Jeg tror at jeg aldri tidligere har opplevd så mange insekter på vannet. Det fikk meg fort til å bytte fra stankelbein til maur på fortommen. Foto: John Arne Paulsen
Matfatet er i dette tilfellet vannflaten, og den bugnet av maur og andre insekter på min seneste fisketur.
Tekst: John Arne Paulsen
Jeg tok med meg sit on top-kajakken på en tur i en stort tjern beliggende i Innlandet. Tanken var å presentere noen stankelbein-imitasjoner for ørreten i tjernet. Men etter å ha padlet litt langs land, fant jeg fort ut at fisken fokuserte på noe helt annet. Store mengder maur og andre insekter lå ut over vannflaten, og ørreter av ulik størrelse var stadig oppe og tok i rolige vak. Noen plaskevak var det også, men de fleste var rolige “zip-vak” der ørreten slurpet i seg insektet.
Jeg har etter hvert vært på mange kajakkfisketurer, og jeg kan ikke huske å ha sett så mange insekter på vannflaten tidligere.
Tidlig på kvelden lot denne ørreten seg friste av en brun maurimitasjon. Foto: John Arne Paulsen
Fra stankelbein til maur
Uansett så resulterte dette raskt i et bytte fra stankelbein til maur på fortommen. Jeg hadde noen sorte maur i flueboksen, men de var noe større enn maurene som lå på vannflaten. Det var dessuten flygemaur som lå spredt ut over vannet, og mine flueimitasjoner var uten vinger. Jeg hadde likevel et håp om at ørretene skulle bli fristet til å ta min store vingeløse mellom alle de små med vinger.
Se en kort video fra turen her:
Beitet forbi
Så enkelt var det imidlertid ikke. Flere ørreter beitet seg forbi min flue uten å vise interesse. De tok flygemaurene og noen andre insekter. Et par ganger var fisker oppe og dyttet borti flua mi, men de gapte ikke over.
Så fant jeg på å bytte til en maur med brun kropp og ganske langt hackle. Jeg så at det var en del brunfarge i de ekte insektene. Like etter fikk jeg på en relativt pen ørret på rundt 400 gram.
Insektene fløt i vannfilmen i store deler av sjøen. Litt av et matfat for ørreten. Foto: John Arne Paulsen
Turen varte til det ikke var lys nok til flueskifte, og da var det bare å feste kajakken på taket og reise hjem. Jeg vet ikke om denne maursvermingen pågår fortsatt, men det blir nok en tur til inn til dette tjernet med det første. Jeg har lyst til å lure flere enn den ene jeg fikk på denne ettermiddags- og kveldsturen.
Kveldsmørket kom brått på. Det var bare å få opp kajakken og gjøre vendereis. Foto: John Arne Paulsen
ADLINK:
Akkurat nå har Outnorth.com tilbud på denne deilige, sammenleggbare stolen fra Arctic Tern. Nedsatt fra 999 til 649 kroner:
Arctic Tern Folding Chair G2 Navy, nå på tilbud hos Outnorth.com til 649 kroner.
FUNNEFOSS: Stangfiske i Glomma kan by på pen fangst. Dette bildet er tatt nedenfor Funnefoss kraftstasjon i mai for noen år siden. Da var det langt mer vann i elva enn det var i samme måned i år. Foto: John Arne Paulsen
Grunneierne langs Glomma og Vorma samarbeider som kjent om et felles fiskekort. Det koster 300 kroner i året å fiske i elvene. Men på grunnen til Akershus Energi, som eier kraftstasjonene på Funnefoss, Rånåsfoss og Bingsfoss, er det gratis å fiske.
Grunneierlagene tar betalt for fiske i elvene, og tjener dermed penger på at elva renner forbi der disse grunneierne bor. I Vorma og Glomma koster et årsfiskekort 300 kroner, et ukeskort 150 kroner, og et dagskort 50 kroner. Med disse kortene kan man fiske i det nevnte grunneierlagenes områder i Glomma og Vorma i Akershus, og i Østfold fra Mjøsa og Hedmarks-grensa i nord til Sarpsborg i sør.
Gratis fiske
På grunnen til Akershus Energi – det vil si over og under kraftstasjonene på Funnefoss, Rånåsfoss og Bingsfoss – er det imidlertid gratis å fiske. Dette bekrefter energiselskapet selv til Raumnes, som først omtalte temaet.
Det er noen brukbare fiskeplasser i disse områdene.
På Rånåsfoss går Akershus Energis område på vestsiden av elva fra den gamle brua og ned til enden på opparbeidet areal nedenfor kraftstasjonen.
Akershus Energi tipser også om at det kan være et aktuelt sted å fiske i området ved utløpet av kanalen nedenfor Funnefossdemningen, altså på sørsiden av Glomma.
GLOMMA: Dette er et populært svaberg på sørsiden av Glomma nedenfor Funnefoss. Svaberget ligger innenfor gratisområdet til Akershus Energi. På den andre siden av elva er for øvrig hyttelandsbyen Nes Strandhager.
Sundfossen
Ved Bingsfoss eier energiselskapet grunn fra kraftstasjonen og ned til Lushammeren.
Både på Rånåsfoss og ved Bingsfoss er strandlinja en drøy kilometer lang. I tillegg eier Akershus Energi et område ved Sundfossen i Blaker med en strandlinje på cirka 200 meter på østsiden av Glomma. Se kartene under her.
Utmarksavdelingen for Akershus og Østfold opplyser for øvrig at fiskekortet for Glomma kun gjelder elveløpet og ikke Øyeren. Ifølge Indre Østfold kommune er det ikke krav om fiskekort i Øyeren i dag.
RÅNÅSFOSS: Rånåsfoss. Akershus Energi eier en strandlinje på cirka en kilometer. Se den gule linja. Kart: Akershus Energi
BINGSFOSS: Bingsfoss på Sørumsand. Akershus Energi eier en strandlinje på cirka en kilometer. Se den gule linja. Kart: Akershus Energi
SUNDFOSSEN: Sundfossen, Blaker. Akershus Energi eier grunnen som er gulet ut. Kart: Akershus EnergiFUNNEFOSS: Akershus Energi eier noe grunn på nordsiden og en god del grunn på sørsiden av elva. Se de gule markeringene. Kart: Akershus Energi
Ørreten var akkurat under minstemålet, som er 25 centimeter i dette vassdraget.. Foto: John Arne Paulsen
Her er et lite bildeglimt fra en kombinert fiske- og fottur i lavfjellet. Har du et bilde du har lyst til å dele med naturfiskeren.blogg.no, send det gjerne til e-post [email protected].
Det trenger ikke være fra årets sesong, og det trenger absolutt ikke være bilde av en kjempe av en ørret. Det kan også være et motiv som inneholder trivsel på tur eller flott naturlandskap. Har du ikke lyst til å røpe hvor du tok bildet, kan du selvfølgelig la det være. Men informer gjerne om fiskemetode og hva du tok den på.
PÅ DUGNAD: Her er ildsjeler i gang med utslipp av ørreter i Ellingsjøen sist søndag. Foto: Dag Smedsrud
For en uke siden ble det igjen satt ut ørreter i Ellingsjøen i Nes. Så mange som 2500 er sluppet i sjøen i løpet av de siste ti årene.
Tekst: John Arne Paulsen
Utsettingen ble gjennomført av Fenstad Jeger- og Fiskerforening, i samarbeid med Vorma Øst Utmarkslag.
Ellingsjøen ligger i Fenstad i Nes på Romerike.
– Nå er sjøen klar til en ny og spennende fiskesesong. Det er ti år siden vi startet med utsett, så de første vi satte ut begynner nok å bli stoooore, opplyser Fenstad JFFs leder, Dag Smedsrud på foreningens facebookside.
Han forteller at det ikke er registrert at ørreten formerer seg i sjøen, og at det derfor er nødvendig med årlige utsettinger.
– Ørreten formerer seg ikke i Ellingsjøen. Det der derfor vi setter ut fisk der. De siste ti årene er et satt ut pluss – minus 2500 ørreter, opplyser Smedsrud.
Han utdyper hvorfor det er utfordringer med egenproduksjon av ørret i dette skogsvannet. Det er dårlig med sand- eller steinbunn, og gytemulighetene i ut- og innløp er begrensede. Ellingsjøen ble demmet opp på 1950-tallet. Før det var det kun et lite tjern. Oppdemmingen gjorde tjernet om til et skogsvann som nå inneholder ørret og abbor og kan by på fin fangst av begge arter.
TID FOR SLIPP: Mange jeger- og fiskerforeninger setter ut ørret på denne tiden av året. Her er to karer i sving med håven full. Illustrasjonsfoto: John Arne Paulsen
Smedsrud legger til at foreningen følger en forvaltningsplan fra anlegget som produserer settefisk for området.
– Vi setter årlig ut ørret som er cirka to år gammel. Det er denne årsklassen som har størst overlevingsevne, forteller han.
Alle kan prøve fiskelykken i Ellingsjøen, men det krever selvfølgelig kjøp av fiskekort, noe som kan gjøres på Inatur.
Det er verdt å merke seg at det er bomvei opp til sjøen, noe som innebærer at folk flest må ta seg opp til dit fra Ålandsvegen uten bruk av bil.
BOMVEI: Ellingsjøen ligger øst for Ålandsvegen i Fenstad.
VÅRØRRET: Pen innlandsørret, men den trenger å spise seg fetere, så den ble sluppet ut igjen. Foto: John Arne Paulsen
På denne turen skulle jeg teste ut noen fallskjermfluer jeg bandt tidligere samme dag. Det endte med sesongens første fangst på tørt.
Tekst: John Arne Paulsen
Fallskjermflua jeg brukte på denne turen var bundet etter en oppskrift som skal imitere en Vespertina. Den er satt sammen på tradisjonell måte, med hale av fibre fra hanenakkefjær, dubbing fra Fly-Rite til kropp, gråhvitt polygarn til vinge og grizzly hanehackle til “fallskjerm”. Jeg har bundet dette på en mothakefri, sort krok i størrelse 15.
Målet var å lure ørret i et vassdrag der det ikke er størrelsen det kommer an på, men en og annen av fin størrelse er det også mulig å få der hvis en skal tro rapporter fra i fjor. Jeg hadde ingen tro på å få noen av dem på tråden på min tur i går. Det holdt med gleden av å lure fisken med fluer man har bundet selv.
STØRRELSE 15: Fallskjermflue bundet på mothakeløs, sort krok, størrelse 15. Vingen av polygarn gjør at flua synes godt ute på vannflaten. Foto: John Arne Paulsen
Det har blåst til tider kraftig i dette området de siste dagene, og vinden har vært kald. Men da jeg var ute i går var det mer behagelig temperatur og relativt rolig. Det gjorde det mulig å se både vak og flue godt. Det kom også noen lettere regnskurer der dråpene dekorerte vannflaten. Det regnet kommer godt med i en skogsnatur der det den siste tiden er blitt varslet om brannfare.
Jeg brukte en teknikk som gikk ut på å lande flua pent et stykke ut, vente et halvt minutt, og så trekke den rolig inn igjen. Gjerne med noen små pauser innimellom. Og det var da flua var i bevegelse at ørreten ble fristet til å gå opp og ta den.
– Brekket er ofte det beste stedet å fiske når du er på jakt etter en stor ørret, og det er ikke tilfeldig. Næringstilgangen på brekket er nemlig meget god. Kulper, lange loner og vann i vassdragene er de reneste planktonfabrikker, og dette gjør at nettspinnende vårfluer finnes i enorme mengder der elvene renner ut, fastslår fluefiskespesialist Pål Krogvold i den nevnte artikkelen i sportsfiskebladet Alt om Fiske.
Artikkelen er nå blitt over 20 år gammel, men visdomsordene og tipsene i den gjelder fortsatt i like stor grad. Krogvold gikk dessverre bort like før jul, etter en tids sykdom. Han regnes som Norges største fluefiskeinfluenser og satt med enormt mye kunnskap om emnet. Kunnskap han gjerne delte broderlig.
Skrått nedstrøms
Alt som flyter på vannet oppstrøms vil transporteres til brekket. Den viktigste faktoren for fast fisk er oppfylt, nemlig mye mat.
– Jeg liker best å fiske skrått nedstrøms på brekkene, særlig ved tørrfluefiske på fisk jeg ser beite. Når fisken vaker og insektene klekker, blir hovedregelen som ved alt annet tørrfluefiske på elv: Presentasjonen bestemmes av hva som klekker, og fluevalget styres av det samme, sier Krogvold i artikkelen i Alt Om Fiske.
FISK PÅ: Etter å ha lagt tørrflua ut i brekket, ble det fast fisk på dette kastet. Foto: John Arne Paulsen
Matfatet
I artikkelen beskrives forskjellige typer fisketeknikker ved bruk av både tørr-, våtflue og nymfe. I et sammendrag kan det sies at variasjon er et nøkkelord.
Så ser du et brekk har du med andre ord kommet til selve matfatet. Krogvold sikret for øvrig middagen med en meget pen ørret på sin reportasjereise i et (selvfølgelig) ikke navngitt vassdrag.
Samme skribent presenterer forresten en flott oversikt i Alt om Fiske over hvordan å lese forskjellige vak. (Artikkelen krever abonnement).
DYP VADING: Bruker du vadestav når du skal vade dypt i elva, eller krysse en elv med stri strøm? Det kan så absolutt være lurt. Illustrasjonsfoto: John Arne Paulsen
Når bunnen består av løse, store steiner, og strømmen er sterk, er det absolutt gunstig med en vadestav.
Tekst: John Arne Paulsen
Erfaringsmessig er det fort gjort å miste balansen hvis man vader et sted med stri strøm og runde steiner. I slike tilfeller er en vadestav en svært nyttig redskap. Den gjør det lettere å opprettholde balansen, også om den ene foten skulle skli på en stein, eller du trår ned på en stein som bare gir etter.
Spesielt hvis du har på deg en tung sekk i tillegg, er det fort gjort å miste balansen og havne under vann i strømmen. Vadestaven kan betegnes som en fin livsforsikring i de mest prekære situasjonene.
NØD-STAV: Har du ikke en profesjonell stav med deg, kan en slik mer provisorisk kjepp du lager der og da, gjøre mye av den samme nytten. Foto: John Arne Paulsen
Om du ikke har kjøpt en vadestav, eller om du har glemt den du kjøpte, er det nyttig å snekre seg en stav, eller en kjepp. Den kan gjøre mye av den samme nytten over vassdraget.
Det finnes mange forskjellige vadestaver på markedet. De fleste av dem er teleskopiske. Det vil si at de er flerdelte og kan trekkes sammen slik at de får plass i sekken eller i vadebuksa eller -beltet. De mest avanserte er også utformet slik at de ikke så lett skal sette seg fast i bunnen, i mange tilfeller ved at enden av staven er en slags propp laget av gummi. Mange staver er også utstyrt med en praktisk reim som kan festes til håndtaket på staven og i beltet.
Når alderen sniker seg på, er en slik støttestav stadig viktigere. Som kjent blir ikke balansen noe bedre med årene. Og en annen fordel er at staven også gir grei støtte ved fotografering.
Vel, denne gang sto ikke fiskelykken den kjekke bi, men – som man sier – så var det ikke bortkastet tid. Jeg kan forsikre at dette området har mye å by en naturelsker på.
Bomtur med stanga
Jeg er kanskje ikke en av veldig mange, men det er sikkert flere enn meg som har opplevd å fiske i et tilsynelatende fisketomt vann. Det skjedde da jeg tok turen til Særkilampi, eller Særgilamp, et skogs-/naturreservat i Kongsvinger kommune.
Midt i reservatet ligger sjøen Særkilampi. Jeg hadde tatt med kart og kompass for sikkerhets skyld, siden dette var første fotturen min inn dit. Et hovedmål med turen var å fiske ørret, og jeg hadde trua.
STORT VANN: Særkilampi i Austmarka, midt i et flott naturreservat. Foto: John Arne Paulsen
440 meter over havet
Særkilampi er et forholdsvis stort vann beliggende 440 meter over havet. Jeg hadde et håp om at dette var hemmeligvannet til noen få ørretfiskere. At dette var vannet som noen visste inneholdt storørret og hadde sverget på å holde kjeft om det for å ha det for seg selv. I flere av vannene rundt er det ørret, så hvorfor ikke også her?
Da det forholdsvis store vannet dukket opp midt i svarteste skauen (det pleier jo å være sånn…), så det rent idyllisk ut, med faste myrområder der det gikk an å fiske med god baksleng, selv om jeg også her greide å sette ei flue høyt opp i et grantre.
På vannflaten skjedde det absolutt ingenting. Ikke et vak. Ikke en gang en krusning. Det var varmt og fuktig, hot and moisty, vinden hadde stilnet, og disen veltet inn over vannet. Det var stille, både over og under vann. Det var rett og slett en helt spesiell stemning der og da.
VERNEVERDIG: Særkilampi naturreservat har fått vernestatus for å bevare et barskogområde med fattig furuskog og middels rik granskog i den sørboreale skogsonen. Foto: John Arne Paulsen
Knott-fiasko
I ansiktet mitt, derimot, skjedde det mye. Knotten gikk til angrep, til og med gjennom knottnettet jeg hadde over hodet. Snakker om bomkjøp. Aha, jeg skjønner: Jeg hadde kjøpt et knottnett som kun knott kan komme inn i. This should knott be possible!
Myggoljen funket heller ikke. Jeg hadde to valg. Enten å træ en plastpose over hodet, eller å gjøre vendereis. Jeg hadde visitert selveste knotthelvete på jord, og måtte komme meg bort.
Da jeg kom hjem den ettermiddagen, så ansiktshuden ut som den var angrepet av røde hunder med horn i panna. Jeg har et elsk/hat-forhold til insekter. De er mat for fisken, men en ting er klar;
En god håv, for eksempel, er blant de viktigste redskapene til alle som fisker i vann med bag limit eller andre fangstbegrensninger. En håv i bakhånd er gunstig å ha med uansett på fisketur. Rett og slett fordi den gjør det enklere å lande fisken. Og om målet er å sette den ut igjen, er en håv så absolutt medvirkende til redusert risiko for å skade fisken.
Bag limit
Det er forskjellige typer fiske, akkurat som det er forskjellige typer jakt. Begrepet bag limit er et uttrykk som brukes i begge “disipliner”. Bag limit er det samme som dagskvoter, altså det antall fisk eller vilt av en art som kan tas med for hver dag. For eksempel kan det på enkelte steder være bestemmelser om at man kun kan ta opp tre ørreter på en dag.
Eller det kan være slik at grunneieren eller den som forvalter et vann eller vassdrag har bestemt at alle ørreter over 25 centimeter må slippes ut igjen. Da er det viktig å vite hvordan man skal behandle fisken.
Mattilsynet
Mattilsynet har et sett med fornuftige regler knyttet til dette. Aller først velger det statlige tilsynsorganet å bemerke at fang og slipp i prinsipp er etisk betenkelig fordi fiskeren påfører fisken smerte og stress utelukkende for opplevelsens skyld. Så har det satt opp et regelverk – eller et sett med retningslinjer – ved praktisering av fang og slipp.
Her er tre sentrale regler:
Slipp fisken ut så raskt og skånsomt som mulig, etter at den er landet og disse tre reglene er fulgt:
Ta på fisken med våte hender.
Håndter fisken minst mulig.
Hold hele fisken mest mulig i vann, og hold den mest mulig vannrett, med god støtte under kroppen.
Uansett hvordan man fisker, er det viktig å ha redskap og verktøy som passer fornuftig til metoden som velges.
Her er flere gode retningslinjer for fornuftig håndtering av fisken:
Ikke hold fisken etter gjellelokkene.
Ikke hold fisken mer i lufta enn noen få sekunder.
Ikke løft fisken opp etter halen. Hold den heller ikke oppe etter halen.
Bruk helst mothakeløse kroker ved praktisering av fang og slipp.
Fjern kroken fra fisken så raskt og skånsomt som mulig.
Bruk fingrene eller en godt egnet redskap. En krokløsner kan kjøpes de fleste steder der de har utstyr til sportsfiske.
Ikke skyv fisken brått ut i vannet igjen etter at kroken er fjernet.
Ikke skyv og trekk fisken hardt fram og tilbake i vannet ved å holde i halepartiet. Hold den løst, rolig og kontrollert under vann til den setter av sted for egen maskin.
Og for ordens skyld ved praktisering av fang og slipp; ikke bruk klepp (eller ljå), men prioriter bruk av håv, og da helst en håv med knuteløst nett.
Ute på Rotnes-jordet langs Glomma, noen meter fra elvebredden, hadde en bonde allerede satt i gang med å pløye. En gammal gamp av en hest dro en mindre vendeplog, som besto av flere skråstilte skåler eller valser som etter hvert hadde blitt styggelig blanke.
I det bonden førte hele redskapen møysommelig nede langs elvebredden på vestsiden av Glomma, kom sola fram fra skyene, slik at den ga gjenskinn i plogskålene.
Det gikk ikke lange tida før ei styggstor gjedde – ja, den aller største noen noensinne hadde sett – ble oppmerksom på harva nede ved vannkanten. En kunne se bevegelser i vegetasjonen ute i vannet da fisken beveget seg oppstrøms. Beistet, som minst målte fem desimeter mellom øya, bykset seg så instinktivt i et voldsomt sprell ut av vannet og opp på jordet, før den satte tenna i metallet og trakk med seg hele jordbruksredskapen ut i elva så føyken og vannspruten sto. Bonden reagerte raskt og fikk kastet seg til side i siste lita. Hesten lagde et voldsomt leven der den rykkvis ble dratt ned til elvebredden før storgjedda trakk både hest og harv ned under vannflata.
Hesten flaut seinere opp igjen med beina i været flere hundre meter nedafor Årnesbrua. Harva så ikke bonden noe mer til før det var gått et par år, da noen unggutter på skjelldykkingstur fant rester av ei rusten harv midt i kommunevåpenet.
