Ytterst på Nestangen er det laget en platting der man kan stå og se, eller som damen her gjør, fotografere ut over det KULA-registrerte elvemøtet mellom Vorma og Glomma. Foto: John Arne Paulsen

 

Vi står på Nestangen der elvene Vorma og Glomma møtes. Et svært spesielt sted å være.

 

John Arne Paulsen

 

Vi besvarer spørsmålet i tittelen med en gang: Vorma er varmere enn Glomma hvis man tar med hele året i regnestykket. Det ligger i navnet, egentlig. Navnet Vorma stammer fra norrønt Varma (av adjektivet «varm»), og refererer til at elva ofte er isfri om vinteren fordi den fører med seg varmere bunnvann fra Mjøsa. Norges største innsjø blir varmet opp gjennom sommeren og dette vannet “fôrer” Vorma gjennom vinteren.

 

Riksantikvar med to tunger

Vorma er 30-32 kilometer lang og renner fra Mjøsa til den møter Glomma i Nes. Det flotte elvemøtet på Nestangen er på lista over kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse (KULA) i Norge. Området er med på denne lukrative lista fordi helheten i landskapet forteller en sammenhengende historie om ferdsel, bosetting, jordbruk og samspillet mellom elver og mennesker over lang tid. Her er det ikke enkeltobjekter som teller, men verdien ligger i landskapets romlighet, kontinuitet og historiske lesbarhet.

– KULA-registeret gjenspeiler landskapsverdier som bør tas vare på i et langsiktig perspektiv. Registeret skal være et kunnskapsgrunnlag for god planlegging, for eksempel i store infrastrukturprosjekter eller byggeprosjekter, uttalte riksantikvar Hanna Geiran i en pressemelding da Nestangen, elvemøtet og flere andre Akershus-landskap ble tatt inn i registeret for snart fem år siden.

På bakgrunn av denne uttalelsen og beskrivelsen av hvilke verdier KULA-registeret er bygget på, er det mange som reagerer med forundring på at Riksantikvaren nå nylig har frafalt en innsigelse mot planer om en eventuell utbygging av en bru med en støyende, firefelts motorvei (E16) tvers over dette elvemøtet inne i KULA-området. Og det til tross for muligheten for å utbedre en allerede eksisterende trasé. Nedbygging av verneverdig natur ser ut til å være dagens samfunnsutviklings store, mørke side.

 

Også i Fet/Lillestrøm

Ja, noe tilsvarende skjedde faktisk i Fet i Lillestrøm kommune i november i fjor. Da vedtok Riksantikvaren å avfrede deler av det fredede kulturmiljøet ved Fetsund lenser i Glomma, noe som i praksis betød at de frafalt innsigelsen mot bygging av ny bru over Glomma på riksvei 22. Natur- og kulturverdiene var ikke lenger så viktige der heller.

 

Riksantikvaren beskriver det selv som en sjelden handling å avfrede et område for å gi rom for ny infrastruktur. Her har det skjedd to ganger på kort tid knyttet til Glomma på Romerike, noe som ryster kulturvernet i Norge. Stadig flere stiller spørsmålet om Riksantikvaren er sin rolle bevisst i stor nok grad.

____________

FAKTA

Riksantikvarens primæroppgave:

  • Riksantikvaren er direktoratet for kulturmiljøforvaltning i Norge og fungerer som Klima- og miljødepartementets rådgivende og utøvende fagorgan.
  • Hovedoppgaven er å bevare og forvalte landets kulturminner, kulturmiljøer og landskap for framtidige generasjoner.

Kilde: Riksantikvaren

____________

 

Vorma renner nå så godt som isfri inn i elvemøtet, en strekning som er med i det nasjonale KULA-registeret. Bildet er tatt fra Nestangen. Foto: John Arne Paulsen

 

Kald, men “badbar” om sommeren

Glomma-vannet er basert på de kalde tilløpene fra fjellene der vann fra områder med snøsmelting samler seg i innsjøen Aursunden i Røros, noe som fører til at Glomma har en kaldere årstemperatur enn Vorma. Vorma er varmere om vinteren, men i badesesongen er Glomma ofte å foretrekke. Strengt tatt så finnes det vel ingen badesesong å skryte av i Vorma. Den elva er “varm” kun når det er kaldt, for å si det sånn.

