Min hemmelige drøm er å få en egen vannsponsor

Categories Friluftsliv, Humor, Naturfiskeren, Naturfoto, Padling, Underholdning, Ut på tur
VANNMANNEN: Jeg håper kommentarfeltet under artikkelen blir fullt av henvendelser fra produsenter av drikkevann – med og uten kullsyre.

Det sies at man skal drikke nok vann på tur. Derfor poserer jeg her med en vannflaske. Men hvis vi skal være helt ærlige, så er det også et lite forsøk på å leve ut en hemmelig drøm; å få min egen sponsor.

John Arne Paulsen

Jeg har nemlig lagt merke til at blant andre skiskytterne og langrennseliten har perfeksjonert en helt egen idrettsgren. Den foregår ikke i skiløypa, men i intervjusonen. Akkurat idet TV-kameraet zoomer inn, kommer det – elegant, presist og tilsynelatende helt tilfeldig – en flaske med sponsormerke opp i bildet. Ikke for å slukke tørsten, selvfølgelig. Den flasken er omtrent like tørst som en plastblomst. Den er der fordi logoen også trener intervaller.

Selv har jeg ennå ikke oppnådd dette nivået. Min flaske inneholder helt vanlig vann, og det eneste merket som synes, er fingeravtrykkene mine. Ingen har tilbudt meg noe for å holde den akkurat 17 grader mot kamera. Ingen markedsavdeling har ringt og sagt: «Kan du ta en ekstra slurk når du ser inn i kameraet?».

Annonsørinnhold
Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris
Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Drømmen er avslørt, og jeg er klar.

Bloggen Naturfiskeren får stadig flere følgere, og tusen takk til alle for det. Til potensielle sponsorer kan jeg love følgende: Jeg kan holde flaska mens jeg beundrer utsikten. Jeg kan holde den ved et bål. Jeg kan holde den på ei myr, på en fjelltopp og ved siden av en sekk som er altfor tung. Jeg kan til og med se tankefull ut mens jeg later som om jeg vurderer værmeldingen, selv om jeg egentlig bare lurer på om jeg husket matpakka.

Jeg kan ikke garantere pallplass, verdenscuptriumfer eller olympiske medaljer. Derimot kan jeg garantere at flaska får være med på mange fine naturopplevelser, og at den neppe blir tatt i dopingkontroll.

Så inntil den store sponsoravtalen dukker opp, får dere nøye dere med dette poseringsbildet fra en kajakktur i godværet sist uke. Flaska er ekte. Vannet er ekte. Sponsoren mangler foreløpig. Men håpet – det er godt hydrert.

LES GJERNE OGSÅ DISSE SAKENE:

 

Små toppturer gir store gleder

Categories Friluftsliv, Naturfiskeren, Trening, Underholdning, Ut på tur, Ut på tur - aldri lei
FLOTT UTSIKT: Oppe på Jenshøgda er det utsikt over store områder.
FLOTT UTSIKT: Oppe på åsenes høyeste punkt er det ofte utsikt over store områder. På turmålet på dette bildet er det også en flott bålplass. Foto: John Arne Paulsen

De små toppene eller kollene er mange rundt om i naturen vår. Noen har utsikt, andre ikke, men alle har sin sjarm.

John Arne Paulsen

Hovedbildet til denne saken er tatt på et utsiktspunkt som heter Jenshøgda i Skogbygda i Nes i Akershus. Stien opp dit er blåmerket i form av at det henger blå, godt synlige treklosser med jevne mellomrom hele veien opp. Dette området ligger mellom 300 og 600 meter over havet,  noe som vanligvis blir klassifisert som lavtliggende innland eller åsland. Skogen er frodig. Stien starter gjennom et karakteristisk granskogområde ispedd bjørk, før den går videre på en skogsbilveg. Terrenget er ulendt og morsomt å gå i opp mot toppen.

Enten du trasker alene eller sammen med andre, er det alltid noe givende å lagre innenfor hjernebarken på slike turer. Her er ti punkter med grunner til å ta disse turene:

  • Utsikten – Belønningen på toppen er ofte en mer eller mindre spektakulær panoramautsikt over fjell, fjorder, skoger og innsjøer som gir en helt spesiell naturopplevelse.
  • Mestringsfølelse – Å nå en topp, enten den er liten eller stor, gir en sterk følelse av å ha oppnådd noe gjennom egen innsats.
  • Bedre fysisk helse – Turer i variert terreng styrker kondisjonen, musklene og balansen samtidig som de er skånsomme for kroppen.
  • Mental avkobling – Naturens stillhet og frisk luft bidrar til å redusere stress og gir ro i skolten.
  • Nærhet til naturen – På vei til topps opplever du et rikt dyre- og planteliv, skiftende landskap og årstidenes vakre variasjoner.
  • Frisk luft og ny energi – Skogsluft og bevegelse gir økt overskudd og en følelse av fornyet energi etter turen.
  • Sosiale opplevelser – Toppturer og andre turer i skogen er en flott aktivitet å dele med familie og venner, og skaper minner som varer lenge.
  • Variasjon og eventyr – Norge har tusenvis av topper, fra enkle nærturer til krevende fjellbestigninger, slik at hver tur byr på noe nytt.
  • Stolthet over norsk natur – Å stå på en topp gir en dypere forståelse og takknemlighet for den unike naturen vi har i Norge.
  • Øyeblikk du aldri glemmer – Soloppganger, solnedganger, tåkehav eller en kopp kaffe på toppen blir ofte minner som varer livet ut og gir lyst til å dra ut på nye eventyr.

Så da er det bare å peke seg ut et turmål. Og som vanlig minner jeg om å huske fottøy som er godt nok tilpasset forholdene. Klikk på lenken for å lese flere artikler i serien “Ut på tur – aldri lei”.

LES OGSÅ GJERNE DISSE SAKENE:

Og mange steder nå er disse godbitene modne nok til plukk og gnafs. Foto: John Arne Paulsen

 

Ny fiskevits

Categories Humor, Sportsfiske, Underholdning
Illustrasjonsfoto: John Arne Paulsen

Egentlig er dette en klassiker til glede for nye lesere:

Hvor mange sportsfiskere trengs det for å skifte en lyspære? Fire: én til å skifte pæra, og tre til å skryte av hvor stor den gamle var – og av den de *kunne* ha skiftet, men som «slapp unna».

 

Annonsørinnhold
Oversikt over salgene: De beste kuppene nå
Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Les også:

Flere vitser

Vannverket som klarte å forurense et skogsvann

Categories Friluftsliv, Natur og klima, Naturfiskeren, Naturvern, Underholdning
Dette er sørenden av Veslesjøen, der slammet har samlet seg. Slammet er ført med en bekk fra vannverkets anlegg ved Dragsjøen lenger sør. Foto: John Arne Paulsen

Det skjedde i Nes i Akershus. Neste år starter oppryddingen.

John Arne Paulsen

Mange friluftsfolk har sett det over flere år, slammet som har bygget seg opp i utløpet av bekken mellom Dragsjøen og Veslesjøen i Nes kommune. Til slutt ble det tatt affære.

Private Årnes Vannverks anlegg ligger ved og renser vann fra Dragsjøen. Vannverket selv opplyser at de mente de holdt seg innenfor regelverket da slam ble ført ut i en bekk som leder ned til vannet Veslesjøen rett nedenfor Dragsjøen. Statsforvalteren har uansett fastslått at utslippene medførte forurensning i strid med forurensningsloven.

Annonsørinnhold
Oversikt over salgene: De beste kuppene nå
Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Slammet har blitt fraktet med bekken og inn i Veslesjøen, som for øvrig er en yndet badeplass. Denne typen forurensning har en negativ innvirkning på undervannsvegetasjon, fisk og annet dyreliv i sjøen. Slammet kveler bunnlevende organismer.

Nå opplyser lokalavisen Raumnes at Årnes Vannverk må fjerne 3000 kubikk med vannverksslam fra innløpet til Veslesjøen, og vannverket forteller at de skal starte arbeidene neste år. Slammet må tas opp, tørkes og transporteres til godkjent mottaker. 3000 kubikk tilsvarer rundt 300 lastebillass.

