Vi på Østlandet har lagt bak oss en helg med flott sol og noen kuldegrader. Jeg merket at kulda hadde satt seg såpass i bakken at det var mulig å gå ut på myrer og andre steder uten at det ga etter. Da var det tid for “sporløs ferdsel” i marka i nærområdet.
Valget falt på Aulihøgda i Nes, noe som vel kan betegnes som en ganske urban skogstur. Fra selve Aulihøgda, som ligger på beskjedne 240 meter over havet, er det flott utsikt vestover mot stasjonsbyen Årnes og flatbygda rundt.
I dette skogsområdet går det stier på kryss og tvers, men det går også an å bevege seg gjennom ganske så kupert terreng utenfor sti. Med kameraet hvilende på magen, ble det en flott tur i solskinnet. Her er noen bilder tatt underveis:
Her har furutorvmosen tegnet et slags hjerte på bakken. Foto: John Arne Paulsen
Deler av denne åsen har fortsatt et gammelskogpreg, men det meste er nå blitt produksjonsskog. Foto: John Arne Paulsen
Denne trestammen bærer preg av å ha vært igjennom ganske mye underveis. Foto: John Arne Paulsen
Bilde som viser utsikten mot Årnes fra toppen av åsen Aulihøgda i Nes på Romerike. Foto: John Arne Paulsen
Det er tid for blåbærsanking i skogen. Dette er fra en tur i går. Foto: John Arne Paulsen
Nå er godsakene her. Det er bare blåbær, og det er tid for å gå ut og plukke dem. Visste du at de kan hjelpe blant annet mot både sår hals, blærekatarr og hemoroider?
Det ligger an til en bli god bærsesong. På en tur i østlandsskogen i går nærmest bugnet risene av bær, og mange var store og søte. En tur ut for å nyte de små blå er så absolutt å anbefale.
Rett fra riset
Den norske blåbærsesongen er vanligvis fra midten av juli til slutten av august. Den kan også strekke seg ut i september i noen områder. Alt dette varierer selvfølgelig litt ut fra vær og terreng.
Blåbæra er god både rett fra riset og sammen med melk og sukker, eller som syltetøy til pannekaker. Nam, nam. De inneholder mye vitamin E og C og er fulle av antioksidanter og kostfiber.
Store, saftige blåbær i regnværet i går. Foto: John Arne Paulsen
Kurerer mer enn gruff
Noen mener også at blåbær kan kurere dårlig mage, hvis du skulle slite med det. I en liten oversikt viser Urtekilden til forskere som hevder at blåbær styrker synet. I den nevnte oversikten hevdes det at blåbær er bra mot diaré, forstoppelse, gjæring i tarmene, gjæring i tarmene, svekket syn, dårlig nattsyn, netthinneforkalkning, grå og grønn stær, åreforkalkning, dårlig blodsirkulasjon, hemoroider, åreknuter, diabetes, hudutslett, halsbetennelse, betennelse i munn og svelg, og blærekatarr.
Så her er det bare å skyfle innpå.
Gode til dessert, for eksempel. Har du et favorittområde for blåbærplukking, er det bare å rykke ut nå. Foto: John Arne Paulsen
Dette bildet er tatt midt på natta. Jeg hørte lyder som kom stadig nærmere, og noe hadde nettopp vært borti hengekøyas duk.
En føler seg litt hjelpeløs i soveposen i skogen når det er noe som krafser og dytter borti hengekøya midt på natta.
Tekst: John Arne Paulsen
Denne hendelsen inntraff på en overnattingstur tidligere denne uka.
Jeg reiste alene ut for å ligge over i hengekøye, eller hammock, i et skogsområde ikke langt fra der jeg bor. Et område jeg liker veldig godt og besøker ofte. Det er rart med det. Når du har lært deg et skogsområde å kjenne, så føler du deg tiltrukket av det og må ut dit igjen med jevne mellomrom. I hvert fall er det sånn jeg føler det.
Uansett, jeg hadde med en hengekøye produsert av Hennessy Hammock på turen, en modell der en ligger litt skrått for å havne i en mest mulig horisontal posisjon, innenfor et effektivt insektnett. Jeg hadde også hengt opp det regnskjermende tarpet som følger med, selv om det ikke var meldt regn. En vet jo aldri helt sikkert med det været vi har nå for tiden. Plutselig kan det komme en solid skur, og da er det greit å slippe å få det “midt i fleisen” når en ligger i soveposen.
Dultet borti
Klokka hadde passert to på natta da jeg hørte noe som taslet mot hammocken, stadig nærmere. Jeg tenkte at det kunne være et rådyr eller en elg, eller kanskje et menneske? Etter noen nye, mer udefinerbare lyder, ble det stille.
Jeg lukket øynene og søkte igjen til drømmeland. Kvarteret etterpå kom lydene tilbake. Denne gang kjente jeg også at noe var borti hammockduken, og jeg mente at jeg hørte lyden av klør som krafset litt nedover duken. Da må jeg si at hjertet fikk fart på seg. Jeg har mange overnattinger i hammock, men har aldri tidligere opplevd at noe har kommet helt bort til hammocken på denne måten.
Hva er det lureste å gjøre, tenkte jeg. Ligge helt i ro, eller bakse seg ut for å se hva dette var? I en sovepose inne i en hammock, under et regntarp, er det fort gjort å “få litt noia” i en slik situasjon. En er jo rimelig forsvarsløs inne i en sånn “kokong”. Jeg valgte å tenne lommelykta og lyse ut gjennom myggnettingen, men kunne ikke se noe. Så ble lydene borte igjen.
En er ganske så forsvarsløs i en sovepose inne i en hammock om noe skulle finne på å gå til angrep.
Rop i natten
En stund etterpå hørte jeg en mannsstemme runge i skogsnatta.
– Wilma! Wilma!
Var det Fred Flintstone som lette etter kona si midt på natta? Kanskje en smule både brisen og lysten?
Så, et par minutter etterpå, kom tilsvarende rop fra en litt annen retning.
– Wilma! Wilma! Kom hit!
Det viste seg at en av våre firbeinte venner, en fuglehund med ADHD (det har vel alle) som hadde sett sitt snitt til å ta seg en skogstur fra en hytte i nærheten, og eieren hadde brukt halve natta på å finne den. Han lyktes til slutt.
Sikkerheten
Selv om jeg ikke så det med det blotte øye, slår jeg meg til ro med at det var denne hunden som hadde vært borte ved, og også dultet borti hengekøya mi et par ganger.
Det var litt skremmende, det skal jeg innrømme, men jeg ristet det raskt av meg og sov godt videre til morgensola varmet ansiktet mitt og jeg kunne myse utover et landskap og et vann der morgendisen trakk seg stille bortover overflaten. Det blir garantert flere overnattingsturer gjennom sommeren, sammen med andre og alene. Jeg har ikke hørt at noen har blitt angrepet av rovdyr eller andre dyr mens de overnatter i hengekøye eller telt i den norske skogen.
Så mine tommelfingerregler når det gjelder sikkerhet er fortsatt kun at trærne jeg fester hammocken i er solide nok, at jeg har lagt tingene godt nok til rette for å beholde kroppstemperaturen, og at jeg har et insektnett som holder alle småkryp unna.
God overnatting!
Disse trærne var i hvert fall solide nok. Hammocken fungerer både som seng og gyngestol.
Hvis du virkelig vil overnatte i en slags kokong, kan du teste ut en Helium Bivy fra Outdoor Research. Rett og slett en “sovepose-kondom”. Outnorth.com selger den nå for 2695 kroner.
Helium Bivy fra Outdoor Research passer godt for raske og lette turer der vekten skal være et minimum. Klikk på bildet for å komme til annonsen på Outnorth.com.
Se en video av sovepose-kondomen her, med produktbeskrivelse:
FUNNEFOSS: Stangfiske i Glomma kan by på pen fangst. Dette bildet er tatt nedenfor Funnefoss kraftstasjon i mai for noen år siden. Da var det langt mer vann i elva enn det var i samme måned i år. Foto: John Arne Paulsen
Grunneierne langs Glomma og Vorma samarbeider som kjent om et felles fiskekort. Det koster 300 kroner i året å fiske i elvene. Men på grunnen til Akershus Energi, som eier kraftstasjonene på Funnefoss, Rånåsfoss og Bingsfoss, er det gratis å fiske.
Grunneierlagene tar betalt for fiske i elvene, og tjener dermed penger på at elva renner forbi der disse grunneierne bor. I Vorma og Glomma koster et årsfiskekort 300 kroner, et ukeskort 150 kroner, og et dagskort 50 kroner. Med disse kortene kan man fiske i det nevnte grunneierlagenes områder i Glomma og Vorma i Akershus, og i Østfold fra Mjøsa og Hedmarks-grensa i nord til Sarpsborg i sør.
Gratis fiske
På grunnen til Akershus Energi – det vil si over og under kraftstasjonene på Funnefoss, Rånåsfoss og Bingsfoss – er det imidlertid gratis å fiske. Dette bekrefter energiselskapet selv til Raumnes, som først omtalte temaet.
Det er noen brukbare fiskeplasser i disse områdene.
På Rånåsfoss går Akershus Energis område på vestsiden av elva fra den gamle brua og ned til enden på opparbeidet areal nedenfor kraftstasjonen.
Akershus Energi tipser også om at det kan være et aktuelt sted å fiske i området ved utløpet av kanalen nedenfor Funnefossdemningen, altså på sørsiden av Glomma.
GLOMMA: Dette er et populært svaberg på sørsiden av Glomma nedenfor Funnefoss. Svaberget ligger innenfor gratisområdet til Akershus Energi. På den andre siden av elva er for øvrig hyttelandsbyen Nes Strandhager.
Sundfossen
Ved Bingsfoss eier energiselskapet grunn fra kraftstasjonen og ned til Lushammeren.
Både på Rånåsfoss og ved Bingsfoss er strandlinja en drøy kilometer lang. I tillegg eier Akershus Energi et område ved Sundfossen i Blaker med en strandlinje på cirka 200 meter på østsiden av Glomma. Se kartene under her.
Utmarksavdelingen for Akershus og Østfold opplyser for øvrig at fiskekortet for Glomma kun gjelder elveløpet og ikke Øyeren. Ifølge Indre Østfold kommune er det ikke krav om fiskekort i Øyeren i dag.
RÅNÅSFOSS: Rånåsfoss. Akershus Energi eier en strandlinje på cirka en kilometer. Se den gule linja. Kart: Akershus Energi
BINGSFOSS: Bingsfoss på Sørumsand. Akershus Energi eier en strandlinje på cirka en kilometer. Se den gule linja. Kart: Akershus Energi
SUNDFOSSEN: Sundfossen, Blaker. Akershus Energi eier grunnen som er gulet ut. Kart: Akershus EnergiFUNNEFOSS: Akershus Energi eier noe grunn på nordsiden og en god del grunn på sørsiden av elva. Se de gule markeringene. Kart: Akershus Energi
Jeg er stadig ute på to hjul, tråsykkel altså, og fisker naturopplevelser. Denne turen sist helg gikk i et flott område på grensen mellom Sør-Odal kommune i Innlandet og Nes kommune i Akershus. Denne åa starter ved et sted som heter Flaen, der en del av slekta mi er fra, faktisk. Altså heter den Flaåa, men på skiltet til Statens vegvesen er det skrevet aa i stedet for å. Hvorfor aner jeg ikke. Kanskje hadde de gått tom for å-er da skiltet skulle lages. Eller var det kanskje en som syntes Flaaaa var det beste alternativet?
Uansett så står det altså Flaaaa med fire a-er etter hverandre. Komisk, morsomt og litt underlig.
Flaåa har rolige strekninger som svinger seg gjennom skogsterrenget.
På Oslo-bokmål ville det blitt Flaenåen, men lokalt sier de Flaåa, så det så. Det er herlig mange snodige navn i dette området. Den store bekken renner langs Pålerudvegen, forbi steder som Spørkposten, Foleknipa og Nedre Fålaknipa og videre sørover langs fylkesgrensen. Etter å ha passert Danielskulpen, Storrskjulet og Gørrviksaga, renner åa ut i Gørrvika i en sjø med to navn. Odølingene kaller den Pålerudsjøen, mens nesbuene kaller den Nettmangen.
Dette er rett oppstrøms Gørrvika. Bjørkestammene tvers over åa kan tyde på at det er beveraktivitet i området.
Er det så noe fisk i Flaåa, eller Flaaaa? Jeg har prøvd å fiske både med flue og mark i åa, og har kun fått småabbor og kvister på kroken. Det er stort sett abbor å få i selve åa. I sjøen skal det også være mulig å få gjedde.
Markfisket kan være utfordrende i åa da det er mye undervannsvegetasjon, buskas og kjerr under vannflaten. Fluefisket er også utfordrende siden det ikke er så mange strekningene der det er plass til bakslengen. Men med rett teknikk så går det sikkert greit.
Jeg har kun fått abbor i Flaåa. Jeg har ikke hørt om noen som har tatt ørret der.
Åa har noen fine stryk og små fossefall. Den har også rolige partier, der vannet renner flott og sakte gjennom dekorativt skogsterreng. Der kan det være en god idé å prøve seg med mark og dupp.
Åa innbyr rett og slett til fiske for hele familien.
Flaaaa-skiltet står rett ved åa langs Pålerudvegen, på grensen mellom Sør-Odal i Innlandet og Nes i Akershus.
Har du noen gang tenkt at du kan kombinere fotturer med bruk av hoppetau? Her har du en gyllen mulighet med Star Gear Speed Rope fra Gymgrossisten. Med det kan du forbedre fotarbeidet og kondisen mens du brenner kalorier. Enkelt redskap å ta med seg på på reise.
Star Gear Speed Rope hoppetau fra gymgrossisten.no, nå til kun 119 kroner.
På vår søken etter store fiskeopplevelser – med døgnflueklekkinger og maursverminger – ble en overnattingstur lagt til Steinsjøen i Skogbygda. Fra start til mål ble den preget av sol og varme.
Store forhåpninger Inspirert av rykter om at det lokale utmarkslagets en gang flyttet ørret fra Fallåa til Steinsjøen nord i Nes, tok vi sekk, fiskestang og telt med oss for å se om det fortsatt var ørret i sjøen.
Vi kunne nyte et særdeles varmt sommervær i et flott skogsområde, der vi etter hvert lå i bar overkropp i lyngen klokka halv ti på kvelden.
Vi hadde da lagt bak oss en fiskeøkt. Vi så at det vaket, og stimer av småfisk nærmest beitet i vannflata. Ett og annet vak var av brukbar størrelse. For en edelfisk-jeger var derfor med et snev av skuffelse vi etter hvert fant ut at det var abboren som sto for alt synlig liv ute i sjøen.
I TO KOMMUNER: Steinsjøen (innenfor den gule sirkelen), ligger både i Nord-Odal- og Nes kommune, øst for Utsjøen.
Kastet klærne Vi forsøkte våtfluer og tørrfluer, nymfer og selvbundete klenodier. Det ble abbor, abbor og abbor.
Det skal ikke underslås at abbor er en god matfisk, men det var ørreten vi var kommet for å lure med fluene våre, og den uteble dessverre fullstendig.
Sjøen gir imidlertid glimrende anledning til både telting og badeaktiviteter. Etter å ha krøpet ut av teltet i morgendisen og deretter fisket rundt hele sjøen med mer abbor som fangst, var det i stedet deilig å kaste klærne og stupe ut i et veltemperert vann.
En må gå en stund for å komme inn til dette vannet, og nå har det kommet et nytt element inn i dette naturområdet gjennom mange turbiner tilhørende Odal Vindkraftverk. Men det er fortsatt flott på Steinsjøen, enten en vil bade, telte eller fiske småabbor.
På en fisketur til fjells for fem år siden, kom jeg i kontakt med noen lokale fluebindere. Etter en lang fiskeøkt tok vi fram bindestikkene for å fylle på med nye fluer.
De nevnte, lokale fluebinderne bød på noen tips om fluene i det spesifikke vassdraget. Jeg fulgte de gode rådene, og i en sportsfiskesjappe kjøpte jeg noen pakker dubbing med typiske ørretfarger, altså farger som det har vist seg at ørreten tiltrekkes av i fjellet. Det vil si at dubbing med fargene “pale morning dun” og “dark olive” havnet i sortimentet.
Dubbing med fargen pale morning dun. Foto: John Arne Paulsen
Farge på denne dubbingen: Dark olive. Foto: John Arne Paulsen
I tillegg tipset fluebinderne om å pynte fluenes bakkropp med noen ringer med det de kalte ribbing. Det vil si fargerik, skinnende tråd som finnes i ulik bredde. Mitt valg ble en rull “Flashabou Kelly Green tinsel flash”. Jeg synes at den har en fin farge og at bredden er passe til fluestørrelsen jeg opererer med. Det vil stort sett si 12 -16.
“Julepynt” til tørrfluer. Marabou Action. Foto: John Arne Paulsen
Kanskje var det denne “julepynten” som gjorde susen under en tur til en liten elv i fjellet i Sør-Norge. Det kan ha vært tilfeldig, men jeg erfarte i hvert fall at det var kun disse fluene ørreten ville ha. Jeg hadde bundet noen eksemplarer uten denne grønne flash-tråden også, men disse var tydeligvis ikke fristende nok. Snakker om selektiv fisk!
Konklusjonen må uansett være at disse tipsene var og er gode, og de kan bringe suksess i mange vassdrag i fjellet, både i stille og rennende vann.
GIFTIG KOMBINASJON: Fallskjermflue med gulgrønn dubbing og grønn ribbing. Foto: John Arne Paulsen
BESKRIVELSE AV FLUA:
Krok: Sort, mothakeløs i størrelse 13.
Bindetråd: Brun.
Hale: Lyst elghår.
Kropp: Dubbing, blanding av fargene pale morning dun og dark olive.
Ribbing: Flashabou Kelly Green tinsel flash.
Fallskjerm: Grizzly hanenakkefjær
Vinge: Polypropylene floating yarn, hvit.
FJELLØRRET: Brukbar ørret tatt på turens første dag. Foto: John Arne Paulsen
Ørreten var akkurat under minstemålet, som er 25 centimeter i dette vassdraget.. Foto: John Arne Paulsen
Her er et lite bildeglimt fra en kombinert fiske- og fottur i lavfjellet. Har du et bilde du har lyst til å dele med naturfiskeren.blogg.no, send det gjerne til e-post [email protected].
Det trenger ikke være fra årets sesong, og det trenger absolutt ikke være bilde av en kjempe av en ørret. Det kan også være et motiv som inneholder trivsel på tur eller flott naturlandskap. Har du ikke lyst til å røpe hvor du tok bildet, kan du selvfølgelig la det være. Men informer gjerne om fiskemetode og hva du tok den på.
Utsettingen ble gjennomført av Fenstad Jeger- og Fiskerforening, i samarbeid med Vorma Øst Utmarkslag.
Ellingsjøen ligger i Fenstad i Nes på Romerike.
– Nå er sjøen klar til en ny og spennende fiskesesong. Det er ti år siden vi startet med utsett, så de første vi satte ut begynner nok å bli stoooore, opplyser Fenstad JFFs leder, Dag Smedsrud på foreningens facebookside.
Han forteller at det ikke er registrert at ørreten formerer seg i sjøen, og at det derfor er nødvendig med årlige utsettinger.
– Ørreten formerer seg ikke i Ellingsjøen. Det der derfor vi setter ut fisk der. De siste ti årene er et satt ut pluss – minus 2500 ørreter, opplyser Smedsrud.
Han utdyper hvorfor det er utfordringer med egenproduksjon av ørret i dette skogsvannet. Det er dårlig med sand- eller steinbunn, og gytemulighetene i ut- og innløp er begrensede. Ellingsjøen ble demmet opp på 1950-tallet. Før det var det kun et lite tjern. Oppdemmingen gjorde tjernet om til et skogsvann som nå inneholder ørret og abbor og kan by på fin fangst av begge arter.
TID FOR SLIPP: Mange jeger- og fiskerforeninger setter ut ørret på denne tiden av året. Her er to karer i sving med håven full. Illustrasjonsfoto: John Arne Paulsen
Smedsrud legger til at foreningen følger en forvaltningsplan fra anlegget som produserer settefisk for området.
– Vi setter årlig ut ørret som er cirka to år gammel. Det er denne årsklassen som har størst overlevingsevne, forteller han.
Alle kan prøve fiskelykken i Ellingsjøen, men det krever selvfølgelig kjøp av fiskekort, noe som kan gjøres på Inatur.
Det er verdt å merke seg at det er bomvei opp til sjøen, noe som innebærer at folk flest må ta seg opp til dit fra Ålandsvegen uten bruk av bil.
BOMVEI: Ellingsjøen ligger øst for Ålandsvegen i Fenstad.
Her er et pent knippe med fiskevitser av ymse karakter:
Hvorfor ble tenåringen kastet ut av skolen? Han ble tatt for å røyke sjøgress. ________________
Hvor finner du en krabbe uten bein? Akkurat der du la den. ________________
Hva spiser sjømonstere? Fish & Ships. ________________
Hvilken side av harren har flest fiskeskjell? Utsiden. ________________
– Ikke svøm i denne elva! En svær gjedde beit av meg foten. – Hvilken? – Veit ikke. Alle gjedder ser like ut for meg. ________________
Far og sønn dro ut på fisketur en sommerdag. mens de var ute i båten, ble gutten med ett nysgjerrig på omgivelsene. Han spurte faren sin: “Fatter, hvordan har det seg at denne båten kan flyte?” Faren svarte: “Veit ikke helt jeg, sønnen min”. Litt senere kikket gutten opp på faren sin og spurte: “Fatter, hvordan klarer fisker å puste under vann?” Igjen svarte faren: ” Veit ikke helt jeg, sønnen min”. Litt senere spurte guttungen: “Fatter, hvorfor er himmelen blå?” Igjen svarte faren: ” Veit ikke helt jeg, sønn”. Til slutt spurte gutten faren sin: “Fatter’n, plager det deg at jeg stiller deg alle disse spørsmålene?” Faren svarte: “Selvfølgelig ikke. Hvis du ikke spør, så lærer du jo heller ingenting”. ________________
– Vet du hva den mest fiskeinteresserte rolleinnhaveren i Star Wars heter? – Jabba the Hutt, kanskje? – Nei, Sluk Skywalker. ________________
En svensk hobbyfisker dro ut for å isfiske en kald vinterdag. Han var i ferd med å bore hull i isen da en stemme sa: – Det er ingen fisk under der. Svensken kvakk til, men fortsatte boringen. Da hørte han stemmen på ny: – Det er ingen fisk under isen der, sier jeg! Svensken ropte ut: – Er det deg, Gud? Stemmen svarte irritert: – Nei, det er vaktmesteren i denne ishallen. ________________
– Har jeg fortalt deg om den store ørreten jeg fikk i fjor? – Ikke på en stund, hvor stor er den blitt nå? ________________
Hørt på bredden: – Har du kort? – Nei, og ikke har jeg tid til å spille med deg heller! ________________
Hvor vasker fiskene seg? I et havnebasseng. ________________
Hva skjedde med ørreten som svelget en hel haug med nøkler? Den fikk kjevelås. ________________
Har du hørt om fluefiskeren som endte opp i helvete etter sin død? I djevelens rike rant den perfekte ørretelva. En fantastisk elv gjennom idyllisk sommerlandskap. Ved elvebredden sto en mann og delte ut fluestenger med alt tilbehør. – Har dere virkelig dette i helvete, spurte den nylig avdøde, med våte øyne? – Ja, her er det bare å forsyne seg og begynne å fiske. Det gjorde fluefiskeren, og straks etterpå lå flua på vannet. Der hogg det til på første kast. En ganske grei ørret på 200 gram. – Ja, det var sannelig en bra begynnelse tenkte mannen. Han fikk fisk på andre kast også. Den var også på 200 gram. Og sånn fortsatte det. 200-grammer’n satt på hvert bidige kast. Etter noen timer ble han litt frustrert og gikk bort til noen menn som sto langs elva. – Fisken biter villig, men alle er på 200 gram. – Det var da som bare helvete 😉 _________________
– Goddag, jeg er grunneier her, og jeg må be om å få se fiskekortet ditt. – Hvorfor det? – Jo, fordi jeg eier dette vannet. – Da burde du passe bedre på vannet ditt, for det renner ut der borte. _________________
En gruppe norske isfiskere kom til et vann. Der holdt også en gruppe svensker til. De to gruppene ble enige om å ha en isfiskekonkurranse. De tok plass på hver sin side av vannet, og satte i gang. Men svenskene fikk jo selvfølgelig ikke noe fisk. Ikke i løpet av hele dagen. Til slutt fikk de nok, og sendte en spion over til nordmennene, for å se om “norrbaggarna” hadde fått noe. Etter en stund kom svensken andpusten tilbake. – Dom har borat hål i isen! _________________
