Etter å ha gledet seg lenge, ankom endelig den fiskeinteresserte fyren sin favorittdestinasjon der storfisken ventet på ham. Foto: John Arne Paulsen

 

Fiskeren lurte flere rekordfeite ørreter. Så fikk han en skjebnesvanger telefon.

Tekst: John Arne Paulsen

En fiskefrelst fyr hadde lenge sittet i leiligheten sin på Grünerløkka og planlagt en fisketur til sitt favorittvann. Alt hadde vært pakket og klart i flere dager, og endelig kunne han sette seg i bilen og dra.

Etter hvert var han framme ved vannet. Han satte på seg solbriller og Stetson-hatt, og han gjorde store øyne da han så ørretvakene der ute. Stanga var rigget på rekordtid og han begynte å fiske.

Fem minutter etterpå håvet han inn en ørret langt større enn den personlige rekorden til nå. Han kastet ut igjen, og tror du ikke det bet på en enda større ørret!

Nesten for hver gang han kastet ut, fikk han en troféfisk større enn den andre.

Dilemma

Med ett ringte mobiltelefonen på innerlomma. Det var fra sykehuset. De kunne fortelle at hans kone hadde blitt innlagt på akuttmottaket.

– Hun kan dø, lød den alarmerende beskjeden han fikk.

Den fiskeglade fyren fra Grünerløkka ble naturlig nok bekymret, men nå var han faktisk veldig nær verdensrekorden i innlandsørret tatt på flue, og han ønsket å ta den, så han bestemte seg for bare et par kast til.

Det vaket kjempestor ørret og døgnfluene danset cha cha cha over vannflaten . Men han kjente fort den dårlige samvittigheten rase i kroppen, så han vendte tilbake til bilen sin.

Tre timer senere ankom han akutten, der han møtte en lege som så strengt på ham. Legen så på vadebuksa og fiskerjakka og sa i en morsk tone:

– Din kone har vært på dødens rand i flere timer nå. Du ga deg ikke med å fiske da du fikk beskjeden fra oss, gjorde du? Du burde skamme deg!

– Å, dæven!

Fiskeren fikk hulket fram at det var sant. Han hadde fortsatt å jakte ørreter.

– Vel, sa legen, før han forklarte situasjonen videre.

– Jeg håper det var godt fiske. Din kone vil overleve, men du kan se langt etter flere fisketurer. Hun vil kreve konstant pleie av deg fra nå av, 24 timer i døgnet, året rundt. Du må være der og gjøre alt for henne.

Fiskeren hulket:

– Å, dæven, jeg trodde ikke det var så ille, jeg føler meg forferdelig!

Legen gliste og dyttet kameratslig til fiskeren med albuen.

– Jeg bare tuller, kompis. Hun er død. Hvor mange ørreter klarte du å lure?

______________

 

LES GJERNE OGSÅ DISSE SAKENE:

______________

 

ADLINK:

Tilbud på Hestra Mason Dark Gray/Black fingerhansker hos Boozt.com. Nå 570 kroner (- 40 %)

 

Hestra Mason Dark grey/Black - Vis alt - DARK GREY/BLACK / black
Hestra Dark Grey/Black hansker hos Boozt.com, nå nedsatt fra 950 til 570 kroner.

______________

Soveposen tok seg en “svømmetur” nedover elva. Foto: John Arne Paulsen

 

Fullt konsentrert med å sette opp teltet på en liten høyde rett ved elvebredden, hørte jeg et svakt plask bak ryggen min.

Tekst: John Arne Paulsen

 

Plasket viste seg å være soveposen min som fløt rolig nedover elva. Da skal jeg si at jeg fikk fart på meg nedover elvebredden i et forsøk på å redde den i land før den sank til bunns.

Det viste seg å ikke bli noe problem, for det tettsittende trekket rundt posen holdt vannet brukbart ute. Rundt hundre meter nedstrøms kunne jeg fiske opp soveposen

Det er andre gang jeg opplever at utstyret ruller av gårde på denne måten.

 

SE YOUTUBE-VIDEO AV HENDELSEN:

 

 

Det gikk bra denne gang, men den første hendelsen var ikke fullt så lystig:

Halvveis oppover fra tjukke Østlandet til flotte Renaelva stoppet vi for å ta en pause inn på en sidelomme ved veien. Jeg hadde en matpakke liggende bak i bilen, en stasjonsvogn, og etter å ha hentet den lot jeg bakluka stå åpen. Det var varmt og godt, og helt greit å lufte litt. Det jeg ikke la merke til var at en fluestang som fortsatt lå i futteralet sitt bak i bilen, hadde rullet ut og ned på grusbakken. Det var en Fenwick-stang til rundt 7000 kroner.

Stanga lå igjen i tuben sin på bakken da vi reiste videre, og jeg så den aldri igjen. Den hadde antakelig rullet et stykke unna bilen også, slik at vi ikke la merke til den. Kanskje var det en annen fluefisker som fant den og kunne glede seg over den. Uansett, så var den historie for min del. En trist historie. På tilbaketuren stakk vi innom den samme sidelomma, men stanga var “gone by the wind”.

Men soveposen har jeg fortsatt i “ut på tur-arsenalet”. Litt ferskt fjellvann tok den ingen skade av.

 

 

Heldigvis hadde jeg en fiskestang nummer to med meg på turen, En skikkelig slugger av en Thomas & Thomas-stang, så fiske ble det uansett.

Nå tror jeg at jeg har lært av disse feilene. Altså;

1) Aldri legg en sovepose på bakken slik at den kan rulle ut i elva, og

2) Aldri legg en fluestang som er nedpakket i sitt futteral (som ofte er en stangtube) slik at den kan trille ut når bakdøra på er åpen.

 

 

LES OGSÅ DISSE SAKENE:

 

Første overnatting i en Berlingo

 

Fiskeren og forretningsmannen

 

La ekornene leve

 

Hjortelusfritt!

 

___________________________

 

Hva med en Norrøna Femund midjeveske i julepresang? Boozt.com har denne til rett under tusenlappen. Klikk på bildet for mer info:

Norrøna Femund midjebelte hos Boozt.com til 999 kroner. Klikk på bildet for mer info.
Norrøna Femund midjebelte hos Boozt.com til 999 kroner. Klikk på bildet for mer info.

 

 

 

Fiskeren og forretningsmannen holdt en interessant samtale om hva som er et vellykket liv. Bilde: ChatGPT

 

Denne historien spiller på hvor forskjellige syn man kan ha på hva som er et godt liv.

 

En suksessrik forretningsmann på ferie var nede ved kaia i en liten kystlandsby da en småbåt kom putrende. Det var en fisker i båten, og han hadde fanget flere store eksemplarer av gulfinnet tunfisk.

Forretningsmannen roste fiskeren for kvaliteten på fiskene, og spurte hvor lang tid det tok å fange dem.

Fiskeren fortalte stolt at han hver morgen pleide å gå ut i båten for å fiske en halvtimes tid, og fangsten var stort sett meget god.

– Jeg er den beste fiskeren i landsbyen, slo han fast.

Forretningsmannen stusset litt over den marginale tidsbruken og spurte hvorfor fiskeren ikke forlenget turene, siden han var landsbyens beste.

– Hvis du er så god, hvorfor ikke være ute lenger og fange mer fisk. Hva gjør du forresten resten av dagen? spurte han.

Fiskeren svarte at han sover lenge, fisker litt, selger fisken til venner og bekjente, leker med barna sine og tilbringer kvalitetstid med kona si.

– Og hver kveld rusler vi inn i landsbyen for å drikke vin og spille gitar med vennene våre. Jeg har et innholdsrikt og lykkelig liv, konkluderte han.

Forretningsmannen fnøs av det han hørte, og la ut om sin suksess i næringslivet, som en dyktig administrerende direktør med en svært god teft for å klekke ut gode forretningsideer.

– Jeg kan hjelpe deg med å bli mer suksessfull. Du burde bruke mer tid på fiske, og med inntektene kjøpe en større båt. Med inntektene fra den større båten kan du kjøpe flere båter. Etter hvert ville du hatt en flåte av fiskebåter med mange fiskere, sa han.

Han la til at fiskeren i stedet for å selge fangsten kun til vennene sine, kunne skalere opp for å selge fisk til tusener av mennesker.

– Du kunne flytte fra denne lille kystfiskelandsbyen og inn til storbyen, hvor du kunne sitte og føre tilsyn med ditt voksende imperium, sa forretningsmannen.

– Men hvor lang tid ville alt dette ta, da? spurte fiskeren.

– Jeg vil anslå 15 – 20 år, var svaret som kom.

– Men hva skal jeg gjøre etter det? undret fiskeren.

Forretningsmannen lo.

– Det er den beste delen. Når tiden er inne, ville du kunne gå på børsen, selge aksjene i selskapet ditt til offentligheten og bli veldig rik. Du ville tjene mange millioner! fastslo han.

– Millioner, ja, men hva så? repliserte fiskeren.

Forretningsmannen avsluttet med følgende punch line:

– Da kunne du pensjonere deg. Flytte til en liten kystfiskelandsby hvor du kan sove lenge, fiske litt, leke med barna dine, tilbringe tid med kona di, ruslet til landsbyen om kveldene hvor du kunne nippe til vin og spille gitar med vennene dine!

 

LES OGSÅ:

Da tre fiskere møtte en havfrue

 

Konrad tro til da asfalten slo sprekker

 

Galleri med flotte høstbilder

________________________________

 

ANNONSE:

Hva med en Centre Beanie lue fra Björn Borg. Denne har fargen “Forest night” og koster 269 kroner. Klikk på bildet for mer info:

 

Topplue fra Björn Borg. Klikk på bildet.

 

Dårlig vær var ingen hindring for den enarmete fluefiskeren. Foto: John Arne Paulsen

 

En regnværsdag kjørte en ung mann langs Renaelva da han la merke til en fisker med bare én arm. Da la han inn en pause.

 

Tekst: John Arne Paulsen

 

Den unge mannen parkerte bilen for å se på mannen, og ble overrasket over hvor smidig og drillet han var, både med tanke på selve fluekastingen og det å fange fisk i det utfordrende været.

Han bestemte seg for å gå ned til den populære elva og fortelle mannen hvor mye han beundret hans dyktighet.

Så blir det brått skikkelig action. I det han nærmer seg den enarmede fiskeren, ser han at han plutselig får snørekontakt med en stor fisk. Faktisk en veldig pen en. Fiskeren holder stanga med de sterke kjevene i munnen sin og fortsetter å kjempe mot monsteret. Den unge mannen ser en håv som ligger på bakken, og løper til unnsetning for å få den store fisken opp på land.

Sekundet etter ryker fiskesnøret med et smell, og fisken er borte.

Den unge mannen bannet lavt og la håven ned på bakken igjen. Etter en liten pustepause spurte han fiskeren om han hadde rukket å se og føle hvor stor den fisken var.

Fiskeren holdt opp den ene armen sin og svarte at den var omtrent så stor!

 

LES OGSÅ:

 

Det ble mer bading enn fisking

 

Ørreten “faker” orgasme

 

Litt julepynt på flua gjorde susen

 

 

ANNONSEINNHOLD:

Hva med tre forskjellige Jack & Jones sommershortser? Nå på salg hos Booztlet.com til 675 kroner.

TILBUD PÅ TRE: Booztlet.com har tilbud på tre Jack & Jones-shortser til 675 kroner.

 

 

 

Forholdene var førsteklasses. Fisken som bet på var så stor at det virket utrolig. Illustrasjonsfoto: John Arne Paulsen

 

Presten så seg lei av at de gode fiskeforholdene kun kom midt under gudstjenestene på søndager. Han dro en hvit løgn.

 

Tekst: John Arne Paulsen

 

En prest fra en liten bygd i Akershus elsket å bedrive fritiden med fluefiske. Det var blitt en besettelse for ham. Men så langt dette aktuelle året hadde det vært så dårlig vær at fisketurene hadde uteblitt. Han hadde faktisk ikke funnet en eneste mulighet til å vade ut i elva med stanga. Favorittfluene var stadig like ubrukte.

 

Kun på søndagene

Merkelig nok var det bare bra vær på søndagene, men da måtte han jo på jobb i kirken for å preke til den lille forsamlingen som ufortrødent møtte opp. Værmeldingen for den kommende søndagen viste også strålende fiskevær, og denne gang klarte han ikke å dy seg. Han ringte en vikarprest og dro en hvit løgn. Pesende hevdet han å ha mistet det meste av stemmen der han lå under dyna med influensa. Han ba vikaren ta over prekenen den søndagen.

 

Sladret til Gud
Fluefiskepresten kjørte 15 mil til en elv lenger inn i landet, slik at ingen skulle kjenne ham igjen. Men en engel der oppe i himmelen holdt vakt og så hva presten gjorde. Engelen ga beskjed til Gud, som slo fast at han ville gjøre noe med dette.

Elva rant idyllisk gjennom landskapet. Presten vadet ut og følte seg som verdens lykkeligste mann der og da. Men hele tiden lå det i bakhodet at noen visste hva han drev på med.

 

Skrytefisk

Presten hadde satset på at en døgnflue kunne friste fisken. Og på det aller første kastet gikk det på en skikkelig sværing. I over en time kjørte presten fisken. Da han endelig fikk landet den, viste det seg å være et monster av en ørret. Det kunne rett og slett være ny norgesrekord. En skikkelig skrytefisk.

Forvirret spurte engelen Gud: – Hvorfor lot du ham fange den store fisken? Jeg trodde du skulle lære ham en lekse.

Gud svarte: – Jeg gjorde det. Jeg lærte ham en lekse. For hvem tror du han kommer til å fortelle dette til?

 

LES OGSÅ: Flua som fløy én centimeter for høyt

 

ANNONSE: Hva med en Polo Ralph Lauren Double-Knit Bomber-jakke? Nå til nedsatt pris på Boozt.com (1799 kroner).

Bomber-jakke fra Ralph Lauren på Boozt.com
De fleste har vel kjent på frustrasjonen når andre drar opp fisk etter fisk, og du ikke får en eneste en. Foto: John Arne Paulsen


En gang reiste en fyr fra Lillestrøm og en annen fyr fra Vålerenga uavhengig av hverandre ut på fisketur til Renaelva. Det kunne ikke gå bra.

 

De to ende opp på hver sin side av elva der de først sto og skulte på hverandre, før begge etter hvert tok til å kaste med fluefiskestanga. Karen fra Lillestrøm hadde sågar på seg en stor LSK-drakt der han sto. I det fortommen hans la seg pent ut over vannet, bet det på en ganske fin ørret, og han sveivet den inn i håven med stødige bevegelser.

 

Fant trøst i fotballen

Mannen fra Vålerenga gjorde store øyne bak solbrillene, men han sa ingenting. Han likte ikke det som nettopp hadde skjedd, men han holdt tankene sine for seg selv. Han godtet seg over at Vålerenga sist fotballsesong hadde rykket opp til eliteserien, mens Lillestrøm rykket ned til OBOS-ligaen. Som kjent er det svært ofte et hatforhold mellom disse klubbenes supportere.

De to fortsatte fisket en stund til inn i kveldstimene. Mannen fra Oslo øst fikk fortsatt ingenting. Samtidig fikk den nevnte trøsten knyttet til fotballens verden stadig mindre betydning.

For på den andre siden av elva fortsatte han fra Lillestrøm å lande fisk. Pene både ørreter og harr.

 

Stemmen dirret mer enn stanga

Da mørket for alvor var i ferd med å senke seg over landskapet, klarte ikke Vålerenga-fyren å holde seg lenger. Med stemme som dirret mye mer enn fiskestanga, ropte han over til lillestrømlingen:

– Hallo du, kompis, jeg skulle virkelig gjerne vært på din side av elva!

Det var flere meter dypt midt i elveleiet, så det var ikke mulig for fiskerne å vade over.

Lillestrømlingen ropte tilbake:

– Hei, jeg skal fortelle deg noe, kamerat. Jeg lyser med lommelykta mi tvers over elva, og så kan du gå på den lille stripa med lys.

Vålerenga-karen svarte høyt:

– Det skal du regne med, liksom. Jeg antar at du tror jeg er en idiot! Når jeg kommer halvveis over, skrur du vel bare den fordømte lommelykta av!

 

LES OGSÅ: Advarsel: Det er troll på Finnskogen

 

ANNONSE: Joggebukse/treningsbukse: GASP Original Mesh Pants fra GymGrossisten til 599 kroner.

Gasp Original Mesh Pants, Black

 

Ørreten lot seg lure av en elghårspuppe-variasjon. Så var det en større ørret som gjorde denne historien ganske spesiell. Foto: John Arne Paulsen

 

Fjellørreten i Jotunheimen skulle til pers, og det endte med noe som nesten ikke er til å tro.

 

Tekst: John Arne Paulsen

 

Sola skinte gjennom den gule teltduken. Det var en tidlig morgen i juli. Med mysende øyne og håret til alle kanter, trædde jeg meg ut av teltåpningen. Jeg var alene på plassen. Fuglene kvitret og disen lå utover fjellvannet et sted i Jotunheimen. Tro det eller ei, men gradestokken viste tre minus. Teltet var dekket med et tykt rim- og islag og frostrøyken fra pusten min lagde skygger i lyngen.

Helt i bunnen av sekken, langt under shortsen og singleten, lå superundertøyet, fleece-genseren og langbuksa.

– Sånn er det å være til fjells, ganske enkelt, tenkte jeg.

 

Vak klokka ett

Med sola stikkende i øynene, måtte jeg varme hendene rund en kopp kaffe.

En stund senere rigget jeg utstyret. Det vaket både her og der ute på vannflaten, og mange av dem var på en kastelengdes avstand. Jeg satte på meg polaroid-solbrillene og gikk bort til et sted der en liten bekk rant inn i sjøen. På huk satt jeg en stund og speidet utover. Der! Et saftig vak klokka ett. Et ganske velplassert kast etterpå gikk en ørret på min versjon av en flytende elghårspuppe. Jeg jobbet med fisken en stund. Den raste ut brukbart et par ganger, men til slutt lot den seg overliste. Med forskremte øyne havnet den i håven før jeg målte den til førti centimeter. God matfisk!

 

– Men i granskauen!

Jeg kastet ut igjen, men tørrflua ville ikke lenger flyte. Jeg trakk den inn som ei våtflue da det smalt på igjen. Denne virket mindre, og jeg tenkte at det ikke var nødvendig å bruke bremsen på snella. Jeg tok tak i det løse snøret med venstrehånda og tauet fisken inn noen meter til, da det plutselig røsket hardt i stanga og motstanden ble betraktelig tyngre.

– Men i granskauen, hva er dette, tenkte jeg.

 

Bitemerker

Pulsen steg, og etter mye stress fikk jeg sveivet inn slik at bremsen gjorde jobben den er konstruert for. Snøret føk ut så bremsen gikk varm. Etter en stund fikk jeg sveivet fisken inn mot land, og som jeg hadde fått en anelse om, var det snakk om to! En stor en hadde gapt over en mindre på tur inn mot meg. Hele halepartiet til en 200 grams ørret var inne i gapet til en tre kilos skinnende ørret som hadde hengt seg på. Rett før fiskene skulle lures inn i håven, slapp den største av dem taket og forsvant ut i sjøen igjen.

Da satt jeg igjen med en moderat ørret med bitemerker fra gattfinnen og bakover. Det var synd at jeg ikke hadde med kamera på denne turen, for denne historien er det vel ingen som tror på?

 

LES OGSÅ: Myrvika-karene lurte kjempegjedde på geit

 

ADLINK: Hva med en 24 centimeters Tefal Easy Chef stekepanne fra Boozt.com? Nå på tilbud til 381 kroner.

 

Beina ble som gelé da snøret ble sveivet inn. Foto: Naturfiskeren

Sola skinte gjennom den gule teltduken. Datoen viste 25. juli og nå skulle jotunheims-ørreten til pers!

Tekst/foto: John Arne Paulsen

Med mysende øyne og håret til alle kanter, trædde jeg meg ut av teltåpningen. Jeg var alene. Fuglene kvitret og disen lå utover fjellvannet. Tro det eller ei, men gradestokken viste tre minus. Teltet var dekket av et tykt rim- og islag, og frostrøyken fra pusten min lagde skygger i lyngen.

Helt i bunnen av sekken, langt under shortsen og singleten, lå fleece-genseren og ullbuksa. Midt på sommeren, med sola stikkende i øynene, måtte jeg varme hendene rund en kopp kaffe!

Et salig vak

En stund senere rigget jeg utstyret. Temperaturen steg rimelig raskt. Jeg registrerte flere vak i vannoverflaten, og mange av vakene var på en kastelengdes avstand. Jeg satte på meg de “raske” solbrillene og gikk bort til et sted der en ganske stor bekk rant inn i sjøen.

På huk speidet jeg utover. Der! Et saftig vak klokka ett. Et perfekt kast etterpå gikk den på min imitasjon av en coch-y-bondhu. Jeg jobbet med fisken en stund, og den dro ut snøret brukbart. Med forskremte øyne havnet ørreten i håven før jeg målte den til førti centimeter. Goooood matfisk!

Skjelv i beina

Jeg kastet ut igjen, men tørrflua ville ikke lenger flyte. Jeg trakk den inn som ei våtflue da det smalt på igjen. Denne virket mindre, og jeg tenkte at det ikke var nødvendig å bruke bremsen på snella. Jeg trakk i snøret og tauet fisken inn noen meter til da det røsket hardt i stanga og motstanden ble betraktelig tyngre. Etter mye stress fikk jeg sveivet inn slik at bremsen gjorde jobben.

Med ett føk snøret ut så bremsen gikk varm. Etter en stund med harehjerte og skjelv i beina, fikk jeg fisken i håven, og til min store forskrekkelse var det snakk om to! Den ene hadde slukt den andre på vei inn til meg. Et tre kilo tungt prakteksemplar av en ørret hadde slukt en stakkars 150 grams ørret som først trodde den skulle få nyte flua mi.

Da var det synd at jeg hadde gått tom for strøm på mobilen og ikke fikk tatt bilde av fiskene, for dette er det vel ingen som tror på?

 

 

ADLINK: Vintersalg hos Outnorth.com