En snakkende padde. Dette tror du vel ikke på før du opplever det selv. Foto: John Arne Paulsen
En åtti år gammel mann var ute og fisket en dag da han hørte en stemme. Den låt litt som Sissel Kyrkjebø.
John Arne Paulsen
Den gamle, men relativt spreke mannen kunne ikke se noen andre i nærheten, og trodde bare at han hørte ting. Noen fantasifulle tanker som med ett føles som virkelighet. Det hadde skjedd tidligere.
For så mange år siden at alle har gått surr i tellingen, gjorde kaptein Bravo seg solid bemerket i nær alle farvann. Han var en staut og uredd kar som ikke viste noen nåde der ute på bøljan blå. En dag hadde han ankret opp et sted ute på de sju hav. Mens han satt med fiskestanga på jakt etter fjesing eller havmus, fikk han øye på et piratskip. Det brøt nærmest ut panikk da mannskapet oppdaget det samme.
Kaptein Bravo brølte:
– Slapp av! Hent min røde skjorte!
Dekksgutten hentet plagget kjapt, og iført den røde skjorta ledet kapteinen sine kamerater i kamp og beseiret piratene.
Noe senere oppdaget en vakt ikke bare et, men to piratskip. Kapteinen ropte og bad om sin røde skjorte, og nok en gang klarte de å kjempe piratene i senk.
Den kvelden satt hele mannskapet rundt på dekk og tenkte over dagens triumfer.
– Kaptein, hvorfor er det slik at du alltid ber om den røde skjorta før kamp? spurte en etter å ha tatt en slurk med grog, en blanding av rom og vann.
– Det skal jeg forklare deg. Hvis jeg blir såret vil ikke skjorta mi vise blod, og dermed vil hele mannskapet kjempe videre med solid selvtillit, svarte Kaptein Bravo.
Mannskapet ble deretter sittende lenge i stillhet og undre seg over kapteinens solide mot.
Ved daggry fikk utkikksvakta sjokk da han oppdaget hele ti piratskip som nærmet seg. Mannskapet stirret alle på kapteinen og ventet på den vanlige ordren, men den var annerledes denne gang:
Ikke alt i dette bildet henger på greip, for å si det sånn. But there’s always hope in the hanging snore 🙂 (Dette illustrasjonsbildet er laget med ChatGPT)
Her er en bråta med vitser og skrøner, forhåpentligvis til glede i vinterkulda.
John Arne Paulsen
To på tur
En dag var to karer, Kyrre og Børre, ute og fisket. Et begravelsesfølge går sakte over broen de fisker ved, og Kyrre tar av seg hatten og plasserer den over hjertet. Han gjør dette helt til begravelsesfølget har gått helt forbi.
Børre stusser:– Jøss, Kyrre, jeg visste ikke at du hadde det i deg!
Kyrre svarer:– Det er det minste jeg kunne gjøre. Jeg var tross alt gift med henne i 30 år.
_______________
Misforståelse på Mjøsa En mann er ute på Mjøsa og fisker i en robåt når det kommer en motorbåt rett forbi. Den forårsaker store bølger slik at årene til robåten faller i vannet og flyter vekk. Mannen har ingen mulighet til å manøvrere båten uten årer. Etter omtrent to timer ser han en annen robåt nærme seg med en mann og to kvinner. Mannen roper: – Hei, kompis, kan jeg få låne en av årene du har der? Den andre mannen svarer: – De er ikke horer. De er søstrene mine. Og borte vart’n.
________________
– God dag, jeg er grunneier her, og jeg må be om å få se fiskekortet ditt. – Hvorfor det? – Jo, fordi jeg eier dette vannet. – Da burde du passe bedre på vannet ditt, for det renner ut der borte.
________________
Fra arken
Gunnar: Hvorfor fisket ikke Noah så mye fra arken?
Frida: Nei, spø’kke meg. Hvorfor ikke? Gunnar: Han hadde bare to marker.
____________________
På restaurant
Restaurantgjest: Kelner, kelner, hva i huleste er galt med denne ørreten? Kelner: Long time no sea, mister…
_______________________
To finnmarkinger i kano.
Kano-trøbbel
To finnmarkinger i kano fikk ikke fisk.
– Ka no? spurte den ene.
– Ka fa’n, sa den andre.
De hadde jo glemt å ta med fiskeutstyr.
__________________________
Ille fælt…
To karer står og prater fiske. Den ene slår oppgitt ut med armene og himler voldsomt med øynene. “Jeg kommer aldri - ALDRI – til å ta med meg kona mi på fisketur noe mer!”. “Så ille, altså?” spør den andre. “Ja, hun gjorde alt feil! Hun snakket for mye, hun skremte fisken fordi hun ikke klarte å være rolig, hun veivet rundt seg for å slå mygg, hun hadde jo en helt meningsløst dårlig kasteteknikk, og det verste av alt var at hun fikk mer fisk enn meg!”
______________________
Tips
Server en mann en fisk og du fôrer ham for en dag. Men lær en mann å fiske, og du blir kvitt’n en hel helg.
_____________________
Gåte
Hva får du hvis fire kamerater reiser på fisketur og kun en av dem ender opp uten fisk?
“Tre menn og en baby”.
_____________________
Spørsmål:
– Kan noen fortelle meg når den butikken som selger fluefiskestenger?
_____________________
Flottings!
En mann går inn på et gatekjøkken med en ørret under armen. Han spør dama bak disken: - Selger dere fiskekaker? – Ja, svarer gatekjøkkendama. – Flottings, sier mannen, og nikker ned mot ørreten. – For det er hans bursdag i dag.
___________________
Verdensrekord
– I sommer satte jeg verdensrekord med en enorm ørret på fluestang. Fisken var så stor at da jeg tok bilde av den, begynte det å ryke fra kameraet på grunn av overbelastet minnekort.
_______________
Forskjell på utstyret
En mann spradet ut i elva med eksklusive Orvis vadebukser og det beste og dyreste fiskeutstyret en kan tenke seg. Han sto der lenge, med fullt fokus på fisket, men han fikk ikke en fisk.
En guttepjokk i fillete klær satt litt lenger ned ved elva og fisket. Han hadde kun en lang grein med noe halvråttent snøre og en liten, bøyd spiker som krok til marken.
Han fikk heller ikke noe fisk.
_________________
Melding hjem
Fluefiskeren sendte en sms hjem til kona:
– Guiden er død, kokken syk, elendig fiske. Alt vel?
_________________
Hva kaller du en litterær fisk?
Salmon Rushdie.
_________________
Hva sitter på bunnen av havet og skjelver?
Et nervevrak.
_________________
Eksklusiv laks To sportsfiskere er ute på tur. Den ene haler inn en stor laks og slipper den straks ut igjen. Den andre sperrer øynene opp.
– Hvorfor i all verden lot du den gå? nærmest roper han.
Den andre svarer:
– Er du klar over hvor mye en laks koster? Det har jeg næggu ikke råd til!
________________
Hvordan får du en fisk til ikke å lukte?
Du kutter av den nesa.
________________
Hvordan kysser du en gjedde?
Veldig forsiktig.
________________
Hvor finner du en krabbe uten bein?
Akkurat der du la den.
________________
Hva spiser sjømonstere?
Fish & Ships.
________________
Hvilken side av harren har flest fiskeskjell?
Utsiden.
________________
– Ikke svøm i denne elva! En svær gjedde beit av meg foten.
– Hvilken?
– Veit ikke. Alle gjedder ser like ut for meg.
________________
(Dette illustrasjonsbildet er laget med ChatGPT)
________________
– Vet du hva den mest fiskeinteresserte rolleinnhaveren i Star Wars heter? – Jabba the Hutt, kanskje? – Nei, Sluk Skywaker.
________________
En svensk hobbyfisker dro ut for å isfiske en kald vinterdag. Han var i ferd med å bore hull i isen da en stemme sa:- Det er ingen fisk under der!
Svensken kvakk til, men fortsatte boringen. Da hørte han stemmen på ny: – Det er ingen fisk under isen! Svensken ropte ut: – Er det deg, Gud? Stemmen svarte irritert: – Nei, det er vaktmesteren i denne ishallen.
________________
– Har jeg fortalt deg om den store ørreten jeg fikk i fjor? – Ikke på en stund, hvor stor er den blitt nå?
________________
Hørt på bredden: – Har du kort? – Nei, og ikke har jeg tid til å spille med deg heller.
________________
Hvor vasker fiskene seg? I et havnebasseng.
________________
Hva skjedde med ørreten som svelget en hel haug med nøkler? Den fikk kjevelås.
________________
Har du hørt om fluefiskeren som endte opp i helvete etter sin død? I djevelens rike rant den perfekte ørretelva. En fantastisk elv gjennom idyllisk sommerlandskap. Ved elvebredden sto en mann og delte ut fluestenger med alt tilbehør. – Har dere virkelig dette i helvete, spurte den nylig avdøde, med våte øyne? – Ja, her er det bare å forsyne seg og begynne å fiske. Det gjorde fluefiskeren, og straks etterpå lå flua på vannet. Der hogg det til på første kast. En ganske grei ørret på 200 gram. – Ja, det var sannelig en bra begynnelse tenkte mannen. Han fikk fisk på andre kast også. Den var også på 200 gram. Og sånn fortsatte det. 200-grammer’n satt på hvert bidige kast. Etter en stund ble han litt frustrert og gikk bort til noen menn som sto langs elva. – Fisken biter villig, men alle er på 200 gram. – Det var da som bare helvete 😉
_________________
En gruppe norske isfiskere kom til et vann. Der holdt også en gruppe svensker til. De to gruppene ble enige om å ha en isfiskekonkurranse. De tok plass på hver sin side av vannet, og satte i gang. Men svenskene fikk jo selvfølgelig ikke noe fisk. Ikke i løpet av hele dagen. Til slutt fikk de nok, og sendte en spion over til nordmennene, for å se om “norrbaggarna” hadde fått noe. Etter en stund kom svensken andpusten tilbake. – Dom har borat hål i isen!
_________________
Hei, har du hørt om fiskeren som var lei sei?
________________
Den kloke faren Far og sønn dro ut på fisketur en sommerdag. mens de var ute i båten, ble gutten med ett nysgjerrig på omgivelsene. Han spurte faren sin: “Fatter, hvordan har det seg at denne båten kan flyte?” Faren svarte: “Veit ikke helt jeg, sønnen min”. Litt senere kikket gutten opp på faren sin og spurte: “Fatter, hvordan klarer fisker å puste under vann?” Igjen svarte faren: ” Veit ikke helt jeg, sønnen min”. Litt senere spurte guttungen: “Fatter, hvorfor er himmelen blå?” Igjen svarte faren: ” Veit ikke helt jeg, sønn”. Til slutt spurte gutten faren sin: “Fatter, plager det deg at jeg stiller deg alle disse spørsmålene?” Faren svarte: “Selvfølgelig ikke. Hvis du ikke spør, så lærer du jo heller ingenting”…
En fiskefrelst fyr hadde lenge sittet i leiligheten sin på Grünerløkka og planlagt en fisketur til sitt favorittvann. Alt hadde vært pakket og klart i flere dager, og endelig kunne han sette seg i bilen og dra.
Etter hvert var han framme ved vannet. Han satte på seg solbriller og Stetson-hatt, og han gjorde store øyne da han så ørretvakene der ute. Stanga var rigget på rekordtid og han begynte å fiske.
Fem minutter etterpå håvet han inn en ørret langt større enn den personlige rekorden til nå. Han kastet ut igjen, og tror du ikke det bet på en enda større ørret!
Nesten for hver gang han kastet ut, fikk han en troféfisk større enn den andre.
Dilemma
Med ett ringte mobiltelefonen på innerlomma. Det var fra sykehuset. De kunne fortelle at hans kone hadde blitt innlagt på akuttmottaket.
– Hun kan dø, lød den alarmerende beskjeden han fikk.
Den fiskeglade fyren fra Grünerløkka ble naturlig nok bekymret, men nå var han faktisk veldig nær verdensrekorden i innlandsørret tatt på flue, og han ønsket å ta den, så han bestemte seg for bare et par kast til.
Det vaket kjempestor ørret og døgnfluene danset cha cha cha over vannflaten . Men han kjente fort den dårlige samvittigheten rase i kroppen, så han vendte tilbake til bilen sin.
Tre timer senere ankom han akutten, der han møtte en lege som så strengt på ham. Legen så på vadebuksa og fiskerjakka og sa i en morsk tone:
– Din kone har vært på dødens rand i flere timer nå. Du ga deg ikke med å fiske da du fikk beskjeden fra oss, gjorde du? Du burde skamme deg!
– Å, dæven!
Fiskeren fikk hulket fram at det var sant. Han hadde fortsatt å jakte ørreter.
– Vel, sa legen, før han forklarte situasjonen videre.
– Jeg håper det var godt fiske. Din kone vil overleve, men du kan se langt etter flere fisketurer. Hun vil kreve konstant pleie av deg fra nå av, 24 timer i døgnet, året rundt. Du må være der og gjøre alt for henne.
Fiskeren hulket:
– Å, dæven, jeg trodde ikke det var så ille, jeg føler meg forferdelig!
Legen gliste og dyttet kameratslig til fiskeren med albuen.
– Jeg bare tuller, kompis. Hun er død. Hvor mange ørreter klarte du å lure?
Bildet viser fiskearten candiru, som finnes i vann i mer tropiske deler av verden enn i vårt kalde Norge. Den er bitteliten, et voksent eksemplar er kun 2,5 centimeter langt, men likevel skrekkinngytende nok hvis du ikke er føre var.
Om du skulle være så heldig å vinne i Lotto, slik at du kan ta deg en fiskesafari til mer ukjente deler av verden – som Amazonas – for å fiske med solfaktor 30 i behagelig vanntemperatur midt i et mer fargerikt fiskefellesskap, da bør du sjekke om fisken “candiru” finnes i vannmassene. Og du må for all del ikke stå og kaste speykast i tett vegetasjon med tisselassen løs under vann.
Grøss og gru, denne lille, blodsugende djevelen har en sterk forkjærlighet for urin, og svømmer like godt inn i alle kroppsåpninger. Anus, vagina, og penis. En liten candiro kan trenge dypt inn i urinrøret, der den naturlig nok ikke finner ut igjen. It’s stuck, for å si det sånn. Årsaken til at den liker urin er at nitrogenforbindelsen som fisk etterlater seg lukter veldig likt menneskelig urin, så her gjelder det å “forsegle” urinrøret og andre åpninger.
Om vi skulle ta turen til Amazonas for å lage reportasje til sommeren, tar vi med de gamle, tjukke gummivaderne som ligger innerst i skapet. Forresten, nyttårsforsettet er å prioritere norske farvann også i år. Så urin(n)vånerne der nede skal få fiske i fred for vår del…
Dette skjedde ikke i dag eller denne uka, men det er bare et minne fra en fisketur utpå vårparten i år.
Fangsten ble ei furugrein.
Mange kjenner seg sikkert igjen når de ser dette bildet. Trolig sitter det mange fluer med metallkrok opp i disse trærne som vokser seg stadig større bak en yndet fiskeplass ved et lite vann i skogen.
Heldigvis er det brukbart med plass til bakslengen. Man må kjenne sin begrensning, og her gikk det litt over styr.
Ofte er det slik at man gjerne vil litt lenger ut på vannet. Bare et par meter til… I stedet nøkker det til bak hodet og flua – som du kanskje har brukt mye tid på å binde – sitter høyt opp i et tre. Altfor høyt til å begynne på en klatreekspedisjon.
Plasket viste seg å være soveposen min som fløt rolig nedover elva. Da skal jeg si at jeg fikk fart på meg nedover elvebredden i et forsøk på å redde den i land før den sank til bunns.
Det viste seg å ikke bli noe problem, for det tettsittende trekket rundt posen holdt vannet brukbart ute. Rundt hundre meter nedstrøms kunne jeg fiske opp soveposen
Det er andre gang jeg opplever at utstyret ruller av gårde på denne måten.
SE YOUTUBE-VIDEO AV HENDELSEN:
Det gikk bra denne gang, men den første hendelsen var ikke fullt så lystig:
Halvveis oppover fra tjukke Østlandet til flotte Renaelva stoppet vi for å ta en pause inn på en sidelomme ved veien. Jeg hadde en matpakke liggende bak i bilen, en stasjonsvogn, og etter å ha hentet den lot jeg bakluka stå åpen. Det var varmt og godt, og helt greit å lufte litt. Det jeg ikke la merke til var at en fluestang som fortsatt lå i futteralet sitt bak i bilen, hadde rullet ut og ned på grusbakken. Det var en Vision-stang til rundt 7000 kroner.
Stanga lå igjen i tuben sin på bakken da vi reiste videre, og jeg så den aldri igjen. Den hadde antakelig rullet et stykke unna bilen også, slik at vi ikke la merke til den. Kanskje var det en annen fluefisker som fant den og kunne glede seg over den. Uansett, så var den historie for min del. En trist historie. På tilbaketuren stakk vi innom den samme sidelomma, men stanga var “gone by the wind”.
Men soveposen har jeg fortsatt i “ut på tur-arsenalet”. Litt ferskt fjellvann tok den ingen skade av.
Heldigvis hadde jeg en fiskestang nummer to med meg på turen, En skikkelig slugger av en Thomas & Thomas-stang, så fiske ble det uansett.
Nå tror jeg at jeg har lært av disse feilene. Altså;
1) Aldri legg en sovepose på bakken slik at den kan rulle ut i elva, og
2) Aldri legg en fluestang som er nedpakket i sitt futteral (som ofte er en stangtube) slik at den kan trille ut når bakdøra på er åpen.
Hva med en Norrøna Femund midjeveske i julepresang? Boozt.com har denne til rett under tusenlappen. Klikk på bildet for mer info:
Norrøna Femund midjebelte hos Boozt.com til 999 kroner. Klikk på bildet for mer info.Norrøna Femund midjebelte hos Boozt.com til 999 kroner. Klikk på bildet for mer info.
Det er artig å være norsk fotballpatriot for tiden, men det at VM neste år legges til den beste tiden av året for å nyte naturen, skaper trøbbel. Foto: Mæ sjøl
Min vane tro har jeg bestilt noen overnattinger til fjells også til sommeren. Men denne gang tenkte jeg ikke på at Norge skal til VM!
Tekst: John Arne Paulsen
La meg innrømme det med en gang, jeg er nok over gjennomsnittet interessert i fotball. Karrieren som fotballspiller er over for lenge siden, men fotball sett fra tribunen og fra godstolen hjemme i stua, bruker jeg mange timer på.
Det går som regel an å finne tid til både fotball og fjellturer.
I går kvalifiserte det norske herrelandslaget seg endelig for et mesterskap i fotball igjen. De lå svæææært godt an før bortemøtet mot Italia, som måtte vinne med minst ni mål for å gå forbi Norge og ta plassen som sikret VM-billett. Sånn gikk det jo ikke. Norge valset over Italia i 2. omgang og vant 4-1 på San Siro i Milano. Ingen andre land har klart å slå Italia i en VM-kvalifiseringskamp der noen gang tidligere. Jeg måtte klype meg i armen. Ja, jeg og kona kløp hverandre i armen for å være helt sikre på at dette ikke bare var en drøm. Det er sant! Norge skal til VM i USA, Mexico og Canada, som finner sted i perioden 11. juni til 19. juli neste år.
Tilbake til de nevnte overnattingsplanene til sommeren. Oh shit, jeg har klart å booke fjellkoier midt under VM. Og det i områder der det er svært begrenset mobildekning.
Det første jeg tenkte var at dette må gjøres om. Jeg må be pent på mine knær om å få igjen pengene.
Men etter noe betenkningstid tok tankerekken en overraskende vending. Det er ikke hver dag en overrasker seg selv slik.
Jeg falt ned på å la fotballen seile sin egen sjø (en kan jo saktens se det viktigste i opptak), og i stedet nyte den for meg absolutt beste perioden av året ute i friluft. Ut i den norske naturen. Det er ikke mye som slår den. Ikke det norske fotballandslaget en gang…
Her er fem grunner (med glimt i øyet) til at det er akseptabelt å dra til fjells og nyte naturen midt under fotball-VM til sommeren:
I fjellet vifter ingen dommere med gule eller røde kort. Du kan rope “DOMMER’N ER EI KU!” så høyt du vil, og alt du får i retur er et ekko som er like dårlig dømmende som deg selv.
Null risiko for hjertestans. På tur i fjellet banker hjertet fordi du går oppover – ikke fordi laget ditt slipper inn mål i det 93. minutt.
Ingen jungel av kameraer. Ute i naturen er det ikke en skog av kameraer som filmer og studerer ganglaget ditt eller kasteteknikken din med fluestanga.
Du slipper ekspertkommentatorer. I fjellet er det ingen som sier “Der skulle du ha satt den” hvert tredje minutt – bortsett fra kanskje en overlykkelig fugl som ikke vet bedre.
Snø, sol og frisk luft slår popcornfingre og sofasvette. Når du kommer hjem fra fjellet, lukter du furunål og frihet – ikke chips og skuffelse.
En suksessrik forretningsmann på ferie var nede ved kaia i en liten kystlandsby da en småbåt kom putrende. Det var en fisker i båten, og han hadde fanget flere store eksemplarer av gulfinnet tunfisk.
Forretningsmannen roste fiskeren for kvaliteten på fiskene, og spurte hvor lang tid det tok å fange dem.
Fiskeren fortalte stolt at han hver morgen pleide å gå ut i båten for å fiske en halvtimes tid, og fangsten var stort sett meget god.
– Jeg er den beste fiskeren i landsbyen, slo han fast.
Forretningsmannen stusset litt over den marginale tidsbruken og spurte hvorfor fiskeren ikke forlenget turene, siden han var landsbyens beste.
– Hvis du er så god, hvorfor ikke være ute lenger og fange mer fisk. Hva gjør du forresten resten av dagen? spurte han.
Fiskeren svarte at han sover lenge, fisker litt, selger fisken til venner og bekjente, leker med barna sine og tilbringer kvalitetstid med kona si.
– Og hver kveld rusler vi inn i landsbyen for å drikke vin og spille gitar med vennene våre. Jeg har et innholdsrikt og lykkelig liv, konkluderte han.
Forretningsmannen fnøs av det han hørte, og la ut om sin suksess i næringslivet, som en dyktig administrerende direktør med en svært god teft for å klekke ut gode forretningsideer.
– Jeg kan hjelpe deg med å bli mer suksessfull. Du burde bruke mer tid på fiske, og med inntektene kjøpe en større båt. Med inntektene fra den større båten kan du kjøpe flere båter. Etter hvert ville du hatt en flåte av fiskebåter med mange fiskere, sa han.
Han la til at fiskeren i stedet for å selge fangsten kun til vennene sine, kunne skalere opp for å selge fisk til tusener av mennesker.
– Du kunne flytte fra denne lille kystfiskelandsbyen og inn til storbyen, hvor du kunne sitte og føre tilsyn med ditt voksende imperium, sa forretningsmannen.
– Men hvor lang tid ville alt dette ta, da? spurte fiskeren.
– Jeg vil anslå 15 – 20 år, var svaret som kom.
– Men hva skal jeg gjøre etter det? undret fiskeren.
Forretningsmannen lo.
– Det er den beste delen. Når tiden er inne, ville du kunne gå på børsen, selge aksjene i selskapet ditt til offentligheten og bli veldig rik. Du ville tjene mange millioner! fastslo han.
– Millioner, ja, men hva så? repliserte fiskeren.
Forretningsmannen avsluttet med følgende punch line:
– Da kunne du pensjonere deg. Flytte til en liten kystfiskelandsby hvor du kan sove lenge, fiske litt, leke med barna dine, tilbringe tid med kona di, ruslet til landsbyen om kveldene hvor du kunne nippe til vin og spille gitar med vennene dine!
Jeg (og den nevnte kompisen) var ganske sikkert litt påseilet på den festen, men nå har jeg da også øyne med brune og grønne farger, så jeg skjønner hva han mente. Men i det rette lyset synes jeg selv at de kan være pene, altså.
Nå er jeg blåøyd nok til å tro at det han sa faktisk var ment som et kompliment. Og jeg har ikke noe problem med å se positivt på det hele. Mange skogsmyrområder kan være skikkelig pene å se på, med sine prektige farger gjennom hele sommerhalvåret. Ja, så lenge det ikke ligger snø og is på dem. Ofte er det en kombinasjon av gult og rødbrunt. Nydelig i mine øyne.
Blandingen av gult, rødbrunt og grønt er vakkert, rett og slett. Det guleste partiet her ville jeg ikke gått ut på. Foto: John Arne Paulsen
En gyllen regel er å være veldig forsiktig med å gå ut på myra hvis man ikke kjenner til hvor fast den er. Nå er det jo sånn at noen leker seg med å base og hoppe ut på og i myra for å lage morsomme videoer, men mer normale folk bør rett og slett ta det piano og være føre var. Som bildet under her viser, er det ofte søkk bløtt, og myra trenger ikke være mer enn tjue centimeter tykk. Da er det lett å tråkke igjennom og ende opp i det våte element.
Myrflaten rundt et skogsvann kan være svært fargerik. Ikke minst gir det spesielle og fine forhold å fiske i. Foto: John Arne Paulsen
Myr er en myk, ganske uframkommelig og ofte ustabil naturtype, og man bør utvise stor forsiktighet ved ferdsel. Det heter seg faktisk at myrer med mye vann, altså våte myrer som den på bildet, generelt er sikrere der fargen er grønn og rødgrønn. Se etter vegetasjon som gress og busker. Der er det som regel tryggere å sette ned foten.
Myra er ofte blaut som ei kråke. Man må være forsiktig om man skal bevege seg ut på den. Foto: John Arne Paulsen
