Dette antikvariatet har flust av fiskebøker

Har du lyst til å supplere din boksamling om sportsfiske? Det finnes et antikvariat stappet med slike julegaver som du kan kjøpe til deg selv eller andre.
Tekst: John Arne Paulsen
Fortsatt står bøker i fysisk form (tradisjonelle bøker) sterkt når folk skal velge seg lesestoff til å kose seg med i godstolen. Toftes Antikvariat tilbyr en mengde bøker om ørretfiske, fluefiske, fluebinding, laksefiske og sportsfiske generelt. Det begynner å bli dårlig tid hvis du satser på å bestille en bok i fysisk form som julepresang, men her har du i hvert fall sjansen.
Dette antikvariatet har hovedsete i Sandnes og sender gjerne bøker til kundene. Et antikvariat er en bokhandel som kjøper og selger brukte bøker, manuskripter, kart, bilder og lignende. I en annonse på Finn byr Toftes Antikvariat på en lang liste som selv julenissen ville blitt imponert av. Her finner vi noe for alle sportsfiskeinteresserte. Fra Terry Griffiths og Chris Manns “Fluebinding for ferskinger” (2003) til Izaak Walton & Charles Cottons “Den fulländade fiskaren” (1979).
I hvert fall seks bøker er der fra sportsfiskeguru Pål Krogvold. Pål, som dessverre gikk bort i fjor, skapte seg et solid ry ved å skrive engasjerende og lettfattelige bøker og artikler om moderne fluefiske og moderne fluebinding – på norsk.
En mengde utenlandske og norske forfattere innen sportsfiske er å finne på lista. Blant de norske kan nevnes Erland Fjell, Gunnar Westrin, Morten B. Stensaker, Lars Nilssen, Arild Guthje-Fredriksen, Stig Werner, Steen Larsen, Ola Hjulstad, Bjørn Fjeldheim, Tom Skyrud, Even Rise, Alf Rønneberg, Runar Warhuus, Lars Lenth, Svein Sæter, Svend Saabye og ikke minst Thorbjørn Tufte.
LES OGSÅ: Deilig fjellfiske i juni
___________________
ANNONSE:
Hva med en base camp duffel (ryggsekk) fra The North Face? Outnorth.com har tilbud på det populære produktet nå. Kr. 989.- (45 % rabatt). Les mer om det ved å klikke på bildet:


Mange er engstelige under elgjakta

Elgjakta nærmer seg slutten. Mange turgåere i skogen trekker et lettelsens sukk, men er det egentlig noen grunn til bekymring?
Tekst: John Arne Paulsen
Spørsmålet i ingressen stilles på bakgrunn av at litt research som ga et ganske så tvetydig svar. På den ene siden avdekker avisoppslag at det så visst har skjedd skyteulykker under elgjakta. På den annen side fastslår Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF) at det ikke er noen grunn til engstelse.
– Det er ikke farlig å gå i skogen selv om det er jakt. Jegerne vet utmerket godt at du er der og vet hva de skyter på. Vi kjenner ikke til at noen bærplukkere, sopplukkere eller andre turgåere har blitt skutt under jakt, konkluderer NJFF.
Det hjelper jo litt, men jeg har snakket med flere turgåere som sier de kjenner på angsten, og jeg har flere ganger opplevd at skudd er avfyrt ganske tett innpå meg på noen av mine turer. Jeg synes ikke det er noe hyggelig, selv om jeg altså skal være trygg.
LES OGSÅ: Ro i sjela
Jeg plukker litt fra noen norske avisnyheter:
I 2009 ble en 50-årig fotograf skutt i magen under elgjakt i Nore og Uvdal i Buskerud. I 2019 ble en jeger fra Buskerud tiltalt for drapsforsøk etter å ha skutt en 75 år gammel jogger i Sverige. I desember i fjor døde en person av skuddskader under jakt i Nordre Ringsaker.

