En forferdelig historie

Etter å ha gledet seg lenge, ankom endelig den fiskeinteresserte fyren sin favorittdestinasjon der storfisken ventet på ham. Foto: John Arne Paulsen

 

Fiskeren lurte flere rekordfeite ørreter. Så fikk han en skjebnesvanger telefon.

Tekst: John Arne Paulsen

En fiskefrelst fyr hadde lenge sittet i leiligheten sin på Grünerløkka og planlagt en fisketur til sitt favorittvann. Alt hadde vært pakket og klart i flere dager, og endelig kunne han sette seg i bilen og dra.

Etter hvert var han framme ved vannet. Han satte på seg solbriller og Stetson-hatt, og han gjorde store øyne da han så ørretvakene der ute. Stanga var rigget på rekordtid og han begynte å fiske.

Fem minutter etterpå håvet han inn en ørret langt større enn den personlige rekorden til nå. Han kastet ut igjen, og tror du ikke det bet på en enda større ørret!

Nesten for hver gang han kastet ut, fikk han en troféfisk større enn den andre.

Dilemma

Med ett ringte mobiltelefonen på innerlomma. Det var fra sykehuset. De kunne fortelle at hans kone hadde blitt innlagt på akuttmottaket.

– Hun kan dø, lød den alarmerende beskjeden han fikk.

Den fiskeglade fyren fra Grünerløkka ble naturlig nok bekymret, men nå var han faktisk veldig nær verdensrekorden i innlandsørret tatt på flue, og han ønsket å ta den, så han bestemte seg for bare et par kast til.

Det vaket kjempestor ørret og døgnfluene danset cha cha cha over vannflaten . Men han kjente fort den dårlige samvittigheten rase i kroppen, så han vendte tilbake til bilen sin.

Tre timer senere ankom han akutten, der han møtte en lege som så strengt på ham. Legen så på vadebuksa og fiskerjakka og sa i en morsk tone:

– Din kone har vært på dødens rand i flere timer nå. Du ga deg ikke med å fiske da du fikk beskjeden fra oss, gjorde du? Du burde skamme deg!

– Å, dæven!

Fiskeren fikk hulket fram at det var sant. Han hadde fortsatt å jakte ørreter.

– Vel, sa legen, før han forklarte situasjonen videre.

– Jeg håper det var godt fiske. Din kone vil overleve, men du kan se langt etter flere fisketurer. Hun vil kreve konstant pleie av deg fra nå av, 24 timer i døgnet, året rundt. Du må være der og gjøre alt for henne.

Fiskeren hulket:

– Å, dæven, jeg trodde ikke det var så ille, jeg føler meg forferdelig!

Legen gliste og dyttet kameratslig til fiskeren med albuen.

– Jeg bare tuller, kompis. Hun er død. Hvor mange ørreter klarte du å lure?

______________

 

LES GJERNE OGSÅ DISSE SAKENE:

______________

 

ADLINK:

Tilbud på Hestra Mason Dark Gray/Black fingerhansker hos Boozt.com. Nå 570 kroner (- 40 %)

 

Hestra Mason Dark grey/Black - Vis alt - DARK GREY/BLACK / black
Hestra Dark Grey/Black hansker hos Boozt.com, nå nedsatt fra 950 til 570 kroner.

______________

Skulle være lur – ble selv lurt

Fisking og sengehygge kan føre til mye rart på godt og vondt.

 

En dame ligger i senga med elskeren sin. Og han er faktisk også tilfeldigvis hennes manns bestevenn. Kan dette gå bra, da?

 

Tekst: John Arne Paulsen

 

Damen og elskeren morer seg i senga en god, god stund.

Etterpå, når de bare ligger der, ringer telefonen på nattbordet. En sånn gammeldags telefon med kablet telefonrør.

Siden det er damens hus, vipper hun opp telefonrøret og legger det inntil øret. Samtidig plasserer hun sin pekefinger opp foran munnen for å signalisere at hennes elsker skulle holde munn. Med et lite nikk og et skjevt flir ser han på henne med lure og litt nysgjerrige øyne. Han hører naturlig nok kun hennes side av samtalen.

Hun snakker i en hyggelig tone.

– Hallo? Å, hei. Jeg er så glad for at du ringte… Virkelig? Det er jo herlig. Jeg er så happy på dine vegne. Det høres fantastisk ut. Flott! Takker. Ok. Hade’ !!

Hun legger på.

Elskeren hennes spør: “Hvem var det?”

– Åh, svarer hun.

– Det var bare mannen min som fortalte meg hvor herlig han har det på fluefisketur med deg akkurat nå.

 

LES OGSÅ: Knotten jagde meg ut av reservatet

 

ANNONSE: Ute i naturen er det fort gjort å få såre og tørre hender. Denne håndkremen fra QKC (qkoreancosmetics.no) og ElishaCoy heter Juventa Bulgarian Rose.

En tube med 40 ml av denne spesielle håndkremen fra ElishaCoy koster nå 249 kroner hos QKC.

 

Fiskepresten fikk solid napp

Forholdene var førsteklasses. Fisken som bet på var så stor at det virket utrolig. Illustrasjonsfoto: John Arne Paulsen

 

Presten så seg lei av at de gode fiskeforholdene kun kom midt under gudstjenestene på søndager. Han dro en hvit løgn.

 

Tekst: John Arne Paulsen

 

En prest fra en liten bygd i Akershus elsket å bedrive fritiden med fluefiske. Det var blitt en besettelse for ham. Men så langt dette aktuelle året hadde det vært så dårlig vær at fisketurene hadde uteblitt. Han hadde faktisk ikke funnet en eneste mulighet til å vade ut i elva med stanga. Favorittfluene var stadig like ubrukte.

 

Kun på søndagene

Merkelig nok var det bare bra vær på søndagene, men da måtte han jo på jobb i kirken for å preke til den lille forsamlingen som ufortrødent møtte opp. Værmeldingen for den kommende søndagen viste også strålende fiskevær, og denne gang klarte han ikke å dy seg. Han ringte en vikarprest og dro en hvit løgn. Pesende hevdet han å ha mistet det meste av stemmen der han lå under dyna med influensa. Han ba vikaren ta over prekenen den søndagen.

 

Sladret til Gud
Fluefiskepresten kjørte 15 mil til en elv lenger inn i landet, slik at ingen skulle kjenne ham igjen. Men en engel der oppe i himmelen holdt vakt og så hva presten gjorde. Engelen ga beskjed til Gud, som slo fast at han ville gjøre noe med dette.

Elva rant idyllisk gjennom landskapet. Presten vadet ut og følte seg som verdens lykkeligste mann der og da. Men hele tiden lå det i bakhodet at noen visste hva han drev på med.

 

Skrytefisk

Presten hadde satset på at en døgnflue kunne friste fisken. Og på det aller første kastet gikk det på en skikkelig sværing. I over en time kjørte presten fisken. Da han endelig fikk landet den, viste det seg å være et monster av en ørret. Det kunne rett og slett være ny norgesrekord. En skikkelig skrytefisk.

Forvirret spurte engelen Gud: – Hvorfor lot du ham fange den store fisken? Jeg trodde du skulle lære ham en lekse.

Gud svarte: – Jeg gjorde det. Jeg lærte ham en lekse. For hvem tror du han kommer til å fortelle dette til?

 

LES OGSÅ: Flua som fløy én centimeter for høyt

 

ANNONSE: Hva med en Polo Ralph Lauren Double-Knit Bomber-jakke? Nå til nedsatt pris på Boozt.com (1799 kroner).

Bomber-jakke fra Ralph Lauren på Boozt.com

Flua som fløy én centimeter for høyt

Like over vannflaten forårsaket ei flue en oppsiktsvekkende kjedereaksjon. Illustrasjonsfoto: John Arne Paulsen

 

Ei flue fløy bittelitt for høyt. Også ute i naturen handler det ofte om små marginer.

 

Tekst: John Arne Paulsen

 

En fluefisker satt ved en sjø og ble oppmerksom på ei flue som summet og surret rundt et lite stykke over vannflata. En fisk fikk også øye på denne flua og kom med en ønsketenkning:

– Hvis den flua bare kunne fly én centimeter lavere, ville jeg kunne hoppe opp med et praktfullt vak og ta den flua.

I skogen i nærheten hadde en bjørn sett hva som foregikk. Den tenkte:

– Hvis bare den flua kunne sveve en fattig centimeter lavere, ville den fisken kunne ta den flua, og jeg kunne ta fisken.

 

Bjørnejeger

I den samme skogen satt en bjørnejeger på en stubbe, rett ved vannet. Han var i ferd med å spise ei brødskive med brunost. Han visste sånn cirka hvor bjørnen var, og satt og ventet på at den skulle komme fram fra skjulestedet sitt. Han hadde også sett hva som foregikk, og hans konklusjon var:

– Om den flua kunne dukke kun én centimeter, ville den fisken kunne hoppe opp og ta den flua. Da ville sannsynligheten øke for at bjørnen ville komme fram og angripe fisken, og da kunne jeg knerte bjørnen.

 

To små mus

Bak et tre satt to små mus og stirret. De hadde sett hva som foregikk, og den ene peip til den andre:

– Vet du at om den flua kunne sveve bare én centimeter lavere, kunne den bjørnen ta fisken, og jeger’n kunne felle bjørnen. Dermed kunne vi snike oss til den brødskiva med brunost.

Lavt og elegant gjennom gresset kom en katt, og den hadde også sett hva som foregikk. Den la en plan:

– Om den flua kunne fly bare én centimeter lavere, kunne den fisken ta den flua, bjørnen kunne ta fisken, jegeren kunne ta bjørnen, musa kunne ta den brødskiva, og jeg kunne leke med den musa.

 

Beina ut av ledd

Plutselig – som om noe overnaturlig selv var med på leken – svevde flua nettopp én centimeter lavere. Innledet av et stort plask skjedde alt sammen samtidig. Akkurat som planlagt, bortsett fra at da katta til slutt løp for å ta musa, var musa så raskt til beins at den fikk et lite forsprang. I det musa skulle hoppe opp på en grein over vannet, fikk den begge bakbeina ut av ledd og endte i sjøen med et plask.

Moralen i denne historien er: Én centimeter er nok til å gjøre musa våt.

Men hva med fluefiskeren? Jo, han pakket sammen. Vel hjemme skrev han ned denne historien. Tro den om du vil…

 

Les også følgende fiskeskrøner:

 

 

ANNONSE: Gymgrossisten har Smartshake Revive drikkeflasker med kamuflasjemønster til 149 kroner. Blandegitteret bryter ned klumper effektivt, også ved tykkere blandinger slik at du med fordel kan bruke shakeren når du for eksempel lager din pannekakerøre på tur.

Smartshake Revive betegnes som neste generasjon shakers. En sånn kan være praktisk å ha med på tur.

Glupsk storfisk slukte hele sulamitten

Reklame | Gymgrossisten.no

Angrepet fant sted på jordet helt nede ved Glommas bredd. Illustrasjonstegning: Per Øyri

Denne sanne fiskehistorien er gjenfortalt til Naturfiskeren av en utflyttet storfisker fra Nes på Romerike. Historien stammer fra begynnelsen av 50-åra.

Tekst: John Arne Paulsen

Det var tidlig på morran, og disen hadde ikke helt lettet fra Glomma. Ut på Rotnes-jordet langs elvebredden på Årnes hadde en bonde allerede satt i gang med å harve. En gammal gamp av en hest dro harven, som besto av flere skråstilte skåler eller valser som hadde blitt styggelig blanke etter hvert.

I det bonden førte hele redskapen møysommelig nede langs elvebredden på vestsiden av Glomma, kom sola fram fra skyene, slik at den ga gjenskinn i harvskålene.

Det gikk ikke lange tida før en styggstor ørret – ja, den aller største noen noensinne hadde sett – ble var av harva nede i vannkanten. Beistet, som minst målte fire desimeter mellom øya, kastet seg instinktivt ut av vannet og opp på jordet, før den satte tenna i metallet og dro hele jordbruksredskapen ut i elva så føyken og vannspruten sto.

Bonden reagerte raskt og fikk kastet seg til side i siste lita. Hesten lagde et voldsomt leven der den rykkvis ble dratt mot elvebredden, før storørreten dro både hest og harv under vannflata.

Hesten flaut seinere opp igjen med beina i været flere hundre meter nedafor Årnesbrua. Harva så ikke bonden noe mer til før det var gått et par år, da noen unggutter på skjelldykkingstur fant rester av ei rusten harv midt i kommunevåpenet, elvemøtet mellom Vorma og Glomma.

 

LES OGSÅ: Dobbel fangst på samme flue

 

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top