Rare skapninger i naturen: Elefanten i bekken

Categories Friluftsliv, Humor, Naturfiskeren, Rare skapninger i naturen, Underholdning, Ut på tur
Elefanten så ut til å trives godt i sola ute i skogen. Foto: John Arne Paulsen

Denne historien begynte en vakker forsommerdag på Østlandet da en elefant bestemte seg for at sirkuslivet var oppskrytt.

John Arne Paulsen

Den hadde fått nok av applaus, glitter, sagflis og mennesker som ropte «flink elefant!» hver gang den løftet en fot. En morgen så den sitt snitt til å stikke av. Den ruslet rolig av gårde, som om den bare skulle en liten tur for å kjøpe avisen.

Merkelig nok var det ingen som så den. Ingen visste hvor den hadde tatt veien. Først. Etter hvert viste det seg at elefanten hadde slått seg til i et skogsområde på Østlandet. Den ble observert og fotografert stående i en kulp i en bekk, der den gnafset i seg undervannsvegetasjon. Utrolig nok så det ut til å trives. På varme sommerdager dusjet den seg selv med snabelen. Den oppdaget også at norsk skog hadde rikelig med vann, mose og skygge – og at det var betydelig mindre folk som ba den om å balansere på en ball.

Annonsørinnhold
Oversikt over salgene: De beste kuppene nå
Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Den største utfordringen var kanskje de norske myggene. Elefanten syntes de var usedvanlig pågående. Etter noen uker hadde den utviklet en egen teknikk: Den brukte ørene som vifter og snabelen som luftkanon. Det hjalp litt. Og det som hjalp enda mer, var sølebad. Myggen, derimot, lot seg ikke imponere.

Se video av “elefanten” her:

 

Så begynte høsten å nærme seg, og det er selvfølgelig noen åpenbare ulemper knyttet til å være tropisk elefant i Norge. Vinteren, med snø, kulde og is, var neppe det den hadde skrevet under på da den forlot sirkuset. Dermed ble det satt i gang en redningsaksjon. Et jaktlag rykket ut – riktignok med en litt annen plan enn de vanligvis hadde. Her skulle det ikke jaktes. Her skulle det reddes.

Etter en stund fant de elefanten stående fredelig mellom noen grantrær. Den så på jaktlaget. Jaktlaget så på elefanten. Elefanten løftet snabelen og reiste seg opp på bakbeina. Noen i jaktlaget var i ferd med å applaudere, men de lot det heldigvis være. Dette var uansett omtrent så nær enighet man kunne komme uten å fylle ut et skjema. Etter en forsiktig og ganske så tidkrevende redningsaksjon ble elefanten trygt lastet opp og fraktet sørover, langt bort fra norsk vinterkulde.

Destinasjonen var Hidden Forest Elephant Reserve i Phuket, der den endelig fikk møte andre elefanter igjen. I starten var de øvrige elefantene nysgjerrige på nykomlingen, men den gled fort inn i flokken. Og den er den eneste som kan balansere på en tømmerstokk samtidig som den lager “trutmunn” med snabelen.

Dette er den første av flere historier spunnet rundt autentiske bilder tatt ute i den norske naturen. Serien heter “Rare skapninger i naturen”.

LES GJERNE OGSÅ DISSE SAKENE:

ADLINK: Pen og behagelig Buff Knitted Beanie Norval topplue på booztlet.com nedsatt fra 720 til 360 kroner.

Vading kan fort være en risikosport

Categories Friluftsliv, Naturfiskeren, Sportsfiske, Underholdning, Ut på tur
I stri strøm er det viktig å unngå for dyp vading. Foto: John Arne Paulsen

 

Tålmodighet og god kroppsbeherskelse er to viktige stikkord når en skal vade trygt på fisketur.

John Arne Paulsen

For det første er det viktig å kjøpe vadere i riktig størrelse for at de skal fungere optimalt. Utstyrsprodusenten Mustad råder alle til å teste tre størrelser ved kjøp. Et kjent triks er å sette seg på huk. Om vadebuksene strammer for mye på “de edlere deler”, er buksene for små. De må heller ikke føles som å gå i en potetsekk. Uansett ved vading, er det viktig å bruke belte som strammes over mageregionen, slik at man unngår at vaderne blir fylt med vann om man skulle miste balansen og falle under. Mage- eller midjebelte følger med mange vadebukser.

Annonsørinnhold
Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris
Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris
ADLINK: Kul, “oversized” regnjakke fra Dark Ivy hos aim’n til 1723 kroner

Det er i tillegg viktig at vadeskoene ikke er for små. Det kan være lurt å kjøpe dem så store at de rommer et ekstra par neoprensokker i tillegg til de sokkene du ellers bruker på turen. Det ses også som viktig at vadeskoene har filtsåler under, slik at man reduserer risikoen for å skli på glatte steiner.