De to elvene er forskjellige på andre vis også. Vorma er “smalere” og har generelt en raskere og mer direkte vannføring fra Mjøsa, noe som blant annet gir en annen sammensetning av vegetasjon sammenlignet med de stillestående partiene i Glomma.

 

Glomma isdekt forbi Hennisand rett før elvemøtet. Dette er en del av området som er innlemmet i KULA-registeret. Foto: John Arne Paulsen

Det gode liv der elvene møtes

Å stå ytterst på Nestangen og se de to elvene møtes er en ganske så mektig opplevelse. Alt går så rolig for seg. Det er stille og fredelig, og likevel er det veldig store krefter i sving. Elvelandskapet er særegent og har formet seg helt siden isbreene trakk seg tilbake etter siste istid, for omtrent 10 000–12 000 år siden. Det åpne, rolige, stille og urørte elvelandskapet er et flott skue. Måtte det forbli slik i all framtid, og det er lett å forstå at elvemøtet er valgt til kommunevåpenet i Nes. Kommunen har forresten følgende slogan: “Det gode liv der elvene møtes”.

Registeret med kulturhistoriske landskap (KULA) av nasjonal interesse ble etablert på oppdrag fra Klima- og miljødepartementet. Da er det bare å håpe at både kommunale, regionale og nasjonale myndigheter følger opp og stanser forsøk på store inngrep i disse bevaringsverdige områdene.

 

Øverst på Nestangen, rett over elvemøtet, ligger Nes kirkeruiner, noe som gjør dette området ytterligere spesielt. Foto: John Arne Paulsen

 

Her står vi på sørsiden av Nes kirkeruiner, der elvemøtet kan ses fra. Det særegne området Nestangen blir besøkt av veldig mange hele året igjennom. Foto: John Arne Paulsen

 

LES OGSÅ DISSE SAKENE:

_______________

 

ADLINK:
Trenger du en kettlebell til treningen? Nå har Boozt.com tilbud på en 12 kilos fra Endurance. Nå kr. 959.- (20 % avslag):
Boozt.com har 20 prosent avslag på denne 12 kg Endurance kettlebell. Nå 959 kroner.

 

 

Hele Oslofjorden sliter. Faksimile fra niva.no.

 

Ytre Oslofjord, med for eksempel Tønsberg, Tjøme og Hankø, er et yndet sted for blant annet sjøørretfiskere. En ny rapport avdekker urovekkende økt forurensning også i disse områdene.

 

Tekst: John Arne Paulsen

 

Norsk institutt for vannforskning (NIVA) har nå offentliggjort en rapport med tittelen “Mindre liv i en sterkt presset Oslofjord”. Gjennomgangsmelodien er mer nitrogen og mindre oksygen i fjordvannet, helt ut i Skagerrak.

På oppdrag fra Fagrådet for Ytre Oslofjord har NIVA skrevet en samlerapport fra de siste seks årene med overvåkning av Ytre Oslofjord.

 

Verre enn tidligere antatt

– Denne rapporten viser at oksygenproblematikken i Oslofjorden er verre enn vi tidligere har antatt, og det er betydelig oksygensvinn også i relativt åpne områder med god vannutskiftning, konkluderer NIVAs nøkkelforskere Mari Susanne Solerød og Anette Engesmo.

Miljøsituasjonen i Ytre Oslofjord er blitt dårligere, og det går ut over hele økosystemet inkludert fisk. For tre år siden ble behovet for å redusere tilførslene av nitrogen til Ytre Oslofjord grundig utredet. Den utredningen konkluderte med at det store nitrogenproblemet i Indre Oslofjord skaper trøbbel også i den ytre delen av fjorden, og det er ingen bedring i sikte i umiddelbar framtid.

 

− Det bekymrer oss

− Vi er vant til å se at det er lite oksygen der dype områder blir avsondret av grunne områder, i såkalte terskelfjorder, slik som Drammensfjorden. Men de siste årene ser vi også at det er lite oksygen i mer åpne områder, som ved Bolærne utenfor Tønsberg, i Sandefjordsfjorden og i Mossesundet. Det bekymrer oss, sier Engesmo.

 

Anette Engesmo, forsker ph.d. hos Norsk institutt for vannforskning. Foto: NIVA

 

Viktige naturtyper som tareskog og ålegrasenger blir det stadig mindre av også i den ytre delen. Disse naturtypene blir ofte forbundet med å være gode oppvekstområder for flere fiskearter, som for eksempel sjøørreten.

Hva er det så som er hovedgrunnene til forurensningen og ubalansen? NIVA-forskerne betegner årsakene som mange og sammensatte. Den samlede belastningen gjør at utslagene blir så alvorlige som de er. Likevel plasserer NIVAs eksperter følgende punkt i kategorien spesielt viktig:

 

Næringsstoffer

• Utslipp av næringsstoffene nitrogen og fosfor, ulike miljøgifter og mikroplast. Disse stoffene kommer fra landbruk, avløp fra husholdninger, avrenning fra bebygde områder og industri.

Glomma trekkes spesielt fram som elva som med klar margin tilfører mest næringssalter til Oslofjorden. For ordens skyld kan nevnes at dette er negativt for Oslofjorden. Forskerne slår for øvrig fast at dette påvirker spesielt Hvaler-området sterkt. Men hele fjorden rammes av utslipp fra vassdragene rundt.

− Skal miljøtilstanden bli bedre, krever det kunnskapsbaserte tiltak for å redusere presset fra alle disse kildene, konkluderer NIVA-forskerne.

 

LES OGSÅ:

Matfatet bugnet av insekter

Fristende pupper gjennom hele sesongen

Nam, nam, blåbær!

 

LENKER:

https://naturfiskeren.blogg.no/matfatet-bugnet-av-insekter.html

https://naturfiskeren.blogg.no/fristende-pupper-gjennom-hele-sesongen.html

https://naturfiskeren.blogg.no/nam-nam-blabaer.html

 

 

ADLINK:

Tilbud på kjølebag. Outnorth.com har nå satt ned prisen på Arctic Tern Electric Cooler Box med 35 prosent til 972 kroner:

Outnorth.com selger nå denne kjølebagen på tilbud. Klikk på bildet for mer info.

 

FUNNEFOSS: Stangfiske i Glomma kan by på pen fangst. Dette bildet er tatt nedenfor Funnefoss kraftstasjon i mai for noen år siden. Da var det langt mer vann i elva enn det var i samme måned i år.  Foto: John Arne Paulsen

 

Grunneierne langs Glomma og Vorma samarbeider som kjent om et felles fiskekort. Det koster 300 kroner i året å fiske i elvene. Men på grunnen til Akershus Energi, som eier kraftstasjonene på Funnefoss, Rånåsfoss og Bingsfoss, er det gratis å fiske.

 

Tekst: John Arne Paulsen

 

Grunneierlagene tar betalt for fiske i elvene, og tjener dermed penger på at elva renner forbi der disse grunneierne bor. I Vorma og Glomma koster et årsfiskekort 300 kroner, et ukeskort 150 kroner, og et dagskort 50 kroner. Med disse kortene kan man fiske i det nevnte grunneierlagenes områder i Glomma og Vorma i Akershus, og i Østfold fra Mjøsa og Hedmarks-grensa i nord til Sarpsborg i sør.

 

Gratis fiske

På grunnen til Akershus Energi – det vil si over og under kraftstasjonene på Funnefoss, Rånåsfoss og Bingsfoss – er det imidlertid gratis å fiske. Dette bekrefter energiselskapet selv til Raumnes, som først omtalte temaet.

Det er noen brukbare fiskeplasser i disse områdene.

På Rånåsfoss går Akershus Energis område på vestsiden av elva fra den gamle brua og ned til enden på opparbeidet areal nedenfor kraftstasjonen.

Akershus Energi tipser også om at det kan være et aktuelt sted å fiske i området ved utløpet av kanalen nedenfor Funnefossdemningen, altså på sørsiden av Glomma.

 

GLOMMA: Dette er et populært svaberg på sørsiden av Glomma nedenfor Funnefoss. Svaberget ligger innenfor gratisområdet til Akershus Energi. På den andre siden av elva er for øvrig hyttelandsbyen Nes Strandhager.

 

Sundfossen

Ved Bingsfoss eier energiselskapet grunn fra kraftstasjonen og ned til Lushammeren.

Både på Rånåsfoss og ved Bingsfoss er strandlinja en drøy kilometer lang. I tillegg eier Akershus Energi et område ved Sundfossen i Blaker med en strandlinje på cirka 200 meter på østsiden av Glomma. Se kartene under her.

Utmarksavdelingen for Akershus og Østfold opplyser for øvrig at fiskekortet for Glomma kun gjelder elveløpet og ikke Øyeren. Ifølge Indre Østfold kommune er det ikke krav om fiskekort i Øyeren i dag.

 

RÅNÅSFOSS: Rånåsfoss. Akershus Energi eier en strandlinje på cirka en kilometer. Se den gule linja. Kart: Akershus Energi

 

BINGSFOSS: Bingsfoss på Sørumsand. Akershus Energi eier en strandlinje på cirka en kilometer. Se den gule linja. Kart: Akershus Energi

 

SUNDFOSSEN: Sundfossen, Blaker. Akershus Energi eier grunnen som er gulet ut. Kart: Akershus Energi
FUNNEFOSS: Akershus Energi eier noe grunn på nordsiden og en god del grunn på sørsiden av elva. Se de gule markeringene. Kart: Akershus Energi

 

LES OGSÅ:

“Flaaaa” – er det bare en spøk fra vegvesenet?

 

Det ble mer bading enn fisking

 

Enarmet fluefisker fikk på en sværing

 

 

ANNONSELENKE:

Tilbud på en kjekk 24 liters Nike Aura ryggsekk. Nå hos nike.com for 527 kroner. Se flere bilder av sekken ved å klikke på bildet:

 

KLIKK PÅ BILDET: Nike Aura 24 liters, praktisk sekk på salg nå hos nike.com for 527 kroner.
VÅRYR: Harren kan gjerne være et pent mål for sportsfiskere i elva utpå vårparten. Foto: John Arne Paulsen

 

Også i år kjører mange i gang elvefiskesesongen parallelt med seriestart for fotballen. Mange elver er isfrie og åpne nå.

 

Tekst: John Arne Paulsen

 

Ja, egentlig er det vel nettopp en ting man trygt kan gjøre i denne tiden med nyheter så tyngende som blysøkker. Stå og kaste snøret ut i vannet, langt unna stormannsgale rikinger.

Og kombinert med seriestart i fotball, går det an å finne høydepunkter i hverdagen. Snøen skygger banen på fotballbanene og baner vei for sprekinger i shorts. Isen forsvinner i elva og på skogsvannene, og sesongen er rett rundt hjørnet.

 

DEN SISTE SNØEN: No livnar det i lundar. Foto: John Arne Paulsen

Lørdagsgodis

Eliteserien åpner lørdag denne uka med Strømsgodset mot Rosenborg. Nede i Strømsgodsets rike, Drammens-området, har det vel vært åpne elver en stund kanskje (?), men i Trøndelag sitter nok mange fiskere i Rosenborg-drakt nå og venter på sesongstart også med fiskestanga.

Toppserien har allerede startet. Bodø-Glimt og Røa møttes i seriepremieren sist helg, og førstnevnte fikk den største fisken og vant 1-0.

Yr.no melder om plussgrader både i Oslo, Trondheim og Tromsø i dagene som kommer, og akkurat det varmer våre våryre hjerter også. Isen smelter i de store elvene, og nymfene i flueboksen er nå som sukkertøy for øynene. Lørdagsgodis, rett og slett. Jeg akter å gjøre et forsøk på å lure harren i elva i morgen, med nymfefiske der nymfene flyter kontrollert nedover strømmen.

 

NULL IS: En isfri Glomma i solnedgangen er et flott skue. Foto: John Arne Paulsen

 

Rusten teknikk

Når det nå straks er duket for sesongpremiere, føler jeg at det ligger an til storseier. Jeg satser på å skyte ut agnet fra “femmeteren” og legge det i scoringsposisjon, for så å “skru” det ned i dypet der fisken står og venter.

Like sikkert som at Jonathan Frost Fischer spiller for Fredrikstad FK, går vi til angrep for til slutt å kunne heve trofeet. Her er det ingen knussel (bare litt kjerv på snøret – sikkert – innimellom). Og det fineste av alt; vi har ingenting å tape. Det er en seier bare å komme seg ut og få testet stanga for første gang i år.

På tide å få skikk på rusten teknikk. Jeg aner at vi er mange som er klare for sesongpremiere!

 

LES OGSÅ: Hva gjør man ikke når ørreten kun vaker midt i sjøen!

 

ANNONSE: Nå er det 40 prosent avslag på Boss H-Re.Maine – regular jeans hos Booztlet.com:

Boss jeans hos Booztlet.com nå til 1020 kroner.

FLUEBINDING

MIN IMITASJON: Denne steinfluenymfa skal imitere de som lever i og langs Glomma-vassdraget. Foto: John Arne Paulsen

 

Det finnes veldig mange forskjellige steinfluer der ute. Jeg tok utgangspunkt i Glomma.

Tekst: John Arne Paulsen

valgt å ta utgangspunkt i en jeg har funnet noen eksemplarer av langs Glomma i Akershus. Den er ganske lys i kroppen, og jeg bruker derfor naturfarget hareøredubbing.

Vingesekken på eksemplaret på bildet over ble vel i største laget, men det kan jo være at den frister fisken likevel.

Steinfluenymfa har en markant, typisk splittet hale. Det heter seg at det er vanskelig å imitere en steinflue, men nymfevarianten er kanskje lettere å lure fisken med.

La den synke ned i elvestrømmen og håpe på det beste, rett og slett.

Det er i første rekke ørreten som er målet, og steinfluenymfa kan være en anvendelig imitasjon når våren kommer. Allerede tidlig på våren kan nymfene ses i vassdragene. De voksne sitter ofte på en trestamme eller en stein tett inntil vannet.


      Bindebeskrivelse:

  • Krokstørrelse: 10-14, vårflue eller nymfekrok
  • Bindetråd: Brun
  • Underkropp: Fortyngingstråd
  • Hale: To oliven biots (fjærfibre) fra gås
  • Abdomen: Naturfarget hareøreull-dubbing
  • Ribbing: Grønn Marabou tinselflash
  • Thorax: Som abdomen
  • Vingesekk: Hår fra brun hjortehale
  • Bein: Brunt hanevinge-hackle
Her er ribbing, vingesekk og bein bundet på. Beina spinnes rundt nymfas frampart. Vingesekken legges bakover på cirka 1/3 av fluas lengde, og fram igjen, der den bindes ved krokøyet. Foto: John Arne Paulsen

 

LES OGSÅ: Mange hensyn å ta ved fang og slipp

 

ANNONSE: VidaXL tilbyr et praktisk biltelt fra til 2299 kroner. Det gjør det enkelt å oppgradere kjøretøyet ditt til et praktisk og komfortabelt campinghjem:

Biltelt fra VidaXL.

 

 

Illustrasjonstegning: Per Øyri

 

Det var tidlig på morran, og disen hadde ikke helt lettet fra Glomma. En nærmest trolsk stemning.
Tekst: John Arne Paulsen

Denne sanne fiskehistorien er fortalt av en storfisker utflyttet fra Nes på Romerike i Akershus fylke. Historien stammer fra begynnelsen av 50-åra.

Ute på Rotnes-jordet langs Glomma, noen meter fra elvebredden, hadde en bonde allerede satt i gang med å pløye. En gammal gamp av en hest dro en mindre vendeplog, som besto av flere skråstilte skåler eller valser som etter hvert hadde blitt styggelig blanke.

I det bonden førte hele redskapen møysommelig nede langs elvebredden på vestsiden av Glomma, kom sola fram fra skyene, slik at den ga gjenskinn i plogskålene.

Det gikk ikke lange tida før ei styggstor gjedde – ja, den aller største noen noensinne hadde sett – ble oppmerksom på harva nede ved vannkanten. En kunne se bevegelser i vegetasjonen ute i vannet da fisken beveget seg oppstrøms. Beistet, som minst målte fem desimeter mellom øya, bykset seg så instinktivt i et voldsomt sprell ut av vannet og opp på jordet, før den satte tenna i metallet og trakk med seg hele jordbruksredskapen ut i elva så føyken og vannspruten sto. Bonden reagerte raskt og fikk kastet seg til side i siste lita. Hesten lagde et voldsomt leven der den rykkvis ble dratt ned til elvebredden før storgjedda trakk både hest og harv ned under vannflata.

Hesten flaut seinere opp igjen med beina i været flere hundre meter nedafor Årnesbrua. Harva så ikke bonden noe mer til før det var gått et par år, da noen unggutter på skjelldykkingstur fant rester av ei rusten harv midt i kommunevåpenet.

 

Les også: Hva med en bærbar vaskestasjon med telt?

 

ADLINK: Outnorth selger Salomon Quest 04 Gore-Tex fjellsko til 1690 kroner. De fungerer det fint å bruke også på vinteren.