Naturfiskeren Natur, fiske og friluftsliv

Det å komme nær og betrakte store flyttblokker – kampesteiner – fra istiden bringer fram spesielle følelser.

Annonsørinnhold

Få oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Tekst: John Arne Paulsen

Kampesteiner er store, frittliggende steinblokker av naturlig form. Slike steiner ligger i ulike størrelser rundt om i naturen vår, og noen steder er det store ansamlinger av dem.

Bildene som er benyttet her er tatt på «Kongsgården» i Nes på Romerike. På et skilt ved steinsamlingen står følgende:

«I dag vet vi at slike store steiner tilfeldigvis plassert i landskapet skyldes naturkrefter i virksomhet under istiden for
vel 10 000 år siden. I tidligere tider ble slikt ofte forbundet med overnaturlige krefter, som jutuler, troll og underjordiske».

Stonehenge light

Akkurat denne plassen kan minne om et slags «Stonehenge light» der inne i skogen. Som bildene viser, bærer de store kampesteinene preg av å ha blitt rullet og dratt bortover av ismassene på slutten av siste istid.

De store steinene skaper en spesiell stemning, enten man går dit alene, eller om man er en hel flokk med store og små. Fotturer ut til flotte flyttblokker trenger ikke være så lange. Mange ligger i nærheten av vei og passer for hele familien.

Store avstander

Kampesteinene er som regel flyttblokker. Det vil si at de er blitt transportert av isbreer eller drivis over lange strekninger, og så blitt liggende igjen da isen smeltet. Her snakker vi om store avstander. Ifølge Store norske leksikon kan flyttblokker være transportert for eksempel fra Oslo til England. De kan veie over hundre tonn. Det er en spesiell følelse å stå rett ved siden av en sånn blokk og tenke på hva den har vært igjennom.

Ruggesteinen ved Vinterbro, Melsoms flyttblokk ved Oslofjorden og Otersteinen, også kalt Andråsteinen og Store Sten, i Rendalen er eksempler på kjente flyttblokker.

FAKTA: Da steinene ble skapt:

•  Siste istid var en periode på om lag 100 000 år fram til rundt 10 000 år siden. Opptil 3000 meter tykke isbrekapper dekket store deler av Nordvest-Europa og Nord-Amerika.

•  Hele Norge, Barentshavet og Svalbard var i denne perioden dekket av is.

•  Istidene har satt sterkt preg på landskapet i Norge.

•  Isavsmeltingen er en av de viktigste hendelsene i norsk naturhistorie.

•  Kampesteinene i skogen er dratt over lange distanser av ismassene.

•  Smeltingen fordelte nesten all mineraljord (morene, sand, marin leire).

•  Dette la grunnlaget for jordbruk,og åpnet for innvandring av planter, dyr og mennesker.

•  Brekappen over Norge var smeltet helt bort for 9500 år siden.

Kilde: Store norske leksikon

LES OGSÅ: Dette er det tid for akkurat nå

ADLINK: Hva med noen nye t-shirts til sommeren? Booztlet.com har tilbud på Levi’s 2pk Crewneck t-skjorter. Nå 245 kroner for to.

I januar lanserte naturfiskeren.blogg.no en spørreundersøkelse med tittelen “9 om fluefiske”. Her er en gjennomgang av svarene.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Tekst: John Arne Paulsen

Først og fremst takk til alle dere som deltok, selv om dere ikke ble fristet med noen premie i denne sammenheng. Her er en kort og grei, prosentvis gjennomgang som viser at fluefiskere er ganske så samstemte:

1) Hvor ofte fisker du med flue gjennom sesongen (mai-oktober)?

Her svarte alle en gang i uka i gjennomsnitt.

_________

2) Hvor ofte fisker du med sluk eller mark gjennom sesongen?

40 prosent svarte et par ganger i løpet av sommeren, mens 60 prosent svarte en gang i måneden. Ingen svarte aldri. Heldigvis, synes nå jeg personlig. For sportsfiske er mer enn bare fluefiske. Det er gjerne givende å variere metodene en benytter for å lure fisken.

_________

3) Hva fisker du primært etter?

Her svarte alle det samme; ørret. Ingen satte kryss ved andre fiskearter som harr, abbor og røye, selv om også disse er populære innen sportsfiske.

_________

4) Binder du fluer selv?

På dette spørsmålet svarte alle ja. Dette var en spørreundersøkelse kun rettet mot fluefiskere, og svarene indikerer at de aller fleste som bedriver fluefiske også er opptatt av å binde sine egne fluer. Det er noe spesielt ved å klare å lure fisken med noe man har laget selv.

__________

5) Hvis ja på spørsmål 4, bruker du for det meste fluene du binder selv?

Ikke overraskende svarte alle ja på dette spørsmålet. Min erfaring er at jeg i all hovedsak tyr til mine egne fluer framfor “kjøpefluer”, så lenge jeg har dem i flueboksen.

__________

6) Fisker du kun fra land?

Her svarte 80 prosent nei. Med andre ord indikerer det at fire av fem fluefiskere enten bedriver vading eller setter seg i en farkost en eller flere ganger gjennom fiskesesongen.

__________

7) Hvis nei på spørsmål 6, bruker du en av disse farkostene?

Her kunne deltakerne velge mellom flytering, kajakk, kano, robåt og motorbåt. 80 prosent svarte kajakk, mens de resterende 20 prosent svarte flytering.

 

 

8) Hvor fisker du helst med flue?

Her svarte 80 prosent skogsvann og 20 prosent elv. Ingen valgte svaralternativene innsjø eller saltvann.

_________

9) Hvor i landet bor du?

80 prosent av deltakerne denne gang er bosatt i Akershus, mens de resterende hører hjemme i Innlandet. Ønsket og målet er at denne bloggen skal nå ut til alle landets fylker. Naturfiskeren skal inneholde faktasaker, reportasjer og annet innen både sportsfiske og friluftsliv generelt. Forhåpentligvis interessant lesestoff for alle friluftsinteresserte. Igjen tusen takk til alle som deltok.

LES OGSÅ: 9 spørsmål om fluefiske

og Brekket i elva er ofte fiskens matfat

og Paddeflate – og opptatt av å bli flere

ANNONSE:

Milrab har tilbud på solbriller fra blant annet Oakley, som disse Holbrook ZL Polished Black, akkurat nå til 1349 kroner.

Utover våren finner det sted et padde-skuespill i innsjøer, tjern og dammer. Har du tid og setter deg ned en stund, kan du oppleve et fascinerende spill både for øyne og ører.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Tekst/foto: John Arne Paulsen

I mange sjøer, tjern og putter i vårt langstrakte land er det hver vår et himla paddeliv, som regel rett etter at isen har gått. «Paddebryllupet» – som zoolog, pedagog og fotograf Per Hafslund i sin tid valgte å kalle det – er i gang. Mange som har en god del år på baken husker vel Hafslund også som en populær programleder og naturviter i NRK.

På stedet der bildene til denne artikkelen er tatt, finner dette skuespillet sted i utløpet av en sjø innrammet av myr. Hannpaddene kriger om hunnens gunst. Her skal det lages rumpetroll.

Ordet paddeflat har flere betydninger. Ligger du rett ut, heter det gjerne at du ligger paddeflat. Danmark er et paddeflatt land. Et vann kan ligge paddeflatt, uten bølger. Du kan også slå noen paddeflat. I denne artikkelen ligger paddene flate oppå hverandre.

Særegent orkester
Stedet ligger en kort tur inn i skogen. Når jeg ankommer, dukker alle hannpaddene under vann med små plask. De svømmer hurtig til sine skjulesteder, der de sitter utålmodig og venter til de antar at faren er over, eller til de drister seg til å komme fram igjen. Jeg setter meg rett i nærheten. Etter noen minutter begynner hannene å «grynte» og kvekke igjen. Et særegent orkester.

Jeg merker meg den store hunnen som siger ned mellom noen stokker i vannflata. Så dukker hun fram igjen, og på ryggen har hun fått besøk av sin lille prins. Som en klar hovedregel er hunnen langt større.

Tilbake til utgangspunktet
Padda er vanligvis mest aktiv om natten. Den gjemmer seg som regel om dagen, på skyggefulle og fuktige plasser, men på akkurat disse spesielle dagene hvert år oppsøker den bestemte gyteplasser. Voksne individer trekker tilbake til gytedammen de ble klekket i. Ofte kan man se ei padde på svøm langt ute på vannet, i retning sin plass.Etter gyting forlater hunnen og hannene gytedammen. Egg blir til rumpetroll, som utvikler seg til småpadder. Disse kryper opp på land gjennom en lengre periode, fra juli og ut i oktober.

Bestandsnedgang
Padda finnes over det meste av Norge. Den lever i så nær som alle typer miljøer, fra gårdsdammer til myrer og innsjøer. Bestanden har gått noe tilbake nasjonalt – og sterkt tilbake i andre land – de siste 60 årene. Det opplyses også å være store kunnskapshull når det gjelder utviklingen, men bestanden regulerer seg uansett tilsvarende antallet potensielle gyteplasser.

Mange tror at et vann med mye padde er ensbetydende med surt vann, men dette stemmer ikke.

– Det er snarere omvendt. Sur nedbør tar knekken på amfibier generelt. Det er ofte i nøytralt eller litt basisk vann at paddene trives best, opplyser NTNU Vitenskapsmuseet i Trondheim.

Fakta om amfibier:

• Amfibiene utviklet seg fra fisk og var de første hvirveldyrene som inntok landjorda. Dette skjedde i devon (for 415-360 millioner år siden).

• Overgangen fra fisk til amfibie er glidende, og de tidligste amfibiene så tilnærmet lik ut som dagens salamandere. Den gang sto de på toppen av næringskjeden, og kunne bli opptil fire meter lange.

• Vanlig padde, «Bufo bufo», blir som regel 10-12 centimeter lang. Padda trives best i nøytralt og basisk vann. Den kjennetegnes av en vortete, ru hud som er rik på giftige kjertler. Gifta brukes blant annet som beskyttelse mot rovdyr.

Kilder: Stiftelsen Norsk Naturarv, Aschehoug
og Gyldendal store norske leksikon.

LES OGSÅ: Dette er det tid for akkurat nå, og En nydelig, blå hoggorm lå midt i stien

ANNONSE: Hva med en Jordan Apex bøttehatt fra nike.no. Den er laget av bærekraftige materialer og koster 429 kroner.

Kan kanadagåsa få unger akkurat nå? Ja, det kan a da.

Annonsørinnhold

Dette er årets fineste sommerkjoler

Tekst: John Arne Paulsen

Gåsefamilien var i utgangspunktet inne på myra da jeg kom til det aktuelle stedet på Østlandet i går. Da de oppdaget meg, trakk de ut i vannet og holdt seg et stykke unna. Først da de kom ut på vannet, så jeg ungene som ikke var mange dagene gamle.

Europas største

Det var et flott skue å se de små nøstene som ble beskyttet av sine foreldre. Denne gåsearten er faktisk Europas største, og den kan oppnå en vekt på opp til sju kilo. Som navnet tilsier, er den ikke en norsk art opprinnelig. Den kommer fra Nord-Amerika, men så var det noen som på begynnelsen av 1900-tallet fant ut at de skulle innføre den til Norge for å jakte på den. Ifølge Wikipedia består bestanden i Norge i sin helhet av fugler som i 1929 ble satt ut i Sverige av “søta bror” Bengt Berg.

Fra fredning til svarteliste

Trass i at den viste seg å fungere godt i vårt klima, og økte i antall, var arten fredet i Norge fram til 1986. Fra 1992 ble det tillatt å jakte på den totale norske kanadagåsbestanden. I 2007 ble den ført opp på den såkalte svartelista over uønskede arter i norsk fauna, og siden 2023 har arten vært plassert i kategorien “høy risiko” på fremmedartslista på grunn av stort invasjonspotensial og liten økologisk effekt.

Men ungene er jo så søte, da, lykkelig uvitende om at de er svartelistet her. Ifølge Miljødirektoratet kan arten jaktes på i perioden 10. august og ut året. Direktoratet opplyser at det gjennomføres tiltak for å holde bestanden nede. For å begrense skadeomfanget fra kanadagås, kan grunneiere/brukere få adgang til å sanke egg fra kanadagås i hele landet i perioden til og med 1. juli.

Fisk på menyen

Kanadagåsa er selvfølgelig knyttet til vannområder. Den spiser i all hovedsak gress, samt andre planter og røttene til disse, men den kan også spise små insekter og fisk. Ofte hekker flere par i samme område. Jeg så kun dette ene paret med ungekull på min tur i går, men jeg vet det er flere i dette området.

En av årsakene til at den er lite velkommen i Norge, er at den er er aggressiv i hekkeperioden og konkurrerer med stedegne arter både om plass og næring. I enkelte områder kan dette ifølge Artsdatabanken føre til en fortrenging av arter som naturlig hører hjemme her. Østlandet er blant områdene i Norge der kanadagås-bestanden er størst. Det er blitt observert at både unge og voksne siv- og sothøner er blitt drept av territoriehevdende kanadagjess. Stedegne svaner og gjess kan også fortrenges av arten, ifølge samme kilde.

LES OGSÅ: En nydelig, blå hoggorm lå midt i stien

ANNONSE: Ute etter nye fritidssko? Nike.com tilbyr Air Force 1 til 1499 kroner:

Det skal visst være et ganske sjeldent syn, en hoggorm med denne blåfargen.

Annonsørinnhold

Dette er årets fineste sommerkjoler

Tekst/foto: John Arne Paulsen

For et par dager siden var ute på en trimtur i skogen noen kilometer øst for Årnes i Nes på Romerike, da jeg ble oppmerksom på noe som lå i stien foran meg. Det viste seg å være en hoggorm med en farge jeg aldri har sett tidligere. Den var preget av en flott blåfarge, og det karakteristiske mønsteret var fantastisk. Ormen var rolig og holdt øye med meg. Jeg gikk så nær den som jeg våget. Sett i et fotoperspektiv skulle jeg vært enda nærmere, men jeg har respekt for dette dyret. Den lå helt rolig og nøt vårsola. Sjekk den fargen og det flotte mønsteret!

Vi nordmenn lærer tidlig å kjenne igjen hoggormen, kanskje spesielt siden den er giftig. Ifølge Store norske leksikon er den også Norges og Nord-Europas eneste giftslange. Vanligvis er den brun eller grå, med et karakteristisk sikksakkmønster langs ryggen. Det finnes flere variasjoner, og den blå betegnes altså som relativt sjelden.

En liten video fra opplevelsen:

I en artikkel i Dagsavisen om emnet, sier herpetolog Thor Håkonsen at det er kun noen uker på våren at noen hanner har den klare blåfargen, som oppstår rett etter hamskiftet i paringstiden. Håkonsen har for øvrig siden 2014 innehatt vervet som leder i Norsk Herpetologisk Forening. Han forteller at den klare blåfargen vil falme og bli mer gråblå etter bare noen uker. Han betegner det uansett som uvanlig å finne slike individer.

Fredet dyr

– Det er et sjeldent syn. Folk flest vil aldri se en blå hoggorm, ettersom det bare er i en kort periode at de har så klar farge, sier Håkonsen i artikkelen.

Han legger til at det ikke er utenkelig at det er en genetisk sammenheng bak at man finner blå og svarte slanger i samme område.

Hoggormen er aktiv og godt synlig i skogen i disse dager. Vegetasjonen er lav, og ormene her på Romerike er i paringstiden. Hoggormen har to gifttenner forrest i overkjeven. Hoggormbitt er sjelden livstruende, men blir du bitt, er rett medisin legebehandling så fort som mulig.

Jeg forlot den blå ormen der den lå i sola. Hoggormen er fredet, og straffen for å drepe en hoggorm uten at det er nødverge, er i følge lovverket bøter eller fengsel i inntil et år.

LES OGSÅ: Brekket i elva er ofte fiskens matfat

ANNONSE: I disse ormedager kan det være greit å bruke langstøvler i skogen. Booztlet.com har tilbud på disse fra Tretorn:

I en flott artikkel i Alt Om Fiske beskrives brekket i en elv som den reneste fôringsautomaten.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Tekst: John Arne Paulsen

– Brekket er ofte det beste stedet å fiske når du er på jakt etter en stor ørret, og det er ikke tilfeldig. Næringstilgangen på brekket er nemlig meget god. Kulper, lange loner og vann i vassdragene er de reneste planktonfabrikker, og dette gjør at nettspinnende vårfluer finnes i enorme mengder der elvene renner ut, fastslår fluefiskespesialist Pål Krogvold i den nevnte artikkelen i sportsfiskebladet Alt om Fiske.

Artikkelen er nå blitt over 20 år gammel, men visdomsordene og tipsene i den gjelder fortsatt i like stor grad. Krogvold gikk dessverre bort like før jul, etter en tids sykdom. Han regnes som Norges største fluefiskeinfluenser og satt med enormt mye kunnskap om emnet. Kunnskap han gjerne delte broderlig.

Skrått nedstrøms

Alt som flyter på vannet oppstrøms vil transporteres til brekket. Den viktigste faktoren for fast fisk er oppfylt, nemlig mye mat.

– Jeg liker best å fiske skrått nedstrøms på brekkene, særlig ved tørrfluefiske på fisk jeg ser beite. Når fisken vaker og insektene klekker, blir hovedregelen som ved alt annet tørrfluefiske på elv: Presentasjonen bestemmes av hva som klekker, og fluevalget styres av det samme, sier Krogvold i artikkelen i Alt Om Fiske.

Matfatet

I artikkelen beskrives forskjellige typer fisketeknikker ved bruk av både tørr-, våtflue og nymfe. I et sammendrag kan det sies at variasjon er et nøkkelord.

Så ser du et brekk har du med andre ord kommet til selve matfatet. Krogvold sikret for øvrig middagen med en meget pen ørret på sin reportasjereise i et (selvfølgelig) ikke navngitt vassdrag.

Samme skribent presenterer forresten en flott oversikt i Alt om Fiske over hvordan å lese forskjellige vak. (Artikkelen krever abonnement).

LES OGSÅ: Posering i naturen eller in natura  – dette er mitt bjørneskinn

ANNONSE: Hva med en kul, gul badeshorts til sommerens hike-eventyr? Denne tilbyr bjornborg.com nå for 599 kroner:

Når bunnen består av løse, store steiner, og strømmen er sterk, er det absolutt gunstig med en vadestav.

Tekst: John Arne Paulsen

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Erfaringsmessig er det fort gjort å miste balansen hvis man vader et sted med stri strøm og runde steiner. I slike tilfeller er en vadestav en svært nyttig redskap. Den gjør det lettere å opprettholde balansen, også om den ene foten skulle skli på en stein, eller du trår ned på en stein som bare gir etter.

Spesielt hvis du har på deg en tung sekk i tillegg, er det fort gjort å miste balansen og havne under vann i strømmen. Vadestaven kan betegnes som en fin livsforsikring i de mest prekære situasjonene.

Om du ikke har kjøpt en vadestav, eller om du har glemt den du kjøpte, er det nyttig å snekre seg en stav, eller en kjepp. Den kan gjøre mye av den samme nytten over vassdraget.

Det finnes mange forskjellige vadestaver på markedet. De fleste av dem er teleskopiske. Det vil si at de er flerdelte og kan trekkes sammen slik at de får plass i sekken eller i vadebuksa eller -beltet. De mest avanserte er også utformet slik at de ikke så lett skal sette seg fast i bunnen, i mange tilfeller ved at enden av staven er en slags propp laget av gummi. Mange staver er også utstyrt med en praktisk reim som kan festes til håndtaket på staven og i beltet.

Når alderen sniker seg på, er en slik støttestav stadig viktigere. Som kjent blir ikke balansen noe bedre med årene. Og en annen fordel er at staven også gir grei støtte ved fotografering.

LES OGSÅ: Yippee, det er vår!

ANNONSE: Føler du behov for solkrem, er dette et godt alternativ. Nettsiden blivakker.no tilbyr COSRX Aloe Soothing solkrem til 119 kroner tuben.

Burt Reynolds valgte å posere liggende naken på et bjørneskinn. Jeg velger heller grasbakke ved elvebredden.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Det var i 1972 at sexsymbolet, machomannen og filmstjernen Burt Reynolds valgte å posere naken på et bjørneskinn. Der lå han med en sigarillo i munnen, og bildet ble trykket som et midtsideoppslag i magasinet Cosmopolitan i tidligere nevnte år. Motivet betegnes som ikonisk.

Uten sammenligning for øvrig så velger jeg heller å legge meg på en myk grasbakke ved elva. I hvert fall når anledningen byr så til de grader på det som på turen der bildet til denne artikkelen ble tatt.

Så friluftsentusiaster og sportsfiskere i alle kategorier over hele landet, har dere et slikt poseringsbilde som dere vil sende meg, og som jeg kan gjengi her på bloggen? E-postadressen min er [email protected].

Fri i friluft

Det har blitt en “greie” at turgåere poserer nakne – i hvert fall på overkroppen – stående med ryggen til kameraet og armene i været på en fjelltopp, der de nyter utsikten. Her får natur- og frihetsfølelsen fritt spillerom, til underholdning (?) for hvem det måtte være.

Det skulle tatt seg ut om alle sportsfiskere skulle begynne å posere nakne foran kamera ved fiskevannet. Men iført fiske- eller turbekledning av ymse slag så er det vel innafor.

Fotografiet av Burt Reynolds rammer inn den nakne filmstjernen liggende på et bjørneskinn på gulvet, med armen plassert over skrittet og en sigarett eller cigarillo i munnviken. Bjørnekjeften er åpen slik at de grove, fryktinngytende tennene er godt synlige. Det at han ligger slik på en skutt bjørn, er provoserende nok. Bildet bildet skapte bølger på flere måter, og det er trygt plassert i kategorien elsket/hatet. I følge en artikkel skrevet av Stine Skalstad for Universitetet i Oslo, åpnet bildet blant annet opp for en bredere eksponering av mannlig nakenhet i massemedia på 1970-tallet.

Reynolds er kanskje mest kjent for hovedrollen i filmen “Smokey and the Bandit” fra 1977. Han hadde også en av hovedrollene i actionkomedien “Verdens sprøeste bilrace” fra 1981.

Middagshøyden

På fjellturen da bildet (av meg) ble tatt, var det delvis overskyet, men regnet uteble. Det var tidlig på sesongen, i midten av juni, med god temperatur i lufta. Jeg hadde gått halvannen mil inn gjennom ulendt og steinet landskap for å prøve å lure ørreten, og jeg hadde fisket aktivt gjennom hele dagen. Slikt kan en mann som har bikket middagshøyden og vel så det fort bli sliten av, og det var nok hovedårsaken til at jeg fant det for godt å ta meg en pause i horisontal stilling.

I løpet av sommeren kommer det kanskje til å bli foreviget et og annet nytt “poseringsbilde” fra turene mine. Og igjen; har du et poseringsbilde fra en tur i naturen, send det gjerne til meg på [email protected]. Jeg håper å få inn noen bilder, slik at jeg kan presentere et lite galleri på denne bloggen.

LES OGSÅ: Yippee, det er vår! Sesongstart og fotballstart hånd i hånd

ANNONSE: Outnorth.com tilbyr denne praktiske vesten med to romslige brystlommer:

Også i år kjører mange i gang elvefiskesesongen parallelt med seriestart for fotballen. Mange elver er isfrie og åpne nå.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Tekst: John Arne Paulsen

Ja, egentlig er det vel nettopp en ting man trygt kan gjøre i denne tiden med nyheter så tyngende som blysøkker. Stå og kaste snøret ut i vannet, langt unna stormannsgale rikinger.

Og kombinert med seriestart i fotball, går det an å finne høydepunkter i hverdagen. Snøen skygger banen på fotballbanene og baner vei for sprekinger i shorts. Isen forsvinner i elva og på skogsvannene, og sesongen er rett rundt hjørnet.

Lørdagsgodis

Eliteserien åpner lørdag denne uka med Strømsgodset mot Rosenborg. Nede i Strømsgodsets rike, Drammens-området, har det vel vært åpne elver en stund kanskje (?), men i Trøndelag sitter nok mange fiskere i Rosenborg-drakt nå og venter på sesongstart også med fiskestanga.

Toppserien har allerede startet. Bodø-Glimt og Røa møttes i seriepremieren sist helg, og førstnevnte fikk den største fisken og vant 1-0.

Yr.no melder om plussgrader både i Oslo, Trondheim og Tromsø i dagene som kommer, og akkurat det varmer våre våryre hjerter også. Isen smelter i de store elvene, og nymfene i flueboksen er nå som sukkertøy for øynene. Lørdagsgodis, rett og slett. Jeg akter å gjøre et forsøk på å lure harren i elva i morgen, med nymfefiske der nymfene flyter kontrollert nedover strømmen.

Rusten teknikk

Når det nå straks er duket for sesongpremiere, føler jeg at det ligger an til storseier. Jeg satser på å skyte ut agnet fra “femmeteren” og legge det i scoringsposisjon, for så å “skru” det ned i dypet der fisken står og venter.

Like sikkert som at Jonathan Frost Fischer spiller for Fredrikstad FK, går vi til angrep for til slutt å kunne heve trofeet. Her er det ingen knussel (bare litt kjerv på snøret – sikkert – innimellom). Og det fineste av alt; vi har ingenting å tape. Det er en seier bare å komme seg ut og få testet stanga for første gang i år.

På tide å få skikk på rusten teknikk. Jeg aner at vi er mange som er klare for sesongpremiere!

LES OGSÅ: Hva gjør man ikke når ørreten kun vaker midt i sjøen!

ANNONSE: Nå er det 40 prosent avslag på Boss H-Re.Maine – regular jeans hos Booztlet.com:

Når fisken ikke vil komme til meg, får jeg komme meg ut til den. Det var filosofien.

Annonsørinnhold

Få oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Tekst: John Arne Paulsen

I perioder av sesongen har jeg merket meg at ørreten kun vaker langt ut i vannet. Mens det ikke er et vak å se tett inntil land, er det ganske hyppig vaking lenger ut. Og til min frustrasjon er det som regel utenfor min kastelengde med fluestanga.

Fristende

For ordens skyld er bildene til denne artikkelen arrangert. Jeg har ikke vært så gal at jeg har kledd av meg og kastet meg ut i vannet for å komme ut til fisken langt der ute. Men at jeg har vært fristet til å gjøre det, det skal jeg ikke legge skjul på.

Uansett så sitter jeg med noen ubesvarte spørsmål. Er det andre som har merket seg det samme som tidligere beskrevet, og hva kan årsaken til dette være? Er det en følge av at fisken føler seg tryggere langt der ute på grunn av oss ørretjegere som prøver lykken fra land? Eller er det kun fordi den følger insektene? Mine erfaringer har jeg i all hovedsak høstet ved fiske i vann i Akershus der jeg bor.

Vanntemperaturen

Det finnes selvfølgelig muligheter til å komme seg ut til fisken, med bellyboat, kajakk eller kano, for eksempel. Men på stille sommerdager eller -kvelder fra midt i juli og utover er det erfaringsmessig en vrien oppgave å padle seg nær nok uten å skremme fisken. Disse farkostene, og også svømmeføttene til en bellyboat-fisker, skaper bølger og lyd, og ørreten blir som regel umiddelbart skeptisk når noe sånt foregår i nærheten.

Kanskje kan det også være temperaturen som gjør at fisk oppholder seg langt ut i vannet, i områder der det er dypt og dermed også kjøligere vann lenger ned. Som den kaldtvannsarten den er, så trives ørreten aller best i vann som holder en temperatur på 8 – 15 grader. I varme sommerperioder velger den naturlig nok å holde til der vannet er kaldest i sjøen.

LES OGSÅ: Knotten jagde meg ut av reservatet

ANNONSE: Outnorth tilbyr nå en Cocoon Ultralight Mosquito Net hammock til 1559 kroner. Totalvekten er kun 395 gram: