Allemannsretten er faktisk ganske så interessant med tanke på mange badeplasser og strender som er skiltet som private langs våre vann og vassdrag.
John Arne Paulsen
Det finnes en god del uhjemlede skilt og stengsler langs vann og vassdrag i Norge. I utgangspunktet regnes 100-metersbeltet langs disse som utmark. Friluftsloven definerer utmark som udyrket mark, og slår fast at dette omfatter det meste av vann og strender.
Med andre ord gir Friluftsloven oss tillatelse til å være på strender, bålplasser og tilsvarende som noen har skiltet som «private», men som ligger i utmark. I hvert fall så lenge du opptrer hensynsfullt, ikke bryter noen tidsgrenser og unngår forsøpling.
Det er jo en risiko for at det kommer en grunneier eller hytteeier og klager hvis man benytter en slik strand eller rasteplass i utmarka. Men dette er en kamp vi bør ta, for allemannsretten skyld, så lenge vi samtidig tar hensyn til allemannsplikten.
Enhver har rett til å bade i sjøen eller i vassdrag fra strand i utmark eller fra båt når det skjer i rimelig avstand fra bebodd hus/hytte og uten utilbørlig fortrengsel eller ulempe for andre.
Grunneiere kan ikke sette opp gjerder eller på annen måte vanskeliggjøre ferdsel, opphold, bading eller høsting som er tillatt gjennom Friluftsloven.
Uten særskilt hjemmel er det heller ikke tillatt å sette opp skilt eller på annen måte kunngjøre forbud mot ferdsel, opphold, bading eller høsting som er tillatt i Friluftsloven. Slike skilter kan faktisk kreves fjernet.
Formålet med Friluftsloven er å verne friluftslivets naturgrunnlag og sikre allmenheten rett til ferdsel og opphold i naturen, slik at muligheten til å utøve friluftsliv som en helsefremmende, trivselsskapende og miljøvennlig fritidsaktivitet bevares og fremmes.
For at en badeplass ved et skogsvann i Norge skal kunne betegnes som privat – i den forstand at eieren kan nekte andre for eksempel å bade der – må området juridisk sett defineres som innmark. Skogsvann og tilhørende bredder regnes imidlertid nesten alltid som utmark, og der har alle lov til å bade, ferdes og oppholde seg gratis etter allemannsretten. For at badeplassen skal være privat, må den ligge innenfor den private sonen rundt et bebodd hus eller en hytte. Det vil si at plassen må ligge så nær hytta eller huset at allmennhetens besøk vil være til betydelig ulempe for beboerne. Området må i tillegg framstå som en del av den private hagen, plenen eller den opparbeidede hustomta.
Kort om Friluftsloven:
Den regulerer personers rettigheter og plikter for opphold i og bruk av naturen i Norge. Loven inneholder de viktigste reglene om allemannsretten, som består av ferdselsretten, oppholdsretten og høstingsretten. Loven omhandler retten til å ferdes fritt i naturen og, innenfor visse grenser, å benytte seg av naturens ressurser.
Friluftslovens viktigste funksjon er å sikre retten til opphold og ferdsel i naturen uavhengig av hvem som eier arealet. Loven diskriminerer ingen, slik at både norske borgere og utenlandske turister har de samme rettighetene etter loven.
Før lovens ikrafttredelse i 1957 var det en lang tradisjon for allmennhetens bruk av naturen i Norge. Loven ble blant annet til for å lovfeste den langvarige tradisjonen for folks bruk av norsk natur. Bakgrunnen for loven er å verne naturen slik at allmenheten kan benytte seg av friluftsliv og andre miljøvennlige fritidsaktiviteter. Hensikten med å verne naturgrunnlaget og sikre fri ferdsel i naturen er å bevare og fremme muligheten for friluftsliv som en fritidsaktivitet.
Kilde: Lovdata
Les også disse sakene:
ADLINK:
Hva med å løpe kamuflert gjennom skogen? Strongerlabel.com selger denne Power Sports Bra Tropical for 599 kroner. Hele settet koster 1499 kroner:
