Utover våren finner det sted et padde-skuespill i innsjøer, tjern og dammer. Har du tid og setter deg ned en stund, kan du oppleve et fascinerende spill både for øyne og ører.
Tekst/foto: John Arne Paulsen
I mange sjøer, tjern og putter i vårt langstrakte land er det hver vår et himla paddeliv, som regel rett etter at isen har gått. «Paddebryllupet» – som zoolog, pedagog og fotograf Per Hafslund i sin tid valgte å kalle det – er i gang. Mange som har en god del år på baken husker vel Hafslund også som en populær programleder og naturviter i NRK.
På stedet der bildene til denne artikkelen er tatt, finner dette skuespillet sted i utløpet av en sjø innrammet av myr. Hannpaddene kriger om hunnens gunst. Her skal det lages rumpetroll.
Ordet paddeflat har flere betydninger. Ligger du rett ut, heter det gjerne at du ligger paddeflat. Danmark er et paddeflatt land. Et vann kan ligge paddeflatt, uten bølger. Du kan også slå noen paddeflat. I denne artikkelen ligger paddene flate oppå hverandre.
Særegent orkester
Stedet ligger en kort tur inn i skogen. Når jeg ankommer, dukker alle hannpaddene under vann med små plask. De svømmer hurtig til sine skjulesteder, der de sitter utålmodig og venter til de antar at faren er over, eller til de drister seg til å komme fram igjen. Jeg setter meg rett i nærheten. Etter noen minutter begynner hannene å «grynte» og kvekke igjen. Et særegent orkester.
Jeg merker meg den store hunnen som siger ned mellom noen stokker i vannflata. Så dukker hun fram igjen, og på ryggen har hun fått besøk av sin lille prins. Som en klar hovedregel er hunnen langt større.
Tilbake til utgangspunktet
Padda er vanligvis mest aktiv om natten. Den gjemmer seg som regel om dagen, på skyggefulle og fuktige plasser, men på akkurat disse spesielle dagene hvert år oppsøker den bestemte gyteplasser. Voksne individer trekker tilbake til gytedammen de ble klekket i. Ofte kan man se ei padde på svøm langt ute på vannet, i retning sin plass.Etter gyting forlater hunnen og hannene gytedammen. Egg blir til rumpetroll, som utvikler seg til småpadder. Disse kryper opp på land gjennom en lengre periode, fra juli og ut i oktober.
Bestandsnedgang
Padda finnes over det meste av Norge. Den lever i så nær som alle typer miljøer, fra gårdsdammer til myrer og innsjøer. Bestanden har gått noe tilbake nasjonalt – og sterkt tilbake i andre land – de siste 60 årene. Det opplyses også å være store kunnskapshull når det gjelder utviklingen, men bestanden regulerer seg uansett tilsvarende antallet potensielle gyteplasser.
Mange tror at et vann med mye padde er ensbetydende med surt vann, men dette stemmer ikke.
– Det er snarere omvendt. Sur nedbør tar knekken på amfibier generelt. Det er ofte i nøytralt eller litt basisk vann at paddene trives best, opplyser NTNU Vitenskapsmuseet i Trondheim.
Fakta om amfibier:
• Amfibiene utviklet seg fra fisk og var de første hvirveldyrene som inntok landjorda. Dette skjedde i devon (for 415-360 millioner år siden).
• Overgangen fra fisk til amfibie er glidende, og de tidligste amfibiene så tilnærmet lik ut som dagens salamandere. Den gang sto de på toppen av næringskjeden, og kunne bli opptil fire meter lange.
• Vanlig padde, «Bufo bufo», blir som regel 10-12 centimeter lang. Padda trives best i nøytralt og basisk vann. Den kjennetegnes av en vortete, ru hud som er rik på giftige kjertler. Gifta brukes blant annet som beskyttelse mot rovdyr.
Kilder: Stiftelsen Norsk Naturarv, Aschehoug
og Gyldendal store norske leksikon.
LES OGSÅ: Dette er det tid for akkurat nå, og En nydelig, blå hoggorm lå midt i stien
ANNONSE: Hva med en Jordan Apex bøttehatt fra nike.no. Den er laget av bærekraftige materialer og koster 429 kroner.
