Naturfiskeren

Spørsmålet stiller jeg etter å ha snakket med en skogsvant mann i viltnemnda. Han blir aldri bitt av hjortelusflua, men kona hans blir bitt hele tiden.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Tekst: John Arne Paulsen

Jeg har selv fått mange bitt bak i nakkepartiet. Det er tydeligvis der hjortelusflua helst vil oppholde seg. Det kan selvfølgelig skyldes at jeg – når jeg kjenner at den kryper rundt i nakkehåret – forsøker å klemme den i hjel med fingeren, og at den da biter fordi den skjønner at den er i ferd med å bli most. Jeg aner ikke, og etter å ha forsøkt meg på litt research om temaet, er jeg akkurat like usikker.

Jeg skriver at den biter, men noen mener det er mer korrekt å si at den stikker. Det er delte meninger. Ifølge Folkehelseinstituttet har hjortelusflua spesialiserte munndeler som punkterer hel hud for å suge blod. Da høres bitt mest riktig ut.

Min teori

Heldigvis er ikke hjortelusfluene lenger like harde i skallet som de var på 80- og 90-tallet, da de spredte seg inn i Norge fra Sverige. I løpet av relativt kort tid ble de veldig merkbare i skogsområder i Akershus der jeg går de fleste av mine skogsturer. Da var de noen små panservogner, større og omtrent umulige å knuse mellom fingrene. Hjortelusfluene her i dag er lettere å skvise, men bittene fra dem forårsaker de samme kløende blemmene som tidligere. Kløen kan være merkbar i flere måneder etterpå, og kulen i huden kan være der i flere år.

Mange av oss betrakter hjortelusflua som svært plagsom, spesielt i svermingstida på høsten. Den tidligere nevnte, skogsvante mannen i viltnemnda fortalte at han på flere turer i høst har fått fluene på seg og at de har vært på kroppen hans lenge uten at de har bitt. Kona hans, derimot, skal ha fått bitt så fort de har kommet inn på huden hennes. Forskere hevder at det ikke er noen forskjell på menneskehud for hjortelusfluas del. Derfor er min teori at bitt eller ikke bitt avgjøres av hvordan vi reagerer når vi får dritten på oss.

Elg i refleksvest

Hjortelusfluer foretrekker hjortedyr som elg og rådyr som vertsdyr, ikke mennesker. Likevel lander de på oss, kaster vingene, kravler rundt i håret og nakken og er kjappe til beins. Hvis du blir bitt, kan det ifølge en artikkel i Aftenposten skyldes at flua har feilvurdert deg og tror du er en elg.

Konklusjonen må bli: Den er ikke bare en pest og plage, den er dum også, ha ha.

Folkehelseinstituttet konkluderer med at hjortelusflua ikke liker blodet vårt, og at kreket ikke biter oss fordi den er ute etter blodet vårt. En av hjortelusfluene jeg hadde med meg hjem fra en skogstur i går, etterlot seg en blodflekk da jeg fikk klemt den i hjel. Og jeg fikk enda en kløende kul bak i nakken.

Hjortelusfluene svermer i perioden august – oktober, eller til det kommer noen døgn med kuldegrader. Det hevdes at du kan beskytte deg ved å kle deg i hvite eller lyse klær og unngå mørke farger. Jeg derimot har erfart at hjortelusfluene setter seg på meg uansett farge på klærne. Elgjakta er godt i gang, og på turen i går brukte jeg refleksvest. Det holdt i hvert fall ikke hjortelusfluene unna. De trodde jeg var en elg med refleksvest…

 

Har du erfaringer du gjerne vil dele om denne flua, skriv gjerne noen ord i kommentarfeltet under her.

LES OGSÅ:

Elgjakta gir ikke flere trafikkulykker

og

Ulovlig fiske skjer stadig i norske vann

___________________________

ANNONSEINNHOLD:

Kyss planeten, gjenbruk denne flaska. Boozt.com selger

denne fine termoflaska for 191 kroner. (45 prosent avslag):