DAGENS FANGST: En tur rundt en liten sjø i Akershus-skogen og sekken var full av skrot og tomflasker. Foto: John Arne Paulsen

Stadig flere blir opptatt av å plukke opp søppel etter andre i naturen. Det står det respekt av.

John Arne Paulsen

Forleden ble jeg introdusert for begrepet «plogging», som er en treningsform som kombinerer jogging (eller rask gange) med søppelplukking. Ordet er en kombinasjon av jogging og det svenske “plocka upp” – og da dreier det seg om søppel.

Det er ikke så rart at dette begrepet ble introdusert av vårt naboland i øst. Svenskene er langt foran oss i denne miljøpositive tankegangen. Jeg har derfor «gjort svenske av meg» og kjøpt en liten sekk som jeg har med meg på mange av mine turer. Jeg jogger ikke så mye lenger, men plogging er blitt et begrep som også involverer de som higer til fotturer. Å plogge ved å gå i stedet for å løpe, er en utmerket, lavterskel måte å kombinere hverdagsmosjon med miljøinnsats på.

 

Flere fyller sekken

Ifølge organisasjonen Norsk Friluftsliv er det en tydelig trend at stadig flere blir opptatt av å plukke opp søppel etter andre i naturen. Dette engasjementet er drevet av økt miljøbevissthet, holdningskampanjer og en voksende kultur for “sporløs ferdsel”. Det er rett og slett overraskende hvor mye søppel som ligger strødd i naturen.

For min egen del gjør det godt å putte det i sekken (bruk hansker) og kildesortere det hjemme, og jo flere som gjør det samme, desto bedre føles det. Her får du mosjon og frisk luft, samtidig som du gjør en innsats for nærmiljøet og naturen.

ADLINK: Booztlet.comhar tilbud på en sekk som er fin å “plogge” med, en Vault ryggsekk fra det anerkjente merket The North Face, nå nedsatt 25 prosent til 749 kroner. Klikk HER

Et nettsøk om plogging ga meg et inntrykk av at dette er en av mange små og større miljøbevegelser som er igangsatt i senere tid. Jeg erfarer at ikke bare svensker, men også mange nordmenn, holder på med plogging, og vi kommer til å bli flere. Kall meg gjerne fantast eller nerd. Det får så være. Det er trist å registrere omfanget av søppelkastingen. Det er mulig å finne søppel over alt! Til og med langt inn i naturvernområdene våre ligger det tomflasker, metallbokser og plast etter sjokolader og annet.

I restene av et bål langt inn i skogen fant jeg dette. Det ble med hjem. En kan jo undres over hva som går (eller ikke går) gjennom hodet til folk som lar slikt ligge igjen i naturen. Foto: John Arne Paulsen

 

Fornektere og protestanter

Jeg stusser veldig over hvordan mange reagerer mot flere av disse nye bevegelsene ved å hige etter motargumenter i stedet for å gå i seg selv og kartlegge hva man daglig kan gjøre for klima og miljø. Ja, tro det eller ei, men noen velger faktisk å protestere mot dette natur- og miljøengasjementet.

Som for eksempel den såkalte “søppel-tyrannen” på Tveita som Aftenposten har omtalt flere ganger. I over et år holdt søppel-tyrannen på med å spre sekker med papirsøppel på nattetid. Vedkommende forsøplet områder rundt Tveita, Alnabru, Bøler og Haugerud. Så stoppet virksomheten etter hvert da politiet og kommunen for alvor tok opp jakten.

Eller da tidligere Frp-høvding Carl I. Hagen, som en gang gikk ut i sosiale medier og skrev «Stå på folkens. Spis kjøtt i protest!!!» som svar på at FNs klimapanel i en ny rapport konkluderte med at vi må spise mindre kjøtt. Forskerne rådet oss til å endre måten vi produserer mat på som et ledd i arbeidet med å holde klodens temperaturer på et forsvarlig nivå. Mange stusset og stusser fortsatt over at Hagen så til de grader stakk hodet i sanden og fornektet klimaproblemene. Simpelthen er det vel sånn at enkelte velger å skyve disse alvorlige problemene unna ved å distansere seg fra dem. 

Et annet eksempel er fra da elbussene kom. Da lot ikke motargumentene vente på seg. Noen hadde registrert et videoopptak på sosiale medier av en buss som ble ladet opp med et dieselaggregat. Dermed var «sannheten» at alle bussene blir det. Det er selvfølgelig bare meningsløst oppspinn. 

 

Miljø i spaltene

Tidligere nevnte Aftenposten fortjener forresten ros for mye miljøstoff i spaltene, både i form av gode, opplysende artikler, og debattinnlegg. Noen finner sikkert argumenter mot denne typen journalistikk også, men jeg betrakter den uansett som god og viktig. Avisen har blant annet rettet søkelyset mot «plasthelvetet» vi omgir oss med. Jeg er blitt en godt voksen mann og tilhører en generasjon som på mange måter har skapt denne hverdagen. Det er ikke noe som fører til en stolthetsfølelse, for å si det sånn. Målet mitt er i størst mulig grad å ta alle de små grepene jeg har mulighet til å ta. Og det er gledelig at vi vokser i antall. Vi “plogger”, vi kjøper ikke handleposer av plast eller varer som sendes fra den andre siden av kloden, og vi blåser i motehysteriet og sliter ut klærne vi kjøper.

Ingen er vel helt perfekte. Vi har alle sikkert noen svin på skogen, noe som kan skape motargumenter. Men alle kan garantert gjøre noe i sin hverdag og med sin egen innstilling. Det høres ut som en saftig klisjé, men det er uansett noe i det. Forskerne fastslår at klimaomstillingen går for sakte. Det bør være motivasjon nok i massevis.

Jeg tar også gjerne imot flere tips om hvordan vi – Ola og Kari – kan gjøre små ting i hverdagen til fordel for miljø, klima og natur. Bruk gjerne kommentarfeltet under artikkelen, eller send en e-post til Naturfiskeren.

(Benyttet kilde i denne artikkelen: Norsk Friluftsliv)

____________

LES OGSÅ DISSE SAKENE:

 

 

NATURNYTERE: Marcus Kjeldsen og Mari Høgberget Veggum flyttet for to år siden fra Oslo til mer landlige omgivelser i Nes på Romerike. De benytter lokale turtilbud for å komme seg ut til naturperler, gjerne sammen med likesinnede. Foto: John Arne Paulsen

 

Nå begynner det igjen å spire og gro rundt oss i naturen. Bli med ut på tur! Tilbudene er mange.

John Arne Paulsen

Det finnes et svært variert og omfattende turtilbud i landet vårt, tilpasset ulike ferdighetsnivåer, aldere og interesser. Mange kommuner samarbeider med lokale turlag og friluftsråd. Ofte er også Den Norske Turistforening (DNT) involvert i det lokale tilbudet. Mange lag og foreninger er med og baker denne kaka.

Da Marcus Kjeldsen og Mari Høgberget Veggum flyttet fra Oslo-gryta til “ut på landet”, nærmere bestemt Nes fem mil lenger nord, undersøkte de det lokale turtilbudet. Der meldte de seg på det lokale tilbudet Nes-merket i regi av Nes kommune og Nes Turlag, hvor målet er å besøke et knippe utvalgte turmål i løpet av sesongen. Mange turlag og kommuner landet over har et slikt tilbud til innbyggerne. Et tilsvarende alternativ i mange kommuner og distrikter i landet vårt er Ti på topp.

– Vi er begge veldig naturinteresserte, og vi er glade i å gå tur i skog og mark. Vi leste informasjon om dette tilbudet, og konkluderte med at det er en fin løsning for tilflyttere som ønsker å bli bedre kjent rundt om i naturen her, forteller Mari.

Hun gleder seg nå til igjen å få oppleve at det spirer og gror rundt oss etter en kald vinter.

MORSOM JAKT: Stolpejakten er allerede i gang i mange kommuner landet over. Foto: John Arne Paulsen

Et annet tilbud er Stolpejakten. Kort forklart er dette en populær aktivitet der man leter etter stolper i nærmiljøet, og ofte er stolpene satt ut langs turstier og i skogen.

I noen kommuner tilbys også Perletur og Kjentmannsmerket, med lokale varianter av turregistrering, ofte i regi av friluftsråd.

FLØYTA: Det populære vannet Fløyta ligger flott til i Skogbygda.
FLØYTA: Det populære vannet Fløyta ligger flott til i Skogbygda i Nes på Romerike. Lenger ut på sommeren er dette et yndet sted for å ta seg en dukkert. Foto: John Arne Paulsen
Vi er kommet et stykke inn i april. Straks spretter løvet, det grønnes fort og det har en stund allerede vært deilig å høre vårfuglene som prøver å overgå hverandre i tiltrekkende kvitring. Det er på tide å klargjøre turskoene. DNT har en digital turapp, UT, der man kan oppsøke turmål over hele landet.
ADLINK: Trenger du et nytt telt til sommersesongen? Boozt.com har tilbud nå på kvalitetsteltet Stormbreak 2 fra The North Face. Før kr. 3199.-, nå kr. 2719. Teltet er ideelt for backpacking.

Et annet lavterskeltilbud som bringer deg ut i skogen er turorientering. Er du usikker på om det finnes et slikt tilbud i nærheten av deg, kan du sjekke det på turorientering.no.

TUR-O: Turorienteringen er straks i gang i mange kommuner landet over. Foto: John Arne Paulsen

Mange kommuner vedlikeholder også nærmiljøanlegg og merkede turstier, lysløyper og turveier, gjerne i nærheten av boligområder.

Et annet tilbud fra DNT er Barnas Turlag. De byr på arrangementer tilpasset de minste og yngste av oss og gir barna en trygg introduksjon til friluftslivet. DNT har også et seniortilbud med turer for pensjonister og aldersgruppa 60+.

Hvor finner du tilbud i ditt lokalmiljø? Sjekk gjerne din kommunes nettsider, UT.no eller for eksempel AllTrails, som er en app med tusenvis av kartlagte turer i Norge. Kanskje er det også et lokalt DNT-lag i din kommune.

KLART VANN: Ut i Fløyta renner denne Kvernbekken, for anledningen med krystallklart vann.
KLART VANN: Krystallklart vårvann i skogsbekken, noe som skyldes at det primært består av smeltevann fra snø, som inneholder svært lite humus, jordpartikler eller alger. Foto: John Arne Paulsen

 

LES OGSÅ DISSE SAKENE:

____________

I serien “Ut på tur – aldri lei” gikk turen denne gang til Akerselva i Oslo. En lakseførende, flott vannåre gjennom hovedstadens sentrumsområder. Foto: John Arne Paulsen

Akerselva strømmer forbi boligblokker, fabrikkbygg og betongvegger med tagging, men fotturen byr likevel på en fin naturopplevelse.

John Arne Paulsen

Her har vi nok en videoartikkel knyttet til Naturfiskerens artikkelserie kalt “Ut på tur – aldri lei”. En serie med turtips i alt fra fjellnatur til mer urbane omgivelser.

Turen denne gang er i sistnevnte kategori. Den går fra Kjelsås stasjon som ligger rett ved der Akerselva renner ut av Maridalsvannet, og videre nedover til Anne Holsens bru i bydelen Grünerløkka, en gangbru fra Vulkan-området til Grünerløkka ved Nedre Foss gård.

Her er en liten video fra turen:

 

Opptakene ble gjort i går, lørdag 4. april 2026. Denne dagen rant elva ganske så stor gjennom det særegne landskapet. Selv om det ganske så sentralt i Oslo, med boligblokker, betongvegger og store murkolosser av historisk verdi, byr turen også på en fin naturopplevelse.

Fuglelivet er yrende langs Akerselva. Her slapper endene av på land. Foto: John Arne Paulsen

Heldigvis har man sett viktigheten av å bevare naturen i og langs dette sentrale elveløpet. Oslo kommune har primæransvaret for forvaltningen og vedlikeholdet av Akerselva og miljøet rundt, men foreningen Akerselvas Venner spiller også en svært aktiv rolle i å passe på elva. Akerselvas Venner er en frivillig forening som jobber for å bevare Akerselva som en grønn lunge og et levende kulturminne. De fungerer som en vaktbikkje overfor kommunen og private aktører for å forhindre forsøpling og ulovlige utslipp.

Akerselva renner gjennom tettbebyggelsen og er yndet av veldig mange Oslo-borgere. Foto: John Arne Paulsen

Akerselva har gjennom tiden blitt utsatt for alvorlig miljøforurensning, men i dag ser vi resultatet av godt kultiveringsarbeid gjennom flere år. Informasjonsplakater forteller at Akerselva inneholder både ørret, sjøørret, abbor, ål og til og med laks. Forholdene er tilrettelagt for fisken, blant annet gjennom fisketrapper opp noen av de største fallene. Det foregår en del sportsfiske i elva gjennom sesongen. Det er en etablert stamme av anadrom laks og sjøørret i elva. Den fremmede arten pukkellaks er også observert i denne urbane elva.

Denne fisketrappa ved Nedre Foss ble ferdigstilt i 2014. Foto: John Arne Paulsen

Oslomarkas fiskeadministrasjon (OFA) står for fiskekortsalget og har en viktig finger med i spillet når det gjelder bruken av elva. OFA er et forvaltningsorgan, stiftet for å forvalte grunneiernes fiskerett i Osloregionen. OFA består av foreninger av sportsfiskere i Oslo og omliggende distrikter som er åpne for alle og er tilsluttet Norges Jeger- og Fiskerforbund.

ADLINK: Det er mye vind og regn for tiden. Her er en jakke som holder deg både tørr og varm. Nå på tilbud, Superdry Mountain Windcheater utejakke hos booztlet.com på tilbud til 839 kroner. 

Turen langs elva fra Kjelsås stasjon og ned til Grünerløkka er snaue åtte kilometer lang. Mange ynder å gå, sykle, scoote og løpe langs elva hele året. Vi vender garantert tilbake hit litt lenger ut på sommeren.

Noen av byggene og områdene som beretter om historien langs elva er Nydalen Compagnie, Vøiens Bomuldsspinderi, Bjølsen Valsemølle, Bentse Brug, Hønefosen, Myraløkka, Lilleborg Fabriker og Nedre Foss Gård, en av Oslo eldste møllegårder.

Denne elefantskulpturen ved Akerselva er en bronsestatue kalt «Memini Aqua» (latin for «jeg husker vann»), plassert ved Myraløkka nær Vøyenbrua på Sagene. Foto: John Arne Paulsen

 

Minstemålet på laks/sjøørret/ørret i den lakseførende delen av Akerselva er 35 cm. Foto: John Arne Paulsen

 

Ut på tur – aldri lei. Denne turen gikk vi på en flott vårdag. Nå er det bare å glede seg til sommeren. Foto: John Arne Paulsen

_______________

LES OGSÅ DISSE SAKENE:

_______________

 

Malerisk: Flotte ørretvak åpenbarte seg på vannflaten etter en dag med konstant regn og møkkavær. Foto: John Arne Paulsen

 

Fra frustrasjon på jobb endte dagen med et lite eventyr til skogs!

 

John Arne Paulsen

 

Dette er et lite, men flott minne fra noen år tilbake. Om under to måneder kan dette oppleves igjen. To ihuga naturfiskere dro innover til en populær sjø for å starte kajakkfiskesesongen tidlig i mai. Og for en start det ble! Etter torden og sterk vind, roet været seg helt, og kajakkene kunne legges ut på vannet under tilnærmet blå himmel.

 

Frustrasjon på jobb

Tidligere på dagen satt de to fluefiskerne molefonkne på jobben og så ut av kontorvinduet. Vinden tok skikkelig tak i tretoppene. Det haglet ned, og tordenen drønnet over bygda. De to snakket sammen på mobilen og vurderte å kansellere hele turen, men så var det nettopp det at begge hadde fått «fri» denne kvelden, og da er det vanskelig å la være. Tur skulle det bli, uansett.

Da kajakken ble lagt på biltaket, skjedde underet. Etter uvær kommer ofte godvær. Skyene forsvant og fiskekompisene kunne kjøre innover i skogen under blå himmel. Vel framme ved sjøen begynte de to å tro at ørreten faktisk kunne la seg lure av tørrflua.

 

Regnet ga seg: Det mørke, tunge skydekket forsvant rett før kajakkene ble lagt på vannet. Foto: John Arne Paulsen Foto: John Arne Paulsen

 

Vakre vak
Vel plassert i en av sjøens «gromme bukter» var det deilig å legge ut flua. Det var vak å se både her og der. Langt fra voldsomt, men likevel svært gledelig. Med ett skrek kompisen til. En ørret hadde gapt over hans Daddy Long Legs, ei tørrflue han hadde kjøpt på import fra England. Fisken gjorde utras og dro kajakken etter seg en stund, før en ørret på snaue halvkiloen ble landet trygt i håven. En helt grei fangst på tørt så tidlig i mai!

 

Pen ørret: En god start på kajakksesongen. Foto: John Arne Paulsen

 

Padleidyll: Det ble helt vindstille til slutt. Her padles det inn mot land på slutten av turen. Foto: John Arne Paulsen

 

LES OGSÅ DISSE SAKENE:

_______________

 

ANNONSE:

Er du ute etter en ny sovepose til sommersesongen? Nå har booztlet.com 30 prosent avslag på denne Whistler Scafell-posen. Nå 489 kroner:

Sovepose til sommersesongen. Whistler Scafell +5 på tilbud hos booztlet.com, nå 489 kroner.

 

 

STRAKS SYKKELSESONG: Vi nærmer oss sesongen med sykkeltrening i friluft. Jeg gleder meg som en unge. Foto: John Arne Paulsen

Sykkelsesongen er i anmarsj! Mange av oss har en skog med fraflyttede gårder innenfor sykkelavstand. Disse kan være flotte mål å tråkke seg inn til.

 

John Arne Paulsen

 

Vi nærmer oss for alvor starten på sykkelsesongen og doningen klargjøres nå for nye eventyr, sånne som den jeg skal beskrive i denne saken. En tur som virkelig fikk fart på blodpumpa.

For å si det rett ut, så kjente jeg blodsmaken i kjeften allerede på vei opp til turmålet Nybakk sørøst i Nes. Det føltes som en av fjelletappene i Tour de France.

 

Vasket og nysmurt

Terrengsykkelen var vasket og nysmurt. Målet var en tur på to hjul på en halvannen mil lang skogsvei gjennom terrenget. Hvorfor betegner jeg det som en bonustur? Jo, det kommer fram i resten av artikkelteksten.

 

NYBAKK: Her åpenbarer Nybakk seg, med sine bygninger og et flott tun 400 meter over havet.
MÅLET FOR TUREN: Denne eiendommen som heter Nybakk inneholder mange bygninger. En sykkeltur inn dit ga bonuseffekt. Foto: John Arne Paulsen

 

Akkurat denne turen startet ved en betalingsbomstasjon med kameraer. En bonus ved å sykle her, er at man – med et smil om munnen – kan tråkke seg rett forbi kameraene uten at det koster et rødt øre. Det koster noen kalorier, men det er jo en bonus i seg selv.

 

FLOLANGEN: Et utsiktspunkt rett ved Flolangen. Vinteren 2009 falt en elg ned denne bergveggen og brakk ryggen da den traff isen. Enkelte antok at den hadde blitt jagd utfor kanten av ulv.
LITEN AVSTIKKER: Et utsiktspunkt rett ved skogsveien. Vinteren 2009 falt en elg ned denne bergveggen og brakk ryggen da den traff isen. Enkelte antok at den hadde blitt jagd utfor kanten av ulv. Foto: John Arne Paulsen

 

Etter bomstasjonen fulgte en liten «svippstopp» ut på et av de høyeste punktene over sjøen Flolangen, med flott utsikt både nord- og sørover i ettermiddagssola. Denne skrenten ned mot sjøen er for øvrig kjent som en naturskapt 10-meter for stupende våghalser.

Et stykke videre langs sjøen fortsetter turen opp i terrenget. Der starter hardkjøret.

Blodsmak

For en sykkelrytter på hobbynivå er det uunngåelig å kjenne melkesyra relativt fort i disse motbakkene. Totalt viste GPS-klokka en stigning på 311 meter, og hardest var Brauterfallet rett før “målgang” på Nybakk. Da kan en tenke seg hvordan rytterne i Tour de France har det når de på en av de siste etappene klatrer over 600 høydemeter sammenhengende gjennom i underkant av åtte kilometer opp til Col de Noyer.

Bonusen med bakkeklatringen er at man virkelig får testet blodpumpa, og at det går styggfort nedover igjen. Det er gøy.

 

SKOGSTERRENG: Avslutningsdelen av etappen opp til Nybakk gikk gjennom denne skogstypen.
SKOGSTERRENG: Avslutningsdelen av etappen opp til Nybakk går gjennom denne skogstypen. Foto: John Arne Paulsen

 

Oppe på toppen kom en ny utfordring i form av en ganske bløt terrengstrekning på sti. Strekningen går gjennom et pent skogsområde, og det var en bonus å se en ørn svinge seg på himmelen før den forsvant bak trærne, før jeg fikk somlet meg til å få fram kameraet.

 

GAMMELT OG GRÅTT: Karakteristiske vinduer setter sitt preg på låvebygningen på Nybakk.
GAMMELT OG GRÅTT: Karakteristiske vinduer setter sitt preg på låvebygningen på Nybakk. Foto: John Arne Paulsen

 

Så åpenbarte målet for turen, Nybakk, seg.

På tunet er det flere bygninger, blant annet en låve som det oser nostalgi av. Under låven står en treplog fra gamle dager. Jeg går rundt på eiendommen og merker at jeg blir dratt bakover i tid i tankene. At det kommer et regnskyll akkurat da, er en bonus, siden jeg kan ta en pause, sitte under tak og tenke litt over hvordan man bodde og levde her før i tiden.

 

PLOG: Denne gamle plogen ligger under låvebygningen.
PLOG: Denne gamle plogen ligger under låvebygningen. Foto: John Arne Paulsen

 

 
   Serie på Naturfiskeren:

  Ut på tur – aldri lei

• En artikkelserie ispedd litt humor, med utgangspunkt i enten merkede stier på turkartet, bruk av kart og kompass, eller GPS, i mer eller mindre særegne naturområder rundt om i landet.

• Kom gjerne med tips om slike destinasjoner

• Denne turen gikk på terrengsykkel gjennom skogsterreng.

 

LÅVE OG FJØS: Låvebygningen på Nybakk ble reist i 1921.
LÅVE OG FJØS: Låvebygningen på Nybakk ble reist i 1921. Foto: John Arne Paulsen

BOK VED STIEN: Rett utenfor tunet på Nybakk er det satt opp ei kasse med en bok man kan skrive navnet sitt i.
BOK VED STIEN: Rett utenfor tunet på Nybakk er det satt opp ei kasse med en bok man kan skrive navnet sitt i. Foto: John Arne Paulsen

 

Langs stien rett utenfor tunet på Nybakk er det satt opp en kasse med ei bok som man kan skrive noen ord i. Innholdet i den viser at det jevnlig kommer folk opp til stedet, hele året igjennom.

 

KJUUSSETERVEGEN: Mellom Dragsjøen og Flolangen dukker det opp tilsynelatende endeløse sletter.
TILSYNELATENDE ENDELØST: På turer på skogsveiene dukker det innimellom opp tilsynelatende endeløse sletter. Foto: John Arne Paulsen

 

LES OGSÅ DISSE SAKENE:

_________________

ADLINK:

Denne sekken kan være et godt alternativ både til sykkel- og fotturer. Pathfinder Backpack 18 L selges nå hos Revolutionrace.no for 1199 kroner.

Praktisk sekk enten du skal på sykkeltur eller tur til fots. Pathfinder Backpack 18L hos revolutionrace.no til 1199 kroner.

 

PØLSER OG BLODPUMPE: Kort, men effektivt.100 høydemeter på 1000 meter gir fart på forbrenningen. Foto: John Arne Paulsen

 

Ved Øysjøen i Nes, Akershus, kan du gå «verdens korteste topptur» med en stigningsgrad på 10 prosent.

John Arne Paulsen

Øst for Øysjøen i Nes er terrenget veldig kupert. Dagens tur i serien “Ut på tur – aldri lei” er kun én kilometer lang, men den innebærer en forsering av hundre høydemeter.

Med utgangspunkt i parkeringsplassen på østsiden av Øysjøen, er det mulighet for en spennende, liten «avstikker» inn i terrenget. Som kartet viser bærer turen inn i et juv og opp i høyden over sjøen. Her får du virkelig brukt lårmuskulaturen. Jeg gikk denne turen med truger i lett snø. Dessverre hadde jeg glemt stavene hjemme, så da fikk beina kjørt seg ekstra hardt den korte biten gjennom juvet. Dette var en tur gjennom mikroutgaven av Gudbrandsjuvet eller Jutulhogget.

 

EMILIA PLASS: Noen har montert dette skiltet på ei furu ved en fin sitteplass med utsikt over Øysjøen. Foto: John Arne Paulsen

 

En kilometer lenger øst fant jeg en tilrettelagt sitteplass med god utsikt. Der har noen satt opp skiltet «Emilia plass». Jeg skulle gjerne likt å vite bakgrunnen for dette.

Uansett, etter å ha fordøyd utsikten litt over Øysjøen og skogsområdene rundt fra denne sitteplassen, gikk turen ut på en knaus over juvet, merket med tallet 2 på kartet. Her er det et artig utspring som gir en veldig fin villmarksfølelse.

 

ØYSJØEN: Her er utsikten fra øverst på høyden øst for sjøen. Foto: John Arne Paulsen

 

GPS-klokka på armen viste at denne turen kun var to kilometer lang tur-retur – eller snarere opp og ned – og at det ble forbrent 540 kalorier. Rundt regnet tilsvarer det kaloriinnholdet i de tre pølsene som ble grillet og spist på denne turen, så da endte regnestykket opp i null.

Med andre ord ble dette en givende tur der treningseffekten ble målt i grillpølser.

 

   Ny serie på Naturfiskeren:

  Ut på tur – aldri lei

  • En artikkelserie ispedd litt humor, med utgangspunkt i enten merkede stier på turkartet, bruk av kart og kompass, eller GPS, i mer eller mindre særegne naturområder rundt om i landet.

  • Kom gjerne med tips om slike destinasjoner

  • Denne turen gikk opp i høyden over Øysjøen, opp mot 300 meter over havet, 13,5 kilometer sørøst for Årnes i Akershus.

 

RAST I SOLA: En rast på Emilia plass i det flotte vinterværet. På en benk kan du sitte og se ut over Øysjøen og store skogsområder rundt. Foto: John Arne Paulsen

 

KUPERT TERRENG: Den røde prikken viser utgangspunktet ved Øysjøen. 1 er «Emilia plass» og 2 er kollen over juvet, med bålplass og fin utsikt over sjøen. Foto: Kartutsnitt

 

______________________

 

Les også disse sakene:

_____________________

 

ADLINK:

Boozt.com har nå 40 % rabatt på Polo Ralph Lauren Sport Ripstop vinterjakke. Nå nedsatt til 2249 kroner.

Boozt.com har denne Ralph Lauren Polo Sport Ripstop vinterjakka på tilbud til 2249 kroner.

 

 

Midt i stien lå istid-steinen godt synlig i snø og is. Foto: John Arne Paulsen

Steinen fra istiden stakk fram i et landskap dekt av is og snø, midt i stien. Den er et konglomerat.

John Arne Paulsen

Steinen er eldgammel. Da jeg var ute på en treningsøkt i form av en tur på truger i Nes i Akershus sist uke, dukket den opp midt i en skogssti.

Ved å studere bilder av steinen har Universitetet i Oslo bekreftet at den tilhører et konglomerat, en bergart som ble dannet for flere hundre millioner år siden. I tillegg konkluderes det med at den høyst sannsynlig har tilhørt en flyttblokk som endte opp på akkurat denne plassen under istiden.

Et slikt konglomerat består av små og store steiner som er kittet sammen i en masse av sand, silt og leire. Det er artig å tenke over at den spesielle steinen ble liggende igjen på dette stedet da siste istid var over og isen smeltet bort for 10 000 – 11 000 år siden.

 

Konglomerat i snøen. Foto: John Arne Paulsen

Slike steiner kan ha forskjellige former ut fra hvordan de ble flyttet. Det er inspirerende å komme over slike ting i naturen. Den er høyst sannsynlig transportert dit den havnet i form av en flyttblokk. Norges geologiske undersøkelse (NGU) mener at den kan ha blitt fraktet med isen fra Mjøsområdet, antakelig fra Moelven. Noe som tilsier at vi snakker om en stein som er dannet ved erosjon av eldre bergarter helt fra 600 – 700 millioner siden.

Fakta om konglomerat:

• Konglomerat er en sedimentær bergart som består av avrundede «boller» , eller kantede små og store steiner (klaster), som er kittet sammen i en masse av sand, silt og leire.

• Både boller og stein i konglomerat kan ha stor variasjon både i bergart, form og størrelse.

• Navnet «konglomerat» kommer av latin og betyr «blanding».

• Noen konglomerater er blitt dannet av elver eller på strender.

• Bergarten finnes ofte samme steder som sandsteiner.

Kilde: Norges geologiske undersøkelse (ngu.no)

 

Her ligger den spesielle steinen, midt i stien. Foto: John Arne Paulsen

_________________

LES OGSÅ DISSE SAKENE:

 

ADLINK:

Vinteren er gjerne en tid der muskler og ledd trenes, tøyes og bøyes på hjemmebane. Da er det kjekt å ha en god treningsmatte. Bodystore.no tilbyr nå Star Nutrition Gear treningsmatte til 219 kroner. Den kan selvfølgelig også være anvendelig ute på tur:

Bodystore.no tilbyr nå Star Nutrition Gear treningsmatte til 219 kroner.

 

 

FRIVILLIG ARBEID: Løypekjørerne gjør en prisverdig jobb på fritiden sin. Her er John Kristian Lystad i gang med kjøring av løyper for Nes Turlag. Foto: John Arne Paulsen

 

Hver vintersesong er veldig mange frivillige i sving med å lage skiløyper for Ola og Kari. De fortjener såvisst masse ros – og ingen ris.

John Arne Paulsen
Det er tusenvis av disse “maurene” som setter seg på snøscootere og i større maskiner for å kjøre løyper så fort snøen laver ned. Det finnes ingen samlet nasjonal oversikt over nøyaktig hvor mange frivillige som kjører skiløyper her til lands, men det er mange. Innsatsen er enorm, gjerne organisert gjennom lokale lag og foreninger.
Noen kjører i lysløyper knyttet til boligområder, noen kjører gjennom fine skogsområder, mens andre igjen kjører spor over fjellviddene. Mye tid og krefter brukes på å vedlikeholde både utstyr og omfattende løypenett landet over.
I store områder i Norge er det i løpet av vinteren færre skidager nå enn tidligere, og derfor er gode forhold svært høyt verdsatt av skiglade nordmenn. Det er også et ønske fra løypekjørerne at løypene forblir fine og at ikke folk til begir seg til fots inn i traseene og går i selve sporene.
Hovedbildet til denne artikkelen viser den nye løypemaskinen til Nes Turlag. De kjører blant annet opp skispor i en lysløype mellom Årnes og Fjellfoten i Nes i Akershus. På det nevnte bildet er det John Kristian Lystad som sitter bak rattet i maskinen. Han synes det er en givende fritidssyssel, og ikke minst at det er inspirerende med positive tilbakemeldinger.

 

TIL GLEDE FOR MANGE: Denne løypemaskinen freser først snøen før den lager to flotte spor. Foto: John Arne Paulsen

– Det er så hyggelig at folk bruker løypene våre og er fornøyde med jobben og innsatsen vi legger ned, sier John Kristian.

I likhet med en mengde lag og foreninger rundt om i Norge, har Nes Turlag en løypeoversikt ute på loyper.net, der status oppdateres jevnlig. Her er det bare å klikke seg inn på hver enkelts favorittløyper og oppdatere seg på status.

– Sjekk gjerne vår oversikt der, legger John Kristian til.

 

En skjermdump fra nettsiden loyper.net som viser status for mange løypenett i Norge.

 

Løypekjørere opplever innimellom å få kritikk på sosiale medier for at det ikke er “trikkeskinner”, at det kan være noen gruskorn i sporet, at det ikke kjøres opp på ny fort nok etter at folk til fots har vært inne og ødelagt spor eller etter at noen har ridd med hest i traseen. Men slik kritikk må kunne stemples som urimelig. Eventuell kritikk må heller rettes mot de som ødelegger skisporene.

Tvert imot fortjener disse løypekjørerne en solid hyllest for å bruke av sin fritid til å tilrettelegge for folk flest på denne måten.

 

Det er meldt minusgrader i store deler av landet vårt i dagene som kommer, så her er det bare å ta skiene fatt. Å stå på ski er en helkroppsaktivitet som primært trener bein, kjernemuskulatur, rygg og armer. De viktigste muskelgruppene som brukes er lår, sete, den brede ryggmuskelen, muskulaturen bak på armene og ikke minst magemusklene.

Så da er det bare å kjøre på hvis du kjenner at musklene ber om en økt!

_______________________

LES OGSÅ DISSE SAKENE:

_______________________

ADLINK:

Hva med campingbestikk og verktøy i ett? Denne redskapen i rustfritt stål fra kvalitetsmerket Gentlemen’s Hardware selges til redusert pris nå hos boozt.com, fra 299 til 224 kroner:

Food for thought fra Gentlemen’s hardware. Campingbestikk + verktøy i ett, hos boozt.com, nå kr. 224.-

 

 

 

 

I DYP SNØ: Truger er godt egnet når du skal utenfor allfarvei, blant annet over hogstfelt og åpne flater i dyp snø. Foto: John Arne Paulsen

En tidligere arbeidskollega mente at truger er for gamlinger. Nei, trugeturer er god trening for alle aldersgrupper.

John Arne Paulsen

Jeg har jobbet i mange år som journalist i en lokalavis. Der er det daglige morgenmøter hvor journalistene blant annet kan melde inn ideer og tanker om artikler de ønsker å skrive. På et slikt møte fikk jeg litt overraskende respons da jeg meldte inn interessen for å skrive om en trugetur.

– Det å gå på truger er bare noe for gamlinger, smalt det fra en kollega.

Han var ingen ungdom selv heller, så det var for meg en ganske så merkelig uttalelse.

Uansett – jeg våger meg utpå og påstår at han tar feil. Hvorfor ikke legge inn en trugetur i treningsopplegget, som en avveksling? Her får musklene skånsom og effektiv behandling. Vi snakker om kondistrening med moderat høye kneløft gjennom flott natur.

Hele kroppen

Hvorfor er bruk av truger god trening? Jo, fordi det gir en effektiv helkroppsøkt som styrker kjernemuskulatur, forbedrer balanse og utholdenhet, samtidig som det er skånsomt for knær og ledd.

Trugetrening styrker bein, rumpe og hele ryggen. Stabiliserende muskler styrkes også, noe som er viktig for alle aldersgrupper. Trugeturer passer forresten for alle fra nybegynnere til erfarne, siden terskelen er så lav som den er.

Er du usikker på balansen, eller vil supplere treningsøkten med nok et effektivt element, kan du gå med staver. Dette gir ytterligere trening for armmuskulatur og muskler generelt i overkroppen. Jeg har begynt å gå alle turene mine med staver.

Stadig flere

Sportsuret viser også at trugeturer gir god kaloriforbrenning. En økt på kun tre kilometer forleden ga overraskende nok en uttelling på 400 kalorier. Kanskje har jeg et “snilt” sportsur, men økter med truger øker uansett forbrenningen betraktelig sammenlignet med vanlig gange, selv om tempoet er lavere. Og ikke minst åpner en tur for naturopplevelser når ski ikke passer.

 

“BRENNENDE” SKOG: Dette motivet dukket opp på en trugetur gjennom skogen forleden. Foto: John Arne Paulsen

Faktisk kommer stadig flere seg ut i naturen på denne måten. Og når du skal forsere noen bratte kneiker kommer så absolutt stavene til sin rett. Da får også blodpumpa kjørt seg. Størst utbytte får du hvis du går i variert terreng.

Om du har pekt deg ut et turmål på kartet som det ikke er gått opp stier til, eller som rett og slett ligger skikkelig utenfor allfarvei, kan truger så absolutt være et godt hjelpemiddel, spesielt når snøen er dyp.

Lett på tå
Trugene som er på markedet idag er lette og gode å gå med. Med staver i tillegg kommer man seg relativt raskt av gårde i ulendt og bratt terreng. Stavene til trugeturer bør være litt kortere enn skistavene. De kan gjerne være så lange at de når deg opp til armhulen. Store trinser er også en stor fordel.
Moderne truger er konstruert slik at selve trugebladet ikke følger med fotsålen opp, noe som fører til at de ikke kaster snø oppover og derfor er behagelige å gå med.
Truger med leddet binding med stegjern gjør susen. Konstruksjonen kan på en måte sammenlignes med klappskøytene som revolusjonerte skøytesporten på midten av 80-tallet.
TRUGETID: Den lokale sportsbutikken hadde et par smukke Atlas Trail Series truger med leddet binding og stegjern. De ble med meg hjem. Foto: John Arne Paulsen
Naturopplevelser

En trugetur gir som nevnt god trening for både styrke og utholdenhet, den gir også en frihetsfølelse i og med at du kan gå eller trene hvor du vil. Du kan ta deg fram på steder du ellers ville tråkket gjennom snø og skare. Det er en flott mulighet til å oppleve naturen vinterstid på en helt ny måte. Moderne truger er enkle i bruk og du kan lett tråkke deg over hogstfelt og myrer. Med andre ord åpner det seg mange muligheter. Det finnes jakttruger, treningstruger, løpstruger og fjelltruger. Mange jegere og villmarksfolk sverger til truger. Frikjørere off-piste velger gjerne å gå opp med truger, for så å putte dem i sekken og kjøre på ski ned igjen. Stadig flere mosjonister oppdager også gleden og fordelene med å bruke truger til både tur og trim.

___________________

LES OGSÅ:

____________________

ADLINK:

Boozt.com selger nå toppkvalitets Norrøna Falketind lettvekts sokker i merinoull til 349 kroner.

 

Follow