En mjøsorm fotografert i Svanfossen i Vorma. Den hadde små problemer med å manøvrere i den strie strømmen. Foto: John Arne Paulsen / chatgpt.com
Det har kommet rapporter fra to forskjellige hold om at en mjøsorm har trukket seg nedover i Vorma, antakelig for å jakte på storørretene rundt Svanfossen.
John Arne Paulsen
For bare noen dager siden var en lokal kjentmann i Vorma ute og dorget i båt nedenfor Svanfossen da han ble oppmerksom på noe som skapte skikkelige bølger i vannet. Han stivnet til da det viste seg at det lange udyret hadde kurs rett mot ripa, og han ble nesten slått over bord da den kraftige sjøormkroppen dasket mot skroget.
Noen dager senere så en fisker fra land et vesen som buktet seg fram i vannmassene i Vorma. Vesenet hadde et krokodillelignende hode, en lang hals og en kropp med flere pukler. Fiskeren anslo lengden til å være minst 15 meter.
– Den gikk til angrep på noe inn mot sivkanten og skapte større bølger enn Skibladner. Vannspruten sto høyt til værs før sjøormen atter buktet seg ned i vannmassene og svømte oppstrøm mot Mjøsa, forteller fiskeren som vil være anonym.
Etter noen timers ventetid med fotoapparatet på stativ rett ovenfor Svanfoss-demningen, var det bare å fyre løs da sjøormen dukket opp som troll ut av eske. Den kjempet seg mot strømmen før den nærmest buktet seg rundt et av betongelementene i demningen. Så fortsatte den oppover igjen i retning Mjøsa. Bildet viser at den kan ha vært lengre enn 15 meter, eller kanskje det finnes flere der ute?
Mjøsormen kjempet seg opp Svanfossen i Vorma før den satte kursen mot Mjøsa igjen. Foto: John Arne Paulsen / chatgpt.com
En død, 10 kilo tung ørret som ble plukket opp av grinda under vann i Rånåsfoss-demningen. Foto: John Arne Paulsen
Døde monsterørreter fester seg innimellom i grindene på Rånåsfoss kraftstasjon i Glomma.
John Arne Paulsen
Hos Rånåsfoss kraftverk i Glomma havner en og annen storørret i oppsamlings- eller inntaksgrindene under vann på demningen. Det antas at mange av disse stammer fra storørretstammen i Mjøsa. Disse ørretene har lenge vært interessante prøveprosjekter for Mattilsynet, ikke minst for å kartlegge graden av miljøgiften bromerte flammehemmere i fisken. Ørreter på opptil 11 kilo er plukket opp og sendt til Mattilsynet for diverse prøver.
Disse to ørretene på 10 og 7 kilo er eksempler på fisk som er funnet døde inntil undervannsgrinda i Rånåsfoss-demningen. Foto: John Arne Paulsen
Bromerte flammehemmere er ødeleggende for forplantningsevnen både for fisken og de som spiser den. Denne miljøgifta var i mange år et stort problem i Mjøsa og Vorma, som renner ut i Glomma halvannen mil ovenfor Rånåsfoss kraftverk. Så viste det seg at en tekstilbedrift ved Lillehammer siden midten av 90-tallet hadde brukt stoffer i sine produkter som resulterte i utslipp av flammehemmere i Mjøsa.
Utslippene ble stanset, og noen år senere begynte konsentrasjonene av miljøgifta i fiskene å avta, og nå er fisken så godt som fri for flammehemmere. Selv om de store utslippene av bromerte flammehemmere og andre kjente miljøgifter nå er historie, er det andre miljøgifter i fiskene, som for eksempel kvikksølv. Koliobakterier er en annen utfordring.
Dette bildet er tatt på nedsiden av damanlegget på Rånåsfoss. Et stykke til venstre på bildet kan man se en fisketrapp. Foto: John Arne Paulsen
I dag tok jeg årets første fisketur med fluestanga. Sola skinte, og på en litt sløv dag med noen få plussgrader var det fristende nok å lette ræva fra godstolen og sette kursen mot Vorma.
Det har ennå ikke begynt å skje så mye på overflata, så for meg er det nymfefiske langs bunnen som gjelder. Det var i hvert fall slik jeg lurte en harr denne gang. Jeg brukte en fortynget nymfe.
En halvtimes kasting med ei lett hareørenymfe ga ikke noen napp, så da ble en fortynget, selvkomponert “Zubber” bundet på fortommen. Nymfa sank raskt og subbet langs bunnen nedover strømmen. Noen kast senere bet det på en harr av brukbar størrelse.
En egenkomponert “Zubber” med gullhode og rød hale. Foto: John Arne Paulsen
Vorma har fortsatt så lav vannstand at det enkelte steder går an å vade ut litt i elva og fluekaste fra land med stor nok avstand til kantvegetasjonen bak. Vannet er nærmest krystallklart på denne tiden av året, noe som også tiltaler meg. Til min glede var fiskeplassen jeg hadde siktet meg inn på, ledig. Jeg vadet ut så langt jeg våget, og nymfa fulgte en djuprenne der jeg vet det kan stå harr.
Tidligere var det et godt harrfiske om våren i Vorma. Nå er inntrykket mitt at en som fluefisker er heldig hvis en i det hele tatt får napp.
Vinden er alltid en utfordring ved fiske med fortynget nymfe. Det gjelder å kaste kontrollert i den forstand at nymfa holder seg i lufta og ikke “slår krøll på seg” i bakkastet. Utfordrende nok blåste det motvind skrått fra høyre, og jeg er glad jeg tok med min Thomas & Thomas 9er-stang med god aksjon. Den er litt tung, men den bringer nymfa ut dit du vil.
Skyggen min i det klare elvevannet minner om Batman, ikke sant? Eller Lynvingen som han het før i tiden. Foto: John Arne Paulsen
Vading i iskaldt vann er ikke ideelt. Tærne begynte etter hvert å verke av kulde, og det var på tide å pakke sammen utstyret. Det er uansett godt å være i gang med en ny sesong.
Deler av Vorma betinger kjøp av fiskekort. Det koster 70 kroner døgnet eller 440 kroner for en hel sesong i betalingssonen. Erfaringen er at mange trives med fiske i elva, både fra land og båt. Jeg trives best i de korte periodene når vannstanden er lav, og så sjekker jeg alltid først om det er mulig å finne et brukbart fiskested som ikke er opptatt. Er det ledig på et brukbart sted, kjøper jeg fiskekort med mobiltelefonen.
Ytterst på Nestangen er det laget en platting der man kan stå og se, eller som damen her gjør, fotografere ut over det KULA-registrerte elvemøtet mellom Vorma og Glomma. Foto: John Arne Paulsen
Vi står på Nestangen der elvene Vorma og Glomma møtes. Et svært spesielt sted å være.
Vi besvarer spørsmålet i tittelen med en gang: Vorma er varmere enn Glomma hvis man tar med hele året i regnestykket. Det ligger i navnet, egentlig. Navnet Vorma stammer fra norrønt Varma (av adjektivet «varm»), og refererer til at elva ofte er isfri om vinteren fordi den fører med seg varmere bunnvann fra Mjøsa. Norges største innsjø blir varmet opp gjennom sommeren og dette vannet “fôrer” Vorma gjennom vinteren.
Riksantikvar med to tunger
Vorma er 30-32 kilometer lang og renner fra Mjøsa til den møter Glomma i Nes. Det flotte elvemøtet på Nestangen er på lista over kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse (KULA) i Norge. Området er med på denne lukrative lista fordi helheten i landskapet forteller en sammenhengende historie om ferdsel, bosetting, jordbruk og samspillet mellom elver og mennesker over lang tid. Her er det ikke enkeltobjekter som teller, men verdien ligger i landskapets romlighet, kontinuitet og historiske lesbarhet.
– KULA-registeret gjenspeiler landskapsverdier som bør tas vare på i et langsiktig perspektiv. Registeret skal være et kunnskapsgrunnlag for god planlegging, for eksempel i store infrastrukturprosjekter eller byggeprosjekter, uttalte riksantikvar Hanna Geiran i en pressemelding da Nestangen, elvemøtet og flere andre Akershus-landskap ble tatt inn i registeret for snart fem år siden.
På bakgrunn av denne uttalelsen og beskrivelsen av hvilke verdier KULA-registeret er bygget på, er det mange som reagerer med forundring på at Riksantikvaren nå nylig har frafalt en innsigelse mot planer om en eventuell utbygging av en bru med en støyende, firefelts motorvei (E16) tvers over dette elvemøtet inne i KULA-området. Og det til tross for muligheten for å utbedre en allerede eksisterende trasé. Nedbygging av verneverdig natur ser ut til å være dagens samfunnsutviklings store, mørke side.
Også i Fet/Lillestrøm
Ja, noe tilsvarende skjedde faktisk i Fet i Lillestrøm kommune i november i fjor. Da vedtok Riksantikvaren å avfrede deler av det fredede kulturmiljøet ved Fetsund lenser i Glomma, noe som i praksis betød at de frafalt innsigelsen mot bygging av ny bru over Glomma på riksvei 22. Natur- og kulturverdiene var ikke lenger så viktige der heller.
Riksantikvaren beskriver det selv som en sjelden handling å avfrede et område for å gi rom for ny infrastruktur. Her har det skjedd to ganger på kort tid knyttet til Glomma på Romerike, noe som ryster kulturvernet i Norge. Stadig flere stiller spørsmålet om Riksantikvaren er sin rolle bevisst i stor nok grad.
____________
FAKTA
Riksantikvarens primæroppgave:
Riksantikvaren er direktoratet for kulturmiljøforvaltning i Norge og fungerer som Klima- og miljødepartementets rådgivende og utøvende fagorgan.
Hovedoppgaven er å bevare og forvalte landets kulturminner, kulturmiljøer og landskap for framtidige generasjoner.
Vorma renner nå så godt som isfri inn i elvemøtet, en strekning som er med i det nasjonale KULA-registeret. Bildet er tatt fra Nestangen. Foto: John Arne Paulsen
Kald, men “badbar” om sommeren
Glomma-vannet er basert på de kalde tilløpene fra fjellene der vann fra områder med snøsmelting samler seg i innsjøen Aursunden i Røros, noe som fører til at Glomma har en kaldere årstemperatur enn Vorma. Vorma er varmere om vinteren, men i badesesongen er Glomma ofte å foretrekke. Strengt tatt så finnes det vel ingen badesesong å skryte av i Vorma. Den elva er “varm” kun når det er kaldt, for å si det sånn.
De to elvene er forskjellige på andre vis også. Vorma er “smalere” og har generelt en raskere og mer direkte vannføring fra Mjøsa, noe som blant annet gir en annen sammensetning av vegetasjon sammenlignet med de stillestående partiene i Glomma.
Glomma isdekt forbi Hennisand rett før elvemøtet. Dette er en del av området som er innlemmet i KULA-registeret. Foto: John Arne Paulsen
Det gode liv der elvene møtes
Å stå ytterst på Nestangen og se de to elvene møtes er en ganske så mektig opplevelse. Alt går så rolig for seg. Det er stille og fredelig, og likevel er det veldig store krefter i sving. Elvelandskapet er særegent og har formet seg helt siden isbreene trakk seg tilbake etter siste istid, for omtrent 10 000–12 000 år siden. Det åpne, rolige, stille og urørte elvelandskapet er et flott skue. Måtte det forbli slik i all framtid, og det er lett å forstå at elvemøtet er valgt til kommunevåpenet i Nes. Kommunen har forresten følgende slogan: “Det gode liv der elvene møtes”.
Registeret med kulturhistoriske landskap (KULA) av nasjonal interesse ble etablert på oppdrag fra Klima- og miljødepartementet. Da er det bare å håpe at både kommunale, regionale og nasjonale myndigheter følger opp og stanser forsøk på store inngrep i disse bevaringsverdige områdene.
Øverst på Nestangen, rett over elvemøtet, ligger Nes kirkeruiner, noe som gjør dette området ytterligere spesielt. Foto: John Arne Paulsen
Her står vi på sørsiden av Nes kirkeruiner, der elvemøtet kan ses fra. Det særegne området Nestangen blir besøkt av veldig mange hele året igjennom. Foto: John Arne Paulsen
ESVAL I AKERSHUS: Et nærbilde fra deponimassene der brannen sprer seg fort. Oppe til høyre står en brannbil. Foto: John Arne Paulsen
Det er i år 20 år siden det oppsto en voldsom søppelbrann på Esval i Nes, Akershus. Etter hvert brant det dypt ned i avfallet rett ved elva Vorma som ble forurenset.
John Arne Paulsen
På det verste dekket brannen et område på mellom fem og seks dekar rett ved harr- og ørretelva Vorma. Som bildene i denne artikkelen viser, sto røyken opp i en stor søyle som kunne ses med det blotte øye mange kilometer unna.
Brannen forårsaket ikke bare røykproblemer. Den førte også til utslipp av urenset sigevann og annet forurenset vann rett ut i Vorma, som renner forbi rett nedenfor deponiet og som er yndet av ulike kategorier sportsfiskere og andre naturelskere. Søppeldeponiet på Esval hadde da bygget seg opp gjennom nesten femti år gjennom en nå gammeldags og ulovlig deponeringmetode.
ESVAL I AKERSHUS: Røykutviklingen var stor og den illeluktende røyken spredte seg over et stort område: Foto: John Arne Paulsen
Esval fyllplass ble anlagt rett ved Vormadalen, et kulturlandskap av nasjonal interesse (KULA). Med politiske myndigheters velsignelse ble søppeldeponiet etablert av Nes kommune i 1972. Fyllplassen var fra starten beregnet for å håndtere husholdningsavfall og slam, men virksomheten ble utvidet. Alt fra udefinert matavfall til bilvrak og batterier ble skyflet ned i jordmassene ikke langt fra elva i løpet av de påfølgende tiårene, i følge denne artikkelen i Raumnes.
ESVAL I AKERSHUS: Her spyles stinkende, urenset sigevann opp i deponimassene igjen.Sigevannet ble gjenbrukt siden det var utfordrende å finne annet slukkevann: Foto: John Arne Paulsen
Brannen i 2006 var voldsom. Etterslokkingen varte i flere dager. Ulykken var så omfattende at Sivilforsvaret rykket ut og bidro under slukkingsarbeidet. Siden det ikke var nok rent slukkingsvann å oppdrive, brukte man sigevann som ble spylet opp på det brennende arealet. Stanken fra det brennende søppelberget spredte seg over et stort område.
Ingen kunne redegjøre for hvor mye forurenset vann som rant ut og belastet fiskelivet og øvrig liv i elva, men det var utvilsomt snakk om betydelige mengder. I ettertid er det lett å konkludere med at det har vært belastende for miljøet å anlegge et deponi som dette så nær et vassdrag som Vorma.
ESVAL I AKERSHUS: Røyken fra brannen skimtes i det fjerne, lenger oppstrøms Vorma. Her med tettstedet Vormsund i forgrunnen: Foto: John Arne PaulsenESVAL I AKERSHUS: Brannen spredte seg fort og gravde seg langt ned i deponimassene. Urenset sigevann og annet forurenset vann havnet rett i Vorma til venstre: Foto: John Arne Paulsen
I 2012 ble fyllplassen omdøpt til Esval Miljøpark KF av eier Nes kommune, med fokus på en drift basert på gjenvinning og mer miljøvennlige løsninger.
Denne voldsomme deponibrannens “20-årsjubileum” trekkes her fram i lyset igjen til skrekk og advarsel. Måtte noe lignende aldri skje igjen.
Hva med en behagelig joggebukse i resirkulerte materialer? Her er en av flere fra nike.com. Paris Saint-Germain Tech Nike Total 90 fleecebukse til 1299 kroner (klikk på bildet for mer info):
FUNNEFOSS: Stangfiske i Glomma kan by på pen fangst. Dette bildet er tatt nedenfor Funnefoss kraftstasjon i mai for noen år siden. Da var det langt mer vann i elva enn det var i samme måned i år. Foto: John Arne Paulsen
Grunneierne langs Glomma og Vorma samarbeider som kjent om et felles fiskekort. Det koster 300 kroner i året å fiske i elvene. Men på grunnen til Akershus Energi, som eier kraftstasjonene på Funnefoss, Rånåsfoss og Bingsfoss, er det gratis å fiske.
Grunneierlagene tar betalt for fiske i elvene, og tjener dermed penger på at elva renner forbi der disse grunneierne bor. I Vorma og Glomma koster et årsfiskekort 300 kroner, et ukeskort 150 kroner, og et dagskort 50 kroner. Med disse kortene kan man fiske i det nevnte grunneierlagenes områder i Glomma og Vorma i Akershus, og i Østfold fra Mjøsa og Hedmarks-grensa i nord til Sarpsborg i sør.
Gratis fiske
På grunnen til Akershus Energi – det vil si over og under kraftstasjonene på Funnefoss, Rånåsfoss og Bingsfoss – er det imidlertid gratis å fiske. Dette bekrefter energiselskapet selv til Raumnes, som først omtalte temaet.
Det er noen brukbare fiskeplasser i disse områdene.
På Rånåsfoss går Akershus Energis område på vestsiden av elva fra den gamle brua og ned til enden på opparbeidet areal nedenfor kraftstasjonen.
Akershus Energi tipser også om at det kan være et aktuelt sted å fiske i området ved utløpet av kanalen nedenfor Funnefossdemningen, altså på sørsiden av Glomma.
GLOMMA: Dette er et populært svaberg på sørsiden av Glomma nedenfor Funnefoss. Svaberget ligger innenfor gratisområdet til Akershus Energi. På den andre siden av elva er for øvrig hyttelandsbyen Nes Strandhager.
Sundfossen
Ved Bingsfoss eier energiselskapet grunn fra kraftstasjonen og ned til Lushammeren.
Både på Rånåsfoss og ved Bingsfoss er strandlinja en drøy kilometer lang. I tillegg eier Akershus Energi et område ved Sundfossen i Blaker med en strandlinje på cirka 200 meter på østsiden av Glomma. Se kartene under her.
Utmarksavdelingen for Akershus og Østfold opplyser for øvrig at fiskekortet for Glomma kun gjelder elveløpet og ikke Øyeren. Ifølge Indre Østfold kommune er det ikke krav om fiskekort i Øyeren i dag.
RÅNÅSFOSS: Rånåsfoss. Akershus Energi eier en strandlinje på cirka en kilometer. Se den gule linja. Kart: Akershus Energi
BINGSFOSS: Bingsfoss på Sørumsand. Akershus Energi eier en strandlinje på cirka en kilometer. Se den gule linja. Kart: Akershus Energi
SUNDFOSSEN: Sundfossen, Blaker. Akershus Energi eier grunnen som er gulet ut. Kart: Akershus EnergiFUNNEFOSS: Akershus Energi eier noe grunn på nordsiden og en god del grunn på sørsiden av elva. Se de gule markeringene. Kart: Akershus Energi
