Naturfiskeren Natur, fiske og friluftsliv

På en varm junidag var det ei myrdøgnflue som måtte til for å lure ørreten. Flua fungerer i all slags vær.

Tekst/foto: John Arne Paulsen

Annonsørinnhold

NÅ: 24 superkule julekalendere på tilbud

Kajakken ble lagt ut i et vann på Romerike. Det ligger cirka 220 meter over havet på Romerike og inneholder en og annen ørret. Det blåste lite denne flotte junidagen. Det å gli ut på det rolige vannet skaper alltid en god og positiv følelse i skrotten. Jeg greier ikke å forklare den i detalj, men det er det med de små, hverdagslige lyspunktene som man må prøve å skape så mange som mulig av.

Tørrfluefiske

Det var tid for tørrfluefiske og i enden av fortommen satt en brun myrdøgnflue (marginata) i krokstørrelse 14. Den er bygget etter det såkalte fallskjerm-prinsippet, med polygarn som vinge og med en krans av grizzly hackle rundt. Det er også fint – ja, kanskje enda bedre – å bruke CDC til vinge. Jeg foretrekker uansett hvit eller lys grå vinge, slik at flua blir lettest mulig å se for meg der ute på vannfilmen.

Dette er som regel den første døgnflua som dukker opp årlig i vann i skogsområdene. Den kan ses på og ved vannet fra tidlig på sesongen, allerede i april, men erfaringsmessig er den mest fristende for ørreten i disse områdene fra slutten av mai og et godt stykke ut i juni.

Selv om den heter myrdøgnflue, er det ikke nødvendigvis slik at den kun oppholder seg i myrlendte områder. Ørreten som er avbildet i denne artikkelen ble tatt langs land i et område med gran- og bjørkeskog.

Plask!

Kajakken gled rolig forbi der flua lå på vannflaten, og det var først da flua var rett bak ryggen min at det plasket til. Jeg var klar over at jeg hadde satt på ei flue med mothakeløs krok, og var derfor redd for å miste fisken under disse omstendighetene. Men jeg klarte heldigvis å stramme snøret raskt, og etter hvert sprellet fisken i håven. Flaks.

Myrdøgnflue kan fiske godt kun liggende på vannflaten, men det kan ofte være slik at fisken ikke går opp og tar den før den beveges litt. Den fungerer godt også når det blåser og det er bølger på vannflaten.

På denne turen ble det med denne ene ørreten. Den var rundt 400 gram tung og bød på en morsom fight.

Supert superundertøy. Klikk på bildet for å lese mer:

Les også: Dagen da det aller meste stemte

Bergerelva og Ebbestadelva (Knemsbekken) i Drammen kommune skal behandles mot lakseparasitt.

Dette opplyser Statsforvalteren, og det gjøres for å redusere risikoen for spredning av lakseparasitten Gyrodactylus salaris til nye områder.

Arbeidet starter allerede i høst.

Annonsørinnhold

Kjempetilbud hos strømmegigant: Få halv pris livet ut

Sprer seg

Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus viser til undersøkelser som bekrefter at lakseparasitten i løpet av det siste året har spredd seg til og smittet lakseunger i Bergereelva. I fjor ble parasitten for første gang funnet i Ebbestadelva/Knemsbekken utenfor Svelvik.

– At den sprer seg så fort i den ytre delen av Drammensfjorden er svært alvorlig og gjør det nødvendig med en rask behandling her, sier seksjonssjef Karsten Butenschøn i et informasjonsskriv på Statsforvalterens nettsider.

Lever i ferskvann

Gyrodactylus salaris lever i ferskvann. Butenschøn forteller at ved flom blir det et ferskvannslag på fjorden som gjør at syk fisk da kan ta med seg parasitten til nye vassdrag. Selv om parasitten har vært i Drammenselva og Sandebukta i mange år, var det først i fjor den ble funnet i Drammensfjorden utenfor Svelvikterskelen.

Statsforvalteren opplyser at Bergerelva ligger lengst ut, og området er vendt mot resten av Oslofjorden og kan være et «brohode» for videre spredning. En rask behandling allerede i høst ses som et nødvendig tiltak for å redusere denne risikoen.

Les også:

Naturfiske på grensen til søta bror

Sjekk ut disse vanntette skoene:

Hver sommer avsløres ulovlig fiske i ferskvann. Tidligere i sommer skrev avisene om flere tilfeller i Østensjøvannet.

Tekst og foto: John Arne Paulsen

Annonsørinnhold

45 lekre festkjoler for den stilsikre: Finn din favoritt

Til tross for at vannet i Østensjøvannet ble regnet som så forurenset at det ikke var tilrådelig å spise fisken, så mange sitt snitt til å prøve seg med fiskestanga. Blant annet hadde Aftenposten en artikkel om dette fisket. Mange unnskylder seg med allemannsretten, men her er det mange ting å sette seg inn i og ta hensyn til. Allemannsretten gir riktig nok alle rett til å ferdes fritt og oppholde seg der de ønsker i naturen – uavhengig av hvem som eier grunnen. Den gir oss også rett til å høste fra naturen, for eksempel, bær, sopp og ville blomster. Men fiske i ferskvann, jakt og bruk av elsykkel er derimot ikke omfattet av allemannsretten, ifølge Miljøverndirektoratet.

Fiske i drikkevann

Hensynet til vern av natur kan også komme i konflikt med friluftslivet og allemannsretten. I drikkevannskilder, tjern og sjøer i skogene med vann som vi renser og bruker som springvann, er det som regel ulovlig å fiske. Det er det ikke alle som overholder. Det er nok av eksempler av at for eksempel stangfiske blir gjennomført i drikkevannskilder til tross for at det er skiltet tydelig at det er forbudt. (Se eksempelbildet til denne artikkelen).

Miljødirektoratet minner om at drikkevannsforskriften og vannressursloven kan legge restriksjoner på aktiviteten i et slikt område.

– Sjekk med kommunen du skal fiske i, hvis du er i tvil, råder direktoratet i et informasjonsskriv.

Hundebæsj og syklister

Heldigvis er ikke denne typen ulovlig fiske veldig omfattende. En oversikt som Miljødirektoratet har utarbeidet viser at søppel i naturen ruver øverst på lista over konfliktsituasjoner knyttet til allemannsretten. Deretter kommer hundeskitt, syklister i stor fart, sykling i skiløyper, hunder i skiløyper og løse hunder generelt. Deretter følger gåing i skiløyper, mange som går i bredden, slitasje fra sykling, skøyting i skispor, og støy fra andre.

På en 12. plass finner vi telting, og på plassen deretter ridning. Så følger folk i veien for sykling, og bading på fiskeplasser.

Ulovlig fiske er enda lenger ned på lista.

__________

Hva med denne fiskeveska fra ifish: (Klikk på lenken eller bildet for å komme til produktet)

Reklame | Outnorth

Ikke langt fra svenskegrensa øst for Trysil renner det ei elv som har sine sjarmerende sider, men fisken kan være vrien å få has på.

Tekst og foto: John Arne Paulsen

Annonsørinnhold

Tyvstart på Black Friday-salget: Se de råeste tilbudene nå

Vi snakker om Ljøra, som renner ut av Sverige, gjennom Ljørdalen i Norge, og så og inn Sverige igjen. Elva utmerker seg med sitt krystallklare vann og sin svingete ferd nedover fra fjellet. Fisker du med sluk eller mark, er det mange og gode strekninger å gå for å prøve å lure både harr og ørret, men mye undervannsvegetasjon kan by på utfordringer i så måte. For en fluefisker er det også noen strekninger med gode bakslengmuligheter, men noen av de kanskje beste plassene betinger zpey-kasting eller andre teknikker som ikke involverer lang baksleng.

Erfaringsmessig er det mest harr å få i elva, men det er også områder med ørret. Det å få lurt ut informasjon fra kjentfolk om hvor de beste ørretstrekningene er, er en nær sagt umulig oppgave. Én enslig ørret av moderat størrelse ble imidlertid tatt på turen jeg refererer til i denne artikkelen. 

Gode sensommertilbud på Outnorth

Været var brukbart, med lite vind og god temperatur. Jeg hadde bundet opp noen mindre døgnfluer med forskjellige farger på kropp og hackle. Det viste seg at harren lot seg friste mest av den med sjokoladebrun kropp. Dessverre var størrelsen moderat, men en og annen matfisk havnet også i håven.

Harr var det stort sett på hele strekningen jeg beveget meg på denne gang. Jeg opplevde fisken som sky og selektiv, og mange av tilslagene bar preg av mye småfisk. Trysil Fellesforenings fiskekort gjelder for denne elva.

Den ene ørreten fikk jeg på et sted som har navnet Arkåsa. Den var også av moderat størrelse. Det er minstemålsbestemmelser i Ljøra sør for Flobrua. Her skal all ørret mindre enn 25 cm og all harr mindre enn 30 cm straks settes mest mulig uskadd ut igjen. Ørreten jeg fikk var under minstemålet, men den var pen og virket å ha god kondisjon. 

Det høres kanskje stusselig ut med kun én ørret på denne turen, men det var likevel tilfredsstillende nok. Elva renner gjennom et område som byr på flotte naturopplevelser, og det er noe som betyr (nesten) like mye som selve fisket for undertegnede.

Området er også kjent som en god vinterdestinasjon for sporty folk som liker alpine aktiviteter. Fulufjellet ligger på grensen mellom Norge og Sverige. Den norske delen av fjellet ligger nettopp i Ljørdalen, og den svenske i Älvdalen kommune. Høyeste punkt på norsk side er “Slottet”, 1047 meter over havet. På vestsiden av Fulufjellet er det et alpinsenter med to heiser og ni nedfarter. Den lengste nedfarten er 1 600 meter. I Fulufjellet ligger også en av Norges lengste kjelkebakker.

Les også: Denne fiskeopplevelsen er det vel ingen som tror på

Gode sensommertilbud på Outnorth

Sola skinte gjennom den gule teltduken. Datoen viste 25. juli og nå skulle jotunheims-ørreten til pers!

Tekst/foto: John Arne Paulsen

Med mysende øyne og håret til alle kanter, trædde jeg meg ut av teltåpningen. Jeg var alene. Fuglene kvitret og disen lå utover fjellvannet. Tro det eller ei, men gradestokken viste tre minus. Teltet var dekket av et tykt rim- og islag, og frostrøyken fra pusten min lagde skygger i lyngen.

Helt i bunnen av sekken, langt under shortsen og singleten, lå fleece-genseren og ullbuksa. Midt på sommeren, med sola stikkende i øynene, måtte jeg varme hendene rund en kopp kaffe!

Et salig vak

En stund senere rigget jeg utstyret. Temperaturen steg rimelig raskt. Jeg registrerte flere vak i vannoverflaten, og mange av vakene var på en kastelengdes avstand. Jeg satte på meg de “raske” solbrillene og gikk bort til et sted der en ganske stor bekk rant inn i sjøen.

På huk speidet jeg utover. Der! Et saftig vak klokka ett. Et perfekt kast etterpå gikk den på min imitasjon av en coch-y-bondhu. Jeg jobbet med fisken en stund, og den dro ut snøret brukbart. Med forskremte øyne havnet ørreten i håven før jeg målte den til førti centimeter. Goooood matfisk!

Skjelv i beina

Jeg kastet ut igjen, men tørrflua ville ikke lenger flyte. Jeg trakk den inn som ei våtflue da det smalt på igjen. Denne virket mindre, og jeg tenkte at det ikke var nødvendig å bruke bremsen på snella. Jeg trakk i snøret og tauet fisken inn noen meter til da det røsket hardt i stanga og motstanden ble betraktelig tyngre. Etter mye stress fikk jeg sveivet inn slik at bremsen gjorde jobben.

Med ett føk snøret ut så bremsen gikk varm. Etter en stund med harehjerte og skjelv i beina, fikk jeg fisken i håven, og til min store forskrekkelse var det snakk om to! Den ene hadde slukt den andre på vei inn til meg. Et tre kilo tungt prakteksemplar av en ørret hadde slukt en stakkars 150 grams ørret som først trodde den skulle få nyte flua mi.

Da var det synd at jeg hadde gått tom for strøm på mobilen og ikke fikk tatt bilde av fiskene, for dette er det vel ingen som tror på?

ADLINK til Outnorth:

https://www.outnorth.com/no/

ADLINK til Gymgrossisten:

https://gymgrossisten-no.mtpc.se/4616545

ADLINK til Midrab:

https://www.milrab.no/

Reklame | Gymgrossisten.no

Denne sanne fiskehistorien er gjenfortalt til Naturfiskeren av en utflyttet storfisker fra Nes på Romerike. Historien stammer fra begynnelsen av 50-åra.

Tekst: John Arne Paulsen

Det var tidlig på morran, og disen hadde ikke helt lettet fra Glomma. Ut på Rotnes-jordet langs elvebredden på Årnes hadde en bonde allerede satt i gang med å harve. En gammal gamp av en hest dro harven, som besto av flere skråstilte skåler eller valser som hadde blitt styggelig blanke etter hvert.

Annonsørinnhold

NÅ: 24 superkule julekalendere på tilbud

I det bonden førte hele redskapen møysommelig nede langs elvebredden på vestsiden av Glomma, kom sola fram fra skyene, slik at den ga gjenskinn i harvskålene.

Det gikk ikke lange tida før en styggstor ørret – ja, den aller største noen noensinne hadde sett – ble var av harva nede i vannkanten. Beistet, som minst målte fire desimeter mellom øya, kastet seg instinktivt ut av vannet og opp på jordet, før den satte tenna i metallet og dro hele jordbruksredskapen ut i elva så føyken og vannspruten sto.

Bonden reagerte raskt og fikk kastet seg til side i siste lita. Hesten lagde et voldsomt leven der den rykkvis ble dratt mot elvebredden, før storørreten dro både hest og harv under vannflata.

Hesten flaut seinere opp igjen med beina i været flere hundre meter nedafor Årnesbrua. Harva så ikke bonden noe mer til før det var gått et par år, da noen unggutter på skjelldykkingstur fant rester av ei rusten harv midt i kommunevåpenet, elvemøtet mellom Vorma og Glomma.

Sjekk ut denne praktiske backpack’en. Klikk her eller på bildet:

Forholdene varierer veldig inne på fjellet. Denne gang klaffet både vannføring, fluevalg og fiskebitt. Se video nederst i artikkelen.

Tekst og foto: John Arne Paulsen

Annonsørinnhold

45 lekre festkjoler for den stilsikre: Finn din favoritt

Elvefiske i fjellet, i dette tilfellet i det som kan betegnes som lavfjellet på rundt 900 meters høyde over havet, kan by på svært varierende resultater. Fisket avhenger av vannføring, temperatur og insektklekkinger.

Lett utstyr 

På denne turen var vannmengden i elva stor, noe som også førte til at flua kunne mendes over steiner som vanligvis ligger over vannflaten. Samtidig var vindretningen gunstig, slik at jeg kunne legge flua rolig og ryddig ut i strømmen. 

Jeg spottet først etter vak, noe jeg ikke er så godt til. Jeg så heller ingen og var svært spent da den lette fluestanga var rigget og jeg var klar til å gyve løs på kastingen.

Det viste seg at ørreten likte mine små døgnflueimitasjoner. Både de med olive brown og de med yellow dubbing. Jeg hadde sittet noen kvelder i forkant av turen og bundet opp tørrfluer i krokstørrelse 14 og 16.

Overraskende 

Jeg tror jeg overraskende nok fikk fem ørreter på de fem første kastene. Kun én av dem var stor nok til at det var tillatt å ta den med. Minstestørrelsen sånn sett i dette vassdraget er 25 centimeter. Den ene var sågar opp mot kiloen, langt større enn jeg tidligere har fått i denne elva. Den måtte selvfølgelig foreviges.

Når alt klaffer, og en får fem ørret på fem kast, så er det jo en kjempefin bekreftelse på at en gjør noe riktig. Men det kan også fort oppfattes som litt negativt, altså at det ikke er noen utfordringer involvert. Noe av det beste med fluefiske er jo å føle at man har klart å lure fisken ved bruk av gode fiskeferdigheter og en vellykket flueimitasjon.

Alene og lykkelig 

Når en går inn i fjellet med en klar destinasjon, sånn som på denne turen, er det klart man er redd noen andre har tatt favorittplassen. Jeg har opplevd det flere ganger tidligere, at noen andre har vært tidligere ute og gått de to-tre timene før meg på dagen. Men sånn var det ikke denne gang. Jeg var den eneste sportsfiskeren i området og kunne boltre meg fritt i dette flotte stryket.

Elva renner fra et stort fjellvann. Vannføringen varierer ut fra nedbørsmengder. Denne gang hadde det regnet heftig noen dager i forkant, slik at det rett og slett var perfekte forhold. Siden fisken var bitevillig, brydde jeg meg også mindre om de tusen småfluene som surret ustanselig rundt hodet. De fikk bare holde på.

Endelig er det tid for døgnflueklekking. Jeg holdt på å falle ut av kajakken da det plutselig smalt til rett bak meg.

Tekst og foto: John Arne Paulsen

I år har ikke døgnflueklekkingen vært så stor i traktene jeg fisker i på Østlandet. Den har faktisk vært marginal de gangene jeg har vært ute med fiskestanga den siste måneden. Det kan kanskje skyldes den spesielt tørre og varme mai-måneden vi har lagt bak oss, eller kanskje at juni så langt har vært kald, våt og vindfull. Eller så kan årsaken rett og slett være at jeg igjen har vært ute til feil tid og gått glipp av hele moroa. Eller i beste fall at den ikke har satt i gang for fullt ennå.

Annonsørinnhold

Tyvstart på Black Friday-salget: Se de råeste tilbudene nå

Uansett, på en relativt vindstille dag med god temperatur valgte jeg å ta kajakken fatt og prøve meg på fluefiske i et vann der det tidligere har vært en del ørret. Jeg la ut på vannet med min sit on top-kajakk, som fungerer bra til fiskeaktiviteter. Det var ikke et vak å se, så jeg ble innstilt på at det nok en gang kunne ende med “fiskedritt” og ingenting å skryte av ved hjemkomst.

Døgnflua

Etter en stund ser jeg en døgnflue som virrer rundt på vannflata, nærmest for å lokke til seg fisk og bli spist. Det ser ut som den har gjort det en stund også, og at den er i ferd med å dø. Jeg setter på en danica-imitasjon og speider etter vak uten respons. Det er heller ingen andre døgnfluer å spore på flata.

I kajakken er det helt greit å ta livet med ro. Ligge brakk der ute og bare nyte naturen, lukter og lyder. Naturen er etter min mening på sitt fineste akkurat nå, i første del av juni måned.

Det smalt til

Jeg var i en slags meditativ tilstand da det plutselig smalt til. En ørret tok døgnflua som hadde havnet rett bak kajakken. Det var et solid og godt hørbart plaskevak, og blodpumpa fikk umiddelbart fart på seg.

Etter en grei fight ble ørreten håvet. Den var ikke veldig stor, men større enn minstemålet i dette vannet. Og den virket å være i godt hold.

Turen endte med denne ene fangsten. I det hele tatt har det så langt vært overraskende få vak å se i vannene jeg har besøkt så langt i sesongen her på Østlandet. Har den tørre og varme maimåneden skylda? Det er lite mygg og insekter generelt. Er det noen andre som har erfart det samme? Vann som tidligere har vært preget av hyppig vaking, er nå nesten uten liv i vannflata.

Skal du flytte deg raskt fra et vassdrag til et annet, er det spesielt én ting du må tenke på.

Egentlig er det flere ting. Temaet her er norsk edelkreps og krepsepest, som finnes i mange vassdrag i Norge. Det gjelder ikke fiskeren og hva han eller hun har på seg, men også flytting av gjenstander som er med fra vann til vann.

Glomma

Enkelt forklart; har man fisket i et vassdrag der det er krepsepest, må man være oppmerksom ved flytting av båter, kanoer, vadere og lignende fra vann med smitte og over til et annet sted.

Glommavassdraget og flere sideelver og -åer har vært befengt med krepsepest siden den ble spredt via signalkreps fra svensk side av grensen på 80- og 90-tallet. Mysenelva er en sideelv til Glomma i Hæravassdraget. Der ble det påvist krepsepest i august i fjor, og alt krepsefiske ble forbudt i det området.

Annonsørinnhold

45 lekre festkjoler for den stilsikre: Finn din favoritt

Råd og vink

Dødeligheten for kreps er fortsatt betegnet som meget stor, og det er interessant for fiskere i vadere, kanoer, kajakker og flyteringer å notere seg bak øret at redskapen kan medføre en viss smittefare når vi er ute i et smitteområde og raskt tar det med til andre vann og elver.

Må vaderne kokes for desinfisere og dermed hindre spredning, spør du kanskje. Det er faktisk ett av rådene Mattilsynet kommer med. Tilsynet har noen råd og vink for å desinfisere utstyret godt nok. Alt fra å tørke det i badstue i minst 70 grader i fem timer, til å legge det i fryseren i minst et døgn.

Dette skriver Mattilsynet om å hindre spredning av krepsepest:

Slik desinfiserer du:

• Tørke i badstu ved minst 70 °C i fem timer, eller til fullstendig tørrhet gjennom langvarig sol- eller lufttørking.
• Desinfisere med Virkon S.
• Vaske med eller nedsenking i rødsprit (3 deler sprit til 1 del vann). Fangstredskap bør holdes nedsenket i minst 20 min.
• Vaske med eller nedsenking i klor (1 dl klorin til 2 liter vann). La løsning virke i 10 minutter ved spraying/vasking.
• Fryse i -10 °C i minst ett døgn.
• Koke under lokk i minst 5 min.