Jeg stakk ut en tur til et av mine favorittvann i går. På denne turen skjønte jeg fort at jeg måtte endre de opprinnelige planene.
Tekst: John Arne Paulsen
Det blogges om fjærmyggklekking og stor aktivitet i elver og tjern for tiden, så jeg hadde en sitrende forhåpning om fangst. Men det var ikke et vak å se på vannflata.
Fokus på nymfe
Ganske raskt (til meg å være) falt jeg ned på at det vel bare er å innse at det fortsatt er litt for tidlig med tørrfluefiske i “mine” fiskeområder. Men, uansett var det deilig å komme seg til skogs!
Jeg sto og ventet en god stund ved vannet, men vakene uteble. Vannet ble kun preget av noen krusninger fra den kalde vårvinden som slo til innimellom. Skulle jeg gjøre vendereis? Nei, jeg hadde jo kommet for å fiske, så da valgte jeg å binde en montananymfe i enden av fortommen. En grønn variant med sort kropp, hackle og hale.
En montananymfe skal i utgangspunktet imitere en steinflue, men her imiterer den også en øyenstikkernymfe.. Den har fått navnet sitt etter Montana som går for å være den beste ørretfiskestaten i USA. Montana går faktisk for å være en av de beste ørretfiskeregionene i hele verden.
Tålmodighetsfiske
Nymfa var ikke fortynget, så det gikk en stund før den sank slik den skulle i vannet.
Dette er tålmodighetsfiske. På hvert kast talte jeg til 60 før jeg begynte å sveive rolig inn, med noen små pauser innimellom. Det var for å gi nymfa tid til å komme ned på passe dybde. I hvert fall den dybden jeg tenkte at ørreten kunne befinne seg på. Det var jo ingen vak, men jeg visste jo at sjøen ikke var fisketom.
Med ett kjente jeg at noe var på, og det var ikke undervannsvegetasjon. Så satt den! En ørret hadde latt seg friste av en montananymfe med grønn kropp. En nymfe jeg hadde bundet selv. Herlig, det er noe ekstra tilfredsstillende med det.
Fisken ble med helt inn i håven. Ørreten var litt større enn minstemålet, som er 25 centimeter i dette vassdraget, så den ble med hjem til kjøkkenet.
Jeg har tidligere fått fisk i dette området på både grønn og gul montananymfe. Den mørke grønnfargen har vist seg å fungere bra til vårfiske, i kaldt ferskvann. Den kan fiskes rett under vannfilmen eller lenger ned. Det heter seg at når det ikke er vak å se, kan det gjerne være lurt å fiske dypt med den. Og det slo godt til på denne turen.
LES OGSÅ:
Ut i vår frie natur, og takk for det
Disse tsjekkiske godbitene er fristende for harren