Sørhare invaderer Østlandet

Categories Friluftsliv, Natur og klima, Naturfiskeren, Underholdning
Sørhare er å finne på fremmedartslista i Norge. Denne dukket opp midt i boligbebyggelsen mandag.
Gjennom sommeren har viltmyndighetene på Østlandet fått mange tips om observasjoner av sørhare, en art som er uønsket i norsk natur.
John Arne Paulsen

Bildet til denne artikkelen, av arten sørhare, er tatt mandag på Romerike. Da dukket dette dyret opp midt i bebyggelsen. Det er langt fra uvanlig nå. Se også en video lenger ned av den samme sørharen.

Olav Mæhlum, viltnemndleder i Nes, forteller om mange tips gjennom sommeren.

– Det har kommet mange meldinger om observasjoner av sørhare flere steder i vårt område de siste månedene. Det er interessante opplysninger for oss, siden sørhare ikke er ønsket i Norge, sier Mæhlum.

Annonsørinnhold
Superkupp innen sport og friluft du gjør nå
Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Jakttiden på sørhare tilsvarer vanlig hare og er fra 10. september til slutten av februar. Da lever nok denne haren farlig, men det planlegges ingen organisert jakt på sørharene.

– Alle observasjonene av sørhare kan tyde på at den er i ferd med å invadere østlandsområdet, så man burde kanskje tenke mer på en spesifikk jakt på sørhare for å stoppe denne utviklingen, sier Mæhlum.

Se video av en sørhare som mandag ble filmet på Romerike her:

 

Begrunnelsen for at sørhare er uønsket i norsk natur er flerdelt. Den utgjør en økologisk risiko fordi den kan fortrenge den eksisterende harebestanden. Den kan også pare seg med vanlig norsk hare slik at det fødes hybrider, og den kan overføre parasitter. I den norske fremmedartslista er sørhare vurdert til svært høy risiko på grunn av stort invasjonspotensial og høy økologisk effekt.

Som nevnt planlegges det ingen egne, direkte utryddelsestiltak på sørhare i Norge, kun en generell jaktregulering. I likhet med villsvin har sørharene spredt seg inn i Norge fra en etablert bestand i Sverige.

– Det stemmer, og nå er den i ferd med å etablere seg her, understreker Mæhlum.

Klimaendringer med mildere og mer snøfattige vintre er en medvirkende årsak til at sørharen gradvis får bedre vilkår for å etablere seg i sørøstlige deler av Norge.

Sørharen får forresten ikke hvit vinterpels slik den vanlige, norske haren får. Den beholder den brune og grå pelsen gjennom hele året.

LES GJERNE OGSÅ DISSE SAKENE:

ADLINK:

Booztlet.com har nå solid avslag på Swix Nordic Midlayer W – langermede topper. Nå er prisen nedsatt hele 70 prosent til 390 kroner:

Swix Nordic Midlayer W langermet topp til 390 kroner. Prisen er nedsatt 70 prosent hos Booztlet.com.

Gaupejakta snart over i Trøndelag

Categories Friluftsliv, Natur og klima, Naturfiskeren, Underholdning
Kartutsnitt over Trøndelag, fra Statsforvalterens oversikt over gaupeområder i Norge 2026. Se lenke lenger ned i artikkelen.

 

Årets kvotejakta på gaupe har høstet stor debatt. Nå er kvotene fylt i tre delområder i Trøndelag.

John Arne Paulsen

På landsbasis var kvota satt til totalt 99 dyr ved jaktstart 1. februar. Statsforvalterens oppdatering i dag er at jakta i Trøndelag er stanset i delområdene E (Indre Namdal), F (deler av Namsos og deler av Steinkjer) og G (Leka og deler av Nærøysund) fordi kvotene er fylt. I delområde H (Rennebu og deler av Holtålen) gjenstår to gauper. Ei gaupe er felt i sistnevnte delområde det siste døgnet.

Annonsørinnhold
Superkupp innen sport og friluft du gjør nå
Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Opprinnelig var område E tildelt 7 gauper på kvota. Område F og G var tildelt éi gaupe hver, mens område H var tildelt 3 dyr. Nå gjenstår altså to av dem.

Kvotejakta startet søndag 1. februar. Allerede på den første dagen ble minst 16 gauper felt. Jakta varer fram til og med 31. mars eller så fort alle kvotene eventuelt er fylt før den datoen.

Gaupa i Norge er klassifisert som sterkt truet på Norsk rødliste, men den jaktes likevel på, noe som skaper debatt fordi mange mener at bestanden ligger under det vedtatte målet for antallet familiegrupper i landet vårt.

Protester fra miljøorganisasjoner, biologer og deler av allmennheten mot årets kvotejakt på gaupe uteble ikke i år heller. Les mer om det her:

Sterke reaksjoner på gaupejakta

Her kan du se områdene der gaupejakta startet 1. februar:

Statsforvalterens gaupejaktkart

____________________

LES OGSÅ DISSE SAKENE:

____________________

ADLINK:

Nå har boozt.com hele 60 prosent avslag på denne parkasen, en Tenson Joe Downcoat, nå til 1280 kroner:

Boozt.com selger nå denne Tenson Joe parkasen til 1280 kroner.

 

 

Hvordan holder dyra varmen i minus 40

Categories Naturfiskeren
Denne gulspurven har blåst seg opp for å danne luftlag mellom fjærene. Når det er så kaldt som nå, er det viktig at vi mater de små nøstene. Foto: John Arne Paulsen

 

I dag var det 45 minusgrader i Karasjok. I Sør-Norge har det vært ned mot 25 minus. Hvordan klarer de små fuglenøstene seg?

John Arne Paulsen

Småfugler flest tåler faktisk helt ned til 40 kuldegrader i kortere perioder, men er det kaldere begynner de for alvor å slite. Hvordan klarer de å holde de små kroppene sine varme i minus 30 – 40 grader? Jo, de “blåser” seg opp. De har en fjærdrakt som er varm innerst og vanntett ytterst. Fuglene danner luftlommer rundt kroppen, mellom fjærene, og beholder dermed varmen takket være kroppstemperaturen. Du har kanskje sett at de sitter på en grein og bruser med fjærene. Da dannes mange slike luftlommer.

Annonsørinnhold
Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt
Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

 

Livsviktig fôring

Gulspurven på hovedbildet har blåst seg opp. Den er en standfugl og tåler norske vintrer godt. Det betyr at den overlever temperaturer ned mot 25 kuldegrader. Gulspurv finnes i store deler av vårt langstrakte land, men Karasjok og minus 45 gir dem uansett trøbbel.

Fuglene er også flinke til å søke ly. De finner beskyttelse i tette busker, huler, eller tett snø. De trenger imidlertid fett for å generere den nevnte, nødvendige varmen. Vi kan hjelpe til med fuglemat, servert på brett eller i fuglematere, med fettrike godsaker som talg, solsikkefrø og usaltede peanøtter. Forresten, ikke gi for mye loff, da det gir lite næring og kan gi fuglene mageproblemer.

 

Gulspurven er en av mange fargerike standfugler i Norge. Nå er det viktig at vi er med og hjelper den med å få i seg fett. Foto: John Arne Paulsen

 

Som nevnt ble det målt minus 45 grader i Karasjok i dag, og da sliter til og med reinsdyr. Selv om de er tilpasset nordiske vintrer, vil ekstrem kulde over lengre tid stresse dem. Hvis de i tillegg har trøbbel med å finne mat, kan det så absolutt påvirke dyras helse i alvorlig grad.

 

Vi er pingler

Hvis kuldeperioder på 25 minusgrader eller enda kaldere skulle vedvare, vil mindre pattedyr slite hvis de ikke finner mat eller ly. Og vi mennesker er noen skikkelige pingler. Et nakent menneske vil overleve svært kort tid i minus 40 grader. Ifølge en artikkel i Illustrert Vitenskap kan huden tåle rundt tre minutter i slike temperaturer før alvorlige frostskader oppstår. Kroppen vil raskt miste varme, og den blir alvorlig nedkjølt i løpet av få minutter, noe som selvfølgelig er livsfarlig. Ved temperaturer under –60 grader fryser bar hud øyeblikkelig, og døden inntreffer nesten umiddelbart. 

Noen dyr i vår fauna er imidlertid ekstra hardføre når det gjelder kulde. Fjellreven for eksempel. Når den har fått på seg vinterpelsen, må gradestokken komme ned til minus 45 for at den i det hele tatt skal kjenne at det begynner å bli kaldt. Det samme gjelder villrein. Ulven er også en hardhaus. Den tåler perioder med lavere enn 30 minusgrader godt takket være sin tette underpels og sine lange dekkhår.

 

Benyttede kilder:

dyrogfolk.no, wwf.no, forskning.no, illvit.no

 

LES OGSÅ DISSE SAKENE:

– La ekornene leve, skriver Aftenposten

Categories Friluftsliv, Naturfiskeren, Naturfoto, Underholdning


I en leder sist uke beskrev Aftenposten den årlige ekornjakten som helt unødvendig dyreplageri. Er du enig?

 

Annonsørinnhold
Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris
Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Tekst: John Arne Paulsen

 

Man kan jakte ekorn i alle landets kommuner fra 1. november til 15. mars. Myndighetene har ikke satt noen begrensning på antall ekorn som kan felles. Dette vekker reaksjoner.

– Ekorn er ikke mat for mennesker, og trolig kastes ekorn som skytes, eller de stoppes ut. De siste ti årene er det skutt mellom 860 og 1790 ekorn per år i Norge – for moro skyld, fastslår Naturvernforbundet.

Også en rekke dyrevernorganisasjoner har lenge forsøkt å få slutt på ekornjakten slik den foregår i dag.

Spiller ekorn noen viktig rolle i naturen? De kjappe krabatene utgjør blant annet en viktig matkilde for andre arter. I tillegg gjør de god nytte for seg som høyeffektive frø- og nøttespredere.

 

NØTTE- OG FRØSPREDER: Ekorn har viktige roller i naturen, i likhet med alle andre dyreslag. Foto: John Arne Paulsen

 

Mange koser seg med ekornbesøk på fuglebrettet eller i hagetreet gjennom vinteren. Hvor mange ekorn vi har i naturen rundt oss, er usikkert. Ifølge Naturvernforbundet konkluderer forskerne med at ekornbestandens utvikling er ukjent og at forskningen er mangelfull. Derfor reageres det på at denne gnageren er fritt vilt gjennom vinteren og at den jaktes på kun for jaktens skyld.

Tidligere tider var ekornet et jaktbytte på grunn av pelsen, men i dag er pelsverdien minimal eller lik null.

– Unødvendig dyreplageri, skriver Aftenposten på lederplass. Enig eller uenig? Legg gjerne inn en kommentar under her.

 

Kilder:
Naturvernforbundet
Store norske leksikon
Aftenposten.

 

 

LES OGSÅ DISSE SAKENE:

Første overnatting i en Citroën Berlingo

 

Dine øyne er som myra på skauen, sa’n

 

Privat mesterskap i langkast ga resultater

 

_______________________________

 

ANNONSELENKE:

Vi går inn i vinteren og da er det kjekt med et varmt og godt pledd. Jotex.no selger nå Olof pledd i ullmiks til 899 kroner. Klikk på bildet for mer info:

 

Pent Olof pledd i ullmiks til 899 kroner hos jotex.no. Klikk på bildet for mer info.