En forferdelig historie

Etter å ha gledet seg lenge, ankom endelig den fiskeinteresserte fyren sin favorittdestinasjon der storfisken ventet på ham. Foto: John Arne Paulsen

 

Fiskeren lurte flere rekordfeite ørreter. Så fikk han en skjebnesvanger telefon.

Tekst: John Arne Paulsen

En fiskefrelst fyr hadde lenge sittet i leiligheten sin på Grünerløkka og planlagt en fisketur til sitt favorittvann. Alt hadde vært pakket og klart i flere dager, og endelig kunne han sette seg i bilen og dra.

Etter hvert var han framme ved vannet. Han satte på seg solbriller og Stetson-hatt, og han gjorde store øyne da han så ørretvakene der ute. Stanga var rigget på rekordtid og han begynte å fiske.

Fem minutter etterpå håvet han inn en ørret langt større enn den personlige rekorden til nå. Han kastet ut igjen, og tror du ikke det bet på en enda større ørret!

Nesten for hver gang han kastet ut, fikk han en troféfisk større enn den andre.

Dilemma

Med ett ringte mobiltelefonen på innerlomma. Det var fra sykehuset. De kunne fortelle at hans kone hadde blitt innlagt på akuttmottaket.

– Hun kan dø, lød den alarmerende beskjeden han fikk.

Den fiskeglade fyren fra Grünerløkka ble naturlig nok bekymret, men nå var han faktisk veldig nær verdensrekorden i innlandsørret tatt på flue, og han ønsket å ta den, så han bestemte seg for bare et par kast til.

Det vaket kjempestor ørret og døgnfluene danset cha cha cha over vannflaten . Men han kjente fort den dårlige samvittigheten rase i kroppen, så han vendte tilbake til bilen sin.

Tre timer senere ankom han akutten, der han møtte en lege som så strengt på ham. Legen så på vadebuksa og fiskerjakka og sa i en morsk tone:

– Din kone har vært på dødens rand i flere timer nå. Du ga deg ikke med å fiske da du fikk beskjeden fra oss, gjorde du? Du burde skamme deg!

– Å, dæven!

Fiskeren fikk hulket fram at det var sant. Han hadde fortsatt å jakte ørreter.

– Vel, sa legen, før han forklarte situasjonen videre.

– Jeg håper det var godt fiske. Din kone vil overleve, men du kan se langt etter flere fisketurer. Hun vil kreve konstant pleie av deg fra nå av, 24 timer i døgnet, året rundt. Du må være der og gjøre alt for henne.

Fiskeren hulket:

– Å, dæven, jeg trodde ikke det var så ille, jeg føler meg forferdelig!

Legen gliste og dyttet kameratslig til fiskeren med albuen.

– Jeg bare tuller, kompis. Hun er død. Hvor mange ørreter klarte du å lure?

______________

 

LES GJERNE OGSÅ DISSE SAKENE:

______________

 

ADLINK:

Tilbud på Hestra Mason Dark Gray/Black fingerhansker hos Boozt.com. Nå 570 kroner (- 40 %)

 

Hestra Mason Dark grey/Black - Vis alt - DARK GREY/BLACK / black
Hestra Dark Grey/Black hansker hos Boozt.com, nå nedsatt fra 950 til 570 kroner.

______________

HUMOR: Lesehesten ville sitte stille i båten

BOKORM: Frida rodde et godt stykke ut på sjøen for å lese boka si i fred og ro.

 

Dette er et klart eksempel på hvilken risiko “lovens lange arm” løper ved å konfrontere en lesende kvinne i en båt på bøljan blå.

 

Tekst: John Arne Paulsen

 

En familie var på ferie ved Femunden i Engerdal. Faren, Gunnar, holdt stort sett på med å fiske, mens moren, Frida, leste bøker. En skikkelig bokorm var hun, ifølge mannen. I tillegg holdt hun kontroll på to små barn, Rosalin og Fridtjof.

En dag kom mannen tilbake etter å ha vært ute og fisket gjennom formiddagen. Akkurat som han hadde gjort de foregående feriedagene. Kvinnen var lei av å være “barnevakt” hele tiden, så hun tok båten en tur et stykke ut på sjøen, kastet anker og satte seg til for å lese boken ferdig, mens hun nøt freden der ute.

 

Båt opp på siden

Etter en stund kom en båt opp på siden av hennes båt. I båten satt en mann som hadde begynt å bli litt tynn i hyssingen, men som ellers så ut som en spreking. Sola speilet seg godt i skallen hans. Han var sivilt kledt. Hun la merke til at han hadde en sort jakke med Manchester United-logo på og tenkte at her har vi enda en sånn fotballnerd. Hun lurte litt på hva han ville, og kjente at hun ble en smule nervøs.

– God dag, frue. Hva gjør så De helt her ute? spurte han.

– Jeg leser en bok, svarte hun, mens hun tenkte at akkurat det burde være innlysende selv for en idiot.

Så fortalte mannen at han representerte det lokale fiskeoppsynet i det området der hun hadde ankret opp.

– Det har seg slik at De befinner Dem i et område hvor det er forbudt å fiske, opplyste han.

– Ja, men jeg fisker ikke, jeg leser, svarte hun kort. Hennes øyne himlet svakt.

– Akkurat, ja, men De har utstyr til å fiske ombord, og jeg vet jo ikke om De bare vil gå i gang med å bruke det så snart jeg vender ryggen til, sa mannen.

 

Med samme mynt

Deretter ba han Frida om å følge med inn til land fordi han så seg nødt til å utstede en advarsel og tilhørende bot, og det kunne han ikke gjøre i båten. Han framsto som bestemt, men Frida lot seg ikke vippe av pinnen av den grunn.

– Hvis De gjør det, så blir jeg nødt til å anmelde Dem for voldtekt, sa hun, med samme høflighetsfraser som mannen.

– Voldtekt?!, ropte han.

– Jeg har jo ikke engang rørt ved Dem!

– Det er nok riktig, svarte Frida.

– Men De har jo utstyret til det, og jeg vet jo ikke om De kanskje begynner å bruke det så snart jeg vender ryggen til, la hun til.

Mannen tygde litt på dette.

– Ja, men farvel frue, og ha en god dag, nikket han, før han ga forsiktig gass og putret av sted med et nervøst smil og svetteperler i panna. Best å skygge banen.

 

LITT HUMOR DER, ALTSÅ. LES OGSÅ:

Hva gjør man ikke når ørreten kun vaker midt i sjøen

Små gleder: Deilig å se vak igjen

Ut mellom kampesteinene

 

 

 

ANNONSE:

Hva med en ullgenser fra Janka Polliani x Pierre Robert hos Pierre Robert, nå på tilbud til 600 kroner:

Janka Polliani ullgenser til kun 600 kroner hos pierrerobert.no.

 

Skulle være lur – ble selv lurt

Fisking og sengehygge kan føre til mye rart på godt og vondt.

 

En dame ligger i senga med elskeren sin. Og han er faktisk også tilfeldigvis hennes manns bestevenn. Kan dette gå bra, da?

 

Tekst: John Arne Paulsen

 

Damen og elskeren morer seg i senga en god, god stund.

Etterpå, når de bare ligger der, ringer telefonen på nattbordet. En sånn gammeldags telefon med kablet telefonrør.

Siden det er damens hus, vipper hun opp telefonrøret og legger det inntil øret. Samtidig plasserer hun sin pekefinger opp foran munnen for å signalisere at hennes elsker skal holde munn. Med et lite nikk og et skjevt flir ser han på henne med lure og litt nysgjerrige øyne. Han hører naturlig nok kun hennes side av samtalen.

Hun snakker i en hyggelig tone.

– Hallo? Å, hei. Jeg er så glad for at du ringte… Virkelig? Det er jo herlig. Jeg er så happy på dine vegne. Det høres fantastisk ut. Flott! Takker. Ok. Hade’ !!

Hun legger på.

Elskeren hennes spør: “Hvem var det?”

– Åh, svarer hun.

– Det var bare mannen min som fortalte meg hvor herlig han har det på fluefisketur med deg akkurat nå.

 

LES OGSÅ: Knotten jagde meg ut av reservatet

_________________________

 

ANNONSE: Ute i naturen er det fort gjort å få såre og tørre hender. Denne håndkremen fra QKC (qkoreancosmetics.no) og ElishaCoy heter Juventa Bulgarian Rose.

En tube med 40 ml av denne spesielle håndkremen fra ElishaCoy koster nå 249 kroner hos QKC.

 

Fiskepresten fikk solid napp

Forholdene var førsteklasses. Fisken som bet på var så stor at det virket utrolig. Illustrasjonsfoto: John Arne Paulsen

 

Presten så seg lei av at de gode fiskeforholdene kun kom midt under gudstjenestene på søndager. Han dro en hvit løgn.

 

Tekst: John Arne Paulsen

 

En prest fra en liten bygd i Akershus elsket å bedrive fritiden med fluefiske. Det var blitt en besettelse for ham. Men så langt dette aktuelle året hadde det vært så dårlig vær at fisketurene hadde uteblitt. Han hadde faktisk ikke funnet en eneste mulighet til å vade ut i elva med stanga. Favorittfluene var stadig like ubrukte.

 

Kun på søndagene

Merkelig nok var det bare bra vær på søndagene, men da måtte han jo på jobb i kirken for å preke til den lille forsamlingen som ufortrødent møtte opp. Værmeldingen for den kommende søndagen viste også strålende fiskevær, og denne gang klarte han ikke å dy seg. Han ringte en vikarprest og dro en hvit løgn. Pesende hevdet han å ha mistet det meste av stemmen der han lå under dyna med influensa. Han ba vikaren ta over prekenen den søndagen.

 

Sladret til Gud
Fluefiskepresten kjørte 15 mil til en elv lenger inn i landet, slik at ingen skulle kjenne ham igjen. Men en engel der oppe i himmelen holdt vakt og så hva presten gjorde. Engelen ga beskjed til Gud, som slo fast at han ville gjøre noe med dette.

Elva rant idyllisk gjennom landskapet. Presten vadet ut og følte seg som verdens lykkeligste mann der og da. Men hele tiden lå det i bakhodet at noen visste hva han drev på med.

 

Skrytefisk

Presten hadde satset på at en døgnflue kunne friste fisken. Og på det aller første kastet gikk det på en skikkelig sværing. I over en time kjørte presten fisken. Da han endelig fikk landet den, viste det seg å være et monster av en ørret. Det kunne rett og slett være ny norgesrekord. En skikkelig skrytefisk.

Forvirret spurte engelen Gud: – Hvorfor lot du ham fange den store fisken? Jeg trodde du skulle lære ham en lekse.

Gud svarte: – Jeg gjorde det. Jeg lærte ham en lekse. For hvem tror du han kommer til å fortelle dette til?

 

LES OGSÅ: Flua som fløy én centimeter for høyt

 

ANNONSE: Hva med en Polo Ralph Lauren Double-Knit Bomber-jakke? Nå til nedsatt pris på Boozt.com (1799 kroner).

Bomber-jakke fra Ralph Lauren på Boozt.com

Flua som fløy én centimeter for høyt

Like over vannflaten forårsaket ei flue en oppsiktsvekkende kjedereaksjon. Illustrasjonsfoto: John Arne Paulsen

 

Ei flue fløy bittelitt for høyt. Også ute i naturen handler det ofte om små marginer.

 

Tekst: John Arne Paulsen

 

En fluefisker satt ved en sjø og ble oppmerksom på ei flue som summet og surret rundt et lite stykke over vannflata. En fisk fikk også øye på denne flua og kom med en ønsketenkning:

– Hvis den flua bare kunne fly én centimeter lavere, ville jeg kunne hoppe opp med et praktfullt vak og ta den flua.

I skogen i nærheten hadde en bjørn sett hva som foregikk. Den tenkte:

– Hvis bare den flua kunne sveve en fattig centimeter lavere, ville den fisken kunne ta den flua, og jeg kunne ta fisken.

 

Bjørnejeger

I den samme skogen satt en bjørnejeger på en stubbe, rett ved vannet. Han var i ferd med å spise ei brødskive med brunost. Han visste sånn cirka hvor bjørnen var, og satt og ventet på at den skulle komme fram fra skjulestedet sitt. Han hadde også sett hva som foregikk, og hans konklusjon var:

– Om den flua kunne dukke kun én centimeter, ville den fisken kunne hoppe opp og ta den flua. Da ville sannsynligheten øke for at bjørnen ville komme fram og angripe fisken, og da kunne jeg knerte bjørnen.

 

To små mus

Bak et tre satt to små mus og stirret. De hadde sett hva som foregikk, og den ene peip til den andre:

– Vet du at om den flua kunne sveve bare én centimeter lavere, kunne den bjørnen ta fisken, og jeger’n kunne felle bjørnen. Dermed kunne vi snike oss til den brødskiva med brunost.

Lavt og elegant gjennom gresset kom en katt, og den hadde også sett hva som foregikk. Den la en plan:

– Om den flua kunne fly bare én centimeter lavere, kunne den fisken ta den flua, bjørnen kunne ta fisken, jegeren kunne ta bjørnen, musa kunne ta den brødskiva, og jeg kunne leke med den musa.

 

Beina ut av ledd

Plutselig – som om noe overnaturlig selv var med på leken – svevde flua nettopp én centimeter lavere. Innledet av et stort plask skjedde alt sammen samtidig. Akkurat som planlagt, bortsett fra at da katta til slutt løp for å ta musa, var musa så raskt til beins at den fikk et lite forsprang. I det musa skulle hoppe opp på en grein over vannet, fikk den begge bakbeina ut av ledd og endte i sjøen med et plask.

Moralen i denne historien er: Én centimeter er nok til å gjøre musa våt.

Men hva med fluefiskeren? Jo, han pakket sammen. Vel hjemme skrev han ned denne historien. Tro den om du vil…

 

Les også følgende fiskeskrøner:

 

 

ANNONSE: Gymgrossisten har Smartshake Revive drikkeflasker med kamuflasjemønster til 149 kroner. Blandegitteret bryter ned klumper effektivt, også ved tykkere blandinger slik at du med fordel kan bruke shakeren når du for eksempel lager din pannekakerøre på tur.

Smartshake Revive betegnes som neste generasjon shakers. En sånn kan være praktisk å ha med på tur.

Myrvika-karene lurte kjempegjedde på geit

Gjedda ble til slutt vinsjet høyt opp i ei stor bjørk. Da subbet halefinnen nesten ned i vannet. Foto: John Arne Paulsen

Karene brukte en geitebukk som åte for å få has på det gedigne gjeddebeistet.

 

Tekst: John Arne Paulsen, Naturfiskeren

 

Denne fiskehistorien stammer fra en bok Finn Halse ga ut for over 50 år siden med tittelen “Gamle nesbuer forteller”. Historien er fortalt av Edvard Jonsrud og gjenfortalt i Ole Erik Eiers bok “Gamle boplasser på Skogen”.

Historien, som her er lett supplert av undertegnede, er om karene i Myrvika øst på Skogen. Da befinner vi oss i Nes på Romerike i Akershus.

Karene i Myrvika bestemte seg for å fange ei gjedde som ingen hadde sett maken til før. De bøyde en stor jernstaur og satte kursen mot tjernet Flæman der gjedda vissnok skulle holde til. På veien dit fikk de øye på en “risbitbukk”, det vil si en to år gammel geitebukk, ute på et jorde. Den slo de rett og slett i hjel, og inne ved tjernet hektet de den på jernstauren som agn.

Så bar det ut i vannet med hele stasen. Karene sto på land og holdt i det tjukke tauet. Brått hektet det seg på ei gjedde så urimelig stor at det ikke var råd å hale den opp. De måtte til nærmeste gård for å låne to hester, og hestene klarte etter hvert å trekke kjempegjedda opp og videre over myra inn til stua hjemme i Myrvika.

Gjedda var seiglivet. Den basket og kastet seg noe aldeles forferdelig, men plutselig krøllet den seg sammen og lå som en halvsirkel rundt stua. Så slo den så hardt med halen at døra gikk i filler, og en av guttene som satt ved peisen (Joel var det kanskje) føyk opp gjennom pipa av lufttrykket. Og han Ole Kristian ble så redd at han fløy femten fot inn i fjellet.

 

LES OGSÅ: Ut på tur med Thomas & Thomas Helix 4 fluestang

______________

ADLINK: Boozt.com tilbyr i skrivende stund Hestra Czone-hansker til 525 kroner.

Da storgjedda satte tenna i bondens plog

 

Illustrasjonstegning: Per Øyri

 

Det var tidlig på morran, og disen hadde ikke helt lettet fra Glomma. En nærmest trolsk stemning.
Tekst: John Arne Paulsen

Denne sanne fiskehistorien er fortalt av en storfisker utflyttet fra Nes på Romerike i Akershus fylke. Historien stammer fra begynnelsen av 50-åra.

Ute på Rotnes-jordet langs Glomma, noen meter fra elvebredden, hadde en bonde allerede satt i gang med å pløye. En gammal gamp av en hest dro en mindre vendeplog, som besto av flere skråstilte skåler eller valser som etter hvert hadde blitt styggelig blanke.

I det bonden førte hele redskapen møysommelig nede langs elvebredden på vestsiden av Glomma, kom sola fram fra skyene, slik at den ga gjenskinn i plogskålene.

Det gikk ikke lange tida før ei styggstor gjedde – ja, den aller største noen noensinne hadde sett – ble oppmerksom på harva nede ved vannkanten. En kunne se bevegelser i vegetasjonen ute i vannet da fisken beveget seg oppstrøms. Beistet, som minst målte fem desimeter mellom øya, bykset seg så instinktivt i et voldsomt sprell ut av vannet og opp på jordet, før den satte tenna i metallet og trakk med seg hele jordbruksredskapen ut i elva så føyken og vannspruten sto. Bonden reagerte raskt og fikk kastet seg til side i siste lita. Hesten lagde et voldsomt leven der den rykkvis ble dratt ned til elvebredden før storgjedda trakk både hest og harv ned under vannflata.

Hesten flaut seinere opp igjen med beina i været flere hundre meter nedafor Årnesbrua. Harva så ikke bonden noe mer til før det var gått et par år, da noen unggutter på skjelldykkingstur fant rester av ei rusten harv midt i kommunevåpenet.

 

Les også: Hva med en bærbar vaskestasjon med telt?

 

ADLINK: Outnorth selger Salomon Quest 04 Gore-Tex fjellsko til 1690 kroner. De fungerer det fint å bruke også på vinteren.

Konrad tro til da asfalten slo sprekker

Illustrasjonstegning: Per Øyri

 

Herr Migerbekken puttet marken ned i kulverten. Det vakte oppsikt.

Tekst: John Arne Paulsen

 

Bekken var lagt i kulvert under asfalten gjennom et sentrumsområde. Bekken hadde stor vannføring i vårløsningen, og etter en stund begynte asfalten å slå sprekker over kulverten som vannmassene dundret igjennom. Kulverten gikk også delvis i oppløsning.

Da vårløsningen roet seg, og bekkevannet igjen rant rolig under bakken, hadde store hull åpenbart seg i asfaltflaten. Ingen trodde vel at det var mulig å få fisk der, før Konrad Migerbekken, en viden kjent og alltid overoptimistisk fisker, forsøkte seg med stanga.

 

Fisk over alt

Konrad fikk fisk over alt han, hette det. Han hadde fått ørret i tjern med pH på 4, gjedde på meitemark i utsiget fra gjødselhaugene til bonde Flakstadkroken, mort i saltvann, ti lauver på ett og samme kast på et oppheng med ti tørrfluer i Glomma nedstrøms Bingsfossen, og for ikke å glemme en lake som han fanget under kraftfôrsiloen i en låve. Laken hadde overvintret i silovannet der etter at bonden på gården hadde brukt traktor med tank og fraktet Glomma-vann dit.

 

Fornektet seg ikke

Og herr Migerbekken fornektet seg ikke denne gang heller. Rett utenfor Rimi-butikken – med måpende handlende gående forbi – slapp han åtet ned i vannet og fisket opp en abbor på halvkiloen.

Abborren hadde pigga ute så godt den kunne, men det hjalp ikke. Den ville ende opp som middagsmat.

– Det er jo ingen vits i å handle fisk over disk når en kan fange den rett utenfor butikkdøra, gliste Migerbekken.

 

Lårhalsbrudd

Han fikk etter hvert besøk av flere som sto ved hvert sitt asfalthull og ”pilket” midt i sentrum.

Ei nysgjerrig kjerring med skaut var uheldig. Hun trædde sitt åreforkalkede venstrebein ned i et av hullene og brakk lårhalsen, og kommunens tekniske etat fikk beskjed om å tette igjen hullene. Så ble gjort, og fiskeeventyret var over for denne gang.

ADLINK: I skrivende stund har Boozt.com tilbud på Pascal superundetøy-overdel fra Fire+Ice til 1040 kroner.

80 år gammel sportsfisker fikk legen til å stusse

Det kan være greit med litt selvinnsikt. Les denne morsomme historien.
 
En tilsynelatende meget frisk og velopplagt 80 år gammel mann kom til legen for å få den årlige helsesjekken. Han gliste fra øre til øre da legen spurte hvordan det sto til. Det var hakket før gebisset falt ut.
– Har aldri følt meg bedre, doktor. Jeg har nylig giftet meg med en ung dame på 20, og nå er hun gravid. Hva sier du til det? He he.
– Hmmm, sa legen, og dro på det. Han ble sittende tankefull en liten stund. Så sa han til pasienten:
– Nå skal jeg fortelle deg en liten historie. Jeg kjente en gang en ivrig jeger og sportsfisker som var på bjørnejakt i Alaska. En dag hørte han en bjørn like utenfor teltet, og han stormet ut for å skyte den, men i farten kom han til å ta med seg fiskestanga i stedet for geværet, uten å merke det. Han løftet fiskestanga, siktet på bjørnen, innbilte seg at han trakk av, og vet du hva? I samme øyeblikk falt bjørnen død om.
– Hæ? Men, det er jo umulig! utbrøt 80-åringen og ristet på hodet. Det må ha vært en annen som skjøt med et ordentlig gevær!
– Nettopp, sa legen og klappet pasienten på skulderen. – Det var i grunnen nettopp det jeg ville fram til.

Glupsk storfisk slukte hele sulamitten

Reklame | Gymgrossisten.no

Angrepet fant sted på jordet helt nede ved Glommas bredd. Illustrasjonstegning: Per Øyri

Denne sanne fiskehistorien er gjenfortalt til Naturfiskeren av en utflyttet storfisker fra Nes på Romerike. Historien stammer fra begynnelsen av 50-åra.

Tekst: John Arne Paulsen

Det var tidlig på morran, og disen hadde ikke helt lettet fra Glomma. Ut på Rotnes-jordet langs elvebredden på Årnes hadde en bonde allerede satt i gang med å harve. En gammal gamp av en hest dro harven, som besto av flere skråstilte skåler eller valser som hadde blitt styggelig blanke etter hvert.

I det bonden førte hele redskapen møysommelig nede langs elvebredden på vestsiden av Glomma, kom sola fram fra skyene, slik at den ga gjenskinn i harvskålene.

Det gikk ikke lange tida før en styggstor ørret – ja, den aller største noen noensinne hadde sett – ble var av harva nede i vannkanten. Beistet, som minst målte fire desimeter mellom øya, kastet seg instinktivt ut av vannet og opp på jordet, før den satte tenna i metallet og dro hele jordbruksredskapen ut i elva så føyken og vannspruten sto.

Bonden reagerte raskt og fikk kastet seg til side i siste lita. Hesten lagde et voldsomt leven der den rykkvis ble dratt mot elvebredden, før storørreten dro både hest og harv under vannflata.

Hesten flaut seinere opp igjen med beina i været flere hundre meter nedafor Årnesbrua. Harva så ikke bonden noe mer til før det var gått et par år, da noen unggutter på skjelldykkingstur fant rester av ei rusten harv midt i kommunevåpenet, elvemøtet mellom Vorma og Glomma.

 

LES OGSÅ: Dobbel fangst på samme flue

 

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top