Denne turboka er plassert på en populær topp ved navn Eievarden. I bakgrunnen der nede renner Glomma. Foto: John Arne Paulsen
Hvorfor plasserer folk ut turbøker midt i skauen, spør du kanskje. Jeg tror jeg har svaret.
John Arne Paulsen
Rundt omkring på fine plasser langs stien er det plassert ut bøker som folk som er ute på tur kan skrive en hilsen i. Det være seg kun en signatur, eller litt mer i form av en spontan værmelding eller et lite dikt, for eksempel. Bøkene er som oftest plassert i en kasse, og det er gjerne et idrettslag eller en turforening som står bak.
Jeg tror jeg har svaret på hvorfor disse bøkene ligger der ute i kasser rundt om i skogen. I hvert fall for min egen del fungerer de som inspiratorer som “pisker” meg opp av sofaen og ut på fottur. Jeg er et enkelt menneske, og da skal det ikke mer til.
I mitt nærmiljø er det mange slike bøker. Jeg kan velge ut en som innebærer en fem kilometer lang tur rett og slett langs en sjø. En annen bok er på toppen av en stor kolle der turen er nesten rett opp og rett ned igjen. En tredje finner man på et berg ved et tjern fire kilometer fra et stort boligfelt. En fjerde er på toppen av en ås der det er mulig å gå en fin runde i kupert terreng gjennom skogen.
Denne boka er av den typen der turgåerne kun skriver navnet sitt og dato for besøket. Foto: John Arne Paulsen
Innholdet i bøkene forteller en historie. Bøkene er vitnesbyrd om at vi er veldig mange turglade nordmenn som gjerne går de samme turene med jevne mellomrom, på de samme stiene, enten alene, alene med bikkja eller sammen med kjæresten eller andre kompiser.
I en av bøkene, som er plassert i en kasse på grensen mellom Nes og Sør-Odal, leste jeg disse lyriske verkene:
“Hvis sjølmeldinga kunne leveres i kasser som denne, til skogs og til fjells, med 10 % fratrekk på skatten, så blei det kanhende et renn helt til kvelds og noen med lykt utpå natten?”
Eller det litt kortere:
“Sjøl om jegera jakter på æljen, går det an å gå fottur i hæljen.”
Eller:
“Med min kjære Odalsbygd i en snehvit drakt, blir jeg så stolt at jeg står i giv-akt. Odal, kjære Odal, du ligger der. Deg, jeg har deg kjær. En stolt nesbu står også her og ser “hjem”, der han også ser de syv blåner komme frem”.
Det kan være svært underholdende å lese bøker der turgåerne har lekt seg med ord. Innimellom er det ikke måte på fantasi. Og i en av bøkene var det til og med en hest som hadde skrevet navnet sitt. “Dolly”, sto det med store bokstaver.
Litt lenger inn på denne stien kommer man til en husmannsplass. Hovedbygningen der er det nesten ingen rester igjen av nå, men den lå akkurat på grensen mellom de to nevnte kommunene. Og det heter seg at dobbeltsenga også lå akkurat på kommunedelet. Gubben lå i Odal og kjerringa i Nes, og innimellom lå begge i Nes!
En ganske typisk rasteplass ute i skogen. Her går det an å ta seg en rast og nyte utsikten. Foto: John Arne Paulsen
PØLSER OG BLODPUMPE: Kort, men effektivt.100 høydemeter på 1000 meter gir fart på forbrenningen. Foto: John Arne Paulsen
Ved Øysjøen i Nes, Akershus, kan du gå «verdens korteste topptur» med en stigningsgrad på 10 prosent.
John Arne Paulsen
Øst for Øysjøen i Nes er terrenget veldig kupert. Dagens tur i serien “Ut på tur – aldri lei” er kun én kilometer lang, men den innebærer en forsering av hundre høydemeter.
Med utgangspunkt i parkeringsplassen på østsiden av Øysjøen, er det mulighet for en spennende, liten «avstikker» inn i terrenget. Som kartet viser bærer turen inn i et juv og opp i høyden over sjøen. Her får du virkelig brukt lårmuskulaturen. Jeg gikk denne turen med truger i lett snø. Dessverre hadde jeg glemt stavene hjemme, så da fikk beina kjørt seg ekstra hardt den korte biten gjennom juvet. Dette var en tur gjennom mikroutgaven av Gudbrandsjuvet eller Jutulhogget.
EMILIA PLASS: Noen har montert dette skiltet på ei furu ved en fin sitteplass med utsikt over Øysjøen. Foto: John Arne Paulsen
En kilometer lenger øst fant jeg en tilrettelagt sitteplass med god utsikt. Der har noen satt opp skiltet «Emilia plass». Jeg skulle gjerne likt å vite bakgrunnen for dette.
Uansett, etter å ha fordøyd utsikten litt over Øysjøen og skogsområdene rundt fra denne sitteplassen, gikk turen ut på en knaus over juvet, merket med tallet 2 på kartet. Her er det et artig utspring som gir en veldig fin villmarksfølelse.
ØYSJØEN: Her er utsikten fra øverst på høyden øst for sjøen. Foto: John Arne Paulsen
GPS-klokka på armen viste at denne turen kun var to kilometer lang tur-retur – eller snarere opp og ned – og at det ble forbrent 540 kalorier. Rundt regnet tilsvarer det kaloriinnholdet i de tre pølsene som ble grillet og spist på denne turen, så da endte regnestykket opp i null.
Med andre ord ble dette en givende tur der treningseffekten ble målt i grillpølser.
Ny serie på Naturfiskeren:
Ut på tur – aldri lei
• En artikkelserie ispedd litt humor, med utgangspunkt i enten merkede stier på turkartet, bruk av kart og kompass, eller GPS, i mer eller mindre særegne naturområder rundt om i landet.
• Kom gjerne med tips om slike destinasjoner
• Denne turen gikk opp i høyden over Øysjøen, opp mot 300 meter over havet, 13,5 kilometer sørøst for Årnes i Akershus.
RAST I SOLA: En rast på Emilia plass i det flotte vinterværet. På en benk kan du sitte og se ut over Øysjøen og store skogsområder rundt. Foto: John Arne Paulsen
KUPERT TERRENG: Den røde prikken viser utgangspunktet ved Øysjøen. 1 er «Emilia plass» og 2 er kollen over juvet, med bålplass og fin utsikt over sjøen. Foto: Kartutsnitt
En snakkende padde. Dette tror du vel ikke på før du opplever det selv. Foto: John Arne Paulsen
En åtti år gammel mann var ute og fisket en dag da han hørte en stemme. Den låt litt som Sissel Kyrkjebø.
John Arne Paulsen
Den gamle, men relativt spreke mannen kunne ikke se noen andre i nærheten, og trodde bare at han hørte ting. Noen fantasifulle tanker som med ett føles som virkelighet. Det hadde skjedd tidligere.
Midt i stien lå istid-steinen godt synlig i snø og is. Foto: John Arne Paulsen
Steinen fra istiden stakk fram i et landskap dekt av is og snø, midt i stien. Den er et konglomerat.
John Arne Paulsen
Steinen er eldgammel. Da jeg var ute på en treningsøkt i form av en tur på truger i Nes i Akershus sist uke, dukket den opp midt i en skogssti.
Ved å studere bilder av steinen har Universitetet i Oslo bekreftet at den tilhører et konglomerat, en bergart som ble dannet for flere hundre millioner år siden. I tillegg konkluderes det med at den høyst sannsynlig har tilhørt en flyttblokk som endte opp på akkurat denne plassen under istiden.
Et slikt konglomerat består av små og store steiner som er kittet sammen i en masse av sand, silt og leire. Det er artig å tenke over at den spesielle steinen ble liggende igjen på dette stedet da siste istid var over og isen smeltet bort for 10 000 – 11 000 år siden.
Konglomerat i snøen. Foto: John Arne Paulsen
Slike steiner kan ha forskjellige former ut fra hvordan de ble flyttet. Det er inspirerende å komme over slike ting i naturen. Den er høyst sannsynlig transportert dit den havnet i form av en flyttblokk. Norges geologiske undersøkelse (NGU) mener at den kan ha blitt fraktet med isen fra Mjøsområdet, antakelig fra Moelven. Noe som tilsier at vi snakker om en stein som er dannet ved erosjon av eldre bergarter helt fra 600 – 700 millioner siden.
Fakta om konglomerat:
• Konglomerat er en sedimentær bergart som består av avrundede «boller» , eller kantede små og store steiner (klaster), som er kittet sammen i en masse av sand, silt og leire.
• Både boller og stein i konglomerat kan ha stor variasjon både i bergart, form og størrelse.
• Navnet «konglomerat» kommer av latin og betyr «blanding».
• Noen konglomerater er blitt dannet av elver eller på strender.
• Bergarten finnes ofte samme steder som sandsteiner.
Vinteren er gjerne en tid der muskler og ledd trenes, tøyes og bøyes på hjemmebane. Da er det kjekt å ha en god treningsmatte. Bodystore.no tilbyr nå Star Nutrition Gear treningsmatte til 219 kroner. Den kan selvfølgelig også være anvendelig ute på tur:
FRIVILLIG ARBEID: Løypekjørerne gjør en prisverdig jobb på fritiden sin. Her er John Kristian Lystad i gang med kjøring av løyper for Nes Turlag. Foto: John Arne Paulsen
Hver vintersesong er veldig mange frivillige i sving med å lage skiløyper for Ola og Kari. De fortjener såvisst masse ros – og ingen ris.
John Arne Paulsen
Det er tusenvis av disse “maurene” som setter seg på snøscootere og i større maskiner for å kjøre løyper så fort snøen laver ned. Det finnes ingen samlet nasjonal oversikt over nøyaktig hvor mange frivillige som kjører skiløyper her til lands, men det er mange. Innsatsen er enorm, gjerne organisert gjennom lokale lag og foreninger.
Noen kjører i lysløyper knyttet til boligområder, noen kjører gjennom fine skogsområder, mens andre igjen kjører spor over fjellviddene. Mye tid og krefter brukes på å vedlikeholde både utstyr og omfattende løypenett landet over.
I store områder i Norge er det i løpet av vinteren færre skidager nå enn tidligere, og derfor er gode forhold svært høyt verdsatt av skiglade nordmenn. Det er også et ønske fra løypekjørerne at løypene forblir fine og at ikke folk til begir seg til fots inn i traseene og går i selve sporene.
Hovedbildet til denne artikkelen viser den nye løypemaskinen til Nes Turlag. De kjører blant annet opp skispor i en lysløype mellom Årnes og Fjellfoten i Nes i Akershus. På det nevnte bildet er det John Kristian Lystad som sitter bak rattet i maskinen. Han synes det er en givende fritidssyssel, og ikke minst at det er inspirerende med positive tilbakemeldinger.
TIL GLEDE FOR MANGE: Denne løypemaskinen freser først snøen før den lager to flotte spor. Foto: John Arne Paulsen
– Det er så hyggelig at folk bruker løypene våre og er fornøyde med jobben og innsatsen vi legger ned, sier John Kristian.
I likhet med en mengde lag og foreninger rundt om i Norge, har Nes Turlag en løypeoversikt ute på loyper.net, der status oppdateres jevnlig. Her er det bare å klikke seg inn på hver enkelts favorittløyper og oppdatere seg på status.
– Sjekk gjerne vår oversikt der, legger John Kristian til.
En skjermdump fra nettsiden loyper.net som viser status for mange løypenett i Norge.
Løypekjørere opplever innimellom å få kritikk på sosiale medier for at det ikke er “trikkeskinner”, at det kan være noen gruskorn i sporet, at det ikke kjøres opp på ny fort nok etter at folk til fots har vært inne og ødelagt spor eller etter at noen har ridd med hest i traseen. Men slik kritikk må kunne stemples som urimelig. Eventuell kritikk må heller rettes mot de som ødelegger skisporene.
Tvert imot fortjener disse løypekjørerne en solid hyllest for å bruke av sin fritid til å tilrettelegge for folk flest på denne måten.
Det er meldt minusgrader i store deler av landet vårt i dagene som kommer, så her er det bare å ta skiene fatt. Å stå på ski er en helkroppsaktivitet som primært trener bein, kjernemuskulatur, rygg og armer. De viktigste muskelgruppene som brukes er lår, sete, den brede ryggmuskelen, muskulaturen bak på armene og ikke minst magemusklene.
Så da er det bare å kjøre på hvis du kjenner at musklene ber om en økt!
Hva med campingbestikk og verktøy i ett? Denne redskapen i rustfritt stål fra kvalitetsmerket Gentlemen’s Hardware selges til redusert pris nå hos boozt.com, fra 299 til 224 kroner:
Food for thought fra Gentlemen’s hardware. Campingbestikk + verktøy i ett, hos boozt.com, nå kr. 224.-
I DYP SNØ: Truger er godt egnet når du skal utenfor allfarvei, blant annet over hogstfelt og åpne flater i dyp snø. Foto: John Arne Paulsen
En tidligere arbeidskollega mente at truger er for gamlinger. Nei, trugeturer er god trening for alle aldersgrupper.
John Arne Paulsen
Jeg har jobbet i mange år som journalist i en lokalavis. Der er det daglige morgenmøter hvor journalistene blant annet kan melde inn ideer og tanker om artikler de ønsker å skrive. På et slikt møte fikk jeg litt overraskende respons da jeg meldte inn interessen for å skrive om en trugetur.
– Det å gå på truger er bare noe for gamlinger, smalt det fra en kollega.
Han var ingen ungdom selv heller, så det var for meg en ganske så merkelig uttalelse.
Uansett – jeg våger meg utpå og påstår at han tar feil. Hvorfor ikke legge inn en trugetur i treningsopplegget, som en avveksling? Her får musklene skånsom og effektiv behandling. Vi snakker om kondistrening med moderat høye kneløft gjennom flott natur.
Hele kroppen
Hvorfor er bruk av truger god trening? Jo, fordi det gir en effektiv helkroppsøkt som styrker kjernemuskulatur, forbedrer balanse og utholdenhet, samtidig som det er skånsomt for knær og ledd.
Trugetrening styrker bein, rumpe og hele ryggen. Stabiliserende muskler styrkes også, noe som er viktig for alle aldersgrupper. Trugeturer passer forresten for alle fra nybegynnere til erfarne, siden terskelen er så lav som den er.
Er du usikker på balansen, eller vil supplere treningsøkten med nok et effektivt element, kan du gå med staver. Dette gir ytterligere trening for armmuskulatur og muskler generelt i overkroppen. Jeg har begynt å gå alle turene mine med staver.
Stadig flere
Sportsuret viser også at trugeturer gir god kaloriforbrenning. En økt på kun tre kilometer forleden ga overraskende nok en uttelling på 400 kalorier. Kanskje har jeg et “snilt” sportsur, men økter med truger øker uansett forbrenningen betraktelig sammenlignet med vanlig gange, selv om tempoet er lavere. Og ikke minst åpner en tur for naturopplevelser når ski ikke passer.
“BRENNENDE” SKOG: Dette motivet dukket opp på en trugetur gjennom skogen forleden. Foto: John Arne Paulsen
Faktisk kommer stadig flere seg ut i naturen på denne måten. Og når du skal forsere noen bratte kneiker kommer så absolutt stavene til sin rett. Da får også blodpumpa kjørt seg. Størst utbytte får du hvis du går i variert terreng.
Om du har pekt deg ut et turmål på kartet som det ikke er gått opp stier til, eller som rett og slett ligger skikkelig utenfor allfarvei, kan truger så absolutt være et godt hjelpemiddel, spesielt når snøen er dyp.
Lett på tå
Trugene som er på markedet idag er lette og gode å gå med. Med staver i tillegg kommer man seg relativt raskt av gårde i ulendt og bratt terreng. Stavene til trugeturer bør være litt kortere enn skistavene. De kan gjerne være så lange at de når deg opp til armhulen. Store trinser er også en stor fordel.
Moderne truger er konstruert slik at selve trugebladet ikke følger med fotsålen opp, noe som fører til at de ikke kaster snø oppover og derfor er behagelige å gå med.
Truger med leddet binding med stegjern gjør susen. Konstruksjonen kan på en måte sammenlignes med klappskøytene som revolusjonerte skøytesporten på midten av 80-tallet.
TRUGETID: Den lokale sportsbutikken hadde et par smukke Atlas Trail Series truger med leddet binding og stegjern. De ble med meg hjem. Foto: John Arne Paulsen
Naturopplevelser
En trugetur gir som nevnt god trening for både styrke og utholdenhet, den gir også en frihetsfølelse i og med at du kan gå eller trene hvor du vil. Du kan ta deg fram på steder du ellers ville tråkket gjennom snø og skare. Det er en flott mulighet til å oppleve naturen vinterstid på en helt ny måte. Moderne truger er enkle i bruk og du kan lett tråkke deg over hogstfelt og myrer. Med andre ord åpner det seg mange muligheter. Det finnes jakttruger, treningstruger, løpstruger og fjelltruger. Mange jegere og villmarksfolk sverger til truger. Frikjørere off-piste velger gjerne å gå opp med truger, for så å putte dem i sekken og kjøre på ski ned igjen. Stadig flere mosjonister oppdager også gleden og fordelene med å bruke truger til både tur og trim.
ULV: Alfahannen, lederhannen, i Disenå-flokken kommer fra det svenske reviret Gimmen. Foto: John Arne Paulsen
Ulvereviret Disenå er et relativt nytt bekjentskap. Lederparet der har produsert valpekull i to år på rad nå. Her er en oversikt over registrerte revir i den norske ulvesonen.
John Arne Paulsen
I Oslo og Akershus er det nå registrert ulvepar i revirene Østmarka, Setten, Disenå og Mangen. I tillegg er Fjornshöyden registrert som et grenserevir både på norsk og svensk side i Akershus.
I Innlandet er disse revirene på Rovdatas liste: Kymmen (grenserevir), Gråberget (grenserevir), Kynna, Risberget-Ulvåa og Julussa i terreng mellom Elverum og Trysil. Det er også registrert revir (med spørsmålstegn) navngitt Halåa, Vestby, Møkeren og Slemdalen. Sporingen av bestanden fortsetter så lenge det er snø.
Disenå er et relativt nytt ulverevir bestående av ulver som i hovedsak holder til i Sør-Odal og Nes. Ifølge Rovdata ble dette reviret registrert så sent som i 2024. Ledertispa kommer fra Mangen-reviret litt lenger nordøst, mens lederhannen kommer fra et svensk revir navngitt Gimmen. Dette nye reviret er ikke langt unna Setten-reviret (Aurskog-Høland/Lillestrøm/Nes). I disse to revirene ble det registrert valpekull både i 2024 og 2025, og det kan komme nye der til våren.
Situasjonen for Mangen-reviret (Nes/Eidskog/Sør-Odal) er mer uklart nå. Der har en veletablert ulveflokk i mange år gått i oppløsning. Rovdata har i sin siste oversikt kun registrert to ulver der som et helnorsk revirmarkerende par, men det kan være at et ulvekull kommer der også i mai når det er tid for familieforøkelse.
Det kan også være et revirhevdende ulvepar i Møkeren-området i Austmarka nord for Kongsvinger. I så fall er det revirhevdende par både i Østmarka og Austmarka.
Her har ulven gått over isen på et lite vann i Akershus. Foto: John Arne Paulsen
I LAVLANDET: Spesielt der bekker og åer renner inn i sjøer og tjern kan isen være både tynn og “råtten” nå. Bildet er tatt i går på Romerike i Akershus. Foto: John Arne Paulsen
Mildværet har skapt utfordrende isforhold mange steder i lavlandet.
John Arne Paulsen
Etter en periode med varmegrader er isforholdene i lavlandet tilbake på nivået rett før nyttår. Det er mer overvann, og det er vanskelig å bedømme sikkerheten mange steder også på mindre vann.
Rett før nyttår fant det sted et uhell på en skøytetur på et vann i Akershus. En skøyteløper gikk igjennom isen i en råk. Heldigvis var det to på tur. På iskart.no beskriver ulykkesfuglen hendelsen blant annet sånn:
– Nyttig lærdom i går kveld, gikk gjennom isen i mørket, var ute av kurs og kom inn i tynn is ved ei elv som renner inn i Sagstusjøen. 10 cm is ble plutselig til 1 cm. Ispigger og kasteline fungerte og jeg var oppe på under 1 minutt, takket være turfølge, dog med en isstav mindre.
Uhellet viser hvor viktig det er å ha med godt nok sikkerhetsutstyr ut på isen.
250 MOH: Isen kan kanskje se innbydende ut for en ski- eller skøyteløper, men i lavlandet meldes det om utrygge forhold flere steder. Dette bildet ble tatt på Romerike i går. Foto: John Arne Paulsen
Nå er forholdene for skøytetur vriene mange steder i lavlandet på grunn av snø på isen. Uansett har mildværsdagene skapt et klart behov for å sjekke forholdene nøye før du beveger deg ut på isen.
– Mye snø har gitt overvann og sørpe. Isen har derfor ikke styrket seg sist uke, men heller svekket seg litt, skriver varsom.no.
Istykkelsen varierer fra vann til vann.
– Generelt er grunne små vann det sikreste valget, men mye overvann gir utfordrende forhold og det er ikke mulig å se isskiller på snødekt is, melder nettstedet.
Ikke alt i dette bildet henger på greip, for å si det sånn. But there’s always hope in the hanging snore 🙂 (Dette illustrasjonsbildet er laget med ChatGPT)
Her er en bråta med vitser og skrøner, forhåpentligvis til glede i vinterkulda.
John Arne Paulsen
To på tur
En dag var to karer, Kyrre og Børre, ute og fisket. Et begravelsesfølge går sakte over broen de fisker ved, og Kyrre tar av seg hatten og plasserer den over hjertet. Han gjør dette helt til begravelsesfølget har gått helt forbi.
Børre stusser:– Jøss, Kyrre, jeg visste ikke at du hadde det i deg!
Kyrre svarer:– Det er det minste jeg kunne gjøre. Jeg var tross alt gift med henne i 30 år.
_______________
Misforståelse på Mjøsa En mann er ute på Mjøsa og fisker i en robåt når det kommer en motorbåt rett forbi. Den forårsaker store bølger slik at årene til robåten faller i vannet og flyter vekk. Mannen har ingen mulighet til å manøvrere båten uten årer. Etter omtrent to timer ser han en annen robåt nærme seg med en mann og to kvinner. Mannen roper: – Hei, kompis, kan jeg få låne en av årene du har der? Den andre mannen svarer: – De er ikke horer. De er søstrene mine. Og borte vart’n.
________________
– God dag, jeg er grunneier her, og jeg må be om å få se fiskekortet ditt. – Hvorfor det? – Jo, fordi jeg eier dette vannet. – Da burde du passe bedre på vannet ditt, for det renner ut der borte.
________________
Fra arken
Gunnar: Hvorfor fisket ikke Noah så mye fra arken?
Frida: Nei, spø’kke meg. Hvorfor ikke? Gunnar: Han hadde bare to marker.
____________________
På restaurant
Restaurantgjest: Kelner, kelner, hva i huleste er galt med denne ørreten? Kelner: Long time no sea, mister…
_______________________
To finnmarkinger i kano.
Kano-trøbbel
To finnmarkinger i kano fikk ikke fisk.
– Ka no? spurte den ene.
– Ka fa’n, sa den andre.
De hadde jo glemt å ta med fiskeutstyr.
__________________________
Ille fælt…
To karer står og prater fiske. Den ene slår oppgitt ut med armene og himler voldsomt med øynene. “Jeg kommer aldri - ALDRI – til å ta med meg kona mi på fisketur noe mer!”. “Så ille, altså?” spør den andre. “Ja, hun gjorde alt feil! Hun snakket for mye, hun skremte fisken fordi hun ikke klarte å være rolig, hun veivet rundt seg for å slå mygg, hun hadde jo en helt meningsløst dårlig kasteteknikk, og det verste av alt var at hun fikk mer fisk enn meg!”
______________________
Tips
Server en mann en fisk og du fôrer ham for en dag. Men lær en mann å fiske, og du blir kvitt’n en hel helg.
_____________________
Gåte
Hva får du hvis fire kamerater reiser på fisketur og kun en av dem ender opp uten fisk?
“Tre menn og en baby”.
_____________________
Spørsmål:
– Kan noen fortelle meg når den butikken som selger fluefiskestenger?
_____________________
Flottings!
En mann går inn på et gatekjøkken med en ørret under armen. Han spør dama bak disken: - Selger dere fiskekaker? – Ja, svarer gatekjøkkendama. – Flottings, sier mannen, og nikker ned mot ørreten. – For det er hans bursdag i dag.
___________________
Verdensrekord
– I sommer satte jeg verdensrekord med en enorm ørret på fluestang. Fisken var så stor at da jeg tok bilde av den, begynte det å ryke fra kameraet på grunn av overbelastet minnekort.
_______________
Forskjell på utstyret
En mann spradet ut i elva med eksklusive Orvis vadebukser og det beste og dyreste fiskeutstyret en kan tenke seg. Han sto der lenge, med fullt fokus på fisket, men han fikk ikke en fisk.
En guttepjokk i fillete klær satt litt lenger ned ved elva og fisket. Han hadde kun en lang grein med noe halvråttent snøre og en liten, bøyd spiker som krok til marken.
Han fikk heller ikke noe fisk.
_________________
Melding hjem
Fluefiskeren sendte en sms hjem til kona:
– Guiden er død, kokken syk, elendig fiske. Alt vel?
_________________
Hva kaller du en litterær fisk?
Salmon Rushdie.
_________________
Hva sitter på bunnen av havet og skjelver?
Et nervevrak.
_________________
Eksklusiv laks To sportsfiskere er ute på tur. Den ene haler inn en stor laks og slipper den straks ut igjen. Den andre sperrer øynene opp.
– Hvorfor i all verden lot du den gå? nærmest roper han.
Den andre svarer:
– Er du klar over hvor mye en laks koster? Det har jeg næggu ikke råd til!
________________
Hvordan får du en fisk til ikke å lukte?
Du kutter av den nesa.
________________
Hvordan kysser du en gjedde?
Veldig forsiktig.
________________
Hvor finner du en krabbe uten bein?
Akkurat der du la den.
________________
Hva spiser sjømonstere?
Fish & Ships.
________________
Hvilken side av harren har flest fiskeskjell?
Utsiden.
________________
– Ikke svøm i denne elva! En svær gjedde beit av meg foten.
– Hvilken?
– Veit ikke. Alle gjedder ser like ut for meg.
________________
(Dette illustrasjonsbildet er laget med ChatGPT)
________________
– Vet du hva den mest fiskeinteresserte rolleinnhaveren i Star Wars heter? – Jabba the Hutt, kanskje? – Nei, Sluk Skywaker.
________________
En svensk hobbyfisker dro ut for å isfiske en kald vinterdag. Han var i ferd med å bore hull i isen da en stemme sa:- Det er ingen fisk under der!
Svensken kvakk til, men fortsatte boringen. Da hørte han stemmen på ny: – Det er ingen fisk under isen! Svensken ropte ut: – Er det deg, Gud? Stemmen svarte irritert: – Nei, det er vaktmesteren i denne ishallen.
________________
– Har jeg fortalt deg om den store ørreten jeg fikk i fjor? – Ikke på en stund, hvor stor er den blitt nå?
________________
Hørt på bredden: – Har du kort? – Nei, og ikke har jeg tid til å spille med deg heller.
________________
Hvor vasker fiskene seg? I et havnebasseng.
________________
Hva skjedde med ørreten som svelget en hel haug med nøkler? Den fikk kjevelås.
________________
Har du hørt om fluefiskeren som endte opp i helvete etter sin død? I djevelens rike rant den perfekte ørretelva. En fantastisk elv gjennom idyllisk sommerlandskap. Ved elvebredden sto en mann og delte ut fluestenger med alt tilbehør. – Har dere virkelig dette i helvete, spurte den nylig avdøde, med våte øyne? – Ja, her er det bare å forsyne seg og begynne å fiske. Det gjorde fluefiskeren, og straks etterpå lå flua på vannet. Der hogg det til på første kast. En ganske grei ørret på 200 gram. – Ja, det var sannelig en bra begynnelse tenkte mannen. Han fikk fisk på andre kast også. Den var også på 200 gram. Og sånn fortsatte det. 200-grammer’n satt på hvert bidige kast. Etter en stund ble han litt frustrert og gikk bort til noen menn som sto langs elva. – Fisken biter villig, men alle er på 200 gram. – Det var da som bare helvete 😉
_________________
En gruppe norske isfiskere kom til et vann. Der holdt også en gruppe svensker til. De to gruppene ble enige om å ha en isfiskekonkurranse. De tok plass på hver sin side av vannet, og satte i gang. Men svenskene fikk jo selvfølgelig ikke noe fisk. Ikke i løpet av hele dagen. Til slutt fikk de nok, og sendte en spion over til nordmennene, for å se om “norrbaggarna” hadde fått noe. Etter en stund kom svensken andpusten tilbake. – Dom har borat hål i isen!
_________________
Hei, har du hørt om fiskeren som var lei sei?
________________
Den kloke faren Far og sønn dro ut på fisketur en sommerdag. mens de var ute i båten, ble gutten med ett nysgjerrig på omgivelsene. Han spurte faren sin: “Fatter, hvordan har det seg at denne båten kan flyte?” Faren svarte: “Veit ikke helt jeg, sønnen min”. Litt senere kikket gutten opp på faren sin og spurte: “Fatter, hvordan klarer fisker å puste under vann?” Igjen svarte faren: ” Veit ikke helt jeg, sønnen min”. Litt senere spurte guttungen: “Fatter, hvorfor er himmelen blå?” Igjen svarte faren: ” Veit ikke helt jeg, sønn”. Til slutt spurte gutten faren sin: “Fatter, plager det deg at jeg stiller deg alle disse spørsmålene?” Faren svarte: “Selvfølgelig ikke. Hvis du ikke spør, så lærer du jo heller ingenting”…
