Naturfiskeren Natur, fiske og friluftsliv

Reklame | Outnorth

Ikke langt fra svenskegrensa øst for Trysil renner det ei elv som har sine sjarmerende sider, men fisken kan være vrien å få has på.

Tekst og foto: John Arne Paulsen

Annonsørinnhold

Hårfjerningsapparatet imponerte i test – nå får du unik rabattkode

Vi snakker om Ljøra, som renner ut av Sverige, gjennom Ljørdalen i Norge, og så og inn Sverige igjen. Elva utmerker seg med sitt krystallklare vann og sin svingete ferd nedover fra fjellet. Fisker du med sluk eller mark, er det mange og gode strekninger å gå for å prøve å lure både harr og ørret, men mye undervannsvegetasjon kan by på utfordringer i så måte. For en fluefisker er det også noen strekninger med gode bakslengmuligheter, men noen av de kanskje beste plassene betinger zpey-kasting eller andre teknikker som ikke involverer lang baksleng.

Erfaringsmessig er det mest harr å få i elva, men det er også områder med ørret. Det å få lurt ut informasjon fra kjentfolk om hvor de beste ørretstrekningene er, er en nær sagt umulig oppgave. Én enslig ørret av moderat størrelse ble imidlertid tatt på turen jeg refererer til i denne artikkelen. 

Gode sensommertilbud på Outnorth

Været var brukbart, med lite vind og god temperatur. Jeg hadde bundet opp noen mindre døgnfluer med forskjellige farger på kropp og hackle. Det viste seg at harren lot seg friste mest av den med sjokoladebrun kropp. Dessverre var størrelsen moderat, men en og annen matfisk havnet også i håven.

Harr var det stort sett på hele strekningen jeg beveget meg på denne gang. Jeg opplevde fisken som sky og selektiv, og mange av tilslagene bar preg av mye småfisk. Trysil Fellesforenings fiskekort gjelder for denne elva.

Den ene ørreten fikk jeg på et sted som har navnet Arkåsa. Den var også av moderat størrelse. Det er minstemålsbestemmelser i Ljøra sør for Flobrua. Her skal all ørret mindre enn 25 cm og all harr mindre enn 30 cm straks settes mest mulig uskadd ut igjen. Ørreten jeg fikk var under minstemålet, men den var pen og virket å ha god kondisjon. 

Det høres kanskje stusselig ut med kun én ørret på denne turen, men det var likevel tilfredsstillende nok. Elva renner gjennom et område som byr på flotte naturopplevelser, og det er noe som betyr (nesten) like mye som selve fisket for undertegnede.

Området er også kjent som en god vinterdestinasjon for sporty folk som liker alpine aktiviteter. Fulufjellet ligger på grensen mellom Norge og Sverige. Den norske delen av fjellet ligger nettopp i Ljørdalen, og den svenske i Älvdalen kommune. Høyeste punkt på norsk side er “Slottet”, 1047 meter over havet. På vestsiden av Fulufjellet er det et alpinsenter med to heiser og ni nedfarter. Den lengste nedfarten er 1 600 meter. I Fulufjellet ligger også en av Norges lengste kjelkebakker.

Les også: Denne fiskeopplevelsen er det vel ingen som tror på

Gode sensommertilbud på Outnorth

Sola skinte gjennom den gule teltduken. Datoen viste 25. juli og nå skulle jotunheims-ørreten til pers!

Tekst/foto: John Arne Paulsen

Med mysende øyne og håret til alle kanter, trædde jeg meg ut av teltåpningen. Jeg var alene. Fuglene kvitret og disen lå utover fjellvannet. Tro det eller ei, men gradestokken viste tre minus. Teltet var dekket av et tykt rim- og islag, og frostrøyken fra pusten min lagde skygger i lyngen.

Helt i bunnen av sekken, langt under shortsen og singleten, lå fleece-genseren og ullbuksa. Midt på sommeren, med sola stikkende i øynene, måtte jeg varme hendene rund en kopp kaffe!

Annonsørinnhold

Her er de beste kjøpene på januarsalget

Et salig vak

En stund senere rigget jeg utstyret. Temperaturen steg rimelig raskt. Jeg registrerte flere vak i vannoverflaten, og mange av vakene var på en kastelengdes avstand. Jeg satte på meg de “raske” solbrillene og gikk bort til et sted der en ganske stor bekk rant inn i sjøen.

På huk speidet jeg utover. Der! Et saftig vak klokka ett. Et perfekt kast etterpå gikk den på min imitasjon av en coch-y-bondhu. Jeg jobbet med fisken en stund, og den dro ut snøret brukbart. Med forskremte øyne havnet ørreten i håven før jeg målte den til førti centimeter. Goooood matfisk!

Skjelv i beina

Jeg kastet ut igjen, men tørrflua ville ikke lenger flyte. Jeg trakk den inn som ei våtflue da det smalt på igjen. Denne virket mindre, og jeg tenkte at det ikke var nødvendig å bruke bremsen på snella. Jeg trakk i snøret og tauet fisken inn noen meter til da det røsket hardt i stanga og motstanden ble betraktelig tyngre. Etter mye stress fikk jeg sveivet inn slik at bremsen gjorde jobben.

Med ett føk snøret ut så bremsen gikk varm. Etter en stund med harehjerte og skjelv i beina, fikk jeg fisken i håven, og til min store forskrekkelse var det snakk om to! Den ene hadde slukt den andre på vei inn til meg. Et tre kilo tungt prakteksemplar av en ørret hadde slukt en stakkars 150 grams ørret som først trodde den skulle få nyte flua mi.

Da var det synd at jeg hadde gått tom for strøm på mobilen og ikke fikk tatt bilde av fiskene, for dette er det vel ingen som tror på?

ADLINK til Outnorth:

https://www.outnorth.com/no/

ADLINK til Gymgrossisten:

https://gymgrossisten-no.mtpc.se/4616545

ADLINK til Midrab:

https://www.milrab.no/

Reklame | Gymgrossisten.no

Denne sanne fiskehistorien er gjenfortalt til Naturfiskeren av en utflyttet storfisker fra Nes på Romerike. Historien stammer fra begynnelsen av 50-åra.

Tekst: John Arne Paulsen

Det var tidlig på morran, og disen hadde ikke helt lettet fra Glomma. Ut på Rotnes-jordet langs elvebredden på Årnes hadde en bonde allerede satt i gang med å harve. En gammal gamp av en hest dro harven, som besto av flere skråstilte skåler eller valser som hadde blitt styggelig blanke etter hvert.

I det bonden førte hele redskapen møysommelig nede langs elvebredden på vestsiden av Glomma, kom sola fram fra skyene, slik at den ga gjenskinn i harvskålene.

Det gikk ikke lange tida før en styggstor ørret – ja, den aller største noen noensinne hadde sett – ble var av harva nede i vannkanten. Beistet, som minst målte fire desimeter mellom øya, kastet seg instinktivt ut av vannet og opp på jordet, før den satte tenna i metallet og dro hele jordbruksredskapen ut i elva så føyken og vannspruten sto.

Bonden reagerte raskt og fikk kastet seg til side i siste lita. Hesten lagde et voldsomt leven der den rykkvis ble dratt mot elvebredden, før storørreten dro både hest og harv under vannflata.

Hesten flaut seinere opp igjen med beina i været flere hundre meter nedafor Årnesbrua. Harva så ikke bonden noe mer til før det var gått et par år, da noen unggutter på skjelldykkingstur fant rester av ei rusten harv midt i kommunevåpenet, elvemøtet mellom Vorma og Glomma.

Sjekk ut denne praktiske backpack’en. Klikk her eller på bildet:

Forholdene varierer veldig inne på fjellet. Denne gang klaffet både vannføring, fluevalg og fiskebitt. Se video nederst i artikkelen.

Tekst og foto: John Arne Paulsen

Annonsørinnhold

Her er de beste kjøpene på januarsalget

Elvefiske i fjellet, i dette tilfellet i det som kan betegnes som lavfjellet på rundt 900 meters høyde over havet, kan by på svært varierende resultater. Fisket avhenger av vannføring, temperatur og insektklekkinger.

Lett utstyr 

På denne turen var vannmengden i elva stor, noe som også førte til at flua kunne mendes over steiner som vanligvis ligger over vannflaten. Samtidig var vindretningen gunstig, slik at jeg kunne legge flua rolig og ryddig ut i strømmen. 

Jeg spottet først etter vak, noe jeg ikke er så godt til. Jeg så heller ingen og var svært spent da den lette fluestanga var rigget og jeg var klar til å gyve løs på kastingen.

Det viste seg at ørreten likte mine små døgnflueimitasjoner. Både de med olive brown og de med yellow dubbing. Jeg hadde sittet noen kvelder i forkant av turen og bundet opp tørrfluer i krokstørrelse 14 og 16.

Overraskende 

Jeg tror jeg overraskende nok fikk fem ørreter på de fem første kastene. Kun én av dem var stor nok til at det var tillatt å ta den med. Minstestørrelsen sånn sett i dette vassdraget er 25 centimeter. Den ene var sågar opp mot kiloen, langt større enn jeg tidligere har fått i denne elva. Den måtte selvfølgelig foreviges.

Når alt klaffer, og en får fem ørret på fem kast, så er det jo en kjempefin bekreftelse på at en gjør noe riktig. Men det kan også fort oppfattes som litt negativt, altså at det ikke er noen utfordringer involvert. Noe av det beste med fluefiske er jo å føle at man har klart å lure fisken ved bruk av gode fiskeferdigheter og en vellykket flueimitasjon.

Alene og lykkelig 

Når en går inn i fjellet med en klar destinasjon, sånn som på denne turen, er det klart man er redd noen andre har tatt favorittplassen. Jeg har opplevd det flere ganger tidligere, at noen andre har vært tidligere ute og gått de to-tre timene før meg på dagen. Men sånn var det ikke denne gang. Jeg var den eneste sportsfiskeren i området og kunne boltre meg fritt i dette flotte stryket.

Elva renner fra et stort fjellvann. Vannføringen varierer ut fra nedbørsmengder. Denne gang hadde det regnet heftig noen dager i forkant, slik at det rett og slett var perfekte forhold. Siden fisken var bitevillig, brydde jeg meg også mindre om de tusen småfluene som surret ustanselig rundt hodet. De fikk bare holde på.

Endelig er det tid for døgnflueklekking. Jeg holdt på å falle ut av kajakken da det plutselig smalt til rett bak meg.

Tekst og foto: John Arne Paulsen

I år har ikke døgnflueklekkingen vært så stor i traktene jeg fisker i på Østlandet. Den har faktisk vært marginal de gangene jeg har vært ute med fiskestanga den siste måneden. Det kan kanskje skyldes den spesielt tørre og varme mai-måneden vi har lagt bak oss, eller kanskje at juni så langt har vært kald, våt og vindfull. Eller så kan årsaken rett og slett være at jeg igjen har vært ute til feil tid og gått glipp av hele moroa. Eller i beste fall at den ikke har satt i gang for fullt ennå.

Annonsørinnhold

20 vinterjakker på salg: Tykk, varm og stilig

Uansett, på en relativt vindstille dag med god temperatur valgte jeg å ta kajakken fatt og prøve meg på fluefiske i et vann der det tidligere har vært en del ørret. Jeg la ut på vannet med min sit on top-kajakk, som fungerer bra til fiskeaktiviteter. Det var ikke et vak å se, så jeg ble innstilt på at det nok en gang kunne ende med “fiskedritt” og ingenting å skryte av ved hjemkomst.

Døgnflua

Etter en stund ser jeg en døgnflue som virrer rundt på vannflata, nærmest for å lokke til seg fisk og bli spist. Det ser ut som den har gjort det en stund også, og at den er i ferd med å dø. Jeg setter på en danica-imitasjon og speider etter vak uten respons. Det er heller ingen andre døgnfluer å spore på flata.

I kajakken er det helt greit å ta livet med ro. Ligge brakk der ute og bare nyte naturen, lukter og lyder. Naturen er etter min mening på sitt fineste akkurat nå, i første del av juni måned.

Det smalt til

Jeg var i en slags meditativ tilstand da det plutselig smalt til. En ørret tok døgnflua som hadde havnet rett bak kajakken. Det var et solid og godt hørbart plaskevak, og blodpumpa fikk umiddelbart fart på seg.

Etter en grei fight ble ørreten håvet. Den var ikke veldig stor, men større enn minstemålet i dette vannet. Og den virket å være i godt hold.

Turen endte med denne ene fangsten. I det hele tatt har det så langt vært overraskende få vak å se i vannene jeg har besøkt så langt i sesongen her på Østlandet. Har den tørre og varme maimåneden skylda? Det er lite mygg og insekter generelt. Er det noen andre som har erfart det samme? Vann som tidligere har vært preget av hyppig vaking, er nå nesten uten liv i vannflata.

Skal du flytte deg raskt fra et vassdrag til et annet, er det spesielt én ting du må tenke på.

Egentlig er det flere ting. Temaet her er norsk edelkreps og krepsepest, som finnes i mange vassdrag i Norge. Det gjelder ikke fiskeren og hva han eller hun har på seg, men også flytting av gjenstander som er med fra vann til vann.

Glomma

Enkelt forklart; har man fisket i et vassdrag der det er krepsepest, må man være oppmerksom ved flytting av båter, kanoer, vadere og lignende fra vann med smitte og over til et annet sted.

Glommavassdraget og flere sideelver og -åer har vært befengt med krepsepest siden den ble spredt via signalkreps fra svensk side av grensen på 80- og 90-tallet. Mysenelva er en sideelv til Glomma i Hæravassdraget. Der ble det påvist krepsepest i august i fjor, og alt krepsefiske ble forbudt i det området.

Annonsørinnhold

20 vinterjakker på salg: Tykk, varm og stilig

Råd og vink

Dødeligheten for kreps er fortsatt betegnet som meget stor, og det er interessant for fiskere i vadere, kanoer, kajakker og flyteringer å notere seg bak øret at redskapen kan medføre en viss smittefare når vi er ute i et smitteområde og raskt tar det med til andre vann og elver.

Må vaderne kokes for desinfisere og dermed hindre spredning, spør du kanskje. Det er faktisk ett av rådene Mattilsynet kommer med. Tilsynet har noen råd og vink for å desinfisere utstyret godt nok. Alt fra å tørke det i badstue i minst 70 grader i fem timer, til å legge det i fryseren i minst et døgn.

Dette skriver Mattilsynet om å hindre spredning av krepsepest:

Slik desinfiserer du:

• Tørke i badstu ved minst 70 °C i fem timer, eller til fullstendig tørrhet gjennom langvarig sol- eller lufttørking.
• Desinfisere med Virkon S.
• Vaske med eller nedsenking i rødsprit (3 deler sprit til 1 del vann). Fangstredskap bør holdes nedsenket i minst 20 min.
• Vaske med eller nedsenking i klor (1 dl klorin til 2 liter vann). La løsning virke i 10 minutter ved spraying/vasking.
• Fryse i -10 °C i minst ett døgn.
• Koke under lokk i minst 5 min.

Denne mørke ørreten ble lurt på en tidlig tur for noen år siden. Vær lovet, kjære allemannsrett. Nå er eventyret snart i gang igjen.

Ørreten var den sesongens første fangst, så da spilte det liten rolle at den var relativt moderat av størrelse. Den bet på en fjærmyggimitasjon under en fluefisketur i et tjern på Finnskogen på en tidlig vårdag for noen få år siden. På den turen blåste det kraftig, med vindkast som gjorde det utfordrende å få lagt ut fortommen skikkelig. Det skal ikke underslås at det ble en og annen knute på den mens vinden ulte rundt øra, men noen av oss er jo laget slik at vi ikke gir oss på tørre møkka, og minnene fra turen er selvfølgelig utelukkende gode.

Fisken var slank, men den røsket godt i fluestanga. Den svømmer forhåpentligvis fortsatt rundt og venter på meg der i skogstjernet.

De forente nasjoner har definert 2024 som det internasjonale året for kameler, men her i gården er 2024 fiskens og fiskerens år, i likhet med foregående år. Fisking er en populær fritidssyssel, og Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF) fortsetter satsingen for å fremme fiskeinteressen. Forbundet er blant annet svært opptatt av at allmennheten skal ha god tilgang til fiske både i vassdrag, sjøer og langs kysten.

Annonsørinnhold

20 vinterjakker på salg: Tykk, varm og stilig

Vi er heldige, vi sportsfiskerne og naturelskere i Norge, som har adgang til å bedrive fritidsfiske og reise ut på andre eventyr i naturen takket være allemannsretten. Det var forresten NJFF som sørget for regelen om at barn under 16 år får fiske gratis.

LES OGSÅ: Denne helgen arrangeres Camp Villmark

NJFF har klare og retningsgivende synspunkter på sportsfiske og alle sider ved å bedrive det ute i naturen. Når det gjelder innlandsfiske, som undertegnede liker best å drive med, krever NJFF en god forvaltning av ressursene. Kravet går blant annet ut på at regjeringen prioriterer økt restaureringsinnsats i innlandsvassdrag, både stille og rennende vann. Dette for å gjenopprette vassdragenes fysiske, kjemiske og biologiske funksjon, så nær opptil naturtilstanden som mulig.

NJFF har et stort, politisk engasjement når det kommer til sportsfiskerelaterte saker. Alle skal ha god tilgang til fiske uansett alder, kjønn eller etnisitet. Det er det ikke vanskelig å støtte.

Livet kan by på mange overraskelser. En skogbygding fikk seg en rundtur i Storsjøen på ørretryggen!

Tekst: John Arne Paulsen

Tegning: Per Øyri

– Dette kan vel egentlig ikke regnes som en fiskehistorie, siden det ikke er snakk om noe som jeg fikk på kroken. Men det er i det minste en god historie å fortelle, sier Konrad Migerbekken fra Skogbygda i Nes.

En søndags formiddag i juli i fjor ankom han sin faste fiskeplass ved Storsjøen i Sør-Odalen.

– Været var strålende og jeg så fram til en lang dag med fiskestanga, forteller han.

På denne fiskeplassen er det en stor stein litt ute fra land.

– Den liker jeg å stå på når jeg kaster ut. Akkurat denne dagen hadde jeg glemt å ta med de lange gummistøvlene mine, og jeg hadde ikke spesielt lyst til å bli våt på beina. Men til alt hell så jeg at det lå en tømmerstokk mellom land og steinen, forteller Konrad.

Han tenkte at han skulle klare å komme seg ut på steinen uten å bli blaut på beina.

– Hvis jeg først gikk ut på stokken, tok sats og hoppet derifra og ut på steinen, så burde det gå bra, tenkte jeg. Jeg sørget for fullt fokus og tok skrittet ut på stokken. Da fikk jeg merke hvor feil man kan ta, sier Konrad.

Det som skjedde videre var at “stokken” plutselig skjøt fart ut i sjøen, med den forskrekkede mannen oppå seg.

– Jeg fikk et svare strev med å holde balansen. Jeg forsto at det ikke var snakk om noen trestokk, dette her, men derimot den største ørreten man kan tenke seg. Det bar av sted i en vill fart og jeg holdt balansen så godt jeg kunne, forteller Konrad.

Det ble en lang surfetur.

– Ørreten slapp meg ikke av før vi kom til Sand i Nord-Odalen, og da var jeg både blaut på beina og langt fra fiskeplass og bil. Nå har jeg lært å huske på å ta med meg gummistøvlene og å se meg for hvor jeg setter beina, konstaterer Konrad med et glis.

(Historien er hentet fra en serie i Raumnes, lokalavisen for Nes på Romerike.)

Regjeringen har i dag vernet 12 skogområder i fem av landets fylker.

Dette er en del av et samarbeid for å beskytte privateide skoger og de truede artene som lever der.

Annonsørinnhold

20 vinterjakker på salg: Tykk, varm og stilig

Hvorfor er skogvern viktig?
Skogvern er viktig for å bevare det rike mangfoldet i norske skoger, både når det gjelder flora og fauna i skog,

tjern og innsjøer. Gammel skog er spesielt viktig, da den er hjem for 84 % av de 1330 truede artene i Norge.

Frivillig vern er en avtale mellom skogeiere og miljømyndigheter. Skogeiere kan frivillig tilby å verne skogen sin, og i retur får de økonomisk støtte.

Ulike kvaliteter
De 12 vernede skogområdene har mange ulike skogtyper og vernekvaliteter. Noen eksempler er Finnset naturreservat som har rik edellauvskog og over 80 karplantearter, Iverstadfjellet naturreservat som har gammel eikeskog, ospedominert skog og 13 rødlistede sopparter, Fjellsjøhøgda naturreservat som har gammel naturskog og sjeldne sopp- og lavarter, og Medjåurda naturreservat som har boreal regnskog, edellauvskog og rødlistede arter som gullprikklav og gubbeskjegg.

Mål om 10 prosent skogvern
Skogvernet bidrar til å oppnå nasjonale mål for naturmangfold. Det sikrer at et representativt utvalg av norsk natur bevares for fremtidige generasjoner, og at truede arter får bedre levevilkår.

Trass i disse nye vernområdene er nå kun skarve 5,3 % av all skog i Norge vernet. Målet er å verne 10 % av skogen, og dette arbeidet fortsetter, i følge regjeringen.

Kartlegging av gammel naturskog
Regjeringen arbeider også med å kartlegge gammel naturskog som ikke er flatehogd. Et slikt kart vil være viktig for framtidig skogvernarbeid.

De 12 nye, vernede skogområdene:

• Vik naturreservat, Aure kommune, Møre og Romsdal
• Flåstranda og Hisdalen naturreservat (utvidelse), Sunndal og Tingvoll kommuner, Møre og Romsdal
• Vasselen naturreservat (utvidelse), Tingvoll kommune, Møre og Romsdal
• Finnset naturreservat, Molde kommune, Møre og Romsdal
• Maude naturreservat, Ørsta kommune, Møre og Romsdal
• Iverstadfjellet naturreservat, Risør kommune, Agder
• Urfjellheia og Dalsheia naturreservat (utvidelse), Risør kommune, Agder
• Fjellsjøhøgda naturreservat, Lunner kommune, Akershus
• Stavåa, Skauma og Orkla naturreservat (utvidelse), Rennebu kommune, Trøndelag
• Finnsåsmarka naturreservat (utvidelse), Snåsa kommune, Trøndelag
• Medjåurda naturreservat (utvidelse), Grong kommune, Trøndelag
• Horsbergvatnet naturreservat, Bindal kommune, Nordland

Kilde: statsforvalteren.no

Årets utgave av Camp Villmark, den store villmarksmessa på Lillestrøm, arrangeres fra fredag 15. til og med søndag 17. mars i NOVA Spektrum. 

Camp Villmark betegnes som Norges største møteplass deg som er glad i friluftsliv, jakt og sportsfiske. Hvert år bidrar over 200 utstillere med nyheter og gode tilbud. Adressen til NOVA Spektrum er Messeveien 8.

Annonsørinnhold

Hårfjerningsapparatet imponerte i test – nå får du unik rabattkode

I tillegg til å sjekke ut nyheter og gode tilbud på utstyr i alle de forskjellige kategoriene, kan du få testet og trent på dine ferdigheter innen fluekasting, klatring, padling og skyting. Her er det aktivitetstilbud for både små og store.

Kjente profiler fra villmarks-, natur- og fiskelivet kan by på foredrag, filmer og kurs gjennom hele helgen. Messa er en smeltedigel og en inspirasjonsarena for alle med interesse for friluftsliv, jakt og fiske.

Årets Villmarking skal også kåres. De fem nominerte er som følger:

• Silje Løkeng

• Kristin Harila

• Ingrid Alm, Ole Helgesen og Mons -Tyritroll,

• Hanna Lyrek

• Bjørn Henrik Stavdal Johansen – Naturveilederen

Du kan lese mer om de nominerte og selve kåringen på Camp Villmarks nettsider.