Herr Migerbekken puttet marken ned i kulverten. Det vakte oppsikt.
Tekst: John Arne Paulsen
Bekken var lagt i kulvert under asfalten gjennom et sentrumsområde. Bekken hadde stor vannføring i vårløsningen, og etter en stund begynte asfalten å slå sprekker over kulverten som vannmassene dundret igjennom. Kulverten gikk også delvis i oppløsning.
Da vårløsningen roet seg, og bekkevannet igjen rant rolig under bakken, hadde store hull åpenbart seg i asfaltflaten. Ingen trodde vel at det var mulig å få fisk der, før Konrad Migerbekken, en viden kjent og alltid overoptimistisk fisker, forsøkte seg med stanga.
Fisk over alt
Konrad fikk fisk over alt han, hette det. Han hadde fått ørret i tjern med pH på 4, gjedde på meitemark i utsiget fra gjødselhaugene til bonde Flakstadkroken, mort i saltvann, ti lauver på ett og samme kast på et oppheng med ti tørrfluer i Glomma nedstrøms Bingsfossen, og for ikke å glemme en lake som han fanget under kraftfôrsiloen i en låve. Laken hadde overvintret i silovannet der etter at bonden på gården hadde brukt traktor med tank og fraktet Glomma-vann dit.
Fornektet seg ikke
Og herr Migerbekken fornektet seg ikke denne gang heller. Rett utenfor Rimi-butikken – med måpende handlende gående forbi – slapp han åtet ned i vannet og fisket opp en abbor på halvkiloen.
Abborren hadde pigga ute så godt den kunne, men det hjalp ikke. Den ville ende opp som middagsmat.
– Det er jo ingen vits i å handle fisk over disk når en kan fange den rett utenfor butikkdøra, gliste Migerbekken.
Lårhalsbrudd
Han fikk etter hvert besøk av flere som sto ved hvert sitt asfalthull og ”pilket” midt i sentrum.
Ei nysgjerrig kjerring med skaut var uheldig. Hun trædde sitt åreforkalkede venstrebein ned i et av hullene og brakk lårhalsen, og kommunens tekniske etat fikk beskjed om å tette igjen hullene. Så ble gjort, og fiskeeventyret var over for denne gang.
En trenger ikke være rakettforsker for å skjønne at det lønner seg å følge vakene for å få en god sjanse til fangst.
Tekst: John Arne Paulsen
Dette skriver Store norske leksikon om vak: “Vak er at fisk stiger til overflaten etter insekter og dermed lager ringer i vannet”.
Når for eksempel ørret og røye vaker er dette som regel en indikasjon på at det klekker insekter. Og dermed kan det gi en pekepinn på hvilke fluer som er aktuelle for sportsfiskeren å benytte seg av.
Ulike typer vak
Fluefiskere bruker også gjerne ulike typer vak til å lese hva slags stadier av insektet fisken faktisk spiser. Fisken kan sprette over vannflaten, etter flygende insekter, som for eksempel vårfluer som svirrer rundt før de letter fra vannet. Eller den kan vake med forsiktige “plopp” der den tar insekter som flyter i vannfilmen. Det er ofte lurt å se hva slags insekter som finnes på fiskeplassen, og så velge noe i flueboksen som ligner. Undersøk både vannflaten, vannkanten og vegetasjonen rundt vannet.
Slike, forsiktige “sippvak” som på dette bildet trenger absolutt ikke bety at fisken er liten.
Kanskje vaker fisken også på insekter som striper i vannet. Det kan være en interessant sport i seg selv å notere seg og analysere disse aktivitetene.
Flere grunner
Et annet interessant aspekt som det nevnte leksikonet penser inn på, er at laks ikke bare vaker i elva for å spise insekter, men at den også vaker – eller foretar sprell mer eller mindre i lufta – for å kvitte seg med lakselus som har blitt med fisken fra sjøen og sitter fast i fiskeskinnet.
Man tror for øvrig også at laksen hopper i forbindelse med territoriell atferd.
Kilde: Store norske leksikon (2005-2007); Andreassen, Joakim: vak i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 30. januar 2025 fra https://snl.no/vak
Barduelvas Venner er en viktig interesseorganisasjon for populære Barduelva.
Organisasjonen ble etablert i desember 2005 og konsentrerer seg ikke overraskende om Barduelva og aktivitetene knyttet til denne elvestrekningen. Elva gir mulighet for flott både ørret- og røyefangst, og besøkes av mange sportsfiskere fra fjern og nær gjennom sesongen. Elva ligger i Bardu og Målselv kommuner i Troms. Elva har sitt utspring i Altevatnet.
Elva slynger seg gjennom Bardudalen. Mange fiskere plasserer den blant landets beste ørret- og røyeelver. Rundt sju mil i relativt lett tilgjengelig terreng.
Allmennhetens rett Et hovedpunkt på Barduelvas Venners agenda, er å jobbe for å sikre allmennhetens tilgang til elva, og at det opprettholdes en fornuftig drift av elva gjennom god dialog med andre aktører som har økonomiske eller idealistiske interesser i Barduelva. Barduelvas Venner har en egen nettside med mange fine artikler om fiske og friluftsliv. Her er en lenke til en artikkel om forskjellige friluftsaktiviteter som kan komplettere fisketuren. Har du noen gang tenkt på å kombinere fisketuren med fugletitting?
Formålsparagrafen: ”Barduelvas venner skal være en nærings- og partipolitisk uavhengig organisasjon. Gjennom et nært samarbeid med alle aktører som har interesser i Barduelva, skal foreningen gjennom tilgjengelig kunnskap, søke å ivareta allmennhetens interesser og tilgang til elva, øke elvas verdi som rekreasjonsområde, samt sikre en ansvarlig og bærekraftig forvaltning av elva”.
I tjernet Kavalainen på Finnskogen er den stedegne ørreten mørk brun, på grensen mot svart. Jeg har aldri sett mørkere utgaver, og kondisjonen virker å være upåklagelig.
Tekst: John Arne Paulsen
Denne artikkelen er basert på en fisketur en vakker sommerdag. Det lille tjernet har god gjennomstrømming, da det renner to pene bekker gjennom det. En må være var for å lure fisken på tørrflue. Med ”lav åling” på myra og forsiktig presentasjon av flua, får en kun én sjanse på vakende fisk. De som ble landet på denne turen tok flua med noen voldsomme plaskevak.
Det at tjernet er omringet av myr, gir utfordrende forhold. Ett litt for hardt tråkk i myra skaper ringer som sprer seg utover vannflaten. Som nevnt; forsiktig fotarbeid og en god porsjon tålmodighet er en nødvendighet for å lure den vare fisken.
Jeg kom i prat med en lokal kjentmann som fortalte at tjernet inneholder abbor og ørret, og at den mørke ørreten skiller seg ut fra andre vann i området.
I tillegg til den mørke fargen, bar de eksemplarene jeg fikk på kroken preg av å være litt “underbitt”. Det var i hvert fall en litt annerledes form på snutepartiet. Spørsmålet dukket opp om dette er et vanlig genetisk trekk hos ørret rundt omkring.
Den lokalkjente mannen var for øvrig på utkikk etter en bever som har demmet opp utløpet i flere år, men som nå høyst sannsynlig hadde flyttet på seg og etablert seg i et annet tjern i nærheten. Ingen fare for plaskende beverhaler, med andre ord.
Dette blir definitivt ikke den siste turen min for å jakte på ørreten i dette vannet, som på bakgrunn av sin beskjedne størrelse nok ikke besøkes av så mange fiskere gjennom sommeren.
Her er det ønskelig at dere som titter innom denne siden innimellom, deltar i en uhøytidelige spørreundersøkelse om fluefiske.
Det dreier seg om å besvare 9 spørsmål der du som deltaker er helt anonym. Bare for moro skyld, og det koster ingenting.
Ut fra statistikken blir det interessant å se hvor stor prosent av fluefiskerne som fisker med sine egne fluer, om det er mange kvinner som setter av tid til fiske i løpet av sommersesongen, om fluefiskere flest i tillegg fisker med mark og sluk, og om flertallet fisker fra land, i elv eller i innsjø. Her finner du undersøkelsen: 9 spørsmål om fluefiske
Resultatet av undersøkelsen kommer på denne bloggen neste måned.
Fagbladet Alt om Fiske er et kjært bidrag i postkassa eller digitalt for mange norske sportsfiskere. Bladet har nå gått inn i sitt 28. år siden det ble helnorsk i 1997.
Tekst: John Arne Paulsen
Det har så langt blitt produsert et sted rundt 10 000 sider med interessant fiskestoff til glede for entusiastene. Reportasjer, kommentarer, fisketips, tester av utstyr, og masse flotte bilder.
Bladet har som mål å være en trendsetter og en “sentral” for deling av nyheter og reportasjer innen dette fagelementet.
Alt om Fiske skilter med å være det eneste norske fagbladet som konsentrerer seg kun om sportsfiske. Redaksjonen jobber hardt for å opprettholde abonnementstallet, og aller helst styrke det. I disse dager går bladet ut med en spesialkampanje til nye kunder, en pakke som ikke bare inneholder selve bladet, men også en velkomstgave. Sjekk det ut, da vel, hvis du ikke allerede er abonnent. Norges sportsfiskere trenger et eget, levende fagblad.
_____________
Nå har Boozt tilbud på denne deilige heldressen fra Dovre. Med den sover du godt gjennom vinteren:
Skogsvannet Rabbillen har i flere tiår vært et yndet mål for sportsfiskere som vil lure ørreten. Nå er denne idyllen så godt som borte.
Tekst: John Arne Paulsen
Rabbillen er et vann som ligger lengst øst i Nes på Romerike, 213 meter over havet. Dette har i mange år vært et yndet ørretvann takket være vellykket kultivering av en stamme bygget på ørreter fra Bjørkelangen settefiskanlegg. Nå har et annet fiskeslag tatt over hegemoniet. Ørretbestanden i sjøen er redusert til et minimum.
Ørreten forsvant
I en artikkel i avisen Raumnes som ble publisert rett før jul, kommer det fram at det i dag er Stangeskovene AS som administrerer sportsfisketilbudet og fiskekortsalget. Stangeskovene tok over denne rollen for rundt ti år siden, etter at Rakeie jeger- og fiskerforening valgte å legge ned sin mangeårige virksomhet.
Etter at den nevnte jeger- og fiskerforeningen la inn årene og Stangeskovene overtok, har fiskeforholdene i vannet vært gjenstand for en negativ utvikling. Nå er du heldig om du får en ørret på kroken i vannet.
Sten Ivar Tønsberg er skog- og utmarksforvalter hos Stangeskovene. I Raumnes-artikkelen deler han ut ros til Rakeie jeger- og fiskerforening for jobben de gjorde med utsetting av ørret og vellykket kultiveringsarbeid i Rabbillen gjennom mange år.
– Da den foreningen ble nedlagt, tok vi over utsettingen. Vi satte ut ørret for selvkost. Det vil si at vi kjøpte ny ørret for de pengene som kom inn fra fiskekortsalget, sier han.
Så ble det slutt på moroa.
Mort og ørekyt
– Situasjonen i vannet ble etter hvert preget av en stadig økende bestand av mort. I tillegg ble det funnet ørekyt i vannet, noe vi tror stammer fra fiskere som har brukt levende agn. Det er også negativt for ørreten og kvaliteten på vannet generelt, sier Tønsberg i artikkelen.
De siste årene har vannets attraktivitet for sportsfiskere sunket dramatisk.
– Fiskerne fikk etter hvert mye mer mort enn ørret, og det førte til at vi faktisk sluttet å sette ut mer ørret, forteller skog- og utmarksforvalteren.
Han erfarer også at mye mort i vannet gir dårligere bunnforhold og redusert siktdybde.
– Det var på en måte ingen vits i å sette ut noe mer ørret som bare sulter i hjel der. Vi har vel lurt litt på om vi skulle se på muligheter for å sette ut i noen andre vann, men så langt har vi ikke kommet ennå, sier han til Raumnes.
Rakeie jeger- og fiskerforening var i sin aktive periode også opptatt av at vannet måtte tilsettes kalk for å opprettholde en god nok pH-verdi. Ifølge Tønsberg opererer ikke Stangeskovene med noen konkret kalkingsplaner for vannet.
– Rabbillen er et vann vi kan følge med på med tanke på vannkvalitet, men den store bestanden av mort har skapt veldig utfordrende forhold. Og en får ikke fisket et vann tomt for mort. Det er helt umulig, sier Tønsberg.
– Synd
Han legger til at Rabbillen er betydelig redusert som fiskevann sammenlignet med for rundt ti år siden. Dette til tross har Stangeskovene ikke redusert fiskekortavgiften de siste årene.
Øistein Buhol var leder i Rakeie jeger- og fiskerforening da den ble nedlagt for drøye ti år siden. Da hadde foreningens ildsjeler satt ut ørret og både etablert og opprettholdt et flott sportsfisketilbud i Rabbillen.
– Vi bygde dette opp gjennom mange, mange år. Det er jo synd at denne ørretidyllen nå ser ut til å være borte, fastslår Buhol overfor Raumnes.
Ønsker du å bli en bedre fluekaster? Oslo Sportsfiskere inviterer til vintertrening og oppfriskningskurs.
Noen timer på dagtid førstkommende lørdag, 11. januar, inviterer Oslo Sportsfiskere til den store hallen til Norges idrettshøgskole på Sognsvann.
Sportsfiskeklubben tilbyr demostenger for å prøve seg på fluekasting. Det bys også på kastetips fra klubbens erfarne fluekastere, og instruksjon for de som måtte ønske det mot en ekstra avgift.
Her er en videooppskrift på “Paulsens myggklekker”, en liten, rød ørretnymfe, bundet i krokstørrelse 16:
Tekst/video: John Arne Paulsen
Denne røde djevelen har vært med i fiskesekken min en god stund nå. Nymfa ligger i vannfilmen og lokker til seg edelfisken. Vi er nå midt på vinteren og for mange betyr det fluebinding. Om et par, tre måneder begynner det å grønnes, og med det starter insektlivet for fullt. Her er en flue som er grei å binde og som har vist seg å være populær, både i rød, gul og sort variant.