I enkelte vassdrag er bunnen så variert og vanskelig at det så absolutt er fornuftig å bruke en vadestav. Enten som Lars Monsen som gjerne bruker en staur eller trepinne, eller for eksempel ved å gå til innkjøp av en kjekk teleskopstav. Noen mener at man uansett må bruke stav av sikkerhetsmessige årsaker, men om dette strides de innvidde.

Er bunnen steinete, slik som på dette bildet, er det lurt å ha filtsåler under vadeskoene. Foto: John Arne Paulsen

 

Om selve vadeteknikken kan følgende nevnes for å øke sikkerheten: Det handler om å sørge for riktig tyngdeoverføring. Ta først ett steg fram med det ene beinet og sett foten ned på trygt underlag. Følg på med det andre beinet og sett foten ned ved siden av den andre. Fortsett på samme måten utover i elva til du er på ønsket sted. Er det stri strøm, bør en ikke vade så dypt at vannet går over midjen. Det er også viktig å være ekstra forsiktig når man snur seg 180 grader for å gå tilbake mot land. Her gjelder det å hele tiden fokusere på å ha kroppen i balanse. Når bunnen er steinete, for eksempel med mange runde steiner, kan det være lurt å unngå å gå oppå disse, men heller trå ned mellom dem. Om man er nødt til å trå oppå steiner, må man alltid kjenne om de ligger stødig før man trår ned på dem av full tynge. Steiner som rugger kan gi en svært våt opplevelse!
En annen viktig ting å tenke på, er å bruke polariserte briller som gjør det lettere å se bunnen.
Det er også en fordel å være to eller flere på vadeturer. Ved uhell er det kjekt å ha noen i nærheten som kan yte assistanse.

Her er fem viktige tips for å sikre en trygg opplevelse når du skal vade i elver eller vann:

  • Gå sidelengs med strømmen. Beveg deg med ansiktet vendt oppstrøms eller skrått mot strømmen. Ta korte, glidende skritt og hold tyngdepunktet lavt uten å krysse bena.
  • Bruk vadebelte og flytevest. Stram vadebeltet godt rundt livet for å hindre at vadebuksene fylles med vann hvis du skulle falle. En oppblåsbar redningsvest gir kritisk sikkerhet.
  • Løsne sekkens reimer. Åpne hoftebeltet og brystreimen på ryggsekken før du går uti. Hvis du faller, må du raskt kunne kaste av deg sekken så den ikke trekker deg under eller snur deg opp ned.
  • Bruk vadestav. En solid stav fungerer som et ekstra bein, hjelper deg å holde balansen i sterk strøm og lar deg sjekke dybden og bunnforholdene foran deg.
  • Snu i tide. Hvis vannet når deg til over lårene, øker risikoen betraktelig fordi oppdriften gjør deg ustabil. Er du usikker, bør du finne et bredere og roligere parti av elva.

LES OGSÅ GJERNE DISSE SAKENE:

Turen endte med bjelleklang

Posering i naturen eller in natura

Tid for flotte høstfarger

________________________________________________________________________________________________________________

ADLINK:

Booztlet.com har nå tilbud på denne jerngryta fra STAUB, La Cocotte, nå nedsatt 60 % til 1095 kroner. Klikk på bildet for mer info:

Booztlet.com har nå tilbud på denne jerngryta fra STAUB, La Cocotte, nå nedsatt 60 prosent til 1095 kroner.

Et meget godt kornår – 69 prosent av hveten holder matkvalitet

Categories Litteratur, Natur og klima, Naturfiskeren, Naturvern, Underholdning
Årets totale kornavling ender rundt 16 prosent over gjennomsnittet de siste fem årene. Foto: John Arne Paulsen
Vi er inne i et flott kornår. Eller et «godt uår», som bøndene selv galgenhumoristisk sier.
John Arne Paulsen

Kvalitetsmessig er kornåret 2026 langt over gjennomsnittet totalt sett. Det betegnes faktisk som svært godt i enkelte områder. De ferske septemberprognosene fra Felleskjøpet Agri viser at årets kornavling overgår forventningene, og at det særlig er på Østlandet at kornhøsten har innfridd over all forventning. Både hvete og havre har gitt betydelig bedre avlinger enn man trodde tidligere i sommer.

Oppløftende

Den totale kornavlingen i Norge er beregnet til å ligge 16 prosent over gjennomsnittet for de siste fem årene, og det som gjør året ekstra spesielt, er den høye kvaliteten. Hele 69 prosent av hveten holder matkvalitet, ifølge Felleskjøpet, som baserer dette på nye mottakstall og vurderinger fra Norsk landbruksrådgiving. Sjelden har bøndene i de gunstigste områdene når det gjelder vær og avling, vært mer optimistiske – eller mindre pessimistiske.

Et «meget godt uår» kommer godt med.

Positivt for naturen

Et godt kornår forbindes ofte med fordeler for landbruket og økonomien, men det har også flere positive effekter for naturen og det lokale økosystemet. Det innebærer mer mat og liv. Når kornåkrene bugner, drysser det også mer restkorn og frø på bakken både før, under og etter høstingen. Det er god mat for fugler og smådyr, og dette styrker blant annet dyrebestandene før vinteren. Rovdyr og rovfugler nyter indirekte godt av dette igjen.

Et godt kornår har også flere positive effekter for naturen og det lokale økosystemet. Foto: John Arne Paulsen

Gode avlinger gir sunnere og mer robust jordsmonn, som igjen gir beskyttelse mot erosjon. I hvert fall hvis det ikke høstpløyes.

Gode avlinger skaper også en luftig og næringsrik jordstruktur som holder bedre på vann. I et godt kornår klarer plantene å ta opp mesteparten av den næringen som finnes i jorda. Kornet suger til seg nitrogen og fosfor for å vokse seg stort. Fordi plantene bruker opp næringsstoffene, blir det mindre overskudd igjen i jorda. Dette reduserer faren for at gjødselstoffer skylles ut i nærliggende bekker, elver og fjorder, noe som ellers kan føre til algeoppblomstring og fiskedød.

LES OGSÅ GJERNE DISSE SAKENE:

ADLINK: 25. september er det jaktstart på elg og rådyr mange steder i landet. Skal du ut i skogen da, er det kjekt å gjøre seg synlig. Denne Dickies Gibsland beanien er praktisk i så måte. Hos Booztlet.com er den nedsatt 40 prosent nå til kun 137.50 kroner. Klikk på bildet for mer info:

Dickies Gibsland Beanie nå til kroner 137.50 hos Booztlet.com

 

Fisken svømmer i renere vann enn for 50 år siden

Categories Friluftsliv, Natur og klima, Naturfiskeren, Naturvern, Sportsfiske
Vassdrag i idylliske omgivelser. Norsk institutt for vannforskning (NIVA) melder om renere vann, men samtidig nye utfordringer. Foto: John Arne Paulsen
NIVA fastslår at norske vassdrag er i bedre form nå enn for 50 år siden, men bildet er sammensatt.
John Arne Paulsen
Takket være omfattende miljøtiltak er vannet i elver og innsjøer generelt betydelig renere og mindre forurenset i dag enn på 1970- og 1980-tallet. Dette opplyser Norsk institutt for vannforskning (NIVA).
Kort oppsummert svømmer fisken i dag i langt renere vannmasser enn “foreldregenerasjonen” gjorde, men den møter større hindringer i form av menneskeskapte fysiske inngrep og nye klimautfordringer. Samtidig møter vassdragene våre i dag helt andre, moderne utfordringer som påvirker økosystemene negativt. Utviklingen de siste 50 årene kan med andre ord deles inn i solide lyspunkter og nye bekymringer.

Dette har blitt bedre:

  • Mindre sur nedbør: På 1970- og 80-tallet opplevde store deler av landet vårt en akutt forsuringstragedie som utryddet fiske- og dyreliv i tusenvis av innsjøer. Internasjonale avtaler har redusert utslippene drastisk, og omfattende statlig kalking av sjøer og tjern har brakt fisken og annet liv tilbake i mange av disse vassdragene. Dette melder Miljødirektoratet.

  • Lavere utslipp av gift og kloakk: Før innføringen av strengere miljøkrav ble mye urenset kloakk og industriavfall sluppet rett ut i elvene. Bedre renseanlegg har ført til vesentlig mindre tungmetaller og miljøgifter i dag.

  • Mindre overgjødsling: På 1970-tallet holdt blant annet Mjøsa på å “gro igjen” av alger på grunn av store mengder fosfat fra vaskemidler og landbruk. Målrettede tiltak har redusert denne typen forurensning betraktelig, men her er vi bare en bit på vei til gode nok tilstander.

  • Vassdragsvern: Det har blitt innført verneplaner for vassdrag som i dag beskytter 390 vassdrag mot store vannkraftutbygginger. Dette er planer som stadig flere ønsker skal bre om seg. Dette opplyser Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).
Årevis med kalking av blant annet slike skogstjern har gitt mange av dem nytt liv. Foto: John Arne Paulsen

    Dette har blitt dårligere eller skaper nye problemer:

    Selv om vannet er renere kjemisk, er de fysiske og biologiske forholdene i mange vassdrag under hardt press, fastslår Miljødirektoratet.
    • Fysiske inngrep: Justering av vassdrag og gjenfylling av sidebekker har endret elvenes naturlige løp. Vannportalen konkluderer med at denne typen inngrep har ødelagt viktige gyte- og oppvekstområder for fisk.

    • Miljøtilstand for truede arter: Over 300 arter i ferskvann er rødlistet i dag. Miljødirektoratet vurderer riktignok tilstanden for biologisk mangfold som middels god, men flere vandrende fiskearter, kanskje spesielt villaks og ål, er i en kritisk situasjon på grunn av lakselus, rømt oppdrettsfisk, og tørrlagte elvestrekninger.

    • Klimaendringer og “brunt vann”: Klimaendringer fører til villere og våtere vær, noe som gir hyppigere skadeflommer. I tillegg har forskere fra Norsk institutt for naturforskning dokumentert at innsjøene våre har blitt markant brunere. Dette skyldes økt avrenning av organisk materiale fra skog og jord som følge av mer nedbør og tettere skog. Blant annet er det nå spesielt viktig å unngå høstpløying på jorder som grenser til vassdrag.

    HER ER TRE ANDRE ARTIKLER:

      Turen endte med bjelleklang

      Categories Friluftsliv, Humor, Naturfiskeren, Sportsfiske, Underholdning, Ut på tur
      Konrad og Johan har akkurat ankommet Tussepytten, som var en god del mindre enn de hadde trodd. Kan det være storfisk her, da?

      Da Konrad Migerbekken og hans trofaste turkamerat Johan Fladen la i vei opp mot Mjølahaugan, jaktet de på en urgammel hemmelighet.

      John Arne Paulsen

      Johan er en mann som elsker system, og på denne turen var han utstyrt med en turvest med hele trettifire lommer. Konrad hadde våknet i et optimistisk humør, og bar stolt på en todelt, tolv fots fiskestang som stakk rett opp fra sekken hans som en lynavleder. Målet for turen var “Tussepytten”, et bittelite vann et stykke opp i fjellet. Johan var hellig overbevist om at dette steinete vannet huset en “urgammel” hemmelighet; en monsterfisk av episke dimensjoner.

      Trøbbelet startet imidlertid allerede i den tette granskauen. Konrad glemte helt sin egen takhøyde, og fiskestanga hans hektet seg fast i en solid grein. Før han rakk å stoppe, spente stanga seg som en pil og bue, glapp taket, og på en eller annen måte ble en selvlysende, oransje sluk slynget rett i bakhodet på Johan som gikk foran. Heldigvis var det ingen fart i prosjektilet, så krokene fikk ikke tak, men Johan skvatt så fælt at alle de trettifire lommene hans ranglet som et helt korps av bjeller.

      Annonsørinnhold
      Oversikt over salgene: De beste kuppene nå
      Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

      Da de omsider nådde Tussepytten, viste det seg å være en steinet dam på størrelse med en skolebuss. Men det rant en liten bekk inn og ut av den.
      – Her er den, Konrad! Jeg føler det på gikta! jublet Johan mens han myste gjennom sportssolbrillene mot det vesle vannet. Han gikk hardt ut og valgte å prøve med en 40 grams sluk, og han kastet den ut med et solid magadrag. Det tok nøyaktig åtte sekunder før snøret raste ut av snella med et hyl. Stanga bøyde seg i en perfekt bue.

      – Det er den! Monsteret! skrek Konrad så ørevarmerne på skinnlua flagret.

      Noe ekstremt tungt og rasende kjempet i den andre enden. Johan sveivet og kjørte bremsen som en gal, mens Konrad sto klar med en altfor liten håv, hoppende av spenning på en glatt stein.

      Monsterfisken nærmet seg land, og de kunne se en enorm, skyggeaktig ryggfinne bryte den gjørmete vannflaten. Det så ut som en krysning mellom ei gjedde og en forhistorisk ubåt. Nøyaktig to meter fra land skjedde katastrofen. Fisken gjorde et siste, desperat plask. Sluken glapp ut av fiskekjeften, fløy som en rakett gjennom lufta, og boret seg solid fast på siden i Johans turvest. Han mistet balansen av sjokket, og med et enormt plask endte han opp med ryggsvømming i fjellvannet.
      Monsterfisken slo et siste slag med halen og forsvant ned et sted for å gjemme seg, mens Konrad sto igjen med håven og stirret vantro på den tomme vannflata. Johan karet seg opp på land igjen.

      Så ble det stille på fjellet, bortsett fra lyden av Johan som tømte vann ut av fjellstøvlene sine. De to så på hverandre med platte og litt oppgitte ansiktsuttrykk. Hva hadde de nettopp vært med på? Konrad så på kameraten sin, så på den feite sluken som hang fast i den klissvåte vesten hans, og smilte litt forsiktig.

      – Vel, sa han.

      – Den veide i hvert fall minst ti kilo!

      De måtte gjøre vendereis med en gang, for Johan var klissvåt fra topp til tå og hadde ikke skiftetøy med seg. Sola stakk innimellom så vidt gjennom skylaget, men den varmet ikke veldig mye i nordavinden. Turen tilbake ned fra Tussepytten ble akkurat så fargerik som man kunne forvente etter noe sånt. Det ble ikke sagt så mye, men begge rekapitulerte hendelsesforløpet gjentatte ganger i tankene sine.

      Krokene i den store sluken satt dønn fast i Johans slitesterke turvest og dunket mot brystet for hvert skritt. På vei nedover og inn i tregrensa ble det bjelleklang. Det skranglet rytmisk i mange av de trettifire lommene i Johans fortsatt våte vest. Det hørtes ut som et vandrende perkusjonsorkester.

      Ikke langt fra hytta de hadde leid, møtte de et turfølge som gjorde litt nysgjerrige øyne. En av dem – iført en fargerik “grilldress” – stoppet opp og smilte.

      – Er det god fangst i dag?

      Konrad, som aldri lot en sjanse til å skryte gå fra seg, stoppet momentant opp.

      –Fangst? Du skulle bare visst, fastslo han entusiastisk og trakk hendene ut langt fra hverandre.

      – Vi hadde et vaskeekte monster på! Ti kilo, minst! Men den glapp desverre to meter fra land.

      – Ja, og det ser ut som du fanga trøstepremien i stedet, humret turgåeren og pekte på Johan, som holdt på med å ommøblere slukboksene i lommene sine. Johan sendte turgåeren et blikk som kunne fått sprit til å fryse.

      – Hvis ikke du og grilldressen din trasker videre nå med en gang, kommer jeg til å bruke det jeg har i den trettifjerde lomma i vesten min, og den er kun beregnet for nødssituasjoner, sa han.

      Grilldressen fikk fart på seg og forsvant inn mellom bjørketrærne. Konrad måtte spørre.

      – Hva har du egentlig i den trettifjerde lomma di?

      – Å, der har jeg bare en kjærlighet på pinne, i tilfelle lavt blodsukker, svarte Johan med et skjevt smil.

      Dermed var humøret og turgleden på stell igjen.

      Les også disse sakene:

      En snakkende padde

      Da tre fiskere møtte en havfrue

      Dine øyne er som myra på skauen, sa’n

      ADLINK:

      Det er viktig å gjøre seg synlig hvis man er ute og går tur i skog og mark der det kan pågå jakt. Her er en lue som kan være kjekk å ha på seg. En Swedteam Ridge Beanie hos Booztlet.com til 299 kroner. Klikk på bildet for mer info:

      Her er en lue som kan være kjekk å ha ute på tur nå i disse jakttider. En Swedteam Ridge Beanie hos Booztlet.com til 299 kroner

       

       

       

      Æres den som æres bør

      Categories Friluftsliv, Natur og klima, Naturfiskeren, Naturvern
      Biltrafikken inn og ut av Oslo kunne vært mindre omfattende om politikerne hadde vært mer samstemte og prioritert en grønnere linje. Her et illustrasjonsbilde fra E6 forbi Skjetten gjennom Djupdalen tatt midt på dagen tirsdag. Foto: John Arne Paulsen

      Blå politikere som urettmessig tar æren for grønn politikk høster ikke respekt.

      John Arne Paulsen

      Naturfiskeren skriver også om politikk, både når det gjelder politikere som gjør noe bra for naturen og andre som gjør det motsatte.

      Nå er utgangspunktet en artikkel som er publisert i Romerikes Blad (lukket sak)  mandag denne uka. Den handler om et vedtak som innebærer reduserte priser for de kollektivreisende. Altså en gladsak. Fylkesråd for samferdsel i Akershus fylkeskommune, Håkon Snortheim (H), blir intervjuet og svarer som om han tar en del av æren, uten å nevne at hans parti faktisk ikke stemte for gladsaken. Realiteten er imidlertid at det utelukkende er de rødgrønne som skal ha all ære for dette.

      Annonsørinnhold
      Oversikt over salgene: De beste kuppene nå
      Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

      – Vi har vært opptatt av at dette skal komme alle til gode. Jo flere soner du har, jo større skal rabatten være, sier Snortheim i artikkelen. Han snakker i vi-form, men han tilhører som nevnt et parti som ikke stemte for. Sannheten er at Høyre og Frp i fylkesrådet i Akershus flere ganger har stemt imot rødgrønne forslag om å fryse eller kutte prisene på månedskort.

      Æres den som æres bør. Det vil si MDG, Ap, SV, Sp og Rødt, med førstnevnte parti i spissen.

      Faksimile fra artikkelen i Romerikes Blad der en Høyre-politiker soler seg i glansen av et rødgrønt vedtak om billigere kollektivpriser.

      Samtidig går den samme høyre-fylkesråden ut i en annen artikkel i Aftenposten, og refser samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap) for togkaoset gjennom Oslo. Snortheim uttaler blant annet at jernbanen er i «elendig forfatning og at det politiske ansvaret er fraværende». Nygård parerer med at kritikken fra fylkesråden faller på sin egen urimelighet. Ap-politikeren viser til at den rødgrønne regjeringen har prioritert betydelig mer penger til å ta vare på dagens jernbane enn det Høyre gjorde sist de satt med makten.

      Uavhengig av regjering, har jernbanen blitt forsømt i mange tiår allerede. Om vi skal spise av olje-pengebingen vår, så må noe av det mest fornuftige være å spytte inn ytterligere noen milliarder kroner fra statskassa til for eksempel dobbeltspor og annen forbedring av jernbanestrekningene. Kongsvingerbanen er et eksempel på en strekning som kunne hjulpet langt flere pendlere og andre passasjerer inn og ut av Oslo enn den gjør i dag. Enkelt og greit må jernbanen styrkes slik at det blir flere på tog og færre i bil, og da er det vel å anta at de rødgrønne partiene igjen må gå foran for å få det til.

      Det er en kjensgjerning at en styrket jernbane har en markant positiv effekt på naturen, hovedsakelig fordi den reduserer klimagassutslipp, sparer arealer og minsker forurensning sammenlignet med vei- og flytransport.

      LES GJERNE OGSÅ DISSE SAKENE:

      Allemannsretten går foran eiendomsretten

      Vannverket som klarte å forurense et skogsvann

      Hver fjerde nordmann kaster gjerne søppel ut gjennom bilvinduet

      ADLINK:

      Strongerlabel.com selger nå disse sømløse leggingsene til 559 kroner:

      Populære sømløse leggings til kr. 559.- fra Stronger.

      Dette lukter litt ugler i mosen

      Categories Friluftsliv, Humor, Litteratur, Naturfiskeren, Sportsfiske, Underholdning, Ut på tur
      Bett-tidene har Villmarksliv kalt oversikten i den ferskeste utgaven av bladet. Men er dette å betrakte som bare oppspinn?

      I den nyeste utgaven av Villmarksliv spås de beste fisketimene i løpet av september.

      John Arne Paulsen

      I en tabell som presenteres i det nevnte tidsskriftet, kan man for eksempel lese at det er supert ørretbett fra klokka 07:12 til klokka 11:08 den 14. september. Den 16. september er det best bett fra klokka 11:54 til klokka 15:56. Dagen etter er det imidlertid supert ørretbett fra klokka 14:52 til klokka 19:00, ifølge tabellen.

      Og sånn varierer tidene fra dag til dag gjennom hele måneden.

      Annonsørinnhold
      Superkupp innen sport og friluft du gjør nå
      Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

      Villmarksliv-redaksjonen opplyser at Trondheim er brukt som utgangspunkt for beregningen av tidsperiodene for fiskebett, og at man må legge til eller trekke fra minutter ut fra hvor langt unna Trondheim man befinner seg i lengdegrad.

      Det hele framstår på mange måter som en spøk. Her baseres ingenting på vær og vind, kun noen «nøkkeltider» som ikke blir nærmere forklart eller begrunnet i artikkelen. For å si det slik; uttrykket «ugler i mosen» betyr noe sånt som at noe ikke er som det skal være, at det er noe lureri, skjulte triks eller lignende. Det bør passe bra i denne sammenheng.

      Les også gjerne disse artiklene:

      ADLINK:

      Booztlet.com har tilbud på dette mulitiverktøyet som er veldig praktisk å ha med seg ut på tur. Nå nedsatt til 277 kroner. Klikk på bildet for mer info:

      Multitool fra Gentlemen’s Hardware selges hos Booztlet.com til 277 kroner.

      Inn i naturbobla etter to døgn

      Categories Fluebinding, Friluftsliv, Naturfoto, Sportsfiske, Underholdning, Ut på tur
      Fottur i fjellet er godt for kropp og sjel. Denne turen gikk i flott fjellterreng på 1000 til 1300 meter over havet. Foto: John Arne Paulsen

      På en fjelltur bruker jeg gjerne to dager på å nå full, mental avkobling fra hverdagsstresset. Det er visst helt normalt.

