Og havfruen sørget for at han fikk det. Til sin store overraskelse begynte han å resitere Shakespeare på flekken.
“Skal jeg si du er lik en sommerdag? Du har mer ynde og mer harmoni. Hver maiknopp skakes bryskt av vindens jag, og sommerens lånte tid er fort forbi”.
– Vær så snill og doble IQ-en min, sa den andre fiskeren.
Havfruen gjorde som han ønsket, og med ett begynte han å løse matematiske problemer han tidligere ikke visste eksisterte en gang. Komplekse problemløsningsoppgaver ble med ett helt easy-peasy.
Den tredje fiskeren slo virkelig på stortromma.
– Jeg ønsker at du firedobler IQ-en min, sa han oppglødd.
– Er du sikker på det? Det vil forandre hele livet ditt, svarte havfruen med et lettere spent uttrykk i ansiktet.
Dette kortet ble kjøpt under militærtjeneste i Troms. Det illustrerer godt at myggen trives spesielt godt nord i landet vårt.
Kommentarer til forrige innlegg her om mygg viser at det er lite av den i mange områder. Men noen steder er situasjonen også i år som bildet på dette postkortet.
Tidligere denne uka ble innlegget Hvor blir det av myggen? lagt ut på denne bloggen. En artikkel som var basert på at den i store områder på Østlandet tilsynelatende har vært så godt som fraværende så langt i år. Her er en liten myggkartlegging – en form for oppdatering – basert på kommentarene til den bloggartikkelen.
Sint klegg
Ut fra kommentarene får en inntrykk av at, ja, myggen har et dårlig år i år totalt sett på Østlandet. I Østmarka, for eksempel, fastslår mange at det har vært lite av den,
– Jeg har hus ved Østmarka og vokste opp der. Vi har fremdeles myggnettingen vi måtte ha i vinduene. Nå kan jeg ligge med vinduene oppe uten å bli stukket, er det en som skriver.
Mye sint og hissig klegg er derimot en gjenganger i kommentarspaltene.
– Kleggen surrer rundt hodet og gir seg ikke med det første. En jeg dasket til ganske godt, ble bare mer sint og gikk til angrep igjen, er det en som kommenterer.
– Lite mygg, men desto mer klegg i år. I tillegg til knott ut på kvelden her i Østmarka, fastslår en annen.
– Det var syke mengder med klegg. Aldri opplevd maken i Østmarka, skriver en tredje.
Det rapporteres om lite mygg i Nordre Vestfold, Tjøme, Halden, Leines, Ramton, Steigen, Gausdal, Setesdal og fjelltraktene i Vest-Telemark, og til og med Nordland, spesielt sør i fylket. Også i Nordland rapporteres det om unormalt mye klegg. I Svenningdalen, for eksempel, beskrives det som voldsomme mengder.
I Setesdal Vesthei skal det også være lite mygg i år.
– Fikk totalt fire myggstikk på fire dager der forrige uke. Altså, LITE mygg! fastslår en friluftsmann.
Troms og Finnmark
Kommentarene gjenspeiler også steder rundt i landet der det er godt med mygg også denne sesongen:
Prinsdal, Femundsmarka, Drammen, Fredrikstad, Lifjell, Telemark, Sogn og Fjordane, Nordreisa og lenger nord.
– I Nordreisa har det vært mer mygg enn luft i lufta de siste par ukene, er det en dame som skriver.
Og for ikke å glemme Finnmark!
– All myggen er i Finnmark, er det en som fastslår.
– Prøv Finnmarksvidda om du vil bli blodfattig, skriver en annen.
– Kom til Kautokeino om dokker vil oppleve mygg, knott og sviknott. All inclusive, skriver en tredje.
– Vil du ha mygg så kan du bare komme og hente gratis i Finnmark, foreslår en fjerde.
– Skal tenke på det, svarte jeg.
– Ja, bare si ifra når du har tenkt dæ ferdig… Æ kan hjelpe dæ med å samle dem levende, repliserte han.
Også en dame fra utlandet har tatt seg bryet med å legge inn en kommentar til det nevnte blogginnlegget.
– Jeg bor like utenfor Calgary, Canada. Har nesten ikke sett mygg her de siste par årene. Merkelig, da det brukte å være masse av dem. Ikke det at jeg savner dem, men rart er det!
Tilbakemeldingene fra våre to nordligste fylker tegner et bilde av masse mygg i år også. Dette postkortet ble kjøpt under militærtjeneste i Troms for flere tiår siden.
LITE MYGG: Så langt i år har myggen vært nesten fraværende i områder der den vanligvis finnes i hopetall, for eksempel på Østlandet. Foto: Andrine S. Wennemo
I år er det betydelig færre mygg enn normalt i store områder i landet vårt. Mange vil hevde at det er deilig, men det er også negativt på mange måter.
Også myggen har flere viktige arbeidsoppgaver for å bidra til å holde naturbalansen i sjakk.
På Romerike, i Akershus på Østlandet, er myggen ikke en gang særlig merkbar i myrlendt skogsterreng. Det hele har antakelig mye å gjøre med vinteren og våren vi har lagt bak oss. En snøfattig vinter og en påfølgende tørr vår gir dårlige klekkeforhold for mygg. Når det da heller ikke er noe særlig nedbør på forsommeren, fører det til færre mygg. Vanligvis er myggaktivteten størst i juni og juli, og toppen er rundt midtsommer.
Så hvor blir det av myggen i de myggfattige områdene? Får østlendingene flest en hel sommer med svært lite mygg? Er situasjonen den samme i hele Sør-Norge? Eller kommer det en skikkelig myggboom lenger ut på sommeren? Om det skulle regne tungt i resten av juli – så mye at det ender med flom – kan det komme en myggeksplosjon i august. Det får tiden vise.
Viktig mygg
Så hva gjør nå myggen som er positivt for naturen? Den fungerer som føde for både fisk og fugl, både som larve og voksent individ. Den er også en matkilde for andre insekter. Når myggen uteblir, innebærer det naturlig nok en redusert mattilgang for blant annet ørreten.
Myggen er også viktig for bestøvning av planter, også kalt pollinering. I følge NRK fungerer i tillegg mygglarver som nedbrytere av dødt organisk materiale i vann, og hjelper til med å rense vannet.
MYGGVAK I SKOGSVANN: Det er normalt å måtte sikre seg mot mygg på denne tiden av året, men i år er det svært få av dem i store deler av Akershus. Foto: John Arne Paulsen
Konsekvenser
I Norge kjenner vi til rundt 1500 myggarter, og det er antakelig langt flere. Av mygg som stikker har vi 38 registrerte arter i landet vårt, i følge Folkehelseinstituttet.
Det har blitt skrevet mye om insektmangel og hvor livsviktig det er å opprettholde insektbestandene. Mengden insekter på jorda vår synker stadig, noe som er et alvorlig problem som kan få store konsekvenser for økosystemene og menneskeheten. Mygg som stikker kan være plagsomt, men det er heller ikke bra om den uteblir fra faunaen vår framover. Så jeg vil heller si at så lenge det er mygg, er det håp.
I vakre Innlandet fylke renner det flere små elver gjennom lavfjellterrenget. Jeg besøkte en av dem. Ørretene der er som regel av moderat størrelse, og får du en på 300 gram skal du være fornøyd.
Men innimellom kommer det noen større ørreter opp fra sjøen som elva renner ut i. Det gjør fisketuren ekstra spennende, og jeg var primært ute etter å finne vak fra en av disse. Derfor beveget jeg meg i området fra utløpet og et stykke lenger oppstrøms.
Terrenget i landskapet mellom toppene på rundt tusen meters høyde, består av risheier, lyng, krekling, grunne myrer og mye vierkratt som er litt tungt å gå i. Kortvokste busker og trær, og glassklart vann uten mye vegetasjon, gjør det imidlertid enkelt å finne gode fiskeplasser langs elva.
Kraftig vind
Jeg hadde kun med meg en lett fluestang denne gang, en Zpey Switch #4, og jeg satset på å friste ørretene med små døgnfluer. Det blåste kraftig hele dagen. Faktisk opp til sterk kuling, og da var det naturlig å posisjonere seg med vinden i ryggen. Jeg ble overrasket over hvor langt det var mulig å nå ut i medvinden med den lette stanga.
Elva hadde enkelte partier der den var bred og fin. Fisken viste seg imidlertid å være rimelig var. Foto: John Arne Paulsen
Spesielt et sted langs elva var interessant. Da jeg tok noen kast der første gang jeg kom dit, la jeg merke til et par pene vak langt ute, på den andre siden av en stor stein. Da jeg kom tilbake dit helt mot slutten av fisketuren, iakttok jeg flere vak på omtrent samme sted som tidligere. Det fikk meg til å tenke at her kan det stå en pen ørret i en strømning som byr på mange insekter. Denne ørretens eget domene og matfat.
Fru Fortuna
Den kraftige vinden kom rett bakfra og jeg langet ut dobbelttrekkene så godt det lot seg gjøre. Snøret flakset over steinen, og til alt hell la det seg rundt den på den riktige siden. Flua landet rett ovenfor der jeg hadde sett vakene. Her hadde jeg virkelig fru Fortuna med meg.
Den flotte ørreten ble en god middag. Foto: John Arne Paulsen
Et par sekunder etterpå smalt det og jeg sto foran en fin fight. Jeg tenkte først at jeg hadde å gjøre med en kilosfisk, men det viste seg at den nok var noe mindre enn det. Uansett var det et praktfullt eksemplar av en ørret, og det medførte selvfølgelig nok et troféfisk-bilde, forhåpentligvis til glede for mange, og sikkert også til irritasjon for enkelte. Sånn er livet.
Jeg skrev innledningsvis at dette ikke var noe annet en et PM, et privat mesterskap mellom kun fiskeren og fisken. Men det føltes som en seier stor nok til jubel og armene over hodet. Det ble en pen ørret på turens siste kast. Det var på høy tid å komme seg tilbake til utgangspunktet gjennom vierkratt og over myr.
Denne hendelsen inntraff på en overnattingstur tidligere denne uka.
Jeg reiste alene ut for å ligge over i hengekøye, eller hammock, i et skogsområde ikke langt fra der jeg bor. Et område jeg liker veldig godt og besøker ofte. Det er rart med det. Når du har lært deg et skogsområde å kjenne, så føler du deg tiltrukket av det og må ut dit igjen med jevne mellomrom. I hvert fall er det sånn jeg føler det.
Uansett, jeg hadde med en hengekøye produsert av Hennessy Hammock på turen, en modell der en ligger litt skrått for å havne i en mest mulig horisontal posisjon, innenfor et effektivt insektnett. Jeg hadde også hengt opp det regnskjermende tarpet som følger med, selv om det ikke var meldt regn. En vet jo aldri helt sikkert med det været vi har nå for tiden. Plutselig kan det komme en solid skur, og da er det greit å slippe å få det “midt i fleisen” når en ligger i soveposen.
Dultet borti
Klokka hadde passert to på natta da jeg hørte noe som taslet mot hammocken, stadig nærmere. Jeg tenkte at det kunne være et rådyr eller en elg, eller kanskje et menneske? Etter noen nye, mer udefinerbare lyder, ble det stille.
Jeg lukket øynene og søkte igjen til drømmeland. Kvarteret etterpå kom lydene tilbake. Denne gang kjente jeg også at noe var borti hammockduken, og jeg mente at jeg hørte lyden av klør som krafset litt nedover duken. Da må jeg si at hjertet fikk fart på seg. Jeg har mange overnattinger i hammock, men har aldri tidligere opplevd at noe har kommet helt bort til hammocken på denne måten.
Hva er det lureste å gjøre, tenkte jeg. Ligge helt i ro, eller bakse seg ut for å se hva dette var? I en sovepose inne i en hammock, under et regntarp, er det fort gjort å “få litt noia” i en slik situasjon. En er jo rimelig forsvarsløs inne i en sånn “kokong”. Jeg valgte å tenne lommelykta og lyse ut gjennom myggnettingen, men kunne ikke se noe. Så ble lydene borte igjen.
En er ganske så forsvarsløs i en sovepose inne i en hammock om noe skulle finne på å gå til angrep.
Rop i natten
En stund etterpå hørte jeg en mannsstemme runge i skogsnatta.
– Wilma! Wilma!
Var det Fred Flintstone som lette etter kona si midt på natta? Kanskje en smule både brisen og lysten?
Så, et par minutter etterpå, kom tilsvarende rop fra en litt annen retning.
– Wilma! Wilma! Kom hit!
Det viste seg at en av våre firbeinte venner, en fuglehund med ADHD (det har vel alle) som hadde sett sitt snitt til å ta seg en skogstur fra en hytte i nærheten, og eieren hadde brukt halve natta på å finne den. Han lyktes til slutt.
Sikkerheten
Selv om jeg ikke så det med det blotte øye, slår jeg meg til ro med at det var denne hunden som hadde vært borte ved, og også dultet borti hengekøya mi et par ganger.
Det var litt skremmende, det skal jeg innrømme, men jeg ristet det raskt av meg og sov godt videre til morgensola varmet ansiktet mitt og jeg kunne myse utover et landskap og et vann der morgendisen trakk seg stille bortover overflaten. Det blir garantert flere overnattingsturer gjennom sommeren, sammen med andre og alene. Jeg har ikke hørt at noen har blitt angrepet av rovdyr eller andre dyr mens de overnatter i hengekøye eller telt i den norske skogen.
Så mine tommelfingerregler når det gjelder sikkerhet er fortsatt kun at trærne jeg fester hammocken i er solide nok, at jeg har lagt tingene godt nok til rette for å beholde kroppstemperaturen, og at jeg har et insektnett som holder alle småkryp unna.
God overnatting!
Disse trærne var i hvert fall solide nok. Hammocken fungerer både som seng og gyngestol.
Hvis du virkelig vil overnatte i en slags kokong, kan du teste ut en Helium Bivy fra Outdoor Research. Rett og slett en “sovepose-kondom”. Outnorth.com selger den nå for 2695 kroner.
Helium Bivy fra Outdoor Research passer godt for raske og lette turer der vekten skal være et minimum. Klikk på bildet for å komme til annonsen på Outnorth.com.
Se en video av sovepose-kondomen her, med produktbeskrivelse:
En Griffith’s Gnat bundet på krokstørrelse 16, et eksempel på en type mygg der en hacklefjær fra grizzly hane er tvunnet over hele kroppen. Foto: John Arne Paulsen
Mygg er en viktig næringskilde for fisken. Her er en bindeoppskrift på et lite snacks for ørreten.
Mygg er en del av fiskens meny stort sett hele sommeren igjennom. Den utgjør en viktig del av dietten til mange fiskearter, ikke minst ørreten. Det er jo ikke mye mat i en mygg, for å si det sånn. Men er det mange nok, så blir det en viktig del av fiskens daglige matinntak. Varianten fjærmygg er for øvrig tilgjengelig det meste av året, i hvert fall knyttet til ferskvann.
Flueimitasjonen som er avbildet i dette innlegget, skal i utgangspunktet flyter godt uten impregnering, fordi kroppen består av det som på fluebinderspråket kalles påfuglherl. Det er de fine, iriserende fibrene fra påfuglhalefjæra.
Og ørreten elsker den.
En velfungerende Griffith’s Gnat skal ligge høyt på vannet og er relativt lett å se på vannflaten både for fisken og fiskeren.
Her har ørreten vært oppe og fått seg en liten matbit. Foto: John Arne Paulsen
Det er selvfølgelig mulig å binde mange varianter med utgangspunkt i en Griffith’s Gnat. Man kan også bygge kroppen på denne med vanlig dubbingmateriale, men da må den impregneres. Jeg gikk for påfugl i dette tilfellet, og i kveld skal jeg teste flua i et skogsvann.
Her er oppskriften på mitt eksemplar:
Griffiths Gnat, bindebeskrivelse:
• Krokstørrelse 16-24, tørrfluekrok • Bindetråd – tynn, svart • Kropp – to påfuglherl • Hackle – grizzly hane
Bindetråden påføres fra hodet og bakover til krokbøyen. Bind på hanefjæra der. Påfuglherlet påføres bakfra og fram til krokøyet. Så påføres hanefjæra med jevne surringer fram til krokøyet, der det festes. Alle mygg kan imiteres med utgangspunkt i dette standardmønsteret.
En Griffiths Gnat. På grunn av en kropp bygget av påfuglherl skal den flyte godt uten impregnering. Foto: John Arne Paulsen
Synkesnøret jeg brukte er laget slik at fisken ikke skal kunne se det. Som bildene viser har det en fargeblanding fra lysegult til rødt som skal være effektiv til såkalt “stealth-fiske”.
Jeg valgte meg ut et ørretvann og testet snøret med en montananymfe i enden av fortommen. Montananymfa har jeg hatt hell med tidligere ved å trekke den rykkvis inn når den har sunket en meter elle to ned under overflaten. For cirka hvert tiende rykk tar jeg en liten pause. Dette prøvde jeg denne gang også.
Fluesnella jeg benyttet var en Danielsson L5W 4 Seven W som jeg er meget godt fornøyd med.
Snøret er produsert av Scientific Anglers og heter Sonar Stillwater Camo Clear. Det skal med andre ord ha kamuflerende egenskaper.
Snøret har en slags plastikk/gummikonsistens og inntrykket var at det ikke glir like lett ut som et flytesnøre i samme prisklasse. Foto: John Arne Paulsen
Ifølge produktbeskrivelsen er det designet etter høye krav fra fluefiskeren. Produsenten legger til at snøret “forsvinner totalt” under overflaten, og at det har en langsom til middels synkegrad. Snøret beskrives som perfekt til fiske i stille vann.
Så hvordan gikk nå denne første testturen? Jo, etter en god del kast fikk jeg napp. En ørret på rundt 250 gram endte i håven. Det var den eneste fisken jeg fikk på denne turen. Jeg kjente et par napp til som ikke endte med fangst. Om stealth-snøret var medvirkende til at den ene ørreten lot seg lure, vites ikke, men det kan jo hende.
Denne ørreten lot seg lure på snøretestturen. Den var rundt 250 gram stor. Foto: John Arne Paulsen
Uansett, det var flott å nymfefiske med et snøre som sank relativt raskt ned. Men jeg må si at den plastikk/gummilignende overflaten på snøret fikk det til å virke litt tregt å få kastet ut. Snøret kom liksom ikke etter som det skulle i bakslengen. Det gled rett og slett ikke like lett gjennom stangringene som flytesnørene jeg er vant med, og jeg opplevde det derfor som litt tungt og uvant å kaste med.
Foreløpig har det blitt med den ene turen med dette snøret, men jeg ser på langt nær bort fra at det kan bli flere turer med det når vi kommer ut på høsten.
FUNNEFOSS: Stangfiske i Glomma kan by på pen fangst. Dette bildet er tatt nedenfor Funnefoss kraftstasjon i mai for noen år siden. Da var det langt mer vann i elva enn det var i samme måned i år. Foto: John Arne Paulsen
Grunneierne langs Glomma og Vorma samarbeider som kjent om et felles fiskekort. Det koster 300 kroner i året å fiske i elvene. Men på grunnen til Akershus Energi, som eier kraftstasjonene på Funnefoss, Rånåsfoss og Bingsfoss, er det gratis å fiske.
Grunneierlagene tar betalt for fiske i elvene, og tjener dermed penger på at elva renner forbi der disse grunneierne bor. I Vorma og Glomma koster et årsfiskekort 300 kroner, et ukeskort 150 kroner, og et dagskort 50 kroner. Med disse kortene kan man fiske i det nevnte grunneierlagenes områder i Glomma og Vorma i Akershus, og i Østfold fra Mjøsa og Hedmarks-grensa i nord til Sarpsborg i sør.
Gratis fiske
På grunnen til Akershus Energi – det vil si over og under kraftstasjonene på Funnefoss, Rånåsfoss og Bingsfoss – er det imidlertid gratis å fiske. Dette bekrefter energiselskapet selv til Raumnes, som først omtalte temaet.
Det er noen brukbare fiskeplasser i disse områdene.
På Rånåsfoss går Akershus Energis område på vestsiden av elva fra den gamle brua og ned til enden på opparbeidet areal nedenfor kraftstasjonen.
Akershus Energi tipser også om at det kan være et aktuelt sted å fiske i området ved utløpet av kanalen nedenfor Funnefossdemningen, altså på sørsiden av Glomma.
GLOMMA: Dette er et populært svaberg på sørsiden av Glomma nedenfor Funnefoss. Svaberget ligger innenfor gratisområdet til Akershus Energi. På den andre siden av elva er for øvrig hyttelandsbyen Nes Strandhager.
Sundfossen
Ved Bingsfoss eier energiselskapet grunn fra kraftstasjonen og ned til Lushammeren.
Både på Rånåsfoss og ved Bingsfoss er strandlinja en drøy kilometer lang. I tillegg eier Akershus Energi et område ved Sundfossen i Blaker med en strandlinje på cirka 200 meter på østsiden av Glomma. Se kartene under her.
Utmarksavdelingen for Akershus og Østfold opplyser for øvrig at fiskekortet for Glomma kun gjelder elveløpet og ikke Øyeren. Ifølge Indre Østfold kommune er det ikke krav om fiskekort i Øyeren i dag.
RÅNÅSFOSS: Rånåsfoss. Akershus Energi eier en strandlinje på cirka en kilometer. Se den gule linja. Kart: Akershus Energi
BINGSFOSS: Bingsfoss på Sørumsand. Akershus Energi eier en strandlinje på cirka en kilometer. Se den gule linja. Kart: Akershus Energi
SUNDFOSSEN: Sundfossen, Blaker. Akershus Energi eier grunnen som er gulet ut. Kart: Akershus EnergiFUNNEFOSS: Akershus Energi eier noe grunn på nordsiden og en god del grunn på sørsiden av elva. Se de gule markeringene. Kart: Akershus Energi
Jeg er stadig ute på to hjul, tråsykkel altså, og fisker naturopplevelser. Denne turen sist helg gikk i et flott område på grensen mellom Sør-Odal kommune i Innlandet og Nes kommune i Akershus. Denne åa starter ved et sted som heter Flaen, der en del av slekta mi er fra, faktisk. Altså heter den Flaåa, men på skiltet til Statens vegvesen er det skrevet aa i stedet for å. Hvorfor aner jeg ikke. Kanskje hadde de gått tom for å-er da skiltet skulle lages. Eller var det kanskje en som syntes Flaaaa var det beste alternativet?
Uansett så står det altså Flaaaa med fire a-er etter hverandre. Komisk, morsomt og litt underlig.
Flaåa har rolige strekninger som svinger seg gjennom skogsterrenget.
På Oslo-bokmål ville det blitt Flaenåen, men lokalt sier de Flaåa, så det så. Det er herlig mange snodige navn i dette området. Den store bekken renner langs Pålerudvegen, forbi steder som Spørkposten, Foleknipa og Nedre Fålaknipa og videre sørover langs fylkesgrensen. Etter å ha passert Danielskulpen, Storrskjulet og Gørrviksaga, renner åa ut i Gørrvika i en sjø med to navn. Odølingene kaller den Pålerudsjøen, mens nesbuene kaller den Nettmangen.
Dette er rett oppstrøms Gørrvika. Bjørkestammene tvers over åa kan tyde på at det er beveraktivitet i området.
Er det så noe fisk i Flaåa, eller Flaaaa? Jeg har prøvd å fiske både med flue og mark i åa, og har kun fått småabbor og kvister på kroken. Det er stort sett abbor å få i selve åa. I sjøen skal det også være mulig å få gjedde.
Markfisket kan være utfordrende i åa da det er mye undervannsvegetasjon, buskas og kjerr under vannflaten. Fluefisket er også utfordrende siden det ikke er så mange strekningene der det er plass til bakslengen. Men med rett teknikk så går det sikkert greit.
Jeg har kun fått abbor i Flaåa. Jeg har ikke hørt om noen som har tatt ørret der.
Åa har noen fine stryk og små fossefall. Den har også rolige partier, der vannet renner flott og sakte gjennom dekorativt skogsterreng. Der kan det være en god idé å prøve seg med mark og dupp.
Åa innbyr rett og slett til fiske for hele familien.
Flaaaa-skiltet står rett ved åa langs Pålerudvegen, på grensen mellom Sør-Odal i Innlandet og Nes i Akershus.
Har du noen gang tenkt at du kan kombinere fotturer med bruk av hoppetau? Her har du en gyllen mulighet med Star Gear Speed Rope fra Gymgrossisten. Med det kan du forbedre fotarbeidet og kondisen mens du brenner kalorier. Enkelt redskap å ta med seg på på reise.
Star Gear Speed Rope hoppetau fra gymgrossisten.no, nå til kun 119 kroner.
Den unge mannen parkerte bilen for å se på mannen, og ble overrasket over hvor smidig og drillet han var, både med tanke på selve fluekastingen og det å fange fisk i det utfordrende været.
Han bestemte seg for å gå ned til den populære elva og fortelle mannen hvor mye han beundret hans dyktighet.
Så blir det brått skikkelig action. I det han nærmer seg den enarmede fiskeren, ser han at han plutselig får snørekontakt med en stor fisk. Faktisk en veldig pen en. Fiskeren holder stanga med de sterke kjevene i munnen sin og fortsetter å kjempe mot monsteret. Den unge mannen ser en håv som ligger på bakken, og løper til unnsetning for å få den store fisken opp på land.
Sekundet etter ryker fiskesnøret med et smell, og fisken er borte.
Den unge mannen bannet lavt og la håven ned på bakken igjen. Etter en liten pustepause spurte han fiskeren om han hadde rukket å se og føle hvor stor den fisken var.
Fiskeren holdt opp den ene armen sin og svarte at den var omtrent så stor!
