Barduelvas Venner feirer 20-års jubileum i år. Organisasjonen jobber blant annet for allmennhetens tilgang til elvestrekningen. Illustrasjonsfoto: John Arne Paulsen
Barduelvas Venner er en viktig interesseorganisasjon for populære Barduelva.
Organisasjonen ble etablert i desember 2005 og konsentrerer seg ikke overraskende om Barduelva og aktivitetene knyttet til denne elvestrekningen. Elva gir mulighet for flott både ørret- og røyefangst, og besøkes av mange sportsfiskere fra fjern og nær gjennom sesongen. Elva ligger i Bardu og Målselv kommuner i Troms. Elva har sitt utspring i Altevatnet.
Elva slynger seg gjennom Bardudalen. Mange fiskere plasserer den blant landets beste ørret- og røyeelver. Rundt sju mil i relativt lett tilgjengelig terreng.
Allmennhetens rett Et hovedpunkt på Barduelvas Venners agenda, er å jobbe for å sikre allmennhetens tilgang til elva, og at det opprettholdes en fornuftig drift av elva gjennom god dialog med andre aktører som har økonomiske eller idealistiske interesser i Barduelva. Barduelvas Venner har en egen nettside med mange fine artikler om fiske og friluftsliv. Her er en lenke til en artikkel om forskjellige friluftsaktiviteter som kan komplettere fisketuren. Har du noen gang tenkt på å kombinere fisketuren med fugletitting?
Formålsparagrafen: ”Barduelvas venner skal være en nærings- og partipolitisk uavhengig organisasjon. Gjennom et nært samarbeid med alle aktører som har interesser i Barduelva, skal foreningen gjennom tilgjengelig kunnskap, søke å ivareta allmennhetens interesser og tilgang til elva, øke elvas verdi som rekreasjonsområde, samt sikre en ansvarlig og bærekraftig forvaltning av elva”.
MØRK: Stedegen Kavalainen-ørret. Mørk og velsmakende. Foto: John Arne Paulsen
I tjernet Kavalainen på Finnskogen er den stedegne ørreten mørk brun, på grensen mot svart. Jeg har aldri sett mørkere utgaver, og kondisjonen virker å være upåklagelig.
Tekst: John Arne Paulsen
Denne artikkelen er basert på en fisketur en vakker sommerdag. Det lille tjernet har god gjennomstrømming, da det renner to pene bekker gjennom det. En må være var for å lure fisken på tørrflue. Med ”lav åling” på myra og forsiktig presentasjon av flua, får en kun én sjanse på vakende fisk. De som ble landet på denne turen tok flua med noen voldsomme plaskevak.
Det at tjernet er omringet av myr, gir utfordrende forhold. Ett litt for hardt tråkk i myra skaper ringer som sprer seg utover vannflaten. Som nevnt; forsiktig fotarbeid og en god porsjon tålmodighet er en nødvendighet for å lure den vare fisken.
SÆREGENT LANDSKAP: Kavalainen ligger i et særegent landskap, typisk for denne delen av den store Finnskogen. Foto: John Arne Paulsen
Jeg kom i prat med en lokal kjentmann som fortalte at tjernet inneholder abbor og ørret, og at den mørke ørreten skiller seg ut fra andre vann i området.
I tillegg til den mørke fargen, bar de eksemplarene jeg fikk på kroken preg av å være litt “underbitt”. Det var i hvert fall en litt annerledes form på snutepartiet. Spørsmålet dukket opp om dette er et vanlig genetisk trekk hos ørret rundt omkring.
BUTT SNUTE: Flere av ørretene jeg fikk i tjernet hadde en spesiell form på snutepartiet.
Den lokalkjente mannen var for øvrig på utkikk etter en bever som har demmet opp utløpet i flere år, men som nå høyst sannsynlig hadde flyttet på seg og etablert seg i et annet tjern i nærheten. Ingen fare for plaskende beverhaler, med andre ord.
Dette blir definitivt ikke den siste turen min for å jakte på ørreten i dette vannet, som på bakgrunn av sin beskjedne størrelse nok ikke besøkes av så mange fiskere gjennom sommeren.
OMRINGET AV MYR: Myra rundt tjernet er litt lumsk. En må gå forsiktig. Foto: John Arne Paulsen
Fiskevann i sikte. Bli med på en uhøytidelig spørreundersøkelse.
Her er det ønskelig at dere som titter innom denne siden innimellom, deltar i en uhøytidelige spørreundersøkelse om fluefiske.
Det dreier seg om å besvare 9 spørsmål der du som deltaker er helt anonym. Bare for moro skyld, og det koster ingenting.
Ut fra statistikken blir det interessant å se hvor stor prosent av fluefiskerne som fisker med sine egne fluer, om det er mange kvinner som setter av tid til fiske i løpet av sommersesongen, om fluefiskere flest i tillegg fisker med mark og sluk, og om flertallet fisker fra land, i elv eller i innsjø. Her finner du undersøkelsen: 9 spørsmål om fluefiske
Fagbladet Alt om Fiske er alene her hjemme på berget om å konsentrere seg kun om sportsfiskerens verden.
Fagbladet Alt om Fiske er et kjært bidrag i postkassa eller digitalt for mange norske sportsfiskere. Bladet har nå gått inn i sitt 28. år siden det ble helnorsk i 1997.
Tekst: John Arne Paulsen
Det har så langt blitt produsert et sted rundt 10 000 sider med interessant fiskestoff til glede for entusiastene. Reportasjer, kommentarer, fisketips, tester av utstyr, og masse flotte bilder.
Bladet har som mål å være en trendsetter og en “sentral” for deling av nyheter og reportasjer innen dette fagelementet.
Alt om Fiske skilter med å være det eneste norske fagbladet som konsentrerer seg kun om sportsfiske. Redaksjonen jobber hardt for å opprettholde abonnementstallet, og aller helst styrke det. I disse dager går bladet ut med en spesialkampanje til nye kunder, en pakke som ikke bare inneholder selve bladet, men også en velkomstgave. Sjekk det ut, da vel, hvis du ikke allerede er abonnent. Norges sportsfiskere trenger et eget, levende fagblad.
_____________
ADLINK: Nå har Boozt.com tilbud på en deilige heldress fra Dovre. Med den sover du godt gjennom vinteren.
KAJAKKFISKE ETTER ØRRET: Dette bildet er tatt i 2011 i glansperioden for ørretfiske i Rabbillen. Med utsikt mot en flott regnbue og spesielle skyer tester Jørn Hagen fiske fra kajakk. Foto: John Arne Paulsen
Skogsvannet Rabbillen har i flere tiår vært et yndet mål for sportsfiskere som vil lure ørreten. Nå er denne idyllen så godt som borte.
Rabbillen er et vann som ligger lengst øst i Nes på Romerike, 213 meter over havet. Dette har i mange år vært et yndet ørretvann takket være vellykket kultivering av en stamme bygget på ørreter fra Bjørkelangen settefiskanlegg. Nå har et annet fiskeslag tatt over hegemoniet. Ørretbestanden i sjøen er redusert til et minimum.
Ørreten forsvant
I en artikkel i avisen Raumnes som ble publisert rett før jul, kommer det fram at det i dag er Stangeskovene AS som administrerer sportsfisketilbudet og fiskekortsalget. Stangeskovene tok over denne rollen for rundt ti år siden, etter at Rakeie jeger- og fiskerforening valgte å legge ned sin mangeårige virksomhet.
Etter at den nevnte jeger- og fiskerforeningen la inn årene og Stangeskovene overtok, har fiskeforholdene i vannet vært gjenstand for en negativ utvikling. Nå er du heldig om du får en ørret på kroken i vannet.
GA OPP ØRRETEN: Sten Ivar Tønsberg har tittelen som skog- og utmarksforvalter i skogavdelingen i Stangeskovene AS. Til lokalavisen Raumnes forteller at Stangeskovene har sett det som nytteløst å opprettholde ørretbestanden i Rabbillen. Foto: Stangeskovene
Sten Ivar Tønsberg er skog- og utmarksforvalter hos Stangeskovene. I Raumnes-artikkelen deler han ut ros til Rakeie jeger- og fiskerforening for jobben de gjorde med utsetting av ørret og vellykket kultiveringsarbeid i Rabbillen gjennom mange år.
– Da den foreningen ble nedlagt, tok vi over utsettingen. Vi satte ut ørret for selvkost. Det vil si at vi kjøpte ny ørret for de pengene som kom inn fra fiskekortsalget, sier han.
Så ble det slutt på moroa.
Mort og ørekyt
– Situasjonen i vannet ble etter hvert preget av en stadig økende bestand av mort. I tillegg ble det funnet ørekyt i vannet, noe vi tror stammer fra fiskere som har brukt levende agn. Det er også negativt for ørreten og kvaliteten på vannet generelt, sier Tønsberg i artikkelen.
De siste årene har vannets attraktivitet for sportsfiskere sunket dramatisk.
– Fiskerne fikk etter hvert mye mer mort enn ørret, og det førte til at vi faktisk sluttet å sette ut mer ørret, forteller skog- og utmarksforvalteren.
Han erfarer også at mye mort i vannet gir dårligere bunnforhold og redusert siktdybde.
STINKENDE: Mort har tatt over hegemoniet i Rabbillen. En livskraftig karpefisk som svært få vil ha på kroken eller tallerkenen.
– Det var på en måte ingen vits i å sette ut noe mer ørret som bare sulter i hjel der. Vi har vel lurt litt på om vi skulle se på muligheter for å sette ut i noen andre vann, men så langt har vi ikke kommet ennå, sier han til Raumnes.
Rakeie jeger- og fiskerforening var i sin aktive periode også opptatt av at vannet måtte tilsettes kalk for å opprettholde en god nok pH-verdi. Ifølge Tønsberg opererer ikke Stangeskovene med noen konkret kalkingsplaner for vannet.
– Rabbillen er et vann vi kan følge med på med tanke på vannkvalitet, men den store bestanden av mort har skapt veldig utfordrende forhold. Og en får ikke fisket et vann tomt for mort. Det er helt umulig, sier Tønsberg.
– Synd
Han legger til at Rabbillen er betydelig redusert som fiskevann sammenlignet med for rundt ti år siden. Dette til tross har Stangeskovene ikke redusert fiskekortavgiften de siste årene.
GLIMT FRA 2010: Dette er et bilde fra de glade ørretdager for 14 år siden, da Øistein Buhol og Oddbjørn Berg satte ut to- og treårige ørret i Rabbillen i regi av Rakeie jeger- og fiskerforening. Nå er det for det meste kun mort å få i sjøen. Foto: John Arne Paulsen
Øistein Buhol var leder i Rakeie jeger- og fiskerforening da den ble nedlagt for drøye ti år siden. Da hadde foreningens ildsjeler satt ut ørret og både etablert og opprettholdt et flott sportsfisketilbud i Rabbillen.
– Vi bygde dette opp gjennom mange, mange år. Det er jo synd at denne ørretidyllen nå ser ut til å være borte, fastslår Buhol overfor Raumnes.
HELT ØST I NES: Rabbillen er et idyllisk beliggende vann helt øst på Skogen i Nes. Foto: John Arne Paulsen
Ønsker du å bli en bedre fluekaster? Oslo Sportsfiskere inviterer til vintertrening og oppfriskningskurs.
Noen timer på dagtid førstkommende lørdag, 11. januar, inviterer Oslo Sportsfiskere til den store hallen til Norges idrettshøgskole på Sognsvann.
Sportsfiskeklubben tilbyr demostenger for å prøve seg på fluekasting. Det bys også på kastetips fra klubbens erfarne fluekastere, og instruksjon for de som måtte ønske det mot en ekstra avgift.
Her er en videooppskrift på “Paulsens myggklekker”, en liten, rød ørretnymfe, bundet i krokstørrelse 16:
Tekst/video: John Arne Paulsen
Denne røde djevelen har vært med i fiskesekken min en god stund nå. Nymfa ligger i vannfilmen og lokker til seg edelfisken. Vi er nå midt på vinteren og for mange betyr det fluebinding. Om et par, tre måneder begynner det å grønnes, og med det starter insektlivet for fullt. Her er en flue som er grei å binde og som har vist seg å være populær, både i rød, gul og sort variant.
MYRDØGNFLUE: Hacklekransen på denne døgnflua var vel av det mer flesne slaget, men ørreten ville uansett ha flua. Foto: John Arne Paulsen
På en varm junidag var det ei myrdøgnflue som måtte til for å lure ørreten. Flua fungerer i all slags vær.
Tekst/foto: John Arne Paulsen
Kajakken ble lagt ut i et vann på Romerike. Det ligger cirka 220 meter over havet på Romerike og inneholder en og annen ørret. Det blåste lite denne flotte junidagen. Det å gli ut på det rolige vannet skaper alltid en god og positiv følelse i skrotten. Jeg greier ikke å forklare den i detalj, men det er det med de små, hverdagslige lyspunktene som man må prøve å skape så mange som mulig av.
Tørrfluefiske
Det var tid for tørrfluefiske og i enden av fortommen satt en brun myrdøgnflue (marginata) i krokstørrelse 14. Den er bygget etter det såkalte fallskjerm-prinsippet, med polygarn som vinge og med en krans av grizzly hackle rundt. Det er også fint – ja, kanskje enda bedre – å bruke CDC til vinge. Jeg foretrekker uansett hvit eller lys grå vinge, slik at flua blir lettest mulig å se for meg der ute på vannfilmen.
PLASK: Ørreten tok flua i et skikkelig plaskevak. Foto: John Arne Paulsen
Dette er som regel den første døgnflua som dukker opp årlig i vann i skogsområdene. Den kan ses på og ved vannet fra tidlig på sesongen, allerede i april, men erfaringsmessig er den mest fristende for ørreten i disse områdene fra slutten av mai og et godt stykke ut i juni.
Selv om den heter myrdøgnflue, er det ikke nødvendigvis slik at den kun oppholder seg i myrlendte områder. Ørreten som er avbildet i denne artikkelen ble tatt langs land i et område med gran- og bjørkeskog.
VRAK: Denne trebåten hadde sett sine bedre dager, for å si det sånn. Foto: John Arne Paulsen
Plask!
Kajakken gled rolig forbi der flua lå på vannflaten, og det var først da flua var rett bak ryggen min at det plasket til. Jeg var klar over at jeg hadde satt på ei flue med mothakeløs krok, og var derfor redd for å miste fisken under disse omstendighetene. Men jeg klarte heldigvis å stramme snøret raskt, og etter hvert sprellet fisken i håven. Flaks.
Myrdøgnflue kan fiske godt kun liggende på vannflaten, men det kan ofte være slik at fisken ikke går opp og tar den før den beveges litt. Den fungerer godt også når det blåser og det er bølger på vannflaten.
På denne turen ble det med denne ene ørreten. Den var rundt 400 gram tung og bød på en morsom fight.
KAJAKKFISKE: Ørreten ble tatt på denne myrdøgnflua en forholdsvis rolig junidag i år. Foto: John Arne Paulsen
Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus viser til undersøkelser som bekrefter at lakseparasitten i løpet av det siste året har spredd seg til og smittet lakseunger i Bergereelva. I fjor ble parasitten for første gang funnet i Ebbestadelva/Knemsbekken utenfor Svelvik.
– At den sprer seg så fort i den ytre delen av Drammensfjorden er svært alvorlig og gjør det nødvendig med en rask behandling her, sier seksjonssjef Karsten Butenschøn i et informasjonsskriv på Statsforvalterens nettsider.
Lever i ferskvann
Gyrodactylus salaris lever i ferskvann. Butenschøn forteller at ved flom blir det et ferskvannslag på fjorden som gjør at syk fisk da kan ta med seg parasitten til nye vassdrag. Selv om parasitten har vært i Drammenselva og Sandebukta i mange år, var det først i fjor den ble funnet i Drammensfjorden utenfor Svelvikterskelen.
Statsforvalteren opplyser at Bergerelva ligger lengst ut, og området er vendt mot resten av Oslofjorden og kan være et «brohode» for videre spredning. En rask behandling allerede i høst ses som et nødvendig tiltak for å redusere denne risikoen.
