En trimtur på «vaskebrettene» på skogsveien endte med at syklistens nylimte porselenstenner rett og slett løsnet i kjeften.
John Arne Paulsen
I likhet med meg er en kompis glad i å ta noen turer med terrengsykkel på skogsbilveier rundt om på Østlandet. For en stund tilbake skulle han ta seg en skogstur, og det gikk ikke lange tiden før han fikk føle på kroppen hvordan grusveiene kan bli etter noen hete uker med tørrvær. Lange strekninger innover i skogen er preget av såkalt vaskebrett, altså humper tett i tett i vegbanen. Og sånn har det vært en stund nå der syklisten foretrekker å legge sine turer.
Syklisten ønsker å være anonym, men har ingenting imot at historien hans kommer fram i lyset. Sammen med kona syklet han på to hjul i svingen innover på den humpete skogsveien. Noen måneder i forveien hadde han fått montert inn flotte tenner i porselen. I tilpasset hvitfarge var to fortenner limt på plass.
– Jeg har byttet ut to av mine vanlige tenner fordi de var nedslitt, og jeg har vært veldig fornøyd med de nye. Som mål for denne turen hadde vi siktet oss inn på et skogsvann for å kose oss der inne i godværet, men vi kom aldri så langt. Et sted omtrent halvveis ristet det så mye i sykkelen at porselensfortennene mine simpelt hen løsnet. Da snudde vi, forteller syklisten.
Det endte med et nytt tannlegebesøk der han fikk limt på tennene igjen, til noe langt fra en billig penge. Han betegner det som heller tannløst å la veien være i så dårlig forfatning, og ber om at den blir skrapet eller jevnet ut på annen måte, slik at det blir mulig å sykle på den uten at man risikerer tannløshet, eksploderende brusburker i sekken eller akutte infertilitetsproblemer.
Flere enn min uheldige venn har klaget forholdene inn for kommunalteknisk avdeling. Kommunen svarer på spørsmålet om hvorfor det ikke gjøres noe med vaskebrettveien. Svaret er flerdelt og på generell basis:
– Når det er så tørt som nå, så er det ingenting som fungerer. Vi skraper veier, men vi ser at det egentlig er bortkastet tid, energi og penger. Så fort trafikantene begynner å kjøre etter skraping, blåses grusmassen ut i skogen igjen, og vi er like langt. Det er ingen binding i noe. Det hadde blitt så mye bedre om vi hadde fått noen kraftige regnskyll rett før og rett etter skraping.
Et annet aspekt i denne sammenheng er skogbrannfaren som gjelder for store deler av Østlandet. Det å skrape veien forårsaker fort gnister som kan utgjøre starten på en skogbrann. Visste du forresten at hele 90 prosent av alle skogbranner i Norge er menneskeskapte.
FAKTA:“Vaskebrett” VASKEBRETT er en populær betegnelse på grusveier som etter en tids bruk får en heller bølget overflate. Slike veier blir vanligvis rettet ut med en veihøvel eller veiskrape. Fenomenet skaper ubehagelige og utfordrende forhold for bilister og andre trafikanter. Kilde: Wikipedia |
Les også gjerne disse sakene:
- Min hemmelige drøm er å få en egen vannsponsor
- Mjøsorm på jakt i Vorma
- Det er skremmende å gå seg vill i eventyrskogen
