I tjernet Kavalainen på Finnskogen er den stedegne ørreten mørk brun, på grensen mot svart. Jeg har aldri sett mørkere utgaver, og kondisjonen virker å være upåklagelig.
Tekst: John Arne Paulsen
Denne artikkelen er basert på en fisketur en vakker sommerdag. Det lille tjernet har god gjennomstrømming, da det renner to pene bekker gjennom det. En må være var for å lure fisken på tørrflue. Med ”lav åling” på myra og forsiktig presentasjon av flua, får en kun én sjanse på vakende fisk. De som ble landet på denne turen tok flua med noen voldsomme plaskevak.
Det at tjernet er omringet av myr, gir utfordrende forhold. Ett litt for hardt tråkk i myra skaper ringer som sprer seg utover vannflaten. Som nevnt; forsiktig fotarbeid og en god porsjon tålmodighet er en nødvendighet for å lure den vare fisken.
Jeg kom i prat med en lokal kjentmann som fortalte at tjernet inneholder abbor og ørret, og at den mørke ørreten skiller seg ut fra andre vann i området.
I tillegg til den mørke fargen, bar de eksemplarene jeg fikk på kroken preg av å være litt “underbitt”. Det var i hvert fall en litt annerledes form på snutepartiet. Spørsmålet dukket opp om dette er et vanlig genetisk trekk hos ørret rundt omkring.
Den lokalkjente mannen var for øvrig på utkikk etter en bever som har demmet opp utløpet i flere år, men som nå høyst sannsynlig hadde flyttet på seg og etablert seg i et annet tjern i nærheten. Ingen fare for plaskende beverhaler, med andre ord.
Dette blir definitivt ikke den siste turen min for å jakte på ørreten i dette vannet, som på bakgrunn av sin beskjedne størrelse nok ikke besøkes av så mange fiskere gjennom sommeren.
Les også: Ørretbestanden som forsvant
ADLINK: Praktisk, grønn GASP camo-hoodie fra Gym-grossisten (674 kroner): 