Underholdning

Denne historien begynte en vakker forsommerdag på Østlandet da en elefant bestemte seg for at sirkuslivet var oppskrytt.

John Arne Paulsen

Den hadde fått nok av applaus, glitter, sagflis og mennesker som ropte «flink elefant!» hver gang den løftet en fot. En morgen så den sitt snitt til å stikke av. Den ruslet rolig av gårde, som om den bare skulle en liten tur for å kjøpe avisen.

Merkelig nok var det ingen som så den. Ingen visste hvor den hadde tatt veien. Først. Etter hvert viste det seg at elefanten hadde slått seg til i et skogsområde på Østlandet. Den ble observert og fotografert stående i en kulp i en bekk, der den gnafset i seg undervannsvegetasjon. Utrolig nok så det ut til å trives. På varme sommerdager dusjet den seg selv med snabelen. Den oppdaget også at norsk skog hadde rikelig med vann, mose og skygge – og at det var betydelig mindre folk som ba den om å balansere på en ball.

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Den største utfordringen var kanskje de norske myggene. Elefanten syntes de var usedvanlig pågående. Etter noen uker hadde den utviklet en egen teknikk: Den brukte ørene som vifter og snabelen som luftkanon. Det hjalp litt. Og det som hjalp enda mer, var sølebad. Myggen, derimot, lot seg ikke imponere.

Se video av “elefanten” her:

Så begynte høsten å nærme seg, og det er selvfølgelig noen åpenbare ulemper knyttet til å være tropisk elefant i Norge. Vinteren, med snø, kulde og is, var neppe det den hadde skrevet under på da den forlot sirkuset. Dermed ble det satt i gang en redningsaksjon. Et jaktlag rykket ut – riktignok med en litt annen plan enn de vanligvis hadde. Her skulle det ikke jaktes. Her skulle det reddes.

Etter en stund fant de elefanten stående fredelig mellom noen grantrær. Den så på jaktlaget. Jaktlaget så på elefanten. Elefanten løftet snabelen og reiste seg opp på bakbeina. Noen i jaktlaget var i ferd med å applaudere, men de lot det heldigvis være. Dette var uansett omtrent så nær enighet man kunne komme uten å fylle ut et skjema. Etter en forsiktig og ganske så tidkrevende redningsaksjon ble elefanten trygt lastet opp og fraktet sørover, langt bort fra norsk vinterkulde.

Destinasjonen var Hidden Forest Elephant Reserve i Phuket, der den endelig fikk møte andre elefanter igjen. I starten var de øvrige elefantene nysgjerrige på nykomlingen, men den gled fort inn i flokken. Og den er den eneste som kan balansere på en tømmerstokk samtidig som den lager “trutmunn” med snabelen.

Dette er den første av flere historier spunnet rundt autentiske bilder tatt ute i den norske naturen. Serien heter “Rare skapninger i naturen”.

LES GJERNE OGSÅ DISSE SAKENE:

ADLINK: Pen og behagelig Buff Knitted Beanie Norval topplue på booztlet.com nedsatt fra 720 til 360 kroner.

1 kommentar

28.09.202628.09.2026

Vading kan fort være en risikosport

Friluftsliv, Naturfiskeren, Sportsfiske, Underholdning, Ut på tur

Tålmodighet og god kroppsbeherskelse er to viktige stikkord når en skal vade trygt på fisketur.

John Arne Paulsen

For det første er det viktig å kjøpe vadere i riktig størrelse for at de skal fungere optimalt. Utstyrsprodusenten Mustad råder alle til å teste tre størrelser ved kjøp. Et kjent triks er å sette seg på huk. Om vadebuksene strammer for mye på “de edlere deler”, er buksene for små. De må heller ikke føles som å gå i en potetsekk. Uansett ved vading, er det viktig å bruke belte som strammes over mageregionen, slik at man unngår at vaderne blir fylt med vann om man skulle miste balansen og falle under. Mage- eller midjebelte følger med mange vadebukser.

ADLINK: Kul, “oversized” regnjakke fra Dark Ivy hos aim’n til 1723 kroner

Det er i tillegg viktig at vadeskoene ikke er for små. Det kan være lurt å kjøpe dem så store at de rommer et ekstra par neoprensokker i tillegg til de sokkene du ellers bruker på turen. Det ses også som viktig at vadeskoene har filtsåler under, slik at man reduserer risikoen for å skli på glatte steiner.

I enkelte vassdrag er bunnen så variert og vanskelig at det så absolutt er fornuftig å bruke en vadestav. Enten som Lars Monsen som gjerne bruker en staur eller trepinne, eller for eksempel ved å gå til innkjøp av en kjekk teleskopstav. Noen mener at man uansett må bruke stav av sikkerhetsmessige årsaker, men om dette strides de innvidde.

Er bunnen steinete, slik som på dette bildet, er det lurt å ha filtsåler under vadeskoene. Foto: John Arne Paulsen

Om selve vadeteknikken kan følgende nevnes for å øke sikkerheten: Det handler om å sørge for riktig tyngdeoverføring. Ta først ett steg fram med det ene beinet og sett foten ned på trygt underlag. Følg på med det andre beinet og sett foten ned ved siden av den andre. Fortsett på samme måten utover i elva til du er på ønsket sted. Er det stri strøm, bør en ikke vade så dypt at vannet går over midjen. Det er også viktig å være ekstra forsiktig når man snur seg 180 grader for å gå tilbake mot land. Her gjelder det å hele tiden fokusere på å ha kroppen i balanse. Når bunnen er steinete, for eksempel med mange runde steiner, kan det være lurt å unngå å gå oppå disse, men heller trå ned mellom dem. Om man er nødt til å trå oppå steiner, må man alltid kjenne om de ligger stødig før man trår ned på dem av full tynge. Steiner som rugger kan gi en svært våt opplevelse!
En annen viktig ting å tenke på, er å bruke polariserte briller som gjør det lettere å se bunnen.
Det er også en fordel å være to eller flere på vadeturer. Ved uhell er det kjekt å ha noen i nærheten som kan yte assistanse.

Her er fem viktige tips for å sikre en trygg opplevelse når du skal vade i elver eller vann:

Gå sidelengs med strømmen. Beveg deg med ansiktet vendt oppstrøms eller skrått mot strømmen. Ta korte, glidende skritt og hold tyngdepunktet lavt uten å krysse bena.
Bruk vadebelte og flytevest. Stram vadebeltet godt rundt livet for å hindre at vadebuksene fylles med vann hvis du skulle falle. En oppblåsbar redningsvest gir kritisk sikkerhet.
Løsne sekkens reimer. Åpne hoftebeltet og brystreimen på ryggsekken før du går uti. Hvis du faller, må du raskt kunne kaste av deg sekken så den ikke trekker deg under eller snur deg opp ned.
Bruk vadestav. En solid stav fungerer som et ekstra bein, hjelper deg å holde balansen i sterk strøm og lar deg sjekke dybden og bunnforholdene foran deg.
Snu i tide. Hvis vannet når deg til over lårene, øker risikoen betraktelig fordi oppdriften gjør deg ustabil. Er du usikker, bør du finne et bredere og roligere parti av elva.

LES OGSÅ GJERNE DISSE SAKENE:

Turen endte med bjelleklang

Posering i naturen eller in natura

Tid for flotte høstfarger

________________________________________________________________________________________________________________

ADLINK:

Booztlet.com har nå tilbud på denne jerngryta fra STAUB, La Cocotte, nå nedsatt 60 % til 1095 kroner. Klikk på bildet for mer info:

Booztlet.com har nå tilbud på denne jerngryta fra STAUB, La Cocotte, nå nedsatt 60 prosent til 1095 kroner.

0 kommentarer

23.09.202623.09.2026

Et meget godt kornår – 69 prosent av hveten holder matkvalitet

Litteratur, Natur og klima, Naturfiskeren, Naturvern, Underholdning

Vi er inne i et flott kornår. Eller et «godt uår», som bøndene selv galgenhumoristisk sier.

John Arne Paulsen

Kvalitetsmessig er kornåret 2026 langt over gjennomsnittet totalt sett. Det betegnes faktisk som svært godt i enkelte områder. De ferske septemberprognosene fra Felleskjøpet Agri viser at årets kornavling overgår forventningene, og at det særlig er på Østlandet at kornhøsten har innfridd over all forventning. Både hvete og havre har gitt betydelig bedre avlinger enn man trodde tidligere i sommer.

Oppløftende

Den totale kornavlingen i Norge er beregnet til å ligge 16 prosent over gjennomsnittet for de siste fem årene, og det som gjør året ekstra spesielt, er den høye kvaliteten. Hele 69 prosent av hveten holder matkvalitet, ifølge Felleskjøpet, som baserer dette på nye mottakstall og vurderinger fra Norsk landbruksrådgiving. Sjelden har bøndene i de gunstigste områdene når det gjelder vær og avling, vært mer optimistiske – eller mindre pessimistiske.

Et «meget godt uår» kommer godt med.

Positivt for naturen

Et godt kornår forbindes ofte med fordeler for landbruket og økonomien, men det har også flere positive effekter for naturen og det lokale økosystemet. Det innebærer mer mat og liv. Når kornåkrene bugner, drysser det også mer restkorn og frø på bakken både før, under og etter høstingen. Det er god mat for fugler og smådyr, og dette styrker blant annet dyrebestandene før vinteren. Rovdyr og rovfugler nyter indirekte godt av dette igjen.

Et godt kornår har også flere positive effekter for naturen og det lokale økosystemet. Foto: John Arne Paulsen

Gode avlinger gir sunnere og mer robust jordsmonn, som igjen gir beskyttelse mot erosjon. I hvert fall hvis det ikke høstpløyes.

Gode avlinger skaper også en luftig og næringsrik jordstruktur som holder bedre på vann. I et godt kornår klarer plantene å ta opp mesteparten av den næringen som finnes i jorda. Kornet suger til seg nitrogen og fosfor for å vokse seg stort. Fordi plantene bruker opp næringsstoffene, blir det mindre overskudd igjen i jorda. Dette reduserer faren for at gjødselstoffer skylles ut i nærliggende bekker, elver og fjorder, noe som ellers kan føre til algeoppblomstring og fiskedød.

LES OGSÅ GJERNE DISSE SAKENE:

ADLINK: 25. september er det jaktstart på elg og rådyr mange steder i landet. Skal du ut i skogen da, er det kjekt å gjøre seg synlig. Denne Dickies Gibsland beanien er praktisk i så måte. Hos Booztlet.com er den nedsatt 40 prosent nå til kun 137.50 kroner. Klikk på bildet for mer info:

Dickies Gibsland Beanie nå til kroner 137.50 hos Booztlet.com

0 kommentarer

17.09.2026

Turen endte med bjelleklang

Friluftsliv, Humor, Naturfiskeren, Sportsfiske, Underholdning, Ut på tur

Konrad og Johan har akkurat ankommet Tussepytten, som var en god del mindre enn de hadde trodd. Kan det være storfisk her, da?

Da Konrad Migerbekken og hans trofaste turkamerat Johan Fladen la i vei opp mot Mjølahaugan, jaktet de på en urgammel hemmelighet.

John Arne Paulsen

Johan er en mann som elsker system, og på denne turen var han utstyrt med en turvest med hele trettifire lommer. Konrad hadde våknet i et optimistisk humør, og bar stolt på en todelt, tolv fots fiskestang som stakk rett opp fra sekken hans som en lynavleder. Målet for turen var “Tussepytten”, et bittelite vann et stykke opp i fjellet. Johan var hellig overbevist om at dette steinete vannet huset en “urgammel” hemmelighet; en monsterfisk av episke dimensjoner.

Trøbbelet startet imidlertid allerede i den tette granskauen. Konrad glemte helt sin egen takhøyde, og fiskestanga hans hektet seg fast i en solid grein. Før han rakk å stoppe, spente stanga seg som en pil og bue, glapp taket, og på en eller annen måte ble en selvlysende, oransje sluk slynget rett i bakhodet på Johan som gikk foran. Heldigvis var det ingen fart i prosjektilet, så krokene fikk ikke tak, men Johan skvatt så fælt at alle de trettifire lommene hans ranglet som et helt korps av bjeller.

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Da de omsider nådde Tussepytten, viste det seg å være en steinet dam på størrelse med en skolebuss. Men det rant en liten bekk inn og ut av den.
– Her er den, Konrad! Jeg føler det på gikta! jublet Johan mens han myste gjennom sportssolbrillene mot det vesle vannet. Han gikk hardt ut og valgte å prøve med en 40 grams sluk, og han kastet den ut med et solid magadrag. Det tok nøyaktig åtte sekunder før snøret raste ut av snella med et hyl. Stanga bøyde seg i en perfekt bue.

– Det er den! Monsteret! skrek Konrad så ørevarmerne på skinnlua flagret.

Noe ekstremt tungt og rasende kjempet i den andre enden. Johan sveivet og kjørte bremsen som en gal, mens Konrad sto klar med en altfor liten håv, hoppende av spenning på en glatt stein.

Monsterfisken nærmet seg land, og de kunne se en enorm, skyggeaktig ryggfinne bryte den gjørmete vannflaten. Det så ut som en krysning mellom ei gjedde og en forhistorisk ubåt. Nøyaktig to meter fra land skjedde katastrofen. Fisken gjorde et siste, desperat plask. Sluken glapp ut av fiskekjeften, fløy som en rakett gjennom lufta, og boret seg solid fast på siden i Johans turvest. Han mistet balansen av sjokket, og med et enormt plask endte han opp med ryggsvømming i fjellvannet.
Monsterfisken slo et siste slag med halen og forsvant ned et sted for å gjemme seg, mens Konrad sto igjen med håven og stirret vantro på den tomme vannflata. Johan karet seg opp på land igjen.

Så ble det stille på fjellet, bortsett fra lyden av Johan som tømte vann ut av fjellstøvlene sine. De to så på hverandre med platte og litt oppgitte ansiktsuttrykk. Hva hadde de nettopp vært med på? Konrad så på kameraten sin, så på den feite sluken som hang fast i den klissvåte vesten hans, og smilte litt forsiktig.

– Vel, sa han.

– Den veide i hvert fall minst ti kilo!

De måtte gjøre vendereis med en gang, for Johan var klissvåt fra topp til tå og hadde ikke skiftetøy med seg. Sola stakk innimellom så vidt gjennom skylaget, men den varmet ikke veldig mye i nordavinden. Turen tilbake ned fra Tussepytten ble akkurat så fargerik som man kunne forvente etter noe sånt. Det ble ikke sagt så mye, men begge rekapitulerte hendelsesforløpet gjentatte ganger i tankene sine.

Krokene i den store sluken satt dønn fast i Johans slitesterke turvest og dunket mot brystet for hvert skritt. På vei nedover og inn i tregrensa ble det bjelleklang. Det skranglet rytmisk i mange av de trettifire lommene i Johans fortsatt våte vest. Det hørtes ut som et vandrende perkusjonsorkester.

Ikke langt fra hytta de hadde leid, møtte de et turfølge som gjorde litt nysgjerrige øyne. En av dem – iført en fargerik “grilldress” – stoppet opp og smilte.

– Er det god fangst i dag?

Konrad, som aldri lot en sjanse til å skryte gå fra seg, stoppet momentant opp.

–Fangst? Du skulle bare visst, fastslo han entusiastisk og trakk hendene ut langt fra hverandre.

– Vi hadde et vaskeekte monster på! Ti kilo, minst! Men den glapp desverre to meter fra land.

– Ja, og det ser ut som du fanga trøstepremien i stedet, humret turgåeren og pekte på Johan, som holdt på med å ommøblere slukboksene i lommene sine. Johan sendte turgåeren et blikk som kunne fått sprit til å fryse.

– Hvis ikke du og grilldressen din trasker videre nå med en gang, kommer jeg til å bruke det jeg har i den trettifjerde lomma i vesten min, og den er kun beregnet for nødssituasjoner, sa han.

Grilldressen fikk fart på seg og forsvant inn mellom bjørketrærne. Konrad måtte spørre.

– Hva har du egentlig i den trettifjerde lomma di?

– Å, der har jeg bare en kjærlighet på pinne, i tilfelle lavt blodsukker, svarte Johan med et skjevt smil.

Dermed var humøret og turgleden på stell igjen.

Les også disse sakene:

En snakkende padde

Da tre fiskere møtte en havfrue

Dine øyne er som myra på skauen, sa’n

ADLINK:

Det er viktig å gjøre seg synlig hvis man er ute og går tur i skog og mark der det kan pågå jakt. Her er en lue som kan være kjekk å ha på seg. En Swedteam Ridge Beanie hos Booztlet.com til 299 kroner. Klikk på bildet for mer info:

Her er en lue som kan være kjekk å ha ute på tur nå i disse jakttider. En Swedteam Ridge Beanie hos Booztlet.com til 299 kroner

0 kommentarer

13.09.202613.09.2026

Dette lukter litt ugler i mosen

Friluftsliv, Humor, Litteratur, Naturfiskeren, Sportsfiske, Underholdning, Ut på tur

Bett-tidene har Villmarksliv kalt oversikten i den ferskeste utgaven av bladet. Men er dette å betrakte som bare oppspinn?

I den nyeste utgaven av Villmarksliv spås de beste fisketimene i løpet av september.

John Arne Paulsen

I en tabell som presenteres i det nevnte tidsskriftet, kan man for eksempel lese at det er supert ørretbett fra klokka 07:12 til klokka 11:08 den 14. september. Den 16. september er det best bett fra klokka 11:54 til klokka 15:56. Dagen etter er det imidlertid supert ørretbett fra klokka 14:52 til klokka 19:00, ifølge tabellen.

Og sånn varierer tidene fra dag til dag gjennom hele måneden.

Villmarksliv-redaksjonen opplyser at Trondheim er brukt som utgangspunkt for beregningen av tidsperiodene for fiskebett, og at man må legge til eller trekke fra minutter ut fra hvor langt unna Trondheim man befinner seg i lengdegrad.

Det hele framstår på mange måter som en spøk. Her baseres ingenting på vær og vind, kun noen «nøkkeltider» som ikke blir nærmere forklart eller begrunnet i artikkelen. For å si det slik; uttrykket «ugler i mosen» betyr noe sånt som at noe ikke er som det skal være, at det er noe lureri, skjulte triks eller lignende. Det bør passe bra i denne sammenheng.

Les også gjerne disse artiklene:

ADLINK:

Booztlet.com har tilbud på dette mulitiverktøyet som er veldig praktisk å ha med seg ut på tur. Nå nedsatt til 277 kroner. Klikk på bildet for mer info:

Multitool fra Gentlemen’s Hardware selges hos Booztlet.com til 277 kroner.

0 kommentarer

11.09.202612.09.2026

Inn i naturbobla etter to døgn

Fluebinding, Friluftsliv, Naturfoto, Sportsfiske, Underholdning, Ut på tur

På en fjelltur bruker jeg gjerne to dager på å nå full, mental avkobling fra hverdagsstresset. Det er visst helt normalt.

John Arne Paulsen

Den tilstanden er deilig. Jeg kaller det å være i naturbobla, når den dype, mentale avkoblingen trår til. Statistikken viser at vi i gjennomsnitt bruker to til tre dager på å nå denne tilstanden, det vil si når hjernen slutter å kverne på uløste oppgaver på jobb eller logistikk hjemme. Inne i bobla opplever man den ekte følelsen av å ha “kommet bort”. Eller sett fra en annen vinkel; å ha “kommet hjem”.

Forskning viser at stressnivået synker markant allerede i det du ankommer naturen. Mange opplever en umiddelbar lettelse så fort de går ut av bilen, men mentalt tar det altså litt lengre tid å omstille seg helt.

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Hodet er fullt av tanker hele tiden. På fjelltur tar det ofte to-tre døgn å rydde skikkelig opp under topplokket. Illustrasjon: Chat GPT

Det er et faktum at pulsen og blodtrykket begynner å synke med en gang du omgir deg med trær og fjelluft. Dette blir ofte kalt en “naturdose”. I løpet av det første døgnet “lander” kroppen, og reisen og stressfaktorer fra hverdagslivet bearbeides. Så går det gjerne en dag til før du har ristet av deg alt.

Går det ikke an å komme kjappere inn i naturbobla? Jo, hvis du legger bort skjermen med en gang du kommer fram og du legger inn fysisk aktivitet i fjellet umiddelbart etter ankomst, har du sørget for å gi deg en god start. Dette nullstiller hodet raskere. I tillegg har oppgaver som å hente vann, fyre i peisen og lage mat fra bunnen av en fin effekt. For min egen del er kosen med å lage et fluebinde-bord ved hyttevinduet med på å omstille hjernen kjappere.

Det er ikke vrient å trives i slike omgivelser. Her kommer kveldsfargene fram. Foto: John Arne Paulsen

Min seneste tur startet med en kanskje litt for lang fottur inn i fjellet. Jeg var helt pumpa da den første natta kom, og jeg tenkte at her hadde jeg gått for hardt ut. Men med tøying og bøying, og ikke minst en god natts søvn, var jeg godt restituert morgenen etter. Turen i fjellet den dagen gikk mye lettere, og inntrykket var det samme de øvrige dagene. Kroppssmertene jeg ellers sliter med kjennes ikke så godt når jeg er ute på slike turer.

Så var et atter tid for å reise hjem til flatbygda på Østlandet og den vanlige tralten, men med fulladede batterier og nytt pågangsmot. Lenge leve naturen og friluftslivet!

LES OGSÅ GJERNE DISSE SAKENE:

ADLINK:

Bubbleroom.no selger nå disse smale og ovale, brune solbrillene med UV-filter og nikkelfri innfatning til 400 kroner:

UV-filter er veldig fordelaktig på tur i naturen. Bubbleroom.no selger nå disse kule, ovale brillene til 400 kroner.

0 kommentarer

07.09.202607.09.2026

Spennende historier om sjøormer i ferskvann

Friluftsliv, Historie, Humor, Litteratur, Naturfiskeren, Padling, Sportsfiske, Underholdning, Ut på tur

En stor mjøsorm i Vorma illustrert med Svanfoss-demningen i bakgrunnen. I mange observasjoner beskrives et vesen med en blanding av et heste- og krokodillehode. Vorma renner som kjent ut av Mjøsa. Foto: John Arne Paulsen/ChatGPT

Det finnes flere observasjoner av sjøormer i ferskvann, og noen av skapningene beskrives som langt fra ufarlige.

John Arne Paulsen

I begynnelsen av juni i år omtalte Naturfiskeren observasjoner av en mjøsorm som var på ørretjakt i Vormai vårløsningen. Nå er det jo ikke sikkert at det var helt sant. Det finnes vel ingen vitenskapelige bevis for at det lever sjøormer i ferskvann, men at de kan finnes, er mange enige om. Gjentatte ganger har store og lange vesener skremt vannet av folk langs og på elver og sjøer, både i Norge og flere steder i utlandet. Og mange timer er gått til forsøk på å finne dem når de viser seg i overflata. Det er også hevdet fra flere hold at slike vannlevende skapninger skal ha blitt jaktet ned av trofejegere og andre.

I Mjøsa skal det etter sigende ha vært en kjempe av en sjøorm som herjet på begynnelsen av 1500-tallet. En vaskekte mjøsorm så lang som en solid tømmerstokk. Denne var faktisk så stor at den kunne velte store sjøholker, og den ble sett på som en farlig trussel inntil den ble drept i 1522 av en jeger som brukte en armbrøst. Dette forteller mjoesormen.no. En av ryggvirvlene ble faktisk brukt som hoggestabbe. Dette skal ha vært en av de største mjøsormene som står omtalt i historiebøkene.

I boka ”Den mystiske sjøormen” av Rolf Langstrøm omtales en annen mjøsorm som vakte oppsikt for mange år siden. Denne hadde svingt seg oppover mot Ringsaker-kirka, men en modig og våken mann skjøt noen skudd mot den fra kirketårnet, slik at den ble skremt ut i sjøen igjen. Ingen meldte om observasjoner av den i de påfølgende ukene og månedene.

Er det noen grunn til å engste seg for å sette kajakken ut på Mjøsa eller andre dype og mytiske vann? Neppe. Foreløpig er det ikke rapportert om sjøormangrep på mennesker. Foto: John Arne Paulsen

Også i nyere tid er det meldt om observasjoner av mjøsorm. Senest i 1945, rett etter krigen, snek en mann seg ned til Mjøsas bredd for å bedrive gjeddejakt med hagle. Det var dårlig med mat på den tiden, og store, stygge gjedder var derfor en viktig matauk. Han sto der og myste mot vannflata da en stor og tydelig sulten mjøsorm kom rett mot ham. Gjeddejegeren rakk å sendte av gårde to ladninger med hagla. Sjøormen forsvant ned i vannmassene og dukket etter sigende aldri opp igjen.

To andre kjente sjøormer har klengenavnene Selma og Nessie, henholdvis Seljordsormen og Loch Ness-monsteret. I tillegg til en eller flere ormer i Mjøsa, hevdes det at det også er en sjøorm i Åfjordvannet. Der er dybden rundt 100 meter. Det blir bare “smågutten” sammenlignet med det dypeste punktet i Mjøsa som faktisk er så langt ned som 453 meter. Loch Ness er 230 meter dyp, mens maksdybden på Seljordsvannet er 145 meter. Mjøsa er med andre ord i en særstilling i denne forbindelse.

LES GJERNE OGSÅ DISSE SAKENE:

ADLINK:

Trenger du en vindtett jakke til høsten? Booztlet.com har tilbud på Superdry Mountain Windcheater, nå 779 kroner:

Varm Superdry Mountain Windcheater vindjakke fra Booztlet.com på tilbud til 779 kroner.

0 kommentarer

01.09.202602.09.2026

Allemannsretten går foran eiendomsretten

Friluftsliv, Naturfiskeren, Naturvern, Underholdning, Ut på tur

Hvor privat er denne plassen egentlig? Det skal en del til for at en badeplass langs et skogsvann skal kunne betegnes som stengt for allmennheten. Foto: John Arne Paulsen

Allemannsretten er faktisk ganske så interessant med tanke på mange badeplasser og strender som er skiltet som private langs våre vann og vassdrag.

John Arne Paulsen

Det finnes en god del uhjemlede skilt og stengsler langs vann og vassdrag i Norge. I utgangspunktet regnes 100-metersbeltet langs disse som utmark. Friluftsloven definerer utmark som udyrket mark, og slår fast at dette omfatter det meste av vann og strender.

Med andre ord gir Friluftsloven oss tillatelse til å være på strender, bålplasser og tilsvarende som noen har skiltet som «private», men som ligger i utmark. I hvert fall så lenge du opptrer hensynsfullt, ikke bryter noen tidsgrenser og unngår forsøpling.

Det er jo en risiko for at det kommer en grunneier eller hytteeier og klager hvis man benytter en slik strand eller rasteplass i utmarka. Men dette er en kamp vi bør ta, for allemannsretten skyld, så lenge vi samtidig tar hensyn til allemannsplikten.

Enhver har rett til å bade i sjøen eller i vassdrag fra strand i utmark eller fra båt når det skjer i rimelig avstand fra bebodd hus/hytte og uten utilbørlig fortrengsel eller ulempe for andre.

Grunneiere kan ikke sette opp gjerder eller på annen måte vanskeliggjøre ferdsel, opphold, bading eller høsting som er tillatt gjennom Friluftsloven.

Uten særskilt hjemmel er det heller ikke tillatt å sette opp skilt eller på annen måte kunngjøre forbud mot ferdsel, opphold, bading eller høsting som er tillatt i Friluftsloven. Slike skilter kan faktisk kreves fjernet.

En benk som den i bakgrunnen her er ikke tilstrekkelig “bebyggelse” til å kunne betegne en plass som stengt for allmennheten. Foto: John Arne Paulsen

Formålet med Friluftsloven er å verne friluftslivets naturgrunnlag og sikre allmenheten rett til ferdsel og opphold i naturen, slik at muligheten til å utøve friluftsliv som en helsefremmende, trivselsskapende og miljøvennlig fritidsaktivitet bevares og fremmes.

For at en badeplass ved et skogsvann i Norge skal kunne betegnes som privat – i den forstand at eieren kan nekte andre for eksempel å bade der – må området juridisk sett defineres som innmark. Skogsvann og tilhørende bredder regnes imidlertid nesten alltid som utmark, og der har alle lov til å bade, ferdes og oppholde seg gratis etter allemannsretten. For at badeplassen skal være privat, må den ligge innenfor den private sonen rundt et bebodd hus eller en hytte. Det vil si at plassen må ligge så nær hytta eller huset at allmennhetens besøk vil være til betydelig ulempe for beboerne. Området må i tillegg framstå som en del av den private hagen, plenen eller den opparbeidede hustomta.

Denne rasteplassen i utmarka langs et vann i Aurskog-Høland er skiltet som privat, men den ligger ikke i “umiddelbar nærhet” til en hytte eller et hus. Den framstår heller ikke som en del av en privat hage. Foto: John Arne Paulsen

Kort om Friluftsloven:

Den regulerer personers rettigheter og plikter for opphold i og bruk av naturen i Norge. Loven inneholder de viktigste reglene om allemannsretten, som består av ferdselsretten, oppholdsretten og høstingsretten. Loven omhandler retten til å ferdes fritt i naturen og, innenfor visse grenser, å benytte seg av naturens ressurser.

Friluftslovens viktigste funksjon er å sikre retten til opphold og ferdsel i naturen uavhengig av hvem som eier arealet. Loven diskriminerer ingen, slik at både norske borgere og utenlandske turister har de samme rettighetene etter loven.

Før lovens ikrafttredelse i 1957 var det en lang tradisjon for allmennhetens bruk av naturen i Norge. Loven ble blant annet til for å lovfeste den langvarige tradisjonen for folks bruk av norsk natur. Bakgrunnen for loven er å verne naturen slik at allmenheten kan benytte seg av friluftsliv og andre miljøvennlige fritidsaktiviteter. Hensikten med å verne naturgrunnlaget og sikre fri ferdsel i naturen er å bevare og fremme muligheten for friluftsliv som en fritidsaktivitet.

Kilde: Lovdata

Les også disse sakene:

ADLINK:

Hva med å løpe kamuflert gjennom skogen? Strongerlabel.com selger denne Power Sports Bra Tropical for 599 kroner. Hele settet koster 1499 kroner:

Strongerlabel.com tilbyr denne over- og underdelen i populær tropisk mønster. Komplett sett koster 1499 kroner.

2 kommentarer

26.08.202626.08.2026

Sørhare invaderer Østlandet

Friluftsliv, Natur og klima, Naturfiskeren, Underholdning

Sørhare er å finne på fremmedartslista i Norge. Denne dukket opp midt i boligbebyggelsen mandag.

Gjennom sommeren har viltmyndighetene på Østlandet fått mange tips om observasjoner av sørhare, en art som er uønsket i norsk natur.

John Arne Paulsen

Bildet til denne artikkelen, av arten sørhare, er tatt mandag på Romerike. Da dukket dette dyret opp midt i bebyggelsen. Det er langt fra uvanlig nå. Se også en video lenger ned av den samme sørharen.

Olav Mæhlum, viltnemndleder i Nes, forteller om mange tips gjennom sommeren.

– Det har kommet mange meldinger om observasjoner av sørhare flere steder i vårt område de siste månedene. Det er interessante opplysninger for oss, siden sørhare ikke er ønsket i Norge, sier Mæhlum.

Jakttiden på sørhare tilsvarer vanlig hare og er fra 10. september til slutten av februar. Da lever nok denne haren farlig, men det planlegges ingen organisert jakt på sørharene.

– Alle observasjonene av sørhare kan tyde på at den er i ferd med å invadere østlandsområdet, så man burde kanskje tenke mer på en spesifikk jakt på sørhare for å stoppe denne utviklingen, sier Mæhlum.

Se video av en sørhare som mandag ble filmet på Romerike her:

Begrunnelsen for at sørhare er uønsket i norsk natur er flerdelt. Den utgjør en økologisk risiko fordi den kan fortrenge den eksisterende harebestanden. Den kan også pare seg med vanlig norsk hare slik at det fødes hybrider, og den kan overføre parasitter. I den norske fremmedartslista er sørhare vurdert til svært høy risiko på grunn av stort invasjonspotensial og høy økologisk effekt.

Som nevnt planlegges det ingen egne, direkte utryddelsestiltak på sørhare i Norge, kun en generell jaktregulering. I likhet med villsvin har sørharene spredt seg inn i Norge fra en etablert bestand i Sverige.

– Det stemmer, og nå er den i ferd med å etablere seg her, understreker Mæhlum.

Klimaendringer med mildere og mer snøfattige vintre er en medvirkende årsak til at sørharen gradvis får bedre vilkår for å etablere seg i sørøstlige deler av Norge.

Sørharen får forresten ikke hvit vinterpels slik den vanlige, norske haren får. Den beholder den brune og grå pelsen gjennom hele året.

LES GJERNE OGSÅ DISSE SAKENE:

ADLINK:

Booztlet.com har nå solid avslag på Swix Nordic Midlayer W – langermede topper. Nå er prisen nedsatt hele 70 prosent til 390 kroner:

Swix Nordic Midlayer W langermet topp til 390 kroner. Prisen er nedsatt 70 prosent hos Booztlet.com.

0 kommentarer

21.08.202622.08.2026

Forbannelsen har våknet i skogen

Friluftsliv, Natur og klima, Naturfiskeren, Trening, Underholdning, Ut på tur

Det er igjen høysesong for en av de mest utskjelte skapningene i skogen; hjortelusflua. I går fikk jeg nye stikk i nakken.

John Arne Paulsen

Skogens lille forbannelse er tilbake. Jeg fikk flere inn på kroppen på en skogstur i Nes på Romerike, Akershus, i går. Det endte med tre nye stikk og tre “kuler” i nakken. Stikk eller bitt, hvem vet, begge substantiver blir benyttet. Hjortelusflua er tydeligvis glad i kroppen og blodet mitt. Den har tilsynelatende ett eneste mål i livet; å sørge for at en fredelig skogstur utvikler seg til en kampøvelse, innimellom også med innslag av panikk.

For hva er vel bedre enn å vandre under grønne trekroner, kjenne lukten av skogbunn og høre fuglene synge? Jo, å plutselig få en liten, bevinget parasitt inn under jakka. Eller i håret. Eller et sted du helst ikke vil tenke på. Hjortelusflua har en egen evne til å dukke opp akkurat når man har funnet roen.

Uansett hvor mye en forsøker å dekke seg til, kommer kreket seg inn. Anorakk og hettejakke var ikke nok.

Og når den først har landet, gir den seg ikke. Den kryper. Den klatrer. Den leter. At den også kan stikke/bite, har jeg fått merke gjentatte ganger. Den har tydeligvis både kart, kompass og en personlig interesse for akkurat deg. Resultatet er at turen, som skulle være rekreasjon, forvandles til en febrilsk kroppskontroll. Man stopper, rister på klærne, klør seg, undersøker håret og begynner å betrakte enhver bevegelse i sidesynet som en potensiell fiende.

Det mest frustrerende er at skogen er så viktig. For mange er den et fristed fra skjerm, støy, køer og hverdagsmas. Her kan man gå, tenke, puste og være litt menneske igjen. Men hjortelusflua har altså bestemt seg for at denne luksusen bør ledsages av konstant beredskap.

Så takk skal du ha, hjortelusflue. Du er liten, men du har gjort skogen betydelig større – for nå går vi ikke bare tur. Vi flykter.

LES OGSÅ DISSE SAKENE:

ADLINK: Booztlet.com har tilbud på selvoppblåsende liggeunderlag fra Whistler. Selges nå for kun 375 kroner.

0 kommentarer