Herr Migerbekken puttet marken ned i kulverten. Det vakte oppsikt.
Tekst: John Arne Paulsen
Bekken var lagt i kulvert under asfalten gjennom et sentrumsområde. Bekken hadde stor vannføring i vårløsningen, og etter en stund begynte asfalten å slå sprekker over kulverten som vannmassene dundret igjennom. Kulverten gikk også delvis i oppløsning.
Da vårløsningen roet seg, og bekkevannet igjen rant rolig under bakken, hadde store hull åpenbart seg i asfaltflaten. Ingen trodde vel at det var mulig å få fisk der, før Konrad Migerbekken, en viden kjent og alltid overoptimistisk fisker, forsøkte seg med stanga.
Fisk over alt
Konrad fikk fisk over alt han, hette det. Han hadde fått ørret i tjern med pH på 4, gjedde på meitemark i utsiget fra gjødselhaugene til bonde Flakstadkroken, mort i saltvann, ti lauver på ett og samme kast på et oppheng med ti tørrfluer i Glomma nedstrøms Bingsfossen, og for ikke å glemme en lake som han fanget under kraftfôrsiloen i en låve. Laken hadde overvintret i silovannet der etter at bonden på gården hadde brukt traktor med tank og fraktet Glomma-vann dit.
Fornektet seg ikke
Og herr Migerbekken fornektet seg ikke denne gang heller. Rett utenfor Rimi-butikken – med måpende handlende gående forbi – slapp han åtet ned i vannet og fisket opp en abbor på halvkiloen.
Abborren hadde pigga ute så godt den kunne, men det hjalp ikke. Den ville ende opp som middagsmat.
– Det er jo ingen vits i å handle fisk over disk når en kan fange den rett utenfor butikkdøra, gliste Migerbekken.
Lårhalsbrudd
Han fikk etter hvert besøk av flere som sto ved hvert sitt asfalthull og ”pilket” midt i sentrum.
Ei nysgjerrig kjerring med skaut var uheldig. Hun trædde sitt åreforkalkede venstrebein ned i et av hullene og brakk lårhalsen, og kommunens tekniske etat fikk beskjed om å tette igjen hullene. Så ble gjort, og fiskeeventyret var over for denne gang.