      John Arne Paulsen

      Den tilstanden er deilig. Jeg kaller det å være i naturbobla, når den dype, mentale avkoblingen trår til. Statistikken viser at vi i gjennomsnitt bruker to til tre dager på å nå denne tilstanden, det vil si når hjernen slutter å kverne på uløste oppgaver på jobb eller logistikk hjemme. Inne i bobla opplever man den ekte følelsen av å ha “kommet bort”. Eller sett fra en annen vinkel; å ha “kommet hjem”.

      Forskning viser at stressnivået synker markant allerede i det du ankommer naturen. Mange opplever en umiddelbar lettelse så fort de går ut av bilen, men mentalt tar det altså litt lengre tid å omstille seg helt.

      Annonsørinnhold
      Superkupp innen sport og friluft du gjør nå
      Superkupp innen sport og friluft du gjør nå
      Hodet er fullt av tanker hele tiden. På fjelltur tar det ofte to-tre døgn å rydde skikkelig opp under topplokket. Illustrasjon: Chat GPT

      Det er et faktum at pulsen og blodtrykket begynner å synke med en gang du omgir deg med trær og fjelluft. Dette blir ofte kalt en “naturdose”. I løpet av det første døgnet “lander” kroppen, og reisen og stressfaktorer fra hverdagslivet bearbeides. Så går det gjerne en dag til før du har ristet av deg alt.

      Går det ikke an å komme kjappere inn i naturbobla? Jo, hvis du legger bort skjermen med en gang du kommer fram og du legger inn fysisk aktivitet i fjellet umiddelbart etter ankomst, har du sørget for å gi deg en god start. Dette nullstiller hodet raskere. I tillegg har oppgaver som å hente vann, fyre i peisen og lage mat fra bunnen av en fin effekt. For min egen del er kosen med å lage et fluebinde-bord ved hyttevinduet med på å omstille hjernen kjappere.

      Det er ikke vrient å trives i slike omgivelser. Her kommer kveldsfargene fram. Foto: John Arne Paulsen

      Min seneste tur startet med en kanskje litt for lang fottur inn i fjellet. Jeg var helt pumpa da den første natta kom, og jeg tenkte at her hadde jeg gått for hardt ut. Men med tøying og bøying, og ikke minst en god natts søvn, var jeg godt restituert morgenen etter. Turen i fjellet den dagen gikk mye lettere, og inntrykket var det samme de øvrige dagene. Kroppssmertene jeg ellers sliter med kjennes ikke så godt når jeg er ute på slike turer. 

      Så var et atter tid for å reise hjem til flatbygda på Østlandet og den vanlige tralten, men med fulladede batterier og nytt pågangsmot. Lenge leve naturen og friluftslivet!

      LES OGSÅ GJERNE DISSE SAKENE:

      ADLINK:

      Bubbleroom.no selger nå disse smale og ovale, brune solbrillene med UV-filter og nikkelfri innfatning til 400 kroner:

      UV-filter er veldig fordelaktig på tur i naturen. Bubbleroom.no selger nå disse kule, ovale brillene til 400 kroner.

       

      Den naturbevisste kongen

      Categories Friluftsliv, Historie, Natur og klima, Naturfiskeren, Naturvern, Ut på tur
      En natur- og miljøbevisst konge har gått bort og etterkommeren er fullt kvalifisert til å følge opp. Foto: John Arne Paulsen

      Visste du at kong Harald var med på å stifte WWF Norge i 1970?

      John Arne Paulsen

      For 62 år siden, da som kronprins, ble Harald V beskytter for Naturvernforbundet. Han var også med på å stifte den norske avdelingen av Verdens naturfond (WWF) for 56 år siden. Etter det har kong Harald gjennom sitt virke fortsatt å vise og utøve et stort engasjement for natur og miljø. Han viste en dyp forståelse av, respekt for og tilknytning til naturen.

      Viktig stemme

      Annonsørinnhold
      Oversikt over salgene: De beste kuppene nå
      Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

      – Vi må gjøre alt vi kan for å verne om jorda vår. Både for å beskytte menneskers hjem, og for å bevare den fantastiske naturen der alt levende henger sammen, sa han i sin nyttårstale 31. desember 2022.

      Han var en viktig stemme som bidro til å løfte klima- og natursaken i landet vårt.

      Verdens naturfond Norge forteller at Harald V som kronprins hadde rollen som president i 20 år. Han ble æresmedlem som konge og har siden 2021 vært organisasjonens høye beskytter. Han viste at han hadde et hjerte som banket for naturen.

      Som far så sønn

      Haakon VIII er vår nye konge. Som sin far er han svært opptatt av natur, friluftsliv, klima og det grønne skiftet. Han er også kjent for å være svært kunnskapsrik om natur og klima. Han er opptatt av miljø- og dyrevern og i den forbindelse lagt om til et mer vegetabilsk kosthold. Han har stilt opp som høy beskytter for store markeringer, blant annet for Friluftslivets år. Det lover godt. Her ligger det meste så absolutt til rette for bruk av klisjeen “som far så sønn”.

      Les også gjerne disse sakene:

      Spennende historier om sjøormer i ferskvann

      Categories Friluftsliv, Historie, Humor, Litteratur, Naturfiskeren, Padling, Sportsfiske, Underholdning, Ut på tur
      En stor mjøsorm i Vorma illustrert med Svanfoss-demningen i bakgrunnen. I mange observasjoner beskrives et vesen med en blanding av et heste- og krokodillehode. Vorma renner som kjent ut av Mjøsa. Foto: John Arne Paulsen/ChatGPT

      Det finnes flere observasjoner av sjøormer i ferskvann, og noen av skapningene beskrives som langt fra ufarlige.

      John Arne Paulsen

      I begynnelsen av juni i år omtalte Naturfiskeren observasjoner av en mjøsorm som var på ørretjakt i Vormai vårløsningen. Nå er det jo ikke sikkert at det var helt sant. Det finnes vel ingen vitenskapelige bevis for at det lever sjøormer i ferskvann, men at de kan finnes, er mange enige om. Gjentatte ganger har store og lange vesener skremt vannet av folk langs og på elver og sjøer, både i Norge og flere steder i utlandet. Og mange timer er gått til forsøk på å finne dem når de viser seg i overflata. Det er også hevdet fra flere hold at slike vannlevende skapninger skal ha blitt jaktet ned av trofejegere og andre.

      I Mjøsa skal det etter sigende ha vært en kjempe av en sjøorm som herjet på begynnelsen av 1500-tallet. En vaskekte mjøsorm så lang som en solid tømmerstokk. Denne var faktisk så stor at den kunne velte store sjøholker, og den ble sett på som en farlig trussel inntil den ble drept i 1522 av en jeger som brukte en armbrøst. Dette forteller mjoesormen.no. En av ryggvirvlene ble faktisk brukt som hoggestabbe. Dette skal ha vært en av de største mjøsormene som står omtalt i historiebøkene.

      Annonsørinnhold
      Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt
      Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

      I boka ”Den mystiske sjøormen” av Rolf Langstrøm omtales en annen mjøsorm som vakte oppsikt for mange år siden. Denne hadde svingt seg oppover mot Ringsaker-kirka, men en modig og våken mann skjøt noen skudd mot den fra kirketårnet, slik at den ble skremt ut i sjøen igjen. Ingen meldte om observasjoner av den i de påfølgende ukene og månedene.

      Er det noen grunn til å engste seg for å sette kajakken ut på Mjøsa eller andre dype og mytiske vann? Neppe. Foreløpig er det ikke rapportert om sjøormangrep på mennesker. Foto: John Arne Paulsen

      Også i nyere tid er det meldt om observasjoner av mjøsorm. Senest i 1945, rett etter krigen, snek en mann seg ned til Mjøsas bredd for å bedrive gjeddejakt med hagle. Det var dårlig med mat på den tiden, og store, stygge gjedder var derfor en viktig matauk. Han sto der og myste mot vannflata da en stor og tydelig sulten mjøsorm kom rett mot ham. Gjeddejegeren rakk å sendte av gårde to ladninger med hagla. Sjøormen forsvant ned i vannmassene og dukket etter sigende aldri opp igjen.

      To andre kjente sjøormer har klengenavnene Selma og Nessie, henholdvis Seljordsormen og Loch Ness-monsteret. I tillegg til en eller flere ormer i Mjøsa, hevdes det at det også er en sjøorm i Åfjordvannet. Der er dybden rundt 100 meter. Det blir bare “smågutten” sammenlignet med det dypeste punktet i Mjøsa som faktisk er så langt ned som 453 meter. Loch Ness er 230 meter dyp, mens maksdybden på Seljordsvannet er 145 meter. Mjøsa er med andre ord i en særstilling i denne forbindelse.

      LES GJERNE OGSÅ DISSE SAKENE:

      ADLINK:

      Trenger du en vindtett jakke til høsten? Booztlet.com har tilbud på Superdry Mountain Windcheater, nå 779 kroner:

      Varm Superdry Mountain Windcheater vindjakke fra Booztlet.com på tilbud til 779 kroner.