtidige generasjoner, og at truede arter får bedre levevilkår.

Trass i disse nye vernområdene er nå kun skarve 5,3 % av all skog i Norge vernet. Målet er å verne 10 % av skogen, og dette arbeidet fortsetter, i følge regjeringen.

Kartlegging av gammel naturskog
Regjeringen arbeider også med å kartlegge gammel naturskog som ikke er flatehogd. Et slikt kart vil være viktig for framtidig skogvernarbeid.

De 12 nye, vernede skogområdene:

• Vik naturreservat, Aure kommune, Møre og Romsdal
• Flåstranda og Hisdalen naturreservat (utvidelse), Sunndal og Tingvoll kommuner, Møre og Romsdal
• Vasselen naturreservat (utvidelse), Tingvoll kommune, Møre og Romsdal
• Finnset naturreservat, Molde kommune, Møre og Romsdal
• Maude naturreservat, Ørsta kommune, Møre og Romsdal
• Iverstadfjellet naturreservat, Risør kommune, Agder
• Urfjellheia og Dalsheia naturreservat (utvidelse), Risør kommune, Agder
• Fjellsjøhøgda naturreservat, Lunner kommune, Akershus
• Stavåa, Skauma og Orkla naturreservat (utvidelse), Rennebu kommune, Trøndelag
• Finnsåsmarka naturreservat (utvidelse), Snåsa kommune, Trøndelag
• Medjåurda naturreservat (utvidelse), Grong kommune, Trøndelag
• Horsbergvatnet naturreservat, Bindal kommune, Nordland

Kilde: statsforvalteren.no

LES OGSÅ: Ulovlig fiske skjer stadig i norske vann

Årets utgave av Camp Villmark, den store villmarksmessa på Lillestrøm, arrangeres fra fredag 15. til og med søndag 17. mars i NOVA Spektrum. 

Camp Villmark betegnes som Norges største møteplass deg som er glad i friluftsliv, jakt og sportsfiske. Hvert år bidrar over 200 utstillere med nyheter og gode tilbud. Adressen til NOVA Spektrum er Messeveien 8.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

I tillegg til å sjekke ut nyheter og gode tilbud på utstyr i alle de forskjellige kategoriene, kan du få testet og trent på dine ferdigheter innen fluekasting, klatring, padling og skyting. Her er det aktivitetstilbud for både små og store.

Kjente profiler fra villmarks-, natur- og fiskelivet kan by på foredrag, filmer og kurs gjennom hele helgen. Messa er en smeltedigel og en inspirasjonsarena for alle med interesse for friluftsliv, jakt og fiske.

Årets Villmarking skal også kåres. De fem nominerte er som følger:

• Silje Løkeng

• Kristin Harila

• Ingrid Alm, Ole Helgesen og Mons -Tyritroll,

• Hanna Lyrek

• Bjørn Henrik Stavdal Johansen – Naturveilederen

Du kan lese mer om de nominerte og selve kåringen på Camp Villmarks nettsider.

LES MER: NINA er ekspert på ferskvannsfisk