 

Det tjukke slammet har samlet seg i Veslesjøen der bekken renner inn fra vannverkets anlegg. Foto: John Arne Paulsen

Statsforvalteren avdekket forurensningen gjennom en inspeksjon for to år siden. Statsforvalterens konklusjon er at utslipp fra vannverket har forurenset både bekken og Veslesjøen, og dette har altså resultert i et krav om opprydding.

Det må kunne betegnes som relativt spesielt at et vannverk, som har som hovedoppgave å rense vann til drikkekvalitet, klarer å forurense vassdraget lenger nedstrøms. Da snakker vi om en flau bismak på drikkevannet.

 

Veslesjøen er blant annet en yndet badeplass. Dette bildet er tatt tidligere denne uka. Foto: John Arne Paulsen

I utgangspunktet er kostnadene knyttet til oppryddingen estimert til 16 millioner kroner. Statsforvalteren fastslår blant annet at forurensningen har ødelagt leveområdet til edelkreps. Derfor må krepsene som lever i dag tas opp og fraktes bort for å redde bestanden. Planen er at disse skal settes tilbake etter at arbeidene er gjennomført.

 

Langs hele bekken er det nå lagt ut et rør og hengt opp et markeringsbånd. Foto: John Arne Paulsen

 

LES OGSÅ GJERNE DISSE SAKENE:

_______________

 

– Lyd er en ting, men lukta er det viktigste

Categories Friluftsliv, Natur og klima, Naturfiskeren, Naturfoto, Underholdning, Ut på tur
Skogens konge på matauk i sitt rette element. Foto: John Arne Paulsen

 

Noen knep er spesielt viktige hvis du skal forsøke å lure deg inn på en elg i skogen.

John Arne Paulsen

For å kunne få øye på elg i skogen, er det kanskje greiest rett og slett å bare sitte på et favorittsted i elgterrenget og vente på den. Men skal du gå i terrenget i håp om å møte på elg, er det i første rekke to ting å ta hensyn til. Det ene er å unngå å gi lyd fra seg, og det andre er å gå med vinddraget imot.

Annonsørinnhold
Superkupp innen sport og friluft du gjør nå
Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

En må være tålmodig, lett på tå og gjerne gå i kamuflasjeklær. Og så må du unngå at elg ser eller lukter deg.

Flaks eller uflaks

Olav Mæhlum er viltnemndleder i Nes i Akershus. Når det gjelder det å komme seg inn på en elg, fastslår han at det er mange elementer som kan være avhengig av flaks eller uflaks, men også erfaring og dyktighet.

– Lyd er en ting, men lukta er det viktigste. Hvis du tror eller vet at elgen befinner seg et sted ute i skogen, så finn vinddrag som gjør at lukta av deg ikke blåser mot elgen, sier Mæhlum.

Booztnet.com har nå 60 prosent avslag på MessyWeekend solbriller. Nå kun 340 kroner.

Her gjelder det å stikke fingeren opp i lufta og kjenne hvordan vinden blåser. Normalt er elgen sky. Den flytter seg unna så fort den får teften av mennesker. Da er det ikke noe sjakktrekk å gå med vinden i ryggen.

 

Olav Mæhlum er viltnemndleder i Nes i Akershus. Han tar gjerne med kikkerten når han er på søk etter vilt i skogen. Foto: John Arne Paulsen

– Duften av deg må gå i en annen retning enn der elgen er, for å si det sånn. Lukter den deg, trekker den seg unna med en gang. Det er i hvert fall normalen, sier Mæhlum.

Fantastisk

Å komme innpå elg krever som nevnt kunnskap om dyrets sanser, adferd og riktig teknikk, enten det er for jakt, fotografering eller naturopplevelser. Elgen har en luktesans som kan betegnes som fantastisk. Den hører også godt, men synet er ikke all verden. Den oppfatter imidlertid bevegelser godt og kan bli skremt hvis du lager en silhuett i terrenget. Det er viktig å bruke terrenget som dekning, og bevege seg sakte i skjul bak trær, busker og kratt. Elgen er mest aktiv tidlig på morgenen og på kvelden. Da er de også lettere å finne ute på åpne hogstflater eller myrer. I brunsperioden er det også mulig å bruke lokkelyder som etterligner kuas kontakt- eller brunstlyd for å få oksen til å komme mot deg. 

Pass uansett på å holde tilstrekkelig avstand. Elgen er generelt sky, men den kan være farlig hvis den føler seg truet. Det gjelder spesielt elgku med kalv. Da er det viktig å forstyrre dyra minst mulig.

– Hvis elgen reiser nakkehårene, legger ørene bakover eller senker hodet, kan den være aggressiv. Da er det lurt å trekke seg rolig unna, advarer Mæhlum.

Her har elgen definitivt hørt noe alarmerende. Foto: John Arne Paulsen

 

LES OGSÅ GJERNE DISSE SAKENE:

 

Hurra, jeg ble stukket av en mygg

Categories Friluftsliv, Natur og klima, Naturfiskeren, Naturvern, Sportsfiske, Underholdning, Ut på tur
Jøss, en mygg! Denne myggen, faktisk av typen stor husmygg, var den eneste jeg møtte på ved myrtjernet i skogen i går. Foto: John Arne Paulsen

 

I år igjen stiller jeg spørsmålet. Hvor blir det av myggen?

John Arne Paulsen
På en fisketur i myrlendt terreng i skogen i et av «mine» områder på Østlandet i går, merket jeg fort at noe ikke var som det har vært de siste årene. Her har det alltid vært skyer av mygg i disse skogstraktene på denne tiden av året, men i går var den helt, vel, i hvert fall nesten helt, fraværende. Jeg merket én enslig mygg som summet ved øret mitt før den satte seg på kinnet mitt og stakk meg. Jeg opplevde det som gledelig, men da jeg kjente smerten, sørget jeg instinktivt for dens død ved et raskt smekk med hånden. Og så kjente jeg faktisk på dårlig samvittighet. Er det mulig!
Så hvorfor uteblir myggen for andre året på rad? Og er dette gjennomgangsmelodien framover?
Usikre forskere
Eksperter forklarer myggens fravær med lite snø om vinteren og langvarige tørkeperioder om våren. Mygglarver trenger stillestående vann, små dammer og flomvann for å klekke og vokse opp. Når våren er tørr, tørker disse naturlige klekkedammene ut før larvene rekker å utvikle seg.
Om dette er den nye normalen er forskerne usikre på. Det slås fast at ekstremvær gir svingninger: Klimaendringene gir oftere tørre perioder, noe som er dårlig nytt for myggen.
Bløtt støtt
Men langt inn i skogen, ved myrvannet der jeg alltid tidligere har måttet bruke myggnett, er det da «bløtt støtt». Der burde myggen overleve og formere seg uansett, men den gjør altså ikke det. Om noen kan forklare meg hvorfor, så skriv gjerne noen ord i kommentarfeltet under artikkelen.
Vekker bekymring
Noen jubler sikkert over at myggen er borte, men det er så absolutt grunn til å betegne det som trist og alarmerende. Mygg er på mange måter vesentlig for økosystemet. Den markante nedgangen har skapt bekymring blant biologer. Mygg er viktig mat for fugler, fisker og andre dyr. Hvis tørkeperiodene blir mer permanente, vil det kunne true insektetende fiske- og fuglearter i våre områder.

Les også gjerne disse sakene:

 

Annonsørinnhold
Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris
Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Regjeringen styrker fjellstyrene

Categories Friluftsliv, Naturfiskeren, Naturfoto, Naturvern, Underholdning, Ut på tur
Det er vakkert i den norske fjellheimen. Og det er flott at vi har fjelloppsynet der som en viktig del av beredskapen om det skulle skje noe. Foto: John Arne Paulsen

Fjellstyrene får en viktigere rolle i en tid med mer uforutsigbart vær, økt ferdsel i fjellet og større usikkerhet rundt samfunnets beredskap.

John Arne Paulsen

Styrkingen av fjellstyrene i revidert nasjonalbudsjett er et politisk grep for å møte økende behov innen beredskap, matforsyning og bærekraftig bruk av naturressurser.

Mange av oss som ferdes til fjells nå og da har vel møtt på en representant for Fjelloppsynet, fjellstyrenes ansatte. De har kontinuerlig tilstedeværelse og unik lokalkunnskap i statsallmenningene. Deres rolle knyttet til forebygging, tilsyn og håndtering av hendelser til fjells kan fort være avgjørende for et positivt utfall.

Annonsørinnhold
Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt
Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Gjennom denne staben med sprekinger har fjellstyrene lokal kunnskap og tilstedeværelse i statsallmenningene og fungerer som en viktig førstelinje ved ulykker, søk og redningsarbeid. De bidrar også til forebygging, tilsyn og samarbeid med nødetater.

Samtidig handler satsingen om matberedskap. Statsallmenningene er viktige felles naturressurser der folk gjennom generasjoner har hentet mat gjennom jakt, fiske, beite, setring og sanking. Fjellstyrene sørger for at disse ressursene blir forvaltet slik at de er tilgjengelige for folk flest og brukes på en bærekraftig måte.

Regjeringen øker den økonomiske støtten til dette arbeidet med 2,5 millioner kroner ekstra.

(Benyttet kilde i denne artikkelen: fjellstyrene.no)

_________________

LES OGSÅ GJERNE DISSE SAKENE:

_________________

ADLINK: Booztlet.com har superkampanje på Kappa tennissokker. Tre stk. for kun 90 kroner. Det er 70 prosent avslag.

_________________

Mjøsorm på jakt i Vorma

Categories Friluftsliv, Humor, Naturfiskeren, Underholdning, Ut på tur
En mjøsorm fotografert i Svanfossen i Vorma. Den hadde små problemer med å manøvrere i den strie strømmen. Foto: John Arne Paulsen / chatgpt.com

Det har kommet rapporter fra to forskjellige hold om at en mjøsorm har trukket seg nedover i Vorma, antakelig for å jakte på storørretene rundt Svanfossen.

John Arne Paulsen

For bare noen dager siden var en lokal kjentmann i Vorma ute og dorget i båt nedenfor Svanfossen da han ble oppmerksom på noe som skapte skikkelige bølger i vannet. Han stivnet til da det viste seg at det lange udyret hadde kurs rett mot ripa, og han ble nesten slått over bord da den kraftige sjøormkroppen dasket mot skroget.

Noen dager senere så en fisker fra land et vesen som buktet seg fram i vannmassene i Vorma. Vesenet hadde et krokodillelignende hode, en lang hals og en kropp med flere pukler. Fiskeren anslo lengden til å være minst 15 meter.

Annonsørinnhold
Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris
Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

– Den gikk til angrep på noe inn mot sivkanten og skapte større bølger enn Skibladner. Vannspruten sto høyt til værs før sjøormen atter buktet seg ned i vannmassene og svømte oppstrøm mot Mjøsa, forteller fiskeren som vil være anonym.

Etter noen timers ventetid med fotoapparatet på stativ rett ovenfor Svanfoss-demningen, var det bare å fyre løs da sjøormen dukket opp som troll ut av eske. Den kjempet seg mot strømmen før den nærmest buktet seg rundt et av betongelementene i demningen. Så fortsatte den oppover igjen i retning Mjøsa. Bildet viser at den kan ha vært lengre enn 15 meter, eller kanskje det finnes flere der ute?

 

Mjøsormen kjempet seg opp Svanfossen i Vorma før den satte kursen mot Mjøsa igjen. Foto: John Arne Paulsen / chatgpt.com

 

LES OGSÅ DISSE SAKENE:

 

Pollenet gjorde vannet om til viltsaus

Categories Friluftsliv, Natur og klima, Naturfiskeren, Naturvern, Underholdning, Ut på tur
Pollenet farget skogsvannet sennepsgult. Foto: John Arne Paulsen

 

Nå er vi virkelig inne i pollensesongen på Østlandet. Svært mange planter og trær sprer sine formeringsceller.

John Arne Paulsen

På en sykkeltur til skogs i går ble jeg oppmerksom på at skogsvannet jeg syklet forbi minnet mest om viltsaus, eller kanskje bernaisesaus. Vinden hadde blåst pollenet inn mot bredden der jeg sto, og de mikroskopiske kornene lå i et tykt lag på vannet langs land.

Annonsørinnhold
Superkupp innen sport og friluft du gjør nå
Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Pollen blir ofte kalt blomsterstøv. Spredningen varierer gjennom året, men nå er det tydeligvis høysesong for mye pollen her på Østlandet.

Pollen er plantenes hannlige formeringsceller og består av bittebittesmå korn som spres med vind, vann eller insekter for å befrukte andre planter.

Se video av opplevelsen her:

 

Store mengder pollen hadde samlet seg i vannet. Foto: John Arne Paulsen

 

 

 

Tid for synlige hoggormer

Categories Friluftsliv, Naturfiskeren, Naturfoto, Sportsfiske, Underholdning, Ut på tur
Jeg skvatt litt da jeg holdt på å gå rett på denne flotte hoggormen på Finnskogen sist uke. Foto: John Arne Paulsen

 

Vi er inne i den tiden da ormer er framme og nyter varmen fra sola. Er hoggormen noe å være redd for?

John Arne Paulsen

Ormen på bildet slapper av og lar seg varme av sola. Den er oppmerksom på at jeg kommer mot den. Jeg prøvde ikke å gå nærmere, men hadde jeg gjort det, ville den høyst sannsynlig trukket seg unna.

Annonsørinnhold
Oversikt over salgene: De beste kuppene nå
Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Jeg var på tur til Finnskogen og så ytterligere to hoggormer på en kort strekning mellom bilen og vannet jeg skulle fiske i. Det var tydeligvis et godt egnet skogsterreng for dem. Hoggormer har giftkjertler og kan hogge og bite hvis de føler seg truet eller blir tråkket på, men jeg følte meg uansett trygg i vadebuksa mi. Den klarer de ikke å bite igjennom.

Sola

Sola var stadig framme denne formiddagen og ormene koste seg nok med varmen fra den. Det er vanligst å oppdage hoggormer på dagtid på våren og forsommeren når de soler seg for å få opp kroppstemperaturen. Hannene kommer først ut av ormebolet, for å sole seg, modne sædcellene og skifte ham.

I denne perioden av året er sannsynligheten størst for å se hoggormene i åpent lende, gjerne på varme steiner eller stubber. Vi er nå helt i slutten av parringstiden. Nå går vi inn i en tid da ormene oftere trekker inn i ly for å unngå overoppheting.

Forsvar

Det er sikkert mange som ser det, men jeg sjekket med en ekspertgruppe på Facebook når det gjelder hoggormen på bildet til denne artikkelen. Den er i en posisjon som kan virke truende, men den har ikke gjort seg klar til å forsvare seg. Snarere har den sett meg og etablert en type innledende forsvarsformasjon, uten at intensjonen i utgangspunktet er å bite fra seg.

Når en hoggorm bestemmer seg for å gjøre det, ruller den kroppen sammen i en strammere kveil, og så løfter den framdelen av kroppen opp fra bakken og former halsen som en S. Altså som en spent fjær. Den gir også ut luft i høye, hvesende lyder som du ikke kan unngå å høre.

Hva gjør du hvis du møter en hoggorm i denne posisjonen?

  • Trekk deg rolig tilbake: Gå et par skritt bakover. Hoggormen kan bare gjøre utfall på en avstand som tilsvarer opp til halvparten av egen kroppslengde.
  • Ikke gjør brå bevegelser: Slangen forsvarer seg kun i rent selvforsvar fordi den er redd. Rygger du unna, vil den ikke følge etter.
  • La den være i fred: Hoggormen er fredet i Norge. Det er i utgangspunktet ulovlig å skade eller drepe den med mindre det oppstår en akutt nødvergesituasjon.
  • Hold hunder og barn unna: Hold kjæledyr i kort bånd slik at de ikke snuser på eller tråkker på ormen ved et uhell.

 

LES OGSÅ GJERNE DISSE SAKENE:

Et større utsnitt av bildet øverst i saken. Foto: John Arne Paulsen