God morgen! Her er en artig historie fra da piratene herjet på havet.
John Arne Paulsen
For så mange år siden at alle har gått surr i tellingen, gjorde kaptein Bravo seg solid bemerket i nær alle farvann. Han var en staut og uredd kar som ikke viste noen nåde der ute på bøljan blå. En dag hadde han ankret opp et sted ute på de sju hav. Mens han satt med fiskestanga på jakt etter fjesing eller havmus, fikk han øye på et piratskip. Det brøt nærmest ut panikk da mannskapet oppdaget det samme.
Kaptein Bravo brølte:
– Slapp av! Hent min røde skjorte!
Dekksgutten hentet plagget kjapt, og iført den røde skjorta ledet kapteinen sine kamerater i kamp og beseiret piratene.
Noe senere oppdaget en vakt ikke bare et, men to piratskip. Kapteinen ropte og bad om sin røde skjorte, og nok en gang klarte de å kjempe piratene i senk.
Den kvelden satt hele mannskapet rundt på dekk og tenkte over dagens triumfer.
– Kaptein, hvorfor er det slik at du alltid ber om den røde skjorta før kamp? spurte en etter å ha tatt en slurk med grog, en blanding av rom og vann.
– Det skal jeg forklare deg. Hvis jeg blir såret vil ikke skjorta mi vise blod, og dermed vil hele mannskapet kjempe videre med solid selvtillit, svarte Kaptein Bravo.
Mannskapet ble deretter sittende lenge i stillhet og undre seg over kapteinens solide mot.
Ved daggry fikk utkikksvakta sjokk da han oppdaget hele ti piratskip som nærmet seg. Mannskapet stirret alle på kapteinen og ventet på den vanlige ordren, men den var annerledes denne gang:
Plasket viste seg å være soveposen min som fløt rolig nedover elva. Da skal jeg si at jeg fikk fart på meg nedover elvebredden i et forsøk på å redde den i land før den sank til bunns.
Det viste seg å ikke bli noe problem, for det tettsittende trekket rundt posen holdt vannet brukbart ute. Rundt hundre meter nedstrøms kunne jeg fiske opp soveposen
Det er andre gang jeg opplever at utstyret ruller av gårde på denne måten.
SE YOUTUBE-VIDEO AV HENDELSEN:
Det gikk bra denne gang, men den første hendelsen var ikke fullt så lystig:
Halvveis oppover fra tjukke Østlandet til flotte Renaelva stoppet vi for å ta en pause inn på en sidelomme ved veien. Jeg hadde en matpakke liggende bak i bilen, en stasjonsvogn, og etter å ha hentet den lot jeg bakluka stå åpen. Det var varmt og godt, og helt greit å lufte litt. Det jeg ikke la merke til var at en fluestang som fortsatt lå i futteralet sitt bak i bilen, hadde rullet ut og ned på grusbakken. Det var en Vision-stang til rundt 7000 kroner.
Stanga lå igjen i tuben sin på bakken da vi reiste videre, og jeg så den aldri igjen. Den hadde antakelig rullet et stykke unna bilen også, slik at vi ikke la merke til den. Kanskje var det en annen fluefisker som fant den og kunne glede seg over den. Uansett, så var den historie for min del. En trist historie. På tilbaketuren stakk vi innom den samme sidelomma, men stanga var “gone by the wind”.
Men soveposen har jeg fortsatt i “ut på tur-arsenalet”. Litt ferskt fjellvann tok den ingen skade av.
Heldigvis hadde jeg en fiskestang nummer to med meg på turen, En skikkelig slugger av en Thomas & Thomas-stang, så fiske ble det uansett.
Nå tror jeg at jeg har lært av disse feilene. Altså;
1) Aldri legg en sovepose på bakken slik at den kan rulle ut i elva, og
2) Aldri legg en fluestang som er nedpakket i sitt futteral (som ofte er en stangtube) slik at den kan trille ut når bakdøra på er åpen.
Hva med en Norrøna Femund midjeveske i julepresang? Boozt.com har denne til rett under tusenlappen. Klikk på bildet for mer info:
Norrøna Femund midjebelte hos Boozt.com til 999 kroner. Klikk på bildet for mer info.Norrøna Femund midjebelte hos Boozt.com til 999 kroner. Klikk på bildet for mer info.
En suksessrik forretningsmann på ferie var nede ved kaia i en liten kystlandsby da en småbåt kom putrende. Det var en fisker i båten, og han hadde fanget flere store eksemplarer av gulfinnet tunfisk.
Forretningsmannen roste fiskeren for kvaliteten på fiskene, og spurte hvor lang tid det tok å fange dem.
Fiskeren fortalte stolt at han hver morgen pleide å gå ut i båten for å fiske en halvtimes tid, og fangsten var stort sett meget god.
– Jeg er den beste fiskeren i landsbyen, slo han fast.
Forretningsmannen stusset litt over den marginale tidsbruken og spurte hvorfor fiskeren ikke forlenget turene, siden han var landsbyens beste.
– Hvis du er så god, hvorfor ikke være ute lenger og fange mer fisk. Hva gjør du forresten resten av dagen? spurte han.
Fiskeren svarte at han sover lenge, fisker litt, selger fisken til venner og bekjente, leker med barna sine og tilbringer kvalitetstid med kona si.
– Og hver kveld rusler vi inn i landsbyen for å drikke vin og spille gitar med vennene våre. Jeg har et innholdsrikt og lykkelig liv, konkluderte han.
Forretningsmannen fnøs av det han hørte, og la ut om sin suksess i næringslivet, som en dyktig administrerende direktør med en svært god teft for å klekke ut gode forretningsideer.
– Jeg kan hjelpe deg med å bli mer suksessfull. Du burde bruke mer tid på fiske, og med inntektene kjøpe en større båt. Med inntektene fra den større båten kan du kjøpe flere båter. Etter hvert ville du hatt en flåte av fiskebåter med mange fiskere, sa han.
Han la til at fiskeren i stedet for å selge fangsten kun til vennene sine, kunne skalere opp for å selge fisk til tusener av mennesker.
– Du kunne flytte fra denne lille kystfiskelandsbyen og inn til storbyen, hvor du kunne sitte og føre tilsyn med ditt voksende imperium, sa forretningsmannen.
– Men hvor lang tid ville alt dette ta, da? spurte fiskeren.
– Jeg vil anslå 15 – 20 år, var svaret som kom.
– Men hva skal jeg gjøre etter det? undret fiskeren.
Forretningsmannen lo.
– Det er den beste delen. Når tiden er inne, ville du kunne gå på børsen, selge aksjene i selskapet ditt til offentligheten og bli veldig rik. Du ville tjene mange millioner! fastslo han.
– Millioner, ja, men hva så? repliserte fiskeren.
Forretningsmannen avsluttet med følgende punch line:
– Da kunne du pensjonere deg. Flytte til en liten kystfiskelandsby hvor du kan sove lenge, fiske litt, leke med barna dine, tilbringe tid med kona di, ruslet til landsbyen om kveldene hvor du kunne nippe til vin og spille gitar med vennene dine!
Det er så absolutt grunn til å juble over at den forbannede hjortelusflua endelig ser ut til å være borte der jeg som oftest oppholder meg i naturen. Den glimret med sitt fravær på dagens skogstur.
I dag har jeg gått i et av de mest hjortelusflue-befengte skogsterrengene jeg vet om, på grensen mellom Nes og Sør-Odal. Ikke en eneste hjortelusflue var å se eller merke på hele turen. Deilig.
Etter en periode hvor det har vært umulig å gå en skogstur på grunn av denne irriterende parasitten, var det veldig behagelig å kunne slippe bruk av insektnett og buff trædd ned over hode og hals.
Naturens lyder er viktige når en går tur gjennom terrenget, og derfor er det ekstra deilig å ha ørene fri. Å høre fuglekvitter, korpens særegne varsling, klukking fra en bekk, og så videre.
Målet med denne turen var som vanlig, å nyte skogen, trekke inn masse deilig friskluft og kanskje klare å knipse et par fine bilder. Og selvfølgelig også å få litt trim etter et heftig tacogilde kvelden i forveien.
Mye av den lave vegetasjonen er dekket med rimfrost etter to netter med kuldegrader. Det har tydeligvis tatt knekken på hjortelusfluene.
Mange var ute i skog og mark i dag. En jeg kom i prat med var like sjeleglad som meg for at hjortelusflua ser ut til å være borte for i år. I likhet med meg blir han bitt/stukket av disse krekene så fort de kaster vingene og kommer seg inn på huden.
Det var skøyteløperen Knut «Kupper’n» Johannesen som serverte oss fyndordene «To indre og vekk me’n». Jeg tar meg for anledningen friheten til å endre til «to frostnetter og vekk me’n».
Det var knall blå himmel i dag, noe som forsterker høstfargene. Dessverre – eller naturlig nok – har de prektigste høstfargene falmet nå i dette området. Et mer nakent landskap trer fram etter bladfellingen.
Mine øyne må gjerne minne om myr rundt et skogsvann. Det tar jeg som et kompliment, ha ha. Foto: Sjølopptak
En kompis fortalte meg en gang på fest at øynene mine minnet om myra på skauen. Det tar jeg som et kompliment.
Tekst: John Arne Paulsen
Jeg (og den nevnte kompisen) var ganske sikkert litt påseilet på den festen, men nå har jeg da også øyne med brune og grønne farger, så jeg skjønner hva han mente. Men i det rette lyset synes jeg selv at de kan være pene, altså.
Nå er jeg blåøyd nok til å tro at det han sa faktisk var ment som et kompliment. Og jeg har ikke noe problem med å se positivt på det hele. Mange skogsmyrområder kan være skikkelig pene å se på, med sine prektige farger gjennom hele sommerhalvåret. Ja, så lenge det ikke ligger snø og is på dem. Ofte er det en kombinasjon av gult og rødbrunt. Nydelig i mine øyne.
Blandingen av gult, rødbrunt og grønt er vakkert, rett og slett. Det guleste partiet her ville jeg ikke gått ut på. Foto: John Arne Paulsen
En gyllen regel er å være veldig forsiktig med å gå ut på myra hvis man ikke kjenner til hvor fast den er. Nå er det jo sånn at noen leker seg med å base og hoppe ut på og i myra for å lage morsomme videoer, men mer normale folk bør rett og slett ta det piano og være føre var. Som bildet under her viser, er det ofte søkk bløtt, og myra trenger ikke være mer enn tjue centimeter tykk. Da er det lett å tråkke igjennom og ende opp i det våte element.
Myrflaten rundt et skogsvann kan være svært fargerik. Ikke minst gir det spesielle og fine forhold å fiske i. Foto: John Arne Paulsen
Myr er en myk, ganske uframkommelig og ofte ustabil naturtype, og man bør utvise stor forsiktighet ved ferdsel. Det heter seg faktisk at myrer med mye vann, altså våte myrer som den på bildet, generelt er sikrere der fargen er grønn og rødgrønn. Se etter vegetasjon som gress og busker. Der er det som regel tryggere å sette ned foten.
Myra er ofte blaut som ei kråke. Man må være forsiktig om man skal bevege seg ut på den. Foto: John Arne Paulsen
Denne sommeren har mange opplevd nettopp dette. Sola steiker mange dager på rad, og vannet i sjøer og tjern er langt over ørretens favorittemperatur.
Ørreten trives aller best når vanntemperaturen er mellom 10 og 15 grader. Jo varmere vann, desto mindre beveger ørreten seg. Og desto mindre blir interessen for å jakte på mat. I store områder har vanntemperaturen oversteget 20 grader denne sommeren. Det gir mindre aktivitet og færre vak.
Ørreten søker mot kaldere vann, og det innebærer at den i sjøer og tjern vil være på dypere partier. Også fisk er avhengig av oksygen for å få puste. Varmt vann inneholder mindre oksygen, og det er også en hovedårsak til at den svømmer dypere ned til kaldere vann.
Der nede i dypet, eller i strømrenner, kan det naturlig nok bli vanskeligere å få den til å bite på. For en fluefisker kan en fortynget nymfe gjøre susen. Bunnmeite med mark kan også gi god fangst. En sluk eller spinner langs bunnen kan også så absolutt være verdt et forsøk.
Denne fine ørreten ble lurt opp fra dypet med en fortynget nymfe. Foto: John Arne Paulsen
Ørreten kan også i varmt vann gå opp til overflaten i korte perioder, der den er mer villig til å ta et bytte. Fisken kan bli veldig selektiv under slike forhold, og kanskje da spesielt i stille vann. For en fluefisker er det lurt å undersøke insektlivet i vannet der en skal prøve fiskelykken.
La oss si at det er vindstille. Er det mye bjørk rundt vannet, kan det være lurt å prøve seg med døgnflue. Et annet godt tips er å sette på en maurimitasjon, i hvert fall hvis en ser at det er maur i området. Vi har kommet til august. Om det blåser litt, kan det være lurt heller å binde en langbein, eller stankelbein, på fortommen. En Daddy Long Legs. Eventuelt en annen flue som en kan la stripe litt i vannflata.
Jeg hadde hell med en slik på min seneste tur. Det var regnvær og jeg sto relativt tålmodig under en bjørk i påvente av at det skulle gi seg. Da regnet opphørte, la jeg en imitasjon av nettopp en stankelbein ut på overflaten. Det blåste litt, og da flua stripet litt i bølgene, gikk det på en ørret som bød på en god fight.
Stankelbein – bindebeskrivelse:
Krok: Sort, størrelse 8-12.
Bakkropp: Gul tørrfluedubbing, nesten like lang som kroken.
Fremre kropp: Tørrfluedubbing i lys brun-nyanse.
Seks bein: Fjærstrå fra fasanhale. Slå et halvstikk på fjærstråene for å lage ledd.
Vinger: Vingespisser fra grizzly hanenakke, lyst brunt hackle.
Og havfruen sørget for at han fikk det. Til sin store overraskelse begynte han å resitere Shakespeare på flekken.
“Skal jeg si du er lik en sommerdag? Du har mer ynde og mer harmoni. Hver maiknopp skakes bryskt av vindens jag, og sommerens lånte tid er fort forbi”.
– Vær så snill og doble IQ-en min, sa den andre fiskeren.
Havfruen gjorde som han ønsket, og med ett begynte han å løse matematiske problemer han tidligere ikke visste eksisterte en gang. Komplekse problemløsningsoppgaver ble med ett helt easy-peasy.
Den tredje fiskeren slo virkelig på stortromma.
– Jeg ønsker at du firedobler IQ-en min, sa han oppglødd.
– Er du sikker på det? Det vil forandre hele livet ditt, svarte havfruen med et lettere spent uttrykk i ansiktet.
Dette kortet ble kjøpt under militærtjeneste i Troms. Det illustrerer godt at myggen trives spesielt godt nord i landet vårt.
Kommentarer til forrige innlegg her om mygg viser at det er lite av den i mange områder. Men noen steder er situasjonen også i år som bildet på dette postkortet.
Tidligere denne uka ble innlegget Hvor blir det av myggen? lagt ut på denne bloggen. En artikkel som var basert på at den i store områder på Østlandet tilsynelatende har vært så godt som fraværende så langt i år. Her er en liten myggkartlegging – en form for oppdatering – basert på kommentarene til den bloggartikkelen.
Sint klegg
Ut fra kommentarene får en inntrykk av at, ja, myggen har et dårlig år i år totalt sett på Østlandet. I Østmarka, for eksempel, fastslår mange at det har vært lite av den,
– Jeg har hus ved Østmarka og vokste opp der. Vi har fremdeles myggnettingen vi måtte ha i vinduene. Nå kan jeg ligge med vinduene oppe uten å bli stukket, er det en som skriver.
Mye sint og hissig klegg er derimot en gjenganger i kommentarspaltene.
– Kleggen surrer rundt hodet og gir seg ikke med det første. En jeg dasket til ganske godt, ble bare mer sint og gikk til angrep igjen, er det en som kommenterer.
– Lite mygg, men desto mer klegg i år. I tillegg til knott ut på kvelden her i Østmarka, fastslår en annen.
– Det var syke mengder med klegg. Aldri opplevd maken i Østmarka, skriver en tredje.
Det rapporteres om lite mygg i Nordre Vestfold, Tjøme, Halden, Leines, Ramton, Steigen, Gausdal, Setesdal og fjelltraktene i Vest-Telemark, og til og med Nordland, spesielt sør i fylket. Også i Nordland rapporteres det om unormalt mye klegg. I Svenningdalen, for eksempel, beskrives det som voldsomme mengder.
I Setesdal Vesthei skal det også være lite mygg i år.
– Fikk totalt fire myggstikk på fire dager der forrige uke. Altså, LITE mygg! fastslår en friluftsmann.
Troms og Finnmark
Kommentarene gjenspeiler også steder rundt i landet der det er godt med mygg også denne sesongen:
Prinsdal, Femundsmarka, Drammen, Fredrikstad, Lifjell, Telemark, Sogn og Fjordane, Nordreisa og lenger nord.
– I Nordreisa har det vært mer mygg enn luft i lufta de siste par ukene, er det en dame som skriver.
Og for ikke å glemme Finnmark!
– All myggen er i Finnmark, er det en som fastslår.
– Prøv Finnmarksvidda om du vil bli blodfattig, skriver en annen.
– Kom til Kautokeino om dokker vil oppleve mygg, knott og sviknott. All inclusive, skriver en tredje.
– Vil du ha mygg så kan du bare komme og hente gratis i Finnmark, foreslår en fjerde.
– Skal tenke på det, svarte jeg.
– Ja, bare si ifra når du har tenkt dæ ferdig… Æ kan hjelpe dæ med å samle dem levende, repliserte han.
Også en dame fra utlandet har tatt seg bryet med å legge inn en kommentar til det nevnte blogginnlegget.
– Jeg bor like utenfor Calgary, Canada. Har nesten ikke sett mygg her de siste par årene. Merkelig, da det brukte å være masse av dem. Ikke det at jeg savner dem, men rart er det!
Tilbakemeldingene fra våre to nordligste fylker tegner et bilde av masse mygg i år også. Dette postkortet ble kjøpt under militærtjeneste i Troms for flere tiår siden.
I vakre Innlandet fylke renner det flere små elver gjennom lavfjellterrenget. Jeg besøkte en av dem. Ørretene der er som regel av moderat størrelse, og får du en på 300 gram skal du være fornøyd.
Men innimellom kommer det noen større ørreter opp fra sjøen som elva renner ut i. Det gjør fisketuren ekstra spennende, og jeg var primært ute etter å finne vak fra en av disse. Derfor beveget jeg meg i området fra utløpet og et stykke lenger oppstrøms.
Terrenget i landskapet mellom toppene på rundt tusen meters høyde, består av risheier, lyng, krekling, grunne myrer og mye vierkratt som er litt tungt å gå i. Kortvokste busker og trær, og glassklart vann uten mye vegetasjon, gjør det imidlertid enkelt å finne gode fiskeplasser langs elva.
Kraftig vind
Jeg hadde kun med meg en lett fluestang denne gang, en Zpey Switch #4, og jeg satset på å friste ørretene med små døgnfluer. Det blåste kraftig hele dagen. Faktisk opp til sterk kuling, og da var det naturlig å posisjonere seg med vinden i ryggen. Jeg ble overrasket over hvor langt det var mulig å nå ut i medvinden med den lette stanga.
Elva hadde enkelte partier der den var bred og fin. Fisken viste seg imidlertid å være rimelig var. Foto: John Arne Paulsen
Spesielt et sted langs elva var interessant. Da jeg tok noen kast der første gang jeg kom dit, la jeg merke til et par pene vak langt ute, på den andre siden av en stor stein. Da jeg kom tilbake dit helt mot slutten av fisketuren, iakttok jeg flere vak på omtrent samme sted som tidligere. Det fikk meg til å tenke at her kan det stå en pen ørret i en strømning som byr på mange insekter. Denne ørretens eget domene og matfat.
Fru Fortuna
Den kraftige vinden kom rett bakfra og jeg langet ut dobbelttrekkene så godt det lot seg gjøre. Snøret flakset over steinen, og til alt hell la det seg rundt den på den riktige siden. Flua landet rett ovenfor der jeg hadde sett vakene. Her hadde jeg virkelig fru Fortuna med meg.
Den flotte ørreten ble en god middag. Foto: John Arne Paulsen
Et par sekunder etterpå smalt det og jeg sto foran en fin fight. Jeg tenkte først at jeg hadde å gjøre med en kilosfisk, men det viste seg at den nok var noe mindre enn det. Uansett var det et praktfullt eksemplar av en ørret, og det medførte selvfølgelig nok et troféfisk-bilde, forhåpentligvis til glede for mange, og sikkert også til irritasjon for enkelte. Sånn er livet.
Jeg skrev innledningsvis at dette ikke var noe annet en et PM, et privat mesterskap mellom kun fiskeren og fisken. Men det føltes som en seier stor nok til jubel og armene over hodet. Det ble en pen ørret på turens siste kast. Det var på høy tid å komme seg tilbake til utgangspunktet gjennom vierkratt og over myr.
Denne hendelsen inntraff på en overnattingstur tidligere denne uka.
Jeg reiste alene ut for å ligge over i hengekøye, eller hammock, i et skogsområde ikke langt fra der jeg bor. Et område jeg liker veldig godt og besøker ofte. Det er rart med det. Når du har lært deg et skogsområde å kjenne, så føler du deg tiltrukket av det og må ut dit igjen med jevne mellomrom. I hvert fall er det sånn jeg føler det.
Uansett, jeg hadde med en hengekøye produsert av Hennessy Hammock på turen, en modell der en ligger litt skrått for å havne i en mest mulig horisontal posisjon, innenfor et effektivt insektnett. Jeg hadde også hengt opp det regnskjermende tarpet som følger med, selv om det ikke var meldt regn. En vet jo aldri helt sikkert med det været vi har nå for tiden. Plutselig kan det komme en solid skur, og da er det greit å slippe å få det “midt i fleisen” når en ligger i soveposen.
Dultet borti
Klokka hadde passert to på natta da jeg hørte noe som taslet mot hammocken, stadig nærmere. Jeg tenkte at det kunne være et rådyr eller en elg, eller kanskje et menneske? Etter noen nye, mer udefinerbare lyder, ble det stille.
Jeg lukket øynene og søkte igjen til drømmeland. Kvarteret etterpå kom lydene tilbake. Denne gang kjente jeg også at noe var borti hammockduken, og jeg mente at jeg hørte lyden av klør som krafset litt nedover duken. Da må jeg si at hjertet fikk fart på seg. Jeg har mange overnattinger i hammock, men har aldri tidligere opplevd at noe har kommet helt bort til hammocken på denne måten.
Hva er det lureste å gjøre, tenkte jeg. Ligge helt i ro, eller bakse seg ut for å se hva dette var? I en sovepose inne i en hammock, under et regntarp, er det fort gjort å “få litt noia” i en slik situasjon. En er jo rimelig forsvarsløs inne i en sånn “kokong”. Jeg valgte å tenne lommelykta og lyse ut gjennom myggnettingen, men kunne ikke se noe. Så ble lydene borte igjen.
En er ganske så forsvarsløs i en sovepose inne i en hammock om noe skulle finne på å gå til angrep.
Rop i natten
En stund etterpå hørte jeg en mannsstemme runge i skogsnatta.
– Wilma! Wilma!
Var det Fred Flintstone som lette etter kona si midt på natta? Kanskje en smule både brisen og lysten?
Så, et par minutter etterpå, kom tilsvarende rop fra en litt annen retning.
– Wilma! Wilma! Kom hit!
Det viste seg at en av våre firbeinte venner, en fuglehund med ADHD (det har vel alle) som hadde sett sitt snitt til å ta seg en skogstur fra en hytte i nærheten, og eieren hadde brukt halve natta på å finne den. Han lyktes til slutt.
Sikkerheten
Selv om jeg ikke så det med det blotte øye, slår jeg meg til ro med at det var denne hunden som hadde vært borte ved, og også dultet borti hengekøya mi et par ganger.
Det var litt skremmende, det skal jeg innrømme, men jeg ristet det raskt av meg og sov godt videre til morgensola varmet ansiktet mitt og jeg kunne myse utover et landskap og et vann der morgendisen trakk seg stille bortover overflaten. Det blir garantert flere overnattingsturer gjennom sommeren, sammen med andre og alene. Jeg har ikke hørt at noen har blitt angrepet av rovdyr eller andre dyr mens de overnatter i hengekøye eller telt i den norske skogen.
Så mine tommelfingerregler når det gjelder sikkerhet er fortsatt kun at trærne jeg fester hammocken i er solide nok, at jeg har lagt tingene godt nok til rette for å beholde kroppstemperaturen, og at jeg har et insektnett som holder alle småkryp unna.
God overnatting!
Disse trærne var i hvert fall solide nok. Hammocken fungerer både som seng og gyngestol.
Hvis du virkelig vil overnatte i en slags kokong, kan du teste ut en Helium Bivy fra Outdoor Research. Rett og slett en “sovepose-kondom”. Outnorth.com selger den nå for 2695 kroner.
Helium Bivy fra Outdoor Research passer godt for raske og lette turer der vekten skal være et minimum. Klikk på bildet for å komme til annonsen på Outnorth.com.
Se en video av sovepose-kondomen her, med produktbeskrivelse:
