ULV: Alfahannen, lederhannen, i Disenå-flokken kommer fra det svenske reviret Gimmen. Foto: John Arne Paulsen

Ulvereviret Disenå er et relativt nytt bekjentskap. Lederparet der har produsert valpekull i to år på rad nå. Her er en oversikt over registrerte revir i den norske ulvesonen.

John Arne Paulsen 

I Oslo og Akershus er det nå registrert ulvepar i revirene Østmarka, Setten, Disenå og Mangen. I tillegg er Fjornshöyden registrert som et grenserevir både på norsk og svensk side i Akershus.

I Innlandet er disse revirene på Rovdatas liste: Kymmen (grenserevir), Gråberget (grenserevir), Kynna, Risberget-Ulvåa og Julussa i terreng mellom Elverum og Trysil. Det er også registrert revir (med spørsmålstegn) navngitt Halåa, Vestby, Møkeren og Slemdalen. Sporingen av bestanden fortsetter så lenge det er snø.

Disenå er et relativt nytt ulverevir bestående av ulver som i hovedsak holder til i Sør-Odal og Nes. Ifølge Rovdata ble dette reviret registrert så sent som i 2024. Ledertispa kommer fra Mangen-reviret litt lenger nordøst, mens lederhannen kommer fra et svensk revir navngitt Gimmen. Dette nye reviret er ikke langt unna Setten-reviret (Aurskog-Høland/Lillestrøm/Nes). I disse to revirene ble det registrert valpekull både i 2024 og 2025, og det kan komme nye der til våren.

Situasjonen for Mangen-reviret (Nes/Eidskog/Sør-Odal) er mer uklart nå. Der har en veletablert ulveflokk i mange år gått i oppløsning. Rovdata har i sin siste oversikt kun registrert to ulver der som et helnorsk revirmarkerende par, men det kan være at et ulvekull kommer der også i mai når det er tid for familieforøkelse.

Det kan også være et revirhevdende ulvepar i Møkeren-området i Austmarka nord for Kongsvinger. I så fall er det revirhevdende par både i Østmarka og Austmarka.

 

Her har ulven gått over isen på et lite vann i Akershus. Foto: John Arne Paulsen

Ulv i ulvesonen:

Revir og antatt antall:

  • Kynna, Innlandet/Värmland, 7
  • Kymmen, Värmland/Innlandet, 4
  • Disenå, Innlandet/Akershus, 4-5
  • Setten, Akershus, 8
  • Julussa, Innlandet, 2-5
  • Gråberget, Innlandet, 0-3
  • Slemdalen, Innlandet, 0-2
  • Møkeren, Innlandet, 1-2
  • Østmarka, Akershus, 2
  • Vestby, Innlandet, 1-2

Kilde: Rovdata

_________________________

LES OGSÅ: Sporjakt på sjøen – dette må være ulv

________________________

ADLINK:

Zandstra ispigger kan være gode å ha når du går på usikker is. Outnorth.com selger dem nå for 199 kroner:

Outnorth.com selger nå Zandstra ispigger til 199 kroner.

 

 

Foto: John Arne Paulsen


27 ulver kan felles utenfor ulvesonen denne vinteren. Nå er den første felt.

John Arne Paulsen

Den første ulven i vinterens lisensjakt ble onsdag morgen felt, i Veldre i Ringsaker i Innlandet. En hannulv som veide rundt 40 kilo.

Ifølge Ringsaker Blad ble den samme ulven observert på viltkamera dagen før, og jegere ble varslet og satt på sporet.

27 ulver er på kvota utenfor ulvesonen. Miljødirektoratet fastslår at antallet ulver som kan felles inne i sonen er null.

Som kjent har Stortinget fastsatt en ulvesone hvor det er mål om at revirene produserer et visst antall ungekull, i forvaltningen kalt ynglinger. Utenfor ulvesonen er det ikke mål om at ulvene etablerer seg.

Les også:

Hjelp, hva er det som krafser på min hengekøye

Fem eller seks ulvespor kom fra skogen og ut på isen på dette skogsvannet. Foto: John Arne Paulsen

 

Å gå på ski på sjøen når isen er dekket med kun noen centimeter med snø, er det så absolutt verdt å teste ut. Her ble rovdyrspor fulgt på flatt underlag.

 

Tekst: John Arne Paulsen, Naturfiskeren

 

Jeg kom over det jeg mener er spor fra fem eller seks ulver på sjøisen i dag. De kom ut på isen fra vestsiden av sjøen og forsvant inn i skogen på østsiden. Det er jo ikke unikt med ulvespor i dette området, som ligger midt i ulvesonen, men det er uansett artig å tenke på at en ulveflokk har krysset isen i løpet av det siste døgnet. I går var de ikke der.

 

Se video av ulvesporene her:

 

Akkurat nå er forholdene for staking på langrennsski fantastiske rundt om på Østlandet. Rene, hvite flater med et ganske tynt snølag oppå en is som er rundt halvmeteren tykk. På denne turen hadde jeg lagt noe festesmøring på skienes smøresone for å kunne variere med litt diverse langrennsteknikk når kroppen forteller at den ønsker det. Ting må ikke bli for statisk, og det er deilig å kjenne følelsen av å suse av gårde (alt er relativt), i hvert fall så lenge kreftene holder.

Jeg kjente ganske fort at det knaket i stive ledd, og etter hvert sa de også ifra at dette var slitsomme greier. Kroppen er i bruk! Som jeg sier i videoen til denne artikkelen, så er det deilig med en avveksling fra mye statisk virksomhet, i form av fysisk naturfiske på isen.

 

 

I ulveland
Jeg så ingen spor av mennesker, men reven hadde rasket over isen. Det hadde haren også. Et stykke ut på turen kom jeg over noen store spor som kan ha vært ulv. Potemerker så brede som en CD-plate. Se videoen i denne artikkelen. Sjøen jeg gikk på ligger i ulveland, altså inne i ulvesonen, så det er så absolutt ikke umulig. Uansett, med støyen som skapes av ski og staver på en sånn tur, er alle dyr oppmerksomme på deg lenge før du kommer veldig nær dem.

 

Godt humør i flott vintervær på isen. Her holdes ispigger med fløyte. Foto: John Arne Paulsen

 

TIPS:

• Husk å ha med en termoflaske med vann. Selv om det er kuldegrader, trenger kroppen væske.

• Det gjør ingenting å ta seg en pause eller fem underveis, særlig ikke så lenge omgivelsene er så flotte som her og man kommer seg tilbake til utgangspunktet før det blir bekmørkt. Som regel er det rasteplasser rundt sjøen, og hvis man er heldig kan man faktisk kjenne varmen fra vintersola på himmelen.

• Selvfølgelig er det viktig å sjekke istykkelsen når man skal tilbringe tid ute på den. Jeg gjennomførte en serie prøveboringer som alle viste at isen var mellom 40 og 50 centimeter tykk, og det var massiv stålis.

• Det er i tillegg veldig fornuftig å ha ispiggere med håndtak lett tilgjengelig om uhellet skulle være ute.

• Hold turen et stykke unna steder der bekker renner inn og ut av sjøen. Ved inn- og utløp kan isen naturlig nok være mindre trygg.

 

Været kunne rett og slett ikke vært flottere. Tre minusgrader og fem centimeter med snø på en halvmeter tykk is.

Sete, lår og legger
Underveis over isen merket jeg at her var det muskler som ikke hadde vært i bruk på en stund. Staking og diagonalteknikk aktiverer muskler helt fra hoftepartiet, opp hele ryggraden til nakken, og ut i armer og hender.

– Ser man på staking isolert er dette en fin måte å trene både store og små muskelgrupper. Det blir aktivisert både mage, skuldre, triceps og rygg, samt setet, lår og legger. Selv korte turer på bare 20–30 minutter gir gode helseeffekter, sier fysioterapeut Stian Holanger i en artikkel i Raumnes om temaet. Han jobber for øvrig på Nesklinikken.

– Fysisk aktivitet er fantastisk for kropp og sinn. Da er det godt at det er så mange forskjellige aktiviteter man kan velge mellom. I langrenn får man gode helseeffekter, konstaterer han, før han legger til at det gjelder både klassisk, skøyting og staking.

Godt for hjertet
Han legger til at det handler om å tilpasse aktiviteten så den passer til den enkeltes livsstil, behov og ønsker.

– Utover at staking er helt supert for muskulaturen, stimuleres også hjertet og lunger. Man får særlig gode effekter når pulsen stiger, men viktigst av alt er at man kommer seg opp fra sofaen og gjør noe aktivt. Den beste treningen er jo tross alt «den man gjør». Mange er klar over at fysisk aktivitet stimulerer muskler, hjertet og lunger, sier Holanger.

 

 

I tillegg bemerker han at det er vist at fysisk aktivitet har gode effekter på hjernen.

– Det bidrar til bedre konsentrasjon og hukommelse, stressmestring, og det kan også styrke selvbildet. Alt dette kommer godt med i en hektisk hverdag, sier fysioterapeuten.

Kort oppsummert fastslår han at man blir både sterkere, får bedre hjerte- og lungekapasitet, samt at man får bedre mental helse gjennom fysisk aktivitet.

– Så om ikke dette er gode nok grunner for å bevege seg, så vet ikke jeg, legger han til.

Staketeknikk
Tine.no har laget et lynkurs i skiteknikk. Det viktigste i staking er ifølge kurset å bruke kroppsvekten til å skape trykk på stavene. Videre handler det om å stå i balanse med føttene ved siden av hverandre og med trykk på tåballen. Armene skal pendle avspent, albuene skal godt fram og hendene opp. Stavene settes så vertikalt ned i snøen. Stram magen og stå imot kreftene fra stavtaket, og bruk hele overkroppsmuskulaturen aktivt. Stavtaket avsluttes ved hofta eller litt bak. Her er både skuldre, armstrekkere, rygg, og hofte i aksjon.

I gang med stakingen, fokusert på å ikke bøye beina for mye. Foto: John Arne Paulsen

 

Lilla Swix
På denne turen hadde jeg ispiggene rundt halsen. Det var rundt to minusgrader og solskinn. Jeg valgte å smøre skiene med lilla Swix, og det fungerte veldig bra. Det var ingen mange spor laget av mennesker. Jeg fikk anledning til å gå opp mine egne skispor, og å følge dem tilbake. Jeg fulgte land bortover, og turen ble totalt 15 kilometer lang. All respekt til toppidrettsutøverne som gjennom fører 15 kilometer klassisk på 35-40 minutter. Jeg lå et langt stykke over det i tid, for å si det sånn. Men så fikk jeg også garantert med meg mer av naturen underveis.

Snøen på isen gir ypperlige muligheter til å sjekke forskjellige dyrespor. Disse fikk meg til å tenke ulv. Foto: John Arne Paulsen

 

 

 

LES OGSÅ: Myrvika-karene lurte kjempegjedde på geit

 

ADLINK: Picture Organic Clothing har en skiskobag som du kan bruke til å transportere skiskoene dine og annet utstyr. Boozt.com tilbyr den nå til 454 kroner.