Aktiviteten var til tider stor på og rundt Bjørknessjøen under 2. verdenskrig. Her er motstandsfolk i gang med å trekke garn og fiske opp mat til flyktningene. Ill.foto: John Arne Paulsen / ChatGPT

 

 

Tenk deg å ha vært en av flyktningene i Norge som måtte komme seg over svenskegrensen for å redde livet under 2. verdenskrig.

 

Tekst: John Arne Paulsen

 

Det skaper noen følelser og tanker å gå på en av flyktningrutene fra 2. verdenskrig. Det er spesielt å tenke på at nordmenn hjalp nordmenn over til Sverige i disse krigsårene. Bygningen på bildet under her er Bjørknes skole ved Bjørknessjøen. Denne bygningen fungerte under 2. verdenskrig som en slags sentral knyttet til en av flyktningrutene over til Sverige, navngitt Aulie-ruta.

 

Gamle Bjørknes skole fungerte som en slags sentral for flyktningtrafikken under 2. verdenskrig. Foto: John Arne Paulsen

 

Ruta går langs østsiden av Bjørknessjøen og sørøstover gjennom Aurskog-Høland og Eidskog kommuner, før den ender opp i Mörkerud i Sverige. Her skal det ha passert rundt 12 000 flyktninger fra 1941 og fram til krigens slutt i 1945.

 

Den grønne linjen på dette kartutsnittet viser Aulie-ruta.

 

Aulie-ruta er nå godt merket, takket være Aulie-rutas venner. Foto: John Arne Paulsen

 

Mange grenseloser og andre motstandsfolk risikerte livet i sitt arbeid for fred. På nettsiden til Raumnes historielag kan vi lese at det til tider var stor flyktningetrafikk på Bjørknes. Den gamle skolebygningen betjente ikke bare Aulie-ruta, men også andre ruter. I tillegg kom såkalte “villflyktninger” dit på egenhånd og ba om hjelp. Flyktningene kom enten via Årnes, Seterstøa eller Disenå via Finnholt. Mange syklet og mange gikk på stier gjennom skogen. Fra Bjørknes ble de loset videre.

 

Deler av Aulie-ruta går på skogssti som her, men for det meste går den på veier som nå er kjørbare. Foto: John Arne Paulsen

 

Å tenke tilbake på denne mørke delen av vår historie skaper både tristhet og stolthet. Både grenselosene, kurerene og flyktningene risikerte å bli skutt av tyskerne og måtte hele tiden bevege seg med denne frykten i bakhodet.

En kan jo forestille meg hvordan det var å gå der under disse omstendighetene. Kanskje i tussmørket, i litt tåkete vær, der røtter og trær blir til tyske soldater som retter geværet mot en. Det er vanskelig – ja, helt umulig – å forestille seg hva slags følelser som satt i kroppen til både flyktningene selv og motstandsfolkene som hjalp dem over til trygt territorium.

 

Tenkepause på en fin rasteplass ved Bjørknessjøen. Foto: John Arne Paulsen

 

Motstandskjempen Gunnar “Kjakan” Sønsteby, også kjent som Nr. 24, fastslo at fred og frihet trumfer alt. Friheten måtte virkelig kjempes for, og motstandsfolkenes innsats kan ikke æres nok.
Å sitte på en odde ved Bjørknessjøens bredd og tenke over dette, gir meg en sterk følelse av takknemlighet. Det er ingen selvfølge at jeg kan sitte her i vår frie natur og se ut over bølgene i dette idylliske landskapet. Norge er et fritt land, og selvfølgelig håper jeg at det forblir sånn i all framtid.

 

Slik kan det ha sett ut da barkede menn fra den norske, militære motstandsbevegelsen tok båten fatt på Bjørknessjøen. Ill. foto: John Arne Paulsen / ChatGPT

 

Et bilde fra Bjørknessjøen i dag. Aulie-ruta går tett inntil sjøen på østsiden. Foto: John Arne Paulsen

 

Her nærmer det seg solnedgang over Bjørknessjøen. Isen har ennå ikke lagt seg i midten av desember.  Foto: John Arne Paulsen

 

LES OGSÅ DISSE SAKENE:

Vandring på stien – fra Andreas Buhols liv

Tur på sti til Lortholva (video)

Vær ytterst forsiktig

 

_________________

 

ADLINK:

Boozt.com har tilbud på votter fra Helly Hansen. Nå satt ned med 30 prosent til 629 kroner.

 

 

 

0 kommentarer

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *