Fottur i fjellet er godt for kropp og sjel. Denne turen gikk i flott fjellterreng på 1000 til 1300 meter over havet. Foto: John Arne Paulsen

På en fjelltur bruker jeg gjerne to dager på å nå full, mental avkobling fra hverdagsstresset. Det er visst helt normalt.

John Arne Paulsen

Den tilstanden er deilig. Jeg kaller det å være i naturbobla, når den dype, mentale avkoblingen trår til. Statistikken viser at vi i gjennomsnitt bruker to til tre dager på å nå denne tilstanden, det vil si når hjernen slutter å kverne på uløste oppgaver på jobb eller logistikk hjemme. Inne i bobla opplever man den ekte følelsen av å ha “kommet bort”. Eller sett fra en annen vinkel; å ha “kommet hjem”.

Forskning viser at stressnivået synker markant allerede i det du ankommer naturen. Mange opplever en umiddelbar lettelse så fort de går ut av bilen, men mentalt tar det altså litt lengre tid å omstille seg helt.

Hodet er fullt av tanker hele tiden. På fjelltur tar det ofte to-tre døgn å rydde skikkelig opp under topplokket. Illustrasjon: Chat GPT

Det er et faktum at pulsen og blodtrykket begynner å synke med en gang du omgir deg med trær og fjelluft. Dette blir ofte kalt en “naturdose”. I løpet av det første døgnet “lander” kroppen, og reisen og stressfaktorer fra hverdagslivet bearbeides. Så går det gjerne en dag til før du har ristet av deg alt.

Går det ikke an å komme kjappere inn i naturbobla? Jo, hvis du legger bort skjermen med en gang du kommer fram og du legger inn fysisk aktivitet i fjellet umiddelbart etter ankomst, har du sørget for å gi deg en god start. Dette nullstiller hodet raskere. I tillegg har oppgaver som å hente vann, fyre i peisen og lage mat fra bunnen av en fin effekt. For min egen del er kosen med å lage et fluebinde-bord ved hyttevinduet med på å omstille hjernen kjappere.

Det er ikke vrient å trives i slike omgivelser. Her kommer kveldsfargene fram. Foto: John Arne Paulsen

Min seneste tur startet med en kanskje litt for lang fottur inn i fjellet. Jeg var helt pumpa da den første natta kom, og jeg tenkte at her hadde jeg gått for hardt ut. Men med tøying og bøying, og ikke minst en god natts søvn, var jeg godt restituert morgenen etter. Turen i fjellet den dagen gikk mye lettere, og inntrykket var det samme de øvrige dagene. Kroppssmertene jeg ellers sliter med kjennes ikke så godt når jeg er ute på slike turer. 

Så var et atter tid for å reise hjem til flatbygda på Østlandet og den vanlige tralten, men med fulladede batterier og nytt pågangsmot. Lenge leve naturen og friluftslivet!


LES OGSÅ GJERNE DISSE SAKENE:


ADLINK:

Bubbleroom.no selger nå disse smale og ovale, brune solbrillene med UV-filter og nikkelfri innfatning til 400 kroner:

UV-filter er veldig fordelaktig på tur i naturen. Bubbleroom.no selger nå disse kule, ovale brillene til 400 kroner.

 

En natur- og miljøbevisst konge har gått bort og etterkommeren er fullt kvalifisert til å følge opp. Foto: John Arne Paulsen

Visste du at kong Harald var med på å stifte WWF Norge i 1970?

John Arne Paulsen

For 62 år siden, da som kronprins, ble Harald V beskytter for Naturvernforbundet. Han var også med på å stifte den norske avdelingen av Verdens naturfond (WWF) for 56 år siden. Etter det har kong Harald gjennom sitt virke fortsatt å vise og utøve et stort engasjement for natur og miljø. Han viste en dyp forståelse av, respekt for og tilknytning til naturen.

Viktig stemme

– Vi må gjøre alt vi kan for å verne om jorda vår. Både for å beskytte menneskers hjem, og for å bevare den fantastiske naturen der alt levende henger sammen, sa han i sin nyttårstale 31. desember 2022.

Han var en viktig stemme som bidro til å løfte klima- og natursaken i landet vårt.

Verdens naturfond Norge forteller at Harald V som kronprins hadde rollen som president i 20 år. Han ble æresmedlem som konge og har siden 2021 vært organisasjonens høye beskytter. Han viste at han hadde et hjerte som banket for naturen.

Som far så sønn

Haakon VIII er vår nye konge. Som sin far er han svært opptatt av natur, friluftsliv, klima og det grønne skiftet. Han er også kjent for å være svært kunnskapsrik om natur og klima. Han er opptatt av miljø- og dyrevern og i den forbindelse lagt om til et mer vegetabilsk kosthold. Han har stilt opp som høy beskytter for store markeringer, blant annet for Friluftslivets år. Det lover godt. Her ligger det meste så absolutt til rette for bruk av klisjeen “som far så sønn”.


Les også gjerne disse sakene:

En stor mjøsorm i Vorma illustrert med Svanfoss-demningen i bakgrunnen. I mange observasjoner beskrives et vesen med en blanding av et heste- og krokodillehode. Vorma renner som kjent ut av Mjøsa. Foto: John Arne Paulsen/ChatGPT

Det finnes flere observasjoner av sjøormer i ferskvann, og noen av skapningene beskrives som langt fra ufarlige.

John Arne Paulsen

I begynnelsen av juni i år omtalte Naturfiskeren observasjoner av en mjøsorm som var på ørretjakt i Vormai vårløsningen. Nå er det jo ikke sikkert at det var helt sant. Det finnes vel ingen vitenskapelige bevis for at det lever sjøormer i ferskvann, men at de kan finnes, er mange enige om. Gjentatte ganger har store og lange vesener skremt vannet av folk langs og på elver og sjøer, både i Norge og flere steder i utlandet. Og mange timer er gått til forsøk på å finne dem når de viser seg i overflata. Det er også hevdet fra flere hold at slike vannlevende skapninger skal ha blitt jaktet ned av trofejegere og andre.

I Mjøsa skal det etter sigende ha vært en kjempe av en sjøorm som herjet på begynnelsen av 1500-tallet. En vaskekte mjøsorm så lang som en solid tømmerstokk. Denne var faktisk så stor at den kunne velte store sjøholker, og den ble sett på som en farlig trussel inntil den ble drept i 1522 av en jeger som brukte en armbrøst. Dette forteller mjoesormen.no. En av ryggvirvlene ble faktisk brukt som hoggestabbe. Dette skal ha vært en av de største mjøsormene som står omtalt i historiebøkene.

I boka ”Den mystiske sjøormen” av Rolf Langstrøm omtales en annen mjøsorm som vakte oppsikt for mange år siden. Denne hadde svingt seg oppover mot Ringsaker-kirka, men en modig og våken mann skjøt noen skudd mot den fra kirketårnet, slik at den ble skremt ut i sjøen igjen. Ingen meldte om observasjoner av den i de påfølgende ukene og månedene.

Er det noen grunn til å engste seg for å sette kajakken ut på Mjøsa eller andre dype og mytiske vann? Neppe. Foreløpig er det ikke rapportert om sjøormangrep på mennesker. Foto: John Arne Paulsen

Også i nyere tid er det meldt om observasjoner av mjøsorm. Senest i 1945, rett etter krigen, snek en mann seg ned til Mjøsas bredd for å bedrive gjeddejakt med hagle. Det var dårlig med mat på den tiden, og store, stygge gjedder var derfor en viktig matauk. Han sto der og myste mot vannflata da en stor og tydelig sulten mjøsorm kom rett mot ham. Gjeddejegeren rakk å sendte av gårde to ladninger med hagla. Sjøormen forsvant ned i vannmassene og dukket etter sigende aldri opp igjen.

To andre kjente sjøormer har klengenavnene Selma og Nessie, henholdvis Seljordsormen og Loch Ness-monsteret. I tillegg til en eller flere ormer i Mjøsa, hevdes det at det også er en sjøorm i Åfjordvannet. Der er dybden rundt 100 meter. Det blir bare “smågutten” sammenlignet med det dypeste punktet i Mjøsa som faktisk er så langt ned som 453 meter. Loch Ness er 230 meter dyp, mens maksdybden på Seljordsvannet er 145 meter. Mjøsa er med andre ord i en særstilling i denne forbindelse.


LES GJERNE OGSÅ DISSE SAKENE:


ADLINK:

Trenger du en vindtett jakke til høsten? Booztlet.com har tilbud på Superdry Mountain Windcheater, nå 779 kroner:

Varm Superdry Mountain Windcheater vindjakke fra Booztlet.com på tilbud til 779 kroner.

 

Hvor privat er denne plassen egentlig? Det skal en del til for at en badeplass langs et skogsvann skal kunne betegnes som stengt for allmennheten. Foto: John Arne Paulsen

Allemannsretten er faktisk ganske så interessant med tanke på mange badeplasser og strender som er skiltet som private langs våre vann og vassdrag.

John Arne Paulsen

Det finnes en god del uhjemlede skilt og stengsler langs vann og vassdrag i Norge. I utgangspunktet regnes 100-metersbeltet langs disse som utmark. Friluftsloven definerer utmark som udyrket mark, og slår fast at dette omfatter det meste av vann og strender.

Med andre ord gir Friluftsloven oss tillatelse til å være på strender, bålplasser og tilsvarende som noen har skiltet som «private», men som ligger i utmark. I hvert fall så lenge du opptrer hensynsfullt, ikke bryter noen tidsgrenser og unngår forsøpling.

Det er jo en risiko for at det kommer en grunneier eller hytteeier og klager hvis man benytter en slik strand eller rasteplass i utmarka. Men dette er en kamp vi bør ta, for allemannsretten skyld, så lenge vi samtidig tar hensyn til allemannsplikten.

Enhver har rett til å bade i sjøen eller i vassdrag fra strand i utmark eller fra båt når det skjer i rimelig avstand fra bebodd hus/hytte og uten utilbørlig fortrengsel eller ulempe for andre.

Grunneiere kan ikke sette opp gjerder eller på annen måte vanskeliggjøre ferdsel, opphold, bading eller høsting som er tillatt gjennom Friluftsloven.

Uten særskilt hjemmel er det heller ikke tillatt å sette opp skilt eller på annen måte kunngjøre forbud mot ferdsel, opphold, bading eller høsting som er tillatt i Friluftsloven. Slike skilter kan faktisk kreves fjernet.

En benk som den i bakgrunnen her er ikke tilstrekkelig “bebyggelse” til å kunne betegne en plass som stengt for allmennheten. Foto: John Arne Paulsen

Formålet med Friluftsloven er å verne friluftslivets naturgrunnlag og sikre allmenheten rett til ferdsel og opphold i naturen, slik at muligheten til å utøve friluftsliv som en helsefremmende, trivselsskapende og miljøvennlig fritidsaktivitet bevares og fremmes.

For at en badeplass ved et skogsvann i Norge skal kunne betegnes som privat – i den forstand at eieren kan nekte andre for eksempel å bade der – må området juridisk sett defineres som innmark. Skogsvann og tilhørende bredder regnes imidlertid nesten alltid som utmark, og der har alle lov til å bade, ferdes og oppholde seg gratis etter allemannsretten. For at badeplassen skal være privat, må den ligge innenfor den private sonen rundt et bebodd hus eller en hytte. Det vil si at plassen må ligge så nær hytta eller huset at allmennhetens besøk vil være til betydelig ulempe for beboerne. Området må i tillegg framstå som en del av den private hagen, plenen eller den opparbeidede hustomta.

Denne rasteplassen i utmarka langs et vann i Aurskog-Høland er skiltet som privat, men den ligger ikke i “umiddelbar nærhet” til en hytte eller et hus. Den framstår heller ikke som en del av en privat hage. Foto: John Arne Paulsen

Kort om Friluftsloven:

Den regulerer personers rettigheter og plikter for opphold i og bruk av naturen i Norge. Loven inneholder de viktigste reglene om allemannsretten, som består av ferdselsretten, oppholdsretten og høstingsretten. Loven omhandler retten til å ferdes fritt i naturen og, innenfor visse grenser, å benytte seg av naturens ressurser.

Friluftslovens viktigste funksjon er å sikre retten til opphold og ferdsel i naturen uavhengig av hvem som eier arealet. Loven diskriminerer ingen, slik at både norske borgere og utenlandske turister har de samme rettighetene etter loven.

Før lovens ikrafttredelse i 1957 var det en lang tradisjon for allmennhetens bruk av naturen i Norge. Loven ble blant annet til for å lovfeste den langvarige tradisjonen for folks bruk av norsk natur. Bakgrunnen for loven er å verne naturen slik at allmenheten kan benytte seg av friluftsliv og andre miljøvennlige fritidsaktiviteter. Hensikten med å verne naturgrunnlaget og sikre fri ferdsel i naturen er å bevare og fremme muligheten for friluftsliv som en fritidsaktivitet.

Kilde: Lovdata


Les også disse sakene:


ADLINK:

Hva med å løpe kamuflert gjennom skogen? Strongerlabel.com selger denne Power Sports Bra Tropical for 599 kroner. Hele settet koster 1499 kroner:

Strongerlabel.com tilbyr denne over- og underdelen i populær tropisk mønster. Komplett sett koster 1499 kroner.

 

 

En pen ørret godt over minstemålet lot seg lure på kast nummer to. Foto: John Arne Paulsen

 

Det ble en flott sensommertur i lavfjellet, med fine steikeørreter som resultat.

John Arne Paulsen

Sist uke gikk turen til et fjellområde ikke langt fra Tolga, drøye tusen meter over havet. Temperaturen var lav med en ganske så merkbar vind fra nordvest, og det var meldt både regn og sol om hverandre.

Meldingen slo til. Jeg trasket innover i fjellet i motvind, fram til en såkalt fishspot der jeg tidligere har hatt fiskelykke. Der ligger det et os jeg har gledet meg til å teste fiskestanga i.

På denne turen bød naturen på all slags vær. Foto: John Arne Paulsen

I slike os kan det fort stå pen ørret som har trukket opp fra sjøen nedenfor. De “står” i strømmen og momser i seg insekter som kommer flytende. Jeg satte på en beatis – en imitasjon av en bekkedøgnflue – som jeg for anledningen hadde vært innom og kjøpt på Jaktia på Jessheim. Og på andre kastet satt det på en fargerik ørret på godt over halvkiloen.

Se en liten video fra turen her:

Det gikk vel rundt 20 kast til før ørret nummer to satt på, også den større enn minstekravet i dette vassdraget. Den syntes en av mine selvbundne fluer så deilig ut og kastet seg på da jeg lot den stripe rolig over vannflata. 

Jeg var ikke i enden av regnbuen, men heller ikke langt unna. Foto: John Arne Paulsen

Med ett ble landskapet mørkere. En voldsom regnbyge kom sigende. Med stor kraft fikk regndråpene det til å “koke” på overflata. Så tittet plutselig sola fram og jeg fikk all slags vær samtidig, noe jeg må si var relativt fascinerende. Og det var bra at jeg impregnerte fiskejakka mi før turen. Regndråpene ville inn, men prellet bare av.

Jeg hørte også torden fra mørke skyer som kom glidende, så i håp om bedre vær valgte jeg å traske videre til et nytt, yndet sted, og de er det mange av i dette området.


LES OGSÅ DISSE SAKENE:

Forbannelsen har våknet i skogen

Høy solfaktor og lave skuldre

Disse klokkene skal ikke plukkes


ADLINK:

Helly Hansen har tilbud på denne HP Racing Lifaloft Bomber-jakka. Nå nedsatt 25 prosent til 1650 kroner:

Helly Hansen har tilbud på HP Racing Lifaloft Bomber-jakke. Nå 1650 kroner (25% rabatt)
Sørhare er å finne på fremmedartslista i Norge. Denne dukket opp midt i boligbebyggelsen mandag.
Gjennom sommeren har viltmyndighetene på Østlandet fått mange tips om observasjoner av sørhare, en art som er uønsket i norsk natur.
John Arne Paulsen

Bildet til denne artikkelen, av arten sørhare, er tatt mandag på Romerike. Da dukket dette dyret opp midt i bebyggelsen. Det er langt fra uvanlig nå. Se også en video lenger ned av den samme sørharen.

Olav Mæhlum, viltnemndleder i Nes, forteller om mange tips gjennom sommeren.

– Det har kommet mange meldinger om observasjoner av sørhare flere steder i vårt område de siste månedene. Det er interessante opplysninger for oss, siden sørhare ikke er ønsket i Norge, sier Mæhlum.

Jakttiden på sørhare tilsvarer vanlig hare og er fra 10. september til slutten av februar. Da lever nok denne haren farlig, men det planlegges ingen organisert jakt på sørharene.

– Alle observasjonene av sørhare kan tyde på at den er i ferd med å invadere østlandsområdet, så man burde kanskje tenke mer på en spesifikk jakt på sørhare for å stoppe denne utviklingen, sier Mæhlum.

Se video av en sørhare som mandag ble filmet på Romerike her:

 

Begrunnelsen for at sørhare er uønsket i norsk natur er flerdelt. Den utgjør en økologisk risiko fordi den kan fortrenge den eksisterende harebestanden. Den kan også pare seg med vanlig norsk hare slik at det fødes hybrider, og den kan overføre parasitter. I den norske fremmedartslista er sørhare vurdert til svært høy risiko på grunn av stort invasjonspotensial og høy økologisk effekt.

Som nevnt planlegges det ingen egne, direkte utryddelsestiltak på sørhare i Norge, kun en generell jaktregulering. I likhet med villsvin har sørharene spredt seg inn i Norge fra en etablert bestand i Sverige.

– Det stemmer, og nå er den i ferd med å etablere seg her, understreker Mæhlum.

Klimaendringer med mildere og mer snøfattige vintre er en medvirkende årsak til at sørharen gradvis får bedre vilkår for å etablere seg i sørøstlige deler av Norge.

Sørharen får forresten ikke hvit vinterpels slik den vanlige, norske haren får. Den beholder den brune og grå pelsen gjennom hele året.


LES GJERNE OGSÅ DISSE SAKENE:


ADLINK:

Booztlet.com har nå solid avslag på Swix Nordic Midlayer W – langermede topper. Nå er prisen nedsatt hele 70 prosent til 390 kroner:

Swix Nordic Midlayer W langermet topp til 390 kroner. Prisen er nedsatt 70 prosent hos Booztlet.com.
Yr meldte en regnfri dag. Slik ble det ikke… Foto: John Arne Paulsen

SE VIDEO FRA DEN VÅTE TUREN:

 

 

 


 

Hjortelusflua svermer dessverre igjen mange steder i skogen på Romerike. Foto: John Arne Paulsen

Det er igjen høysesong for en av de mest utskjelte skapningene i skogen; hjortelusflua. I går fikk jeg nye stikk i nakken.

John Arne Paulsen

Skogens lille forbannelse er tilbake. Jeg fikk flere inn på kroppen på en skogstur i Nes på Romerike, Akershus, i går. Det endte med tre nye stikk og tre “kuler” i nakken. Stikk eller bitt, hvem vet, begge substantiver blir benyttet. Hjortelusflua er tydeligvis glad i kroppen og blodet mitt. Den har tilsynelatende ett eneste mål i livet; å sørge for at en fredelig skogstur utvikler seg til en kampøvelse, innimellom også med innslag av panikk.

For hva er vel bedre enn å vandre under grønne trekroner, kjenne lukten av skogbunn og høre fuglene synge? Jo, å plutselig få en liten, bevinget parasitt inn under jakka. Eller i håret. Eller et sted du helst ikke vil tenke på. Hjortelusflua har en egen evne til å dukke opp akkurat når man har funnet roen.

Uansett hvor mye en forsøker å dekke seg til, kommer kreket seg inn. Anorakk og hettejakke var ikke nok.

Og når den først har landet, gir den seg ikke. Den kryper. Den klatrer. Den leter. At den også kan stikke/bite, har jeg fått merke gjentatte ganger. Den har tydeligvis både kart, kompass og en personlig interesse for akkurat deg. Resultatet er at turen, som skulle være rekreasjon, forvandles til en febrilsk kroppskontroll. Man stopper, rister på klærne, klør seg, undersøker håret og begynner å betrakte enhver bevegelse i sidesynet som en potensiell fiende.

Det mest frustrerende er at skogen er så viktig. For mange er den et fristed fra skjerm, støy, køer og hverdagsmas. Her kan man gå, tenke, puste og være litt menneske igjen. Men hjortelusflua har altså bestemt seg for at denne luksusen bør ledsages av konstant beredskap.

Så takk skal du ha, hjortelusflue. Du er liten, men du har gjort skogen betydelig større – for nå går vi ikke bare tur. Vi flykter.


LES OGSÅ DISSE SAKENE:


ADLINK: Booztlet.com har tilbud på selvoppblåsende liggeunderlag fra Whistler. Selges nå for kun 375 kroner.

Disse dukket opp i lyngen ikke langt fra stien opp til Ormtjernkampen. Foto: John Arne Paulsen  

I åsen opp til Ormtjernkampen dukket det opp et lite knippe blomster som er å finne på rødlista.

John Arne Paulsen

Naturfiskeren skriver om å fiske minneverdige opplevelser ute i naturen vår. Denne gang var reisemålet et sted jeg besøkte første gang som voksen ungdom, Ormtjernkampen i Gausdal. Målet var igjen å komme seg opp til toppen 1128 meter over havet. Jeg valgte en sti som viste seg å være ganske så krevende, men den gikk gjennom spennende gammelskog. Ormtjernkampen har hatt nasjonalparkstatus siden 1968 og all skog er vernet.

På en liten avstikker fra stien, der jeg skulle se nærmere på noen falne, mosegrodde trær, ble jeg oppmerksom på tre blomster tett sammen som så litt spesielle ut. De så ut som blåklokker med skjegg, og ved nærmere øyensyn viste det seg å være skjeggklokker. Denne blomsterarten er faktisk klassifisert som sterkt truet på den norske rødlista og skal så absolutt få stå urørt.

Skjeggklokker, blå blomster på rødlista. Et litt større utsnitt fra stedet nedenfor Ormtjernkampen. Foto: John Arne Paulsen

Skjeggklokker har svært begrenset utbredelse i Norge og vokser visst kun vilt i et begrenset område i Innlandet. Nærmeste voksested (vilt) utenom dette er mellomeuropeiske fjelltrakter, ifølge John Magne Grindeland, førsteamanuensis i naturfag, dr. scient. i evolusjonær økologi fra Universitetet i Oslo.

Skjeggklokkene er flerårige og pollineres av insekter. Humler liker dem godt. Forhåpentligvis har disse tre blomstene jeg fant blitt befruktet slik at de kan slippe sine frø til nye blomster. Jeg så ingen andre slike skjeggete klokker i nærheten. Jeg skal ikke skrive hvil i fred, men disse blomstene må i hvert fall få stå i fred, i ren Einar Skjæraasen-ånd.

(Kilder benyttet til denne artikkelen: Artsdatabanken og Store norske leksikon)


LES OGSÅ DISSE SAKENE:


ADLINK: Tenk miljøvennlig. Booztlet.com har nå tilbud på treskjeer 12-pack til kun 95 kroner:

Booztlet.com selger nå 12 slike treskjeer fra House Doctor til 95 kroner.

 

Les også:

Min hemmelige drøm er å få en egen vannsponsor