Det har vært slike ulykker under forskjellige typer jakt, blant annet fugle-, rype, og hjortejakt. Og i 2021 ble en mann skutt av en jaktkollega som trodde han var et villsvin.
1. Tenk sikkerhet i alt du gjør som jeger
2. Skyt kun gode skudd
3. Behandle skutt vilt riktig
4. Lær deg førstehjelp
5. Sett minst mulig spor etter deg
6. Ta hensyn til andre naturbrukere
7. Kom deg trygt hjem
8. Vær stolt av å være jeger

LES OGSÅ: Flua som fløy én centimeter for høyt
_______________
ANNONSE:
Vi har kaldere tider i vente. Hva med en sporty Björn Borg balaclava? bjornborg.com selger denne balaclavaen til 269 kroner:

Vær ytterst forsiktig

Nå er isen i lavlandet generelt sett utrygg. Nettsiden varsom.no melder at tykkelsen er under deres anbefalte grense.
Tekst: John Arne Paulsen
Det er morsomt og givende å skli på skøyter bortover speilblank isflate, men varsel- og rådgivingssiden Varsom.no råder skøyteløperne til å ha is i magen og vente til det blir tryggere. De anbefaler det ikke i lavlandet nå.
– Flere grunne vann har tykk nok is til å kunne skøytes på, men den er godt under våre anbefalte 10 centimeter stålis, skriver varsom.no i sin seneste melding.
Uka startet med mildvær i lavlandet, og vi går også inn i en helg som ser ut til å blir preget av mildvær. Man kan jo våge seg utpå, men varsom.no kommer med en pekefinger.
10 centimeter
– Ferdes man på tynnere is enn 10 centimeter stålis, er det viktig å være flere sammen, og ha med sikkerhetsutstyr som ispigger og kasteliner, fastslår rådgiveren.
Sist uke var det noen som gikk gjennom isen i lavlandet.
– Det skjedde mest i forbindelse med svekket is ved innløp av bekker. Ennå er det en del varmt grunnvann som renner i bekkene, og som smelter isen fra undersiden. Hold god avstand fra bekken, eller gå på land for å passere, opplyser varsom.no.
LES OGSÅ: Det måtte en røyeblink til
I fjellet regnes grunne, små vann som farbare. Mange grunne, mellomstore vann har også trygg nok is.
Det meldes en mild værtype også kommende uke. I lavlandet vil det komme mer regn, noe som svekker isen ytterligere. Over 200 meter over havet vil nedbøren komme som snø. Varsom.no kommer med nok en advarsel:
– Snø på isen isolerer og forsinker isveksten. Når isen er tynn, vil snø også tynge ned isen slik at det blir overvann. Da vokser ispakken bare øverst, hvor overvannet kan fryse til sørpe-is i kuldeperioder.
Is-skatere
I noen Facebook-grupper på Østlandet kan man lese om skøyteløpere, is-skatere, som har vært ute på diverse vann denne uka. Blant annet var noen i går ute på et vann som kun ligger 172 meter over havet. De ivrigste skaterne går på svært tynn is, helt ned mot 3 – 4 centimeter, med stor fare for å gå gjennom. Varsom.no skriver at det likevel sjelden skjer for disse, fordi skaterne har lært seg å «lese» isen og bruker en kraftig stav til å sjekke istykkelsen om de er i tvil.
– De har også øvd på å falle i kaldt vann, har med sikkerhetsutstyr for å komme seg opp, tørre klær, og er flere sammen. Dermed er det ikke lenger en særlig farlig sport, fastslår rådgivingstjenesten.
For menigmann er det ikke noe sjakktrekk å falle for fristelsen til å gå etter disse ekstremsport-utøverne på isen. Har du ikke godt nok sikkerhetsutstyr, og treffer på svake steder på isen hvor skaterne ikke var, kan det ende ille.
Ferdselsråd til de som skal ut på isen:
• Vær flere sammen på tynn is, ha med skift om du er langt fra varme, og bruk sikkerhetsutstyr som ispigger, kasteline og hjelm.
• Hold god avstand til innløp/utløp og unngå trange sund. Isen blir ofte tynnere og tynnere når man beveger seg ut fra land.
• Skøyting langs land er tryggest, men se opp for steiner på isen.
LES OGSÅ: Sporjakt på sjøen – dette må være ulv
_________________
ADLINK:
Julegavetips fra Booztlet, Morris Maryon genser med glidelås og høy hals, nå nedsatt til 899 kroner.

Deilig fjellfiske i juni

Det er ikke mye som kan måle seg med å komme fram til en flott destinasjon etter en lang fjelltur.
Tekst: John Arne Paulsen
Utover vinteren og våren penser tankene stadig innom mulige, nye fisketurer i fjellheimen. Norge er bra, og alle de fire årstidene går det an å nyte, men for en stangfisker primært på jakt etter ørret, er sommerhalvåret naturligvis den beste tiden. Turen jeg skriver om her fant sted i et område i Innlandet, i en del av fjellområdene rundt Etnedal.
Rolig landskap
Her bretter viddene seg ut i cirka 1000-1300 meters høyde over havet. Ingen høye fjelltopper eller ville fjellpartier, men et “rolig” landskap. Det handlet om å “komme seg inn i bobla”, kun kose seg med frisk luft og å være i aktivitet.
Det var meldt varmt og tørt vær i alle de tre dagene jeg skulle tilbringe i dette området, og det slo til. Det endte med en blanding av myggmiddel og solkrem. Varmen skapte utfordringer rent fiskemessig. Fisken er ikke så lett å lure under slike forhold. Dette var den tredje uka i juni, og det var få insekter i lufta og på vannet.
ADLINK: Tilbud på Gant boxershorts hos boozt.com
Målet den første kvelden var fiske i rennende vann. Til tross for at det ikke var lenge siden mye av snøen smeltet, var vannføringen liten. Det var størrelsen på fisken også, men det ble da noen 300-grams ørreter som lot seg lure av en liten døgnflue med mørk kropp.

Inn i fjellet
På dag 2 bar det inn i fjellet, til et vann som ligger idyllisk til ved ei hytte som jeg virkelig misunner eieren av. I vannet vaket fisken hyppig, men jeg klarte ikke å finne ut hva det var ørreten tok. Antakelig var det bittesmå fjærmygg, men den ville ikke ha noen av dem jeg hadde i flueboksen. Jeg fikk imidlertid en ørret på en imitert, liten sort bille.
Ut på ettermiddagen buldret det fra himmelen. Det kom mørke skyer, og et tordenvær bygde seg opp over dalen. Uansett hva slags vær som er meldt, er det lurt å ha med seg regntøy i sekken. En vet aldri på fjellet, og det kan skifte veldig fort. På turen ned igjen, falt det noen dråper, og den friske junilufta ble enda friskere. Så steiket sola igjen til langt på kveld.

Behagelig fiske
På dag 3 tok jeg turen til et utos som innbød til behagelig fluefiske med god plass til bakslengen. Det var overskyet og flotte forhold for fiske, og jeg kom vel opp i et tosifret antall ørreter. Alle var dessverre under minstemålet for dette området. Jeg har fått ørret på over kiloen her før, så jeg vet at de er der ute.
Ellers var det artig å oppleve at flere lastebillass med sauer ble kjørt inn og sluppet i fjellet. Hvert år slippes også flokker med storfe i dette området, der de har førsteklasses beiteforhold gjennom hele sommeren.
Les også: Paddeflate og opptatt av å bli flere
Les også: Fantasiflue i hytteveggen
Kur mot kontorrotte-muskulatur

Inne i den stille skogen får en ro i sjela, en slapper av og føler seg i ett med naturen.
John Arne Paulsen
Nok en gang meldte lysten seg til å fiske litt natur i de østlandske skoger. Målet på denne turen ble «Runniskallaren». Inn dit går det ingen sti.
En tur i skog og mark kan ofte føre til at man vender hjem igjen med litt lavere skuldre. Det kan være god medisin for eksempel når man kjenner på ymse utfordringer enten i arbeidslivet i eller hverdagen ellers, eller om man rett og slett har høye skuldre på grunn av stiv muskulatur. Kall det gjerne “kontorrotte-muskulatur”.

Bildene til denne artikkelen er tatt på denne “ekspedisjonen”. Det ble på mange måter en søken etter detaljer i den fortsatt grønne naturen.

Runniskallaren utmerker seg litt på kartet der den «ruver» i den østlandske flatbygda, 368 meter over havet. En bergkolle som – i hvert fall på kartet – fristet til en liten skogstur.
LES OGSÅ: Soveposen fløt sakte nedover elva

Det går ingen sti inn dit, og jeg fant etter hvert ut hvorfor. Kollen er omringet av så tett skog at det er så godt som null utsikt i noen som helst retning. Det var jo en liten skuffelse, men området er kupert og forholdsvis variert, og kan betegnes som et spennende og fint skogslandskap. En høyde, langt fra det som kan kalles et fjell, men likevel noe litt annerledes.

“En tur i skog og mark kan ofte fører til at man vender hjem igjen med litt lavere skuldre”

Litt nord for Runniskallaren fant jeg et elgjakttårn som jeg klatret opp i, og derfra var det mulig å se et stykke utover skogen, i retning Odalen og Innlandet. Elgjakta pågår fram til lille julaften, Jeg går slike «off piste-turer» med klær med sterke farger nå, for sikkerhets skyld. En vet jo aldri…

Dette området er flott å besøke enten man er en eller flere i følge. Det trauste skogslandskapet byr på flotte kulisser for bålkos og alt som hører til. Innenfor en radius på noen få kilometer ligger knauser og koller som Tutedalskampen, Hundstadhøgda, Grasdalsberget, Runnihaugen, Skøyenskalleren og Runniskallaren. Alle kan være fine turmål.


LES OGSÅ: Første overnatting i en Berlingo
_________________
(ANNONSE:)
Boozt.com har tilbud nå på denne Vans topplua med farge som kan være praktisk nå under elgjakta. 20 prosent avslag, til 247 kroner. Klikk på bildet for mer info:

Soveposen fløt sakte nedover elva (inneholder video)

Fullt konsentrert med å sette opp teltet på en liten høyde rett ved elvebredden, hørte jeg et svakt plask bak ryggen min.
Tekst: John Arne Paulsen
Plasket viste seg å være soveposen min som fløt rolig nedover elva. Da skal jeg si at jeg fikk fart på meg nedover elvebredden i et forsøk på å redde den i land før den sank til bunns.
Det viste seg å ikke bli noe problem, for det tettsittende trekket rundt posen holdt vannet brukbart ute. Rundt hundre meter nedstrøms kunne jeg fiske opp soveposen
Det er andre gang jeg opplever at utstyret ruller av gårde på denne måten.
SE YOUTUBE-VIDEO AV HENDELSEN:
Det gikk bra denne gang, men den første hendelsen var ikke fullt så lystig:
Halvveis oppover fra tjukke Østlandet til flotte Renaelva stoppet vi for å ta en pause inn på en sidelomme ved veien. Jeg hadde en matpakke liggende bak i bilen, en stasjonsvogn, og etter å ha hentet den lot jeg bakluka stå åpen. Det var varmt og godt, og helt greit å lufte litt. Det jeg ikke la merke til var at en fluestang som fortsatt lå i futteralet sitt bak i bilen, hadde rullet ut og ned på grusbakken. Det var en Vision-stang til rundt 7000 kroner.
Stanga lå igjen i tuben sin på bakken da vi reiste videre, og jeg så den aldri igjen. Den hadde antakelig rullet et stykke unna bilen også, slik at vi ikke la merke til den. Kanskje var det en annen fluefisker som fant den og kunne glede seg over den. Uansett, så var den historie for min del. En trist historie. På tilbaketuren stakk vi innom den samme sidelomma, men stanga var “gone by the wind”.
Men soveposen har jeg fortsatt i “ut på tur-arsenalet”. Litt ferskt fjellvann tok den ingen skade av.
Heldigvis hadde jeg en fiskestang nummer to med meg på turen, En skikkelig slugger av en Thomas & Thomas-stang, så fiske ble det uansett.
Nå tror jeg at jeg har lært av disse feilene. Altså;
1) Aldri legg en sovepose på bakken slik at den kan rulle ut i elva, og
2) Aldri legg en fluestang som er nedpakket i sitt futteral (som ofte er en stangtube) slik at den kan trille ut når bakdøra på er åpen.
LES OGSÅ DISSE SAKENE:
Første overnatting i en Berlingo
___________________________
Hva med en Norrøna Femund midjeveske i julepresang? Boozt.com har denne til rett under tusenlappen. Klikk på bildet for mer info:


Kanskje bør vi bytte ut supporternavnet “Oljeberget”?

Er det ikke litt flaut når vi nordmenn går gjennom Milanos gater med et banner som det står “Oljeberget” på?
Meningsytring av John Arne Paulsen
Supporterklubben som følger det norske herrelandslaget i fotball i tykt og tynt, kaller seg Oljeberget. Alle som vil, kan bli medlem i klubben. Da Norge spilte VM-kvalifiseringskamp mot Italia sist uke, gikk norske supportere i tog gjennom Milanos gater med et banner i front der man kunne lese “Oljeberget” og “Alt for Norge”. Hva slags inntrykk skaper det hos folk utenfor landegrensen vår?
Kanskje framstår det hele som litt vel egosentrisk og selvtilfreds? Ute i verden blir Norge sett på som en aldri så liten heldiggris med all oljen som vi har pumpet opp og fortsetter å pumpe opp fra havets bunn. Samtidig er Norge et av landene som bygger ned mest natur, det viser en kartlegging NRK har tatt del i. Sammen med journalister fra 10 land har NRK avdekket hvordan europeere bygger ned grøntområder i oppsiktsvekkende fart. Og det er faktisk vi nordmenn som bygger ned mest pr. innbygger.
Norge er ingen foregangsnasjon når det gjelder utslippskutt og omstilling. Analyser avdekker at Norge ligger svakt an innen sirkulærøkonomi og klarer ikke å tiltrekke seg grønne investeringer like effektivt som andre land.
Les også: Året det var så hett
Disse andre landene merker seg dette, og “Oljeberget” kan ikke akkurat betegnes som en hedersbetegnelse. Bildet jeg har på netthinnen fra Milano gjør meg ikke akkurat stolt. Også Italia opplever omfattende konsekvenser av klimaendringer, med en økning i ekstreme hendelser som hetebølger, tørke og hyppigere flom.

Andre nasjoner ser generelt på Norge som et naturskjønt og bærekraftig land, med vakre fjorder omringet av fjellnatur og nordlys som danser over himmelen. Men undersøkelser viser at Norge også scorer dårlig på noen av FNs bærekraftsmål, blant annet når det gjelder ansvarlig forbruk, klimaspørsmålet og naturvern. Norge blir ofte fremhevet for bærekraftig turisme og naturopplevelser, men har utfordringer som må håndteres for å leve opp til et grønt omdømme. Det foregår en debatt om landets egen innsats for å nå klimamål, spesielt med tanke på utvinning av olje og gass. Med alt dette som bakteppe, er det kanskje ikke så lurt å framstå som et oppblåst og selvtilfreds oljeberg?
Faktum er at olje/fossilindustrien synger på siste verset, og den vet det selv, så det eneste fornuftige er å få på plass planene for en utfasing så snart som mulig.
Når det gjelder fotballheltene våre, så håper jeg at noen kan komme opp med et allment akseptabelt supporterklubb-navn som ikke inneholder ordet olje. Heller da Vikingberget, Løvene Fra Nord, Bamseberget, eller Sanderberget, for den saks skyld.
Les også: Der var jeg litt for kjapp i svingene, eller var jeg det?
_____________________
ADLINK:
Revolutionrace.no selger nå Pathfinder 68 liters ryggsekk til 2799 kroner.
Et perfekt valg hvis du trenger en stabil ryggsekk for turer over flere dager og enda større eventyr.
Klikk på bildet for mer info:

Der var jeg litt for kjapp i svingene – eller var jeg det?
Det er artig å være norsk fotballpatriot for tiden, men det at VM neste år legges til den beste tiden av året for å nyte naturen, skaper trøbbel. Foto: Mæ sjøl
Min vane tro har jeg bestilt noen overnattinger til fjells også til sommeren. Men denne gang tenkte jeg ikke på at Norge skal til VM!
Tekst: John Arne Paulsen
La meg innrømme det med en gang, jeg er nok over gjennomsnittet interessert i fotball. Karrieren som fotballspiller er over for lenge siden, men fotball sett fra tribunen og fra godstolen hjemme i stua, bruker jeg mange timer på.
Det går som regel an å finne tid til både fotball og fjellturer.
I går kvalifiserte det norske herrelandslaget seg endelig for et mesterskap i fotball igjen. De lå svæææært godt an før bortemøtet mot Italia, som måtte vinne med minst ni mål for å gå forbi Norge og ta plassen som sikret VM-billett. Sånn gikk det jo ikke. Norge valset over Italia i 2. omgang og vant 4-1 på San Siro i Milano. Ingen andre land har klart å slå Italia i en VM-kvalifiseringskamp der noen gang tidligere. Jeg måtte klype meg i armen. Ja, jeg og kona kløp hverandre i armen for å være helt sikre på at dette ikke bare var en drøm. Det er sant! Norge skal til VM i USA, Mexico og Canada, som finner sted i perioden 11. juni til 19. juli neste år.
Tilbake til de nevnte overnattingsplanene til sommeren. Oh shit, jeg har klart å booke fjellkoier midt under VM. Og det i områder der det er svært begrenset mobildekning.
Det første jeg tenkte var at dette må gjøres om. Jeg må be pent på mine knær om å få igjen pengene.
Men etter noe betenkningstid tok tankerekken en overraskende vending. Det er ikke hver dag en overrasker seg selv slik.
Jeg falt ned på å la fotballen seile sin egen sjø (en kan jo saktens se det viktigste i opptak), og i stedet nyte den for meg absolutt beste perioden av året ute i friluft. Ut i den norske naturen. Det er ikke mye som slår den. Ikke det norske fotballandslaget en gang…
Her er fem grunner (med glimt i øyet) til at det er akseptabelt å dra til fjells og nyte naturen midt under fotball-VM til sommeren:
I fjellet vifter ingen dommere med gule eller røde kort. Du kan rope “DOMMER’N ER EI KU!” så høyt du vil, og alt du får i retur er et ekko som er like dårlig dømmende som deg selv.
Null risiko for hjertestans. På tur i fjellet banker hjertet fordi du går oppover – ikke fordi laget ditt slipper inn mål i det 93. minutt.
Ingen jungel av kameraer. Ute i naturen er det ikke en skog av kameraer som filmer og studerer ganglaget ditt eller kasteteknikken din med fluestanga.
Du slipper ekspertkommentatorer. I fjellet er det ingen som sier “Der skulle du ha satt den” hvert tredje minutt – bortsett fra kanskje en overlykkelig fugl som ikke vet bedre.
Snø, sol og frisk luft slår popcornfingre og sofasvette. Når du kommer hjem fra fjellet, lukter du furunål og frihet – ikke chips og skuffelse.
LES OGSÅ DISSE SAKENE:
Lesehesten ville sitte stille i båten.
Posering i naturen eller in natura – dette er mitt bjørneskinn
Knotten jagde meg ut av reservatet
______________
ADLINK:
Deilig strikkegenser fra weekday.com til 660 kroner. Klikk på bildet for mer info:

Utenfor stien på Aulihøgda
Det har vært et par døgn med kuldegrader. Da kan fotturer utenfor stien by på fine opplevelser.
Tekst/foto: John Arne Paulsen
Vi på Østlandet har lagt bak oss en helg med flott sol og noen kuldegrader. Jeg merket at kulda hadde satt seg såpass i bakken at det var mulig å gå ut på myrer og andre steder uten at det ga etter. Da var det tid for “sporløs ferdsel” i marka i nærområdet.
Valget falt på Aulihøgda i Nes, noe som vel kan betegnes som en ganske urban skogstur. Fra selve Aulihøgda, som ligger på beskjedne 240 meter over havet, er det flott utsikt vestover mot stasjonsbyen Årnes og flatbygda rundt.
I dette skogsområdet går det stier på kryss og tvers, men det går også an å bevege seg gjennom ganske så kupert terreng utenfor sti. Med kameraet hvilende på magen, ble det en flott tur i solskinnet. Her er noen bilder tatt underveis:




LES OGSÅ:
• Flotte høstfarger
• Hjelp, hva er det som krafser på min hengekøye?
___________________
ADLINK:
Stilig og praktisk ryggsekk, The North Face Slackpack 20, hos Boozt.com for 1299 kroner:





