Ingen padling, ingen plask – før ørreten bet på.
John Arne Paulsen
Det finnes en egen ro i å la kajakken følge vinden. Jeg padler meg i posisjon i den enden av vannet som har fralandsvind. Så er det bare å kaste ut tørrflua. Jeg padler ikke. Jeg bestemmer ikke. Jeg bare flyter. Lar vinden være kaptein, navigatør og den litt vimsete turkameraten som stadig skifter mening. Kajakken glir lydløst over vannet, mens jeg sitter der med fluestanga og later som jeg har full kontroll. Det har jeg naturligvis ikke.
Hvorfor gjør jeg dette? Jo, for jeg har erfart at ørreten er veldig var og lettskremt så langt ut på sommeren. Ett padletak kan være nok til å skremme fisken.
Det blåser mye for tiden, og vinden kommer ofte fra «alle» kanter. Jeg lar vinden ta tak i kajakken og føre meg dit den vil. Noen ganger på tvers av vannet, andre ganger i en retning jeg aldri ville valgt selv. Og akkurat det liker jeg. Jeg trenger ikke vite hvor jeg ender opp. Jeg trenger bare å være der.
Flua mi ligger fint i vannfilmen. Helt stille. Lett som en tanke. Jeg følger den med blikket mens kajakken driver sakte av gårde. Et kjærlig blikk, for jeg har jo bundet den selv. Noe av sjarmen med fluefiske er at først bruker jeg en liten evighet på å lage noe som skal lure en ørret. Så bruker jeg enda lengre tid på å overbevise meg selv om at det faktisk kan fungere.
Snella synger
Vinden flytter meg noen meter. Flua danser forsiktig i krusningene. Jeg kjenner lukten av vann og skog, hører en fugl et sted bak meg og merker hvor godt det er å ikke ha noe annet jeg skal rekke. Så eksploderer vannet under flua. Stanga bøyer seg. Snella synger. Hjertet hopper et ekstra slag. En sprek ørret har latt seg lure.
Den skyter av gårde, og plutselig har den fredelige kajakkturen blitt en ganske kaotisk øvelse i balanse, bremsing og improvisasjon. Jeg prøver å holde kontroll på både fisk og kajakk, innenfor verdighetens grenser.
I’m a drifter
Så kommer ørreten nærmere. Sølvblank, sprek og vakker. Jeg ser den under vannflaten og kjenner den gode, barnslige følelsen av at det faktisk gikk. Så manøvreres den inn i håven.
«I’m a drifter», sang David Coverdale i Deep Purple. Vi er i samme båt. I hvert fall på norsk. På drift – helt til en ørret plutselig bestemte seg for å gjøre dagen min fullkommen.
Les også disse sakene:
- Denne opplevelsen er det vel ingen som tror på
- Dagen da det aller meste stemte
- Naturfiske nær grensen mot søta bror
ADLINK: New Balance har nå 40 prosent avslag på populære og moderne loafers (lisseløse joggesko). Sjekk dem ut hos newbalance